Hva jeg skal snakke om

Transkript

1 Berit Grøholt Professor i barnepsykiatri Universitetet i oslo Hva jeg skal snakke om Jeg vil hente fram ny kunnskap fra nye oversiktsartikler publisert internasjonalt Disposisjon Epidemiologi Risikofaktorer for selvmord Vurdering Behandling Betydning av et selvmordsforsøk 1 2 Bakgrunn: Mange unge rapporterer selvmordsatferd Hva betyr et selvmordsforsøk? 4 Hva er selvmordsatferd? Selvmordtanker Selvmord Snakke om selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade 5 6

2 Ny kunnskap om selvmordsforekomst: Nedgang etter midten av 1990 Internasjonal trend Forklaringsforsøk (Bursztein and Apter 2009): Endrede metoder? Eksos? Skytevåpen? Henging? (Biddle 2008) Internasjonalt: Alle metoder redusert Norge: Skytevåpen redusert. Trolig viktig i Norge Forklaringsforsøk i litteraturen Endret bruk av antidepressiva hos barn og unge Meget lav bruk av antidepressiva i Norge I USA og Nederland: Redusert bruk av SSRI preparater etter advarsler om økt selvmordsatferd (2003) Økt selvmordsforkomst etter redusert bruk (Gibbons et al 2007) I England: Redusert bruk av SSRI, ikke økt selvmordsforekomst (Wheeler et al 2008) Her er folk uenige. I Norge: Redusert bruk av SSRI i 2005, så økning 7 8 Antidepressiva: Endring i forskrivning Mine refleksjoner SSRI ingen effekt av betydning i Norge Lite bruk av SSRI Er det derfor vår nedgang har vært lav og kom sent? Vi er alt for få til å vente utslag Jeg tror SSRI kan forbygge selvmord (Gibbon et al 2007, Isacsson 1999) Jeg vet at det kan øke selvmordstanker (Bridge 2007) Størst reduksjon blant barnepsykiatere og spesialister i almennmedisin (Bramness et al 2007) 9 10 Ny kunnskap om kjønnsforskjeller Færre piker enn gutter dør av selvmord i Vesten Flere piker enn gutter dør av selvmord i Asia (Law et al 2008) Andelen har økt Pesticider viktig årsak Pikeselvmord økt der det er pesticider tilgjengelig Refleksjon Men da er vel overdose ikke manipulativt eller rop om hjelp Kan noen her hjelpe meg? Jeg vet at forekomst av rapporterte selvmordsforsøk er økt fra 1992 til 2002: Gutter fra 6.0 til 6.2 (hele livet) Piker fra 10,6 til 13,6 (hele livet) Er flere unge behandlet på sykehus etter selvmordsforsøk i dag enn for 10 år siden? Bakgrunn for spørsmålet Sykehusbehandlet selvmordsforsøk førte til Høy dødelighet og høy psykiatrisk sykelighet (Grøholt og Egeberg 2009 in press) 11 12

3 Ferdig med epidemiologi Risikofaktorer (oppsummert fra egne og andres studier) Psykisk lidelser Rus Brudd Tidligere selvmordsforsøk Tidligere mestring Selvmord i familien I miljøet Krenkelser? Krenkbarhet sårbarhet Håpløshet En modell for å forstå selvmordsatferd Oversiktsartikler understreker Biologiske faktorer Jeg befatter meg først og fremst med medisinsk og psykologisk litteratur Genetikk (Brent et al 2008) Mange felles gener og epigenetiske faktorer er involvert i selvmordsatferd av alle slag Familiær forekomst ogsåuavhengig av psykiatrisk lidelse og miljøfaktorer Miljøfaktorer påvirker hvordan gener uttrykkes Ingen gode gen kandidater er avdekket (Currier og Mann 2008). Genetikk via: Impulsiv aggresjon, nevrotisisme, nevrokognitive avvik (Brent og Melhem 2008) Nevrobiologi: Hvilke systemer studeres? Kan være involvert i suicidale prosesser (Currier og Mann 2008) Serotonerge system Serotonin transporter gen (korte og lange alleller) Korte alleller knyttet til suicidal atferd Korte alleller knyttet til voldelig atferd Dårlig kontroll av negative følelser Monoamin oksydase genet knyttet til suicidal atferd Effekten kan gå gjennom regulering av følelser og atferd (aggresjon) Stress Stress interagerer med gener To viktige perspektiver: Mye stress tidlig i livet Har negativ effekt på nevrobiologien: Serotoninreseptorer hypersensistive senere Hvordan barnet senere vil reagere Senere uhensiktsmessige reaksjoner på stress Kan være direkte involvert i suicidal atferd i samspill med systemene nevnt før Mange flere systemer studeres: noradrenalin, dopamin, tryptofan, nevrotropiner 17 18

4 Dette er nytt?? Mennesker reagerer ulikt på samme hendelse Det er ikke nytt Forskjeller mellom mennesker er knyttet til gener ikke overraskende Det nye er at vi kan finne noe ut om hvilke gener Gir oss foreløpig lite kunnskap til nytte for en fortvilet ubalansert person Vi vet at hendelser påvirker kropp og synapser At vi preges av det vi opplever er ikke nytt En modell for å forstå selvmordsatferd Men summen av dette kan hjelpe oss til slutt? (Mittendorf Rutz og Wasserman) Sosiale risikofaktorer Skilsmisse (Brent 2008) Skjer ofte og tåles dårlig der barnet har sårbarhetsgener Hva betyr familieforhold for senere psykisk helse? Oversikt over prospektive studier ( )med mer enn 100 deltagere (Weich et al 2009): Funn: Overgrep predikerte depresjon, angst og PTSD mor ikke emosjonelt tilgjengelig tidlig i livet predikerte selvmordsforsøk i tenårene Moterate avvik hadde usikker effekt 21 Foreldre påvirker barna sine Barn (507) av foreldre med depresjon: De foreldre som rapporterte seksuelt overgrep i oppveksten hadde barn som viste suicidal atferd ofte ble utsatt for seksuelt overgrep (ikke av den deprimerte forelderen) Fysisk overgrep i oppveksten for foreldrene Barne deres ble aggressive (Brodsky et al 2008) Trekk hos barna depresjon og impulsiv aggresjon ass0siert med selvmordsatferd 22 Ny studie fra Finland Sourander, Archives of Gen. Psych April 09 Prediktiv befolkningsbasert studie 5302 personer født i 1981 undersøkt 8 år og 24 år Gutter: 13 av 24 dødsfall skyldtes selvmord 17 innlagt for alvorlig selvmordsforsøk Piker: 2 av 16 dødsfall skyldtes selvmord 25 innlagt for alvorlig selvmordsforsøk Hva predikerte senere selvmord? For piker: Ingenting For gutter: Dårlig psykisk helse ved 8 års alder (Rutter skala) Sterkest ved kombinasjon utagering+emosjonelle vansker Ikke selvrapporterte depressive følelser Ikke intakt familie 23 24

5 Mobbing: Tiltak viktig i forbygging Finske gutter undersøkt 8 år gml og 18 år gml Åvære en mobber 8 år gammel Åbli mobbet og samtidig være en mobber 8 år gammel Økte risiko for suicidal atferd og depresjon før 19 års alder Åbli mobbet: Ingen sammenheng (Klomek 2008) Psykologiske faktorer Aggressiv impulsivitet er viktigere i unge år (Kerr 2007) Autobiografisk hukommelse (Williams 1996) Viktig for problemløsning forbygger Evnen til å reflektere når en er deprimert (Crane et al 2007) Viktig for problemløsning Evnen til å ta avgjørelser (Oldershaw 2008) Viktig for problemløsning forbygger Selvmordstendenser overføres i familiene gjennom aggresjon og impulsivitet (Melhem et al 2007, Kerr et al 2007) Hvor fører den nye kunnskapen Gruppekunnskap! Sitter vi overfor en fortvilet person gir det lite Vi må få tak i hva den enkelte opplever som viktig Viktig for oss å undersøke om kunnskapen er relevant for den enkelt Viktig å kartlegge forhold som åpner opp for meningsfull hjelp Den er bare meningsfull hvis den finner klangbunn hos den det gjelder Grad av suicidalitet Kan ikke måles med skala Den gode samtale er viktigere enn noen gang Men kan vi hjelpe til med Aggresjonsmestring? Øke autobiografisk hukommelse? Hjelpe folk til åfåøkt følelsesmessig kontroll? Behandle psykiske lidelser Ikke ta avstand fra SSRI på prinsipielt grunnlag Oppsummert Prosessen før selvmordsatferd Har tidlige røtter Knyttet til symptomer og problemer tidlig i livet Knyttet til familiære karakteristika Mange risikofaktorer opptrer samtidig Kan vi forebygge? Gi ekstra støtte til familier med risikofaktorer Studiene beskriver familiære trekk som øker risiko for selvmord Via helsestasjon f.eks? Kan genene hjelpe oss? For tidlig sier de fleste Ett unntak? (Kronenberg og Apter 2007) 29 30

6 Konklusjon Mye ny kunnskap kan forvirre Men kunnskapskildene peker i samme retning Terapier som virker lovende griper fatt i mekanismer som øker selvmordsfare (DBT, MST) Emosjonell kontroll, problemløsning, aggresjonskontroll NY kunnskap er stimulerende Hvis vi husker at kunnskapen gjelder grupper av mennesker Vi må finne ut hva som gjelder den enkelte ved samtale og kontakt Takk for at jeg fikk komme 31 32