Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig"

Transkript

1 Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID

2 Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt fødte barn og deres psykiske helse etter en for tidlig fødsel og betydningen for barnets utvikling? o Hva har kommet fram i mitt doktorgradsprosjekt? o Hva vet vi om hvordan tilknytning og samspill utvikler seg mellom foreldre og barn etter for tidlig fødsel? o Hvilke hjelpetiltak kan det være behov for? o Oppsummering/konklusjon

3 Mitt fokus oikke fokus på alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, alvorlig depresjon og alvorlige personlighetsforstyrrelser. ofokus på premature barna som er født mer enn 2 måneder for tidlig og deres foreldre. ohovedfokus på premature barns utvikling i de første leveårene og på den tidlige foreldre-barn interaksjonen. Mors og fars psykiske helse for det premature barnets utvikling er av betydning fordi vi vet at mødre og fedre har vist seg å ha betydelig høyere symptomer på psykiske plager etter for tidlig fødsel enn det foreldre til barns som fødes til termin har. Man antar er at et velfungerende tidlig foreldre-barn forhold kan forebygge og reparere mange problemer i et prematurt barns utvikling (Nordhov et al 2010 og 2012).

4 Å føde for tidlig Å føde for tidlig, er det et psykologisk traume? Overgangen til foreldreskapet skjer for tidlig når fødselen starter for tidlig. Fødselen er ofte akutt og dramatisk for både mor og barn med hensyn til overlevelse. Mange prematurt fødte barn er i behov av kvalifisert medisinsk pleie og overvåkning. Det å ha sitt barn på en Nyfødt Intensiv avdeling kan gjøre foreldrenes kontakt med barnet vanskeligere og øke foreldrenes psykiske belastning. Foreldrenes psykiske belastning etter for tidlig fødsel kan oppleves som angst, depresjon og/eller traumereaksjoner.

5 Eller slik:

6 Avklaring av sentrale begreper Prematur Et prematurt barn er født før uke 37 i svangerskapet (<37 GA) Svangerskapsuke = gestasjons alder (GA) Barn født før uke 32 (<32 GA) er meget prematurt født Født ca 2 måneder for tidlig Barn født før uke 28 (<28 GA) er ekstremt premature barn Født ca 3 måneder for tidlig

7 Prematuritet Forekomst: 6 % fødes prematurt (<37 GA) i Norge. 1.5% har lavere fødselsvekt enn 1000 gram % er flerlinge fødsler Kilde :Markestad, T. Klinisk Pediatri 2016 :Goldenberg, R.L. et al. Epidemologi and causes of preterm brith. The Lancet (9606) p

8 Hva påvirker premature barns utvikling? Barns utvikling generelt (gjelder også prematurt fødte) bestemmes av en rekke forhold: Genetikk og epigenetiske prosesser Sykdomsbelastning Psykososiale forhold Beskyttelsesfaktorer vs. Risikofaktorer Den tidlige interaksjonen med viktige andre som mor eller far vurderes som sentral for barns utvikling i moderne utviklingspsykologi. Vi antar at et velfungerende tidlig foreldre-barn forhold kan forebygge og reparere mange problemer i et prematurt barns utvikling (Nordhov et al og 2012)

9 Hvordan går det med barna? Vi vet at for tidlig fødte har økt risiko for senere problemer av utviklingsmessig art. I den nyeste utgaven av Klinisk Pediatri (2016) er det en tabell med oversikt over hvilke problemer premature barn utvikler når de kommer opp i skolealder. Selv om de fleste for tidlig fødte barn skårer innenfor normalområdet for intelligens ser vi i slike tabeller at gjennomsnittet er lavere enn for barn født til termin. For tidlige fødte kan også ha forsinket språkutvikling og i skolealder ser vi at lærevansker varierer fra 15-50%. Det betyr at minst 50% ikke har lærevansker. Vi ser også at for tidlig fødte rammes relativt hyppig av oppmerksomhets problemer og hyperaktivitet som ADHD/ADD. Husk at forskning på hvordan det går med barna er retrospektiv og at medisinske framskritt kan ha en positiv innvirkning på hvordan det går med barna som fødes for tidlig i dag.

10 Hvordan går det med foreldrene til det for tidlig fødte barnet? Mors psykiske helse sammenlignet med mødre som føder til termin (Treyvaud 2014): Signifikant høyere stressnivå. Signifikant mer deprimerte. Betydelig høyere nivå av posttraumatiske reaksjoner. Fars psykiske helse: En norsk studie har undersøkt stress hos fedre og fant at fedre til premature barn var betydelig mer stresset enn fedre til et barn som er født til termin (Ravn et al. 2011) Studier av fedres psykisk belastning etter for tidlig fødsel er små og få og viser (Binder et al. 2011): høye nivåer av psykisk belastning. lavere nivåer av posttraumatiske reaksjoner enn mor i starten, men en studie fant høyere nivå enn hos mor 4 måneder etter fødsel.

11 Prematuritet og «bånding» «Bånding» som begrep brukes innen evolusjonsteori og evolusjons forskning. Å utvikle et hengivent foreldre-barn «bånd» er betydningsfullt for spedbarnets overlevelse og utvikling (Hoffenkamp et al. 2012) Båndet utvikles ikke av seg selv, avhengig av at spedbarnet signaliserer at det har overlevelses potensiale, og at foreldrene har tilgang til tilstrekkelige ressurser til å ivareta barnet. I land med tilgang på tilstrekkelige ressurser (i-land) finner forskerne at «båndet» mellom premature barn og deres foreldre er sterkere enn mellom foreldre og barn født til termin (ref Hoffenkamp et al der 200 mødre og 193 fedre deltok i studien i Nederland).

12 Å etablere et bånd og kommunisere med et prematurt barn er mulig tidlig.

13 Griperefleksen hos nyfødte barn er viktig for overlevelse og å skape «bånd»

14 Hva vet vi om hvordan tilknytning og samspill utvikler seg mellom foreldre og barn etter for tidlig fødsel? Innvirkningen av depresjon på mor-barn relasjonen etter for tidlig fødsel har blitt undersøkt (Korja et al. 2008). Hun fant at depresjon var assosiert med problemer i mor-barn interaksjon. Andre har funnet at mødre kompenserer for barnets manglende sosiale interaksjonsferdigheter. De tilpasser seg barnet og kompenserer for barnets umodenhet (Goldberg og DiVitto 2002). Noen studier har rapportert at de ikke finner forskjeller mellom premature og termin dyader. Noen har rapportert at mødre som føder for tidlig kan være mindre sensitive enn mødre som føder til termin (Müller-Nix et al. 2004, Forcada-Guex et al. 2006, Minde et el. 1985) I en annen studie fant man at en prematur fødsel økte morens sensitivitet overfor barnet når hun hadde et trygt tilknytningsmønster, sammenlignet med mødre som fødte til termin og også hadde et trygt tilknytningsmønster (Coppola et al. 2007).

15 Sammenhengen mellom mors posttraumatiske reaksjoner og tidlig samspill med meget premature barn (Muller-Nix et al. 2004, Pierrehumbert et al. 2003, Misund et al. 2016) Muller-Nix et al fant at mødre (n=47) til premature barn (<34 GA) var: mer kontrollerende og mindre sensitive og mer stresset enn termin mødre (n=25) ved 6 måneder korrigert alder. og at mors posttraumatiske reaksjoner hadde sammenheng med kvaliteten på mor-barn interaksjonen. Pierrehumbert et al studerte betydningen av foreldres (n=50) posttraumatiske reaksjoner for det premature barnets (<33 GA) spise og søvnvansker. intensiteten i foreldrenes posttraumatiske reaksjoner predikerte barnas søvn og spisevansker

16 A NORWEGIAN PROSPECTIVE STUDY OF PRETERM MOTHER-INFANT INTERACTIONS AT SIX AND 18 MONTHS AND THE IMPACT OF MATERNAL MENTAL HEALTH PROBLEMS, PREGNANCY AND BIRTH COMPLICATIONS (BMJOpen 2016;6) Aud R. Misund Stein Bråten Per Nerdrum Are Hugo Pripp Trond H. Diseth I denne studien av 33 for tidlig fødte mor-barn dyader (<33 GA) fant vi at mødrene med de høyeste nivå av traumereaksjoner rett etter fødsel utviklet de mest positive mor-barn forholdene ved 18 måneders korrigert alder.

17 Hva fant vi? o Vi fant en signifikant assosiasjon mellom svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, mødrenes psykologiske belastninger etter fødsel (52% posttraumatisk stress 2 uker etter fødsel og 23% ved 18 mnd korrigert alder) og kvaliteten på mor-barn interaksjonen. o Blødninger tidlig i svangerskapet hadde en signifikant sammenheng med en noe lavere kvalitet på morbarn interaksjonen. o Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom høy grad av psykisk belastning etter fødsel og en høyere kvalitet på mor-barn interaksjonen ved 6 og 18 måneder korrigert alder.

18 Hvordan kan vi forstå funnene? o Funnene var uventede og i motstrid til studier som har fokusert på depresjon. o PTSD etter fødsel kan skille seg fra PTSD etter andre traumatiske hendelser, da det å føde et nytt individ inn i verden er en veldig positiv hendelse. o Flere studier har rapportert om at mange opplever psykologisk vekst etter en traumatisk opplevelse o Våre funn kan bety at posttraumatisk stress etter for tidlig fødsel kan bidra til at mor fokuserer sin oppmerksomhet. Dette hjelper henne til å håndtere en ekstremt stressende situasjon og å stimulere et prematurt født barn til en sunn utvikling. Aktivering av ekstra omsorg for barnet Aktivering av ønske om å beskytte barnet o Betydningen av «tilknytning» til det ufødte barnet er interessant i denne sammenhengen men det undersøkte vi ikke.

19 Hva kan være aktuell hjelp etter en prematur fødsel? ohjelp med å bearbeide følelsene etter fødsel, gå igjennom hendelsesforløpet og følelsene knyttet til det, eksempelvis etter fødsel samtale. oadekvate hjelpetilbud både under innleggelsen og etter utskrivelse: o Depresjon o Traumereaksjoner o Når man lammes av angst og ikke klarer å slippe angsten for at barnet kan dø. o Tilknytningsproblematikk

20 Oppsummering/konklusjon ovi tenger mer kunnskap om hvordan begge foreldrenes psykiske belastninger påvirker utviklingen til barnet, og hvordan det går med barna over tid. osøk hjelp i tide.

21 Takk for oppmerksomheten!

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 8.Nasjonale LAR-konferanse 28.09.2010 Miniseminar 3. Sammen står vi sterkere foreldre i LAR og deres barn 1 Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 1996-2008 50 45 40 35 30 25 20 TOTALT metadon buprenorfin

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement.

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Regionalt Perinataltkurs Tromsø 28.april Innhold Bakgrunn Barsel

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail:

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Har mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter

Har mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter Har mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter Anne Lise Brantsæter, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Bergen 15. september 2016 Den norske mor og barn- undersøkelsen (MoBa) En av verdens

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Foto: NIFES Ingvild Eide Graff, Fungerende forskningssjef Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Livsstilssykdommer

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Katrine M. Owe, PhD Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Avdeling for Psykosomatikk og helseadferd Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Forskningsprogram etter 22/7 Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Tsunamiforskningen 2005-2012 8 prosjekter Opplevelser og reaksjoner hos dem som var der Berørte barn og familier

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord Konsultasjonsteamet i Vesterålen Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord Oppstart Konsultasjonsteam des-07 Konsultasjonsteamet i Vesterålen kom

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway. Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway. PhD avhandling skrevet av jordmor Kjersti S. Bakken, ble forsvart 2.september 2016. Kjersti jobber nå ved Kvinneklinikken på Lillehammer

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch Samvær i barnelovsaker Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch MEKLING Mekling potensiale og begrensninger Samvær - kunnskapsstatus Familiene i barnelovsaker Ulike former for mekling, potensiale

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS 1 Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Perspektiv over tid og generasjoner 2 Bakgrunn

Detaljer

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Tidig upptäckt av barns behov av stöd Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: 3.-4.12.2012 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1 Proaktiv

Detaljer

Resultater fra Prematurprosjektet,

Resultater fra Prematurprosjektet, Resultater fra Prematurprosjektet, Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP). Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie Regionalt Perinatalkurs, Bodø, 7.april 2016 Tromsø

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr Klinefelters syndrom Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole Spesialpedagog David Bahr Ulike årsaker til lærevansker Språkvansker med redusert kapasitet i verbalt korttidsminne

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath, The Three Pilars of Trauma informed Care. Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008 Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme,

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy Else-Marie Augusti EKUP-konferansen 2014 www.sv.uio.no/psi/forskning/grupper/ekup Omsorgssvikt Aktiv omsorgssvikt: Seksuelt misbruk Fysisk misbruk Emosjonelt

Detaljer

starter lenge før fødsel

starter lenge før fødsel 29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider

Detaljer

Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder,

Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Hvilke implikasjoner bør dette få for våre tjenester? Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie BSF, NSF Vårseminar,

Detaljer

Hva jeg skal snakke om

Hva jeg skal snakke om Berit Grøholt Professor i barnepsykiatri Universitetet i oslo Hva jeg skal snakke om Jeg vil hente fram ny kunnskap fra nye oversiktsartikler publisert internasjonalt Disposisjon Epidemiologi Risikofaktorer

Detaljer

Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall. May 13, 2013

Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall. May 13, 2013 Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall Prashant Bharadwaj Julian Johnsen Katrine Løken UC San Diego Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen May 13, 2013 Introduksjon Den negative sammenhengen

Detaljer

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer