Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Transkript

1 Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging

2 Avgrensning og omdefinering Villet egenskade Omfatter selvmordsforsøk og selvmord Omfatter selvskade som behandling av indre smerte: SKADEN GIR LETTELSE Omfatter selvskading som gruppefenomen Vi behandler mennesker Jeg vil først og fremst snakke om mennesker som ser døden som et mulig alternativ Til slutt vil jeg nevne de som skader seg for å få det bedre uten dødstanker Jeg vil ikke snakke om selvskading som sosialt fenomen

3 Andre skal snakke om Hvilken kunnskap om behandling forskning gir Hvilke elementer som er sentrale i DBT, en behandlingsmodell som prøves ut i Norge Jeg snakker derfor mer utfra klinisk erfaring enn ut fra forskning Jeg forutsetter at behandleren ikke har spesialkompetanse på en spesifikk behandlingsmetode

4 Konklusjon Vi vet for lite om behandling til å ta stilling til hva som er best Ingen klar konklusjon mulig Entydig def. av gjentatt selvskading mangler ofte For få pasienter i hvert forsøk for å finne 10% nye forsøk i en og 15% i den andre gruppen, må det være pas i hver gruppe (p=0.05) 20% mot 30% nye forsøk: 293 i hver gruppe Vi vet lite om forholdene i Norge i dag De som blir henvist får ofte mye behandling? (av 11: 8 mer enn 65 timer, 6 mer enn 19, 3 mer enn 40)?????????

5 Ingen behandling passer for ALLE som skader seg selv Enten det er første gang eller gjentatt Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging

6 Situasjon: Du sitter overfor et menneske som har skadet seg selv Eller ønsker å skade seg Hvis motivet er å dø Hvis motivet er å få til en forandring Oppgaven blir i første omgang: Alternative måter å få til en forandring Hvis motivet er å lette en indre smerte Oppgaven blir: Alternative måter å lindre egen smerte

7 Utgangspunktet for tiltak må begrunnes i ungdommens situasjon Livssituasjon Familiesituasjon Mental helse, Diagnostisering Personlighet Ungdommens mestringsstil (SUPO)=symptomer, utvikling, personlighet, omgivelser Jeg forutsetter at akutt suicidal fare er tatt hånd om

8 S Enkle grunnregler: En må alltid ta stilling til spesifikke lidelser Depresjon? Bipolar lidelse? Psykotiske trekk? U Negative symptomer tegn på prodromal schizofreni U ADHD? OCD? Spiseforstyrrelse

9 P Personlighet Hvilket menneske sitter du overfor? Forholdet til andre Ustabile følelser og relasjoner Atferd for å unngå tap Tilbaketrekning fra andre Følelsesuttrykk Ustabile følelser Problemer med sinne Vedvarende nedstemt

10 P Personlighet Atferdsregulering Selvmordstrusler Selvskading Aggresjonsutbrudd Kognitiv funksjon Enten-eller tenkning Kaotisk virkelighetsoppfatning Humor? selvkritikk? Selvbilde Ustabilt Vedvarende lavt Oppblåst og sårbart

11 Enkle grunnregler : O Familien må alltid mobiliseres O Viktige relasjoner må kartlegges Evt. alvorlige konflikter Tap Støttepersoner som kan mobiliseres Nettverksmøter?? Foreldre er de viktigste

12 O Hva er hjelp? De unge vet ofte hva de ønsker annerledes Se også på forhold som IKKE er forbundet med selvskadehandlingen/selvmordsønske Enhver forbedring kan skape håp i en håpløs verden Ofte umulig å løse de STORE problemene i alle fall i første omgang Vær realistisk Ikke la egne ambisjoner hindre for de små steg

13 Du er i hjelpeposisjon grunnregler Ha noen å diskutere med Selvmordsfare gjør noe med oss vi kan lett miste distanse og oversikt vi kan lett miste nærhet Hvis det skulle gå galt (ende med selvmord) er det viktig ikke å stå alene Ikke overvurder hva som kan oppnåes en skuffet behandler er ofte en dårlig behandler

14 Du er i hjelpeposisjon grunnregler Ta opp eventuelt dødsønske, uavhengig av behandlingsform Også etter at det er passé Implisitt: Dette er et viktig tema som kan snakkes om Vi tar det opp uten at spesielle tegn gjør det nødvendig Hva forskningen har vist vil Bo og Anita nevne Min kommentar: Gjentatt selvskading er bare ett av mange viktige utfall

15 Tiltak selvmordsforsøk Husk at du selv eller familien kan trenge tid til å komme over sjokkfasen Ha kontakt med hele familien ikke dann deg en oppfatning av foreldre hvis du møter dem første gang i en krise Det ufattelige skal takles: Benekting, forvirring, sinne Mestring på ryggmargen

16 Møte med familien og den unge Ikke overvurder kognitiv funksjon hos personer i krise Ikke undervurder psykisk sykdom i mestrende familier Glem ikke å ta opp angsten for nytt forsøk Psykoedukativ tilnærming varer lengst Mange problemer krever hjelp på mange områder

17 Ingen behandling passer for ALLE som skader seg selv Enten det er første gang eller gjentatt Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging

18 Hva er det med ungdom og hjernen? Hva Amygdala (som er viktig for emosjoner,) er i full aktivitet uten voksen styring fra hjernens frontallapp (utviklet nærmere 25 år) Frontallappen kalles også area of second sober though Hjerne er mindre i stand til å legge til rette for REFLEKTERTE VALG Ergo: Alle unge er mer impulsive og emosjonsstyrt enn de vil være senere i livet Allikevel er det enorme individuelle forskjeller Ofte framtidig ustabil personlighet hos De med redusert emosjonell kontroll Dårlige indre tilknytningsmodeller HORMONER øker sensation seeking behavior

19 Framtidig ustabil personlighet Valget bør være DBT eller MST tilpasset selvskadere Tilgjengelig i Norge (i noen regioner) Der det ikke er tilgjengelig (Norge i dag): Samtalebehandling med mål å stabilisere Mentalisering et viktig begrep i mange terapier Lær de unge å gjenkjenne egne følelser Lær dem å tåle /dempe egne følelser Lær den unge å reflektere over egne tanker Selv om hvit masse i hjernen er i vekst (resultat: Rask og effektiv forbindelse mellom celler Grå masse tilbakedannes (celler og lærepotensialet tilbakedannes) Problem for behandleren: Unngå å hoppe fra krise til krise i den unges liv

20 Framtidig ustabil og antisosial (?) personlighet MST= multisystemisk terapi (Huey 2004) Er i bruk i Norge Opptil daglig kontakt innenfor en ramme av 3-6 mnd Tillegg for unge med selvskading: Safety plans with the family Hjelpe familien og andre til å veilede og lage struktur som reduserer faren for selvskading Bo redegjør nærmere Hvem fikk dårligst effekt av MST? (Huey 2005): De deprimerte Der foreldrene utøvet mye kontroll ifølge de unge

21 Konklusjon: Legg mer vekt på behandling av depresjon (Huey 2005) Hva vet vi om behandling av depresjon: Brent: CBT bedre enn familieterapi bedre enn støtteterapi: Lik effekt på selvskading Etter to år: ingen forskjell i depresjon eller selvskade Men forskjell i familiefungering og selvforståelse March: Effekt på depresjon og på selvskading: CBT+ medikamenter bedre enn medikamenter bedre enn CBT SSRI preparater til barn og unge: Meta-analyse Bridge 2007 Number needed to harm (suicidaltanker /forsøk) 143 Number needed to treat (Depresjon) 10

22 Psykiske lidelser skal behandles: Bipolar: Schizofreni OCD Depresjon Spesifikk behandling mot selvskading kommer evt i tillegg Kunnskap om lidelsen legges til kunnskap om pasientens situasjon SUPO Alle kan lære av elementene som beskrives i DBT foredraget senere Livsløpet viser behovet for psykiatrisk behandling

23 Relasjonsproblemer bør tas opp IPT er spesielt rettet inn mot relasjonsproblemer IPT=interpersonlig terapi Familieterapi er rettet mot relasjonsproblemer Et viktig mål er å gjenopprette kommunikasjon i familier der det har låst seg Enten det skyldes konflikt eller gjensidig beskyttelse Forhold til venner Sosial trening? Mobilisere ressurser i lokalsamfunnet? Vi ønsker å øke den unges beskyttende systemer

24 Et velkjent problem er avbrutt behandling Hva forebygger avbrutt behandling Allianse Allmenngyldig Psykoedukasjon Rotheram Borus En tydelig plan fra terapeut (Grøholt) Et avgrenset tidsperspektiv (Grøholt, Rathus) Hvis det går mot avbrudd: Forhindre opplevelse av avvisning? Gi den unge en opplevelse av at behandling nytter I mitt materiale: 92% har mottatt psykiatrisk behandling i løpet av 10 år etter et selvmordsforsøk Sørg for at den unge blir en vellykket pasient (Grøholt)

25 Konklusjon Vi vet for lite om behandling til å ta stilling til hva som er best Vi trenger mer behandlingsforskning!

26 Hvor målet er å redusere indre smerte de som kutter f.eks. Bakenfor liggende problemer i fokus Alle prinsipper over gjelder Ett mål å tåle smerte Sammen finne alternative handlingsmåter når smerten MÅ lindres Løpe en tur Danse til musikk Riv papir Luke løvetann Hvor langt har vi kommet i forskningens verden? Svar følger over til Bo og Anita