Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?"

Rolf Carlsen
8 år siden
Visninger:

1 Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo

2 Selvmordsrisiko definert Risikoen for at et menneske vil ta livet sitt i en gitt tidsperiode i en gitt situasjon

3 Kartlegging vs vurdering av selvmordsrisiko Kartlegging (screening) stille enkle spørsmål om nåværende eller tidligere selvmordstanker, -planer og selvmordsforsøk Vurdering samlet vurdering av risikofaktorer og aktuell psykisk status (inkl diagnostisk vurdering) i forhold til individuelle og situasjonsmessige forhold i en gitt tidsperiode

4 Hagen, Hjelmeland & Knizek, Tidsskr Nor Legeforen 2014; 4: 134

5 Hva er hensikten med vurdering av selvmordsrisiko? Vi kan ikke predikere selvmord Men selvmordsrisikovurdering er et viktig grunnlag for: Å velge behandlingstilnærming Suicidalitet bør behandles direkte! Å informere pasient og behandlere / miljøpersonale om faremomenter som kan reduseres eller (utilsiktet) økes Unngå negative transaksjoner Å gi realistisk informasjon til pårørende Pårørende bør informeres om muligheten for selvmord! Å skape økt pasientsikkerhet for grupper av pasienter

6 I akuttbehandlingskontekst Ambisiøse psykoterapiopplegg har liten plass selvsagt Likevel; bruke prinsippene fra godt beskrevne behandlingsmetoder særlig er KBT / DBT orienterte prinsipper velegnet. Noen foci: Generere håp Klarlegge utløsere og konsekvenser av suicidal atferd Lage løsningsanalyser Styrke motivasjon for og etterlevelse av behandling Styrke evnen til å holde ut å være suicidal / overleve å være suicidal Redusere problematferd Øke mestring

7 Trafikkdrepte (N) i Norge I denne perioden ble antall biler tredoblet og befolkningen økte med ca 30% 168

8 Viktig: Ingeniører og lovgivere vet ikke sikkert HVEM de redder fra trafikkdøden når de bygger tryggere veier eller gir påbud om bruk av bilbelter. Dette ser ikke ut til å svekke deres vilje til å investere enorme beløp i disse tiltakene.

9 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, SHDIR 2008, s.11

10 Forutsetninger Kunnskap om de viktigste risikofaktorene Diagnostisk kompetanse Kliniske intervjuferdigheter Relasjonskompetanse (bruk relasjonen!) Holdningskompetanse i forhold til spørsmål om liv/død, ansvarsforhold (for pasientens valg), etiske dilemma. Evne til regulering av egne emosjoner som angst, eller aggresjon Tilstrekkelig tid avsatt til å utføre vurderingen Vurdering av selvmordsrisiko må foretas av kompetent helsepersonell, som har fått nødvendig opplæring.

11 Litt spissformulert: Vi finner bare det vi leter etter og vi leter bare etter det vi vet

12 Forutsetninger Kunnskap om de viktigste risikofaktorene Diagnostisk kompetanse Kliniske intervjuferdigheter Relasjonskompetanse (bruk relasjonen!) Holdningskompetanse i forhold til spørsmål om liv/død, ansvarsforhold (for pasientens valg), etiske dilemma. Evne til regulering av egne emosjoner som angst, eller aggresjon Tilstrekkelig tid avsatt til å utføre vurderingen Vurdering av selvmordsrisiko må foretas av kompetent helsepersonell, som har fått nødvendig opplæring.

13 Vurdere OG intervenere Selvmordsrisikovurdering bør i størst mulig grad veves inn / integreres i samtalen Selvmordsrisikovurdering bør ses på som en viktig behandlingsmessig intervensjon i seg selv Samtidig: Motvirke asymmetrien i pasient behandlerforholdet

15 Når bør selvmordsrisiko vurderes? Minimumskrav I psykisk helsevern generelt: Når pasienten svarer positivt på noen av kartleggingsspørsmålene av selvmordsrisiko ved kontaktetablering Gjentas ved endringer i pasientens tilstand, behandlingsopplegg eller livssituasjon I døgnenheter: Ved innleggelsestidspunktet som ved kontaktetablering (se over) Gjentas endringer i pasientens tilstand, behandlingsopplegg (inkl. overføring mellom avsnitt) og beskyttelsesgrad Når selvmordsrisiko har vært en problemstilling under oppholdet eller tidligere bør selvmordsrisiko revurderes ved utskrivning

16 Suicidal intensjon ihht innholdet i selvmordstankene

17 Risikosymptomer Symptomer på alvorlig depresjon, særlig: Håpløshet, pessimisme Tap av glede / interesse Konsentrasjonsvansker, vansker med å ta avgjørelser Intense negative emosjoner (f.eks. psykisk smerte) Økende psykomotorisk agitasjon / rastløshet Psykotiske symptomer Imperative hallusinasjoner Fortapelses / ringhetsforestillinger Søvnvansker Alkohol- eller annen ruspåvirkning

18 Risiko livshendelser og omstendigheter Sterkt påvirket av (forventet eller aktuell) sterkt negativ livshendelse (f.eks. tap av relasjon eller gode) Nylig mottatt diagnose av alvorlig kronisk og/eller livstruende lidelse (psykisk eller somatisk) Utløsere som før tidligere selvmordsforsøk er igjen til stede Selvmord i nær familie Liten eller ingen aktuell sosial støtte (Foretrukne) letale selvmordsmetode lett tilgjengelig

19 Risikoforløp Suicidalt forløp: Ett eller flere tidligere selvmordsforsøk Tidligere valgt metoder med høy letalitet Tidligere selvskading (uten suicidal intensjon) Ugunstig generelt forløp: Mange forverringsepisoder og innleggelser Svak terapirespons: Helt eller delvis mislykket behandling Negative erfaringer med å motta behandling

20 Personlige ressurser God impulskontroll Beskyttende faktorer Høyere toleranse for emosjonell smerte Tilstrekkelig aktuell sosial støtte og tilknytning Terapeutisk støtte Sterk terapeutisk relasjon (utnyttes i så fall aktivt!) Tidligere positive erfaringer med behandling og behandlere Barrierer mot selvmord: Religiøs eller annen overbevisning Ansvar for barn eller andre Angst for å dø / frykter smerten ved å dø

21 Hva som oppnås i samtalen tillegges også vekt i vurderingen Oppnås god allianse / samarbeid om tiltak? Tiltaksplan (realistisk) Sikkerhetsplan (troverdig) Lar løsninger seg identifisere? Er selvmordstanker og selvmordsintensjon blitt redusert gjennom samtalen / kontakten?

22 Liten huskeliste Selvmordstanker Risikosymptomer Belastningsfaktorer Beskyttelsesfaktorer Oppnådd endring

23 Oppsummering og konklusjon Avveining av risikofaktorer mot beskyttelsesfaktorer indikerer at risikoen er: LAV basert på at (oppgi det som passer): Beskyttelsesfaktorer mer enn oppveier risikofaktorer Problemer som har økt risikoen er blitt betydelig redusert eller fjernet Selvmordstanker eller selvmordsintensjon er blitt redusert gjennom vurderingssamtalen / kontakten En realistisk behandlingsplan er blitt utarbeidet En realistisk og troverdig sikkerhetsplan er blitt utarbeidet Andre grunner (spesifiser) FORHØYET basert på: Forholdene beskrives kort Fravær av punktene over

24 Villet egenskade med og uten suicidal hensikt Uten suicidal hensikt Selvskading Med suicidal hensikt Selvmordsforsøk

25 Hva er hensikten med vurdering av selvmordsrisiko? Vi kan ikke predikere selvmord Men selvmordsrisikovurdering er et viktig grunnlag for: Å velge behandlingstilnærming Suicidalitet bør behandles direkte! Å informere pasient og behandlere / miljøpersonale om faremomenter som kan reduseres eller (utilsiktet) økes Unngå negative transaksjoner Å gi realistisk informasjon til pårørende Pårørende bør informeres om muligheten for selvmord! Å skape økt pasientsikkerhet for grupper av pasienter

Like dokumenter

Forebygging av suicidal atferd i klinisk sammenheng Hva er beste praksis?

Forebygging av suicidal atferd i klinisk sammenheng Hva er beste praksis? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet