Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Transkript

1 Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

2 Litt historikk

3 Folkehelsearbeidets vridning 3

4

5 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca 8 % av barn mellom 3-18 år har omfattende psykiske plager Ca % har psykiske vansker som kan gå utover daglig fungering Mange har flere lidelser samtidig. Ca fire av fem 4-åringer med depresjon og atferdsforstyrrelser har en annen psykisk lidelse Vanligste lidelser: konsentrasjonsvansker, ADHD, atferdsforstyrrelser blant gutter. Angst og depresjon blant jenter Mange «vokser av seg» plager

6 Har barn og unges plager og lidelser økt? For aldersgruppen år viser at andelen med høy skåre på psykiske plager økte fra 1998 til 2012 (Levekårsundersøkelsen) Kvinner Menn Økning i bruk av antidepressiva i aldersgruppen år fra (Reseptregistreret)

7 Psykiske helseplager - veldig mye eller ganske mye plaget Bekymret deg for mye om ting Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg stiv eller anspent Gutter Jenter

8 Stortingsmelding 34 ( ) Regjeringen vil legge mer vekt på betydningen av sosial kapital, sosial støtte og medvirkning i folkehelsearbeidet. Det skal legges mer vekt på å forebygge ensomhet og isolasjon i folkehelsearbeidet. Flere enkeltmennesker skal oppleve å være en del av fellesskapet og få støtte til å håndtere hverdagslivets utfordringer

9 Hvor står vi nå? «En viktig del av mennesket har ofte blitt glemt i folkehelsearbeidet. Nå likestiller vi fysisk og psykisk helse.» «Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening» «All ny politikk må måles opp mot dette om det styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv»

10

11 Men hva menes med psykisk helse?

12 WHO: «En tilstand av velvære (well-being) der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. 12

13 Hva trenger mennesker for å ha det bra?

14 Well-being: Å ha det bra og fungere godt Hedonisk tradisjon: (å ha det bra) positive følelser nytelse tilfredshet belønning Eudaimonisk tradisjon: (å fungere godt) selvrealisering personlig vekst utvikle ferdigheter mening autonomi styrker positive relasjoner delte mål

15

16 Hva påvirker psykisk helse? Miljøfaktorer: aktivisering/deltagelse sosial støtte sosial integrasjon mulighet for utfoldelse, bruk av egne evner og kontroll over egen livssituasjon sosial kapital miljøfaktorer i barnehager og skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn Individfaktorer - opplevelse av mestring og kontroll - temperament

17 Sosial støtte- hva er det? Informasjon Vurdering Følelsesmessig Praktisk

18 Hva påvirker psykisk helse?

19 Men er det ikke nok å lage gode helsetjenester?

20 Sosiale relasjoner er både en mestringsbetingelse og årsak til helse og livskvalitet

21 Samfunn/folkehelse Individrettet eller system- og samfunnsrettet? Innsats mot samfunn Kultur og fritid i kommun en Nærmiljø og boligpolitikk Familie/ Barnehage Arbeidsmiljø og arbeidsliv Skolen Økonomi Helseog sosialtje nester Individ/tjeneste Innsats mot Karis levekår Fritid/ miljø Skole/ Bolig Arbeid Familie økonomi barneh. Individuell oppfølging (klinisk) Kari Seminar A-hus, Sosial ulikhet i helse Tone P. Torgersen 21

22 Hva er barns deltakelse og medvirkning?

23 Hvilke barrierer for deltakelse for barn og unge finnes i selve aktiviteten, organisasjonen eller lokalmiljøet som det er mulig å gjøre noe med? Hvordan kan medlemmene selv bidra til å fjerne barriene?

24 Hva er deltakelse og medvirkning? Ulike aspekter Å bli sett Å bli hørt Å bli lyttet til Å ha en rolle Å bli regnet med Å bli tatt på alvor Å mestre Å bli respektert

25 Deltakelse og tilhørighet - et grunnlag for å ha det godt og fungere bra «All ny politikk må måles opp mot dette om det styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv» FLYTT

26 «Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening»

27 Sentrale ord Mestring å forstå og håndtere egne vanskelige følelser Tilhørighet: Opplevelse av tilhørighet og det å ha nære, gode relasjoner beskytter mot psykiske helseplager Selvregulering: Kapasitet til å håndtere og regulere egne vanskelige følelser Autonomi: Å erfare deg selv som «herre» (utøver) i eget liv (det motsatte av å oppleve seg som offer)

28 Mobbing hva er det?... gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Det må være en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Den eller de som mobber må være den sterkeste parten, eller i hvert fall oppfattes slik. Mobbing er ikke konflikt, men en type overgrep. Mobbing er å bli ekskludert fra et fellesskap 3.8% SVARER AT DE BLIR MOBBET PÅ SKOLEN barn

29 Levekårene har stor betydning for psykisk helse og livskvalitet «Forekomsten av psykiske plager i samfunnet må forstås mindre som individuell patologi og mer som et svar på at relativ deprivasjon og sosial urettferdighet undergraver de følelsesmessige, åndelige og intellektuelle ressursene som er avgjørende for psykisk helse og trivsel» Mental health, resilience and inequalities skrevet av Dr Lynne Friedli, WHO-rapport

30

31 Takk for meg!

32 «Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening»

33 «Psykisk helse i et folkehelseperspektiv» 1. Livskvalitet, well-being, er et hensiktsmessig fokus 2. Tiltak i folkehelsearbeidet som retter seg mot betingelsene for et godt hverdagsliv. Sentralt: Hva kan styrke den sosial støtten? Hva er barrierer for deltakelse? 3. Betingelsene kan påvirkes i samfunnsplanlegging og utvikling i sektorer som arbeidsliv, nærmiljø, kulturliv, barnehage og skole

34 34