Selvskading Utberedelse og årsaker

Transkript

1 Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne, negler Spise / drikke uspiselige, giftige, skarpe ting Hindre at sår gror Spiseforstyrrelser? Risiko-adferd (ekstremsport)? Sufisme? (Fakir Musafar) Tatovering? Piercing? Selvskading vi søker på nettet 1

2 Selvskading - begrep «Selvskade» uten intensjon om å dø («NSSI») «Villet egenskade» - uavhengig av om der er intensjon om å dø (ICD10) Alvorlig selv-mutilering: Kutte av seg lemmer, stikke ut øyne, skjære av seg kjønnsorganer Stereotyp selv-mutilering: Rytmisk dunking av hode, press på øye, biting av finger, leppe, tunge Moderat selv-mutilering: Kutting, skrubbing, brenning, hårnapping (Favazza 1996) Ved psykisk lidelse: Alvorlig og stereotyp, alle aldre Ikke psykisk lidelse: Moderat, tenårene->midt20 Selvskading forekomst Selvskading blant unge (ikke tung psykiatri) Studier viser mellom 4% og 46% Kommer an på hva man inkluderer Kommer an på tidsperiode man referer til Kommer an på hvor og hvordan man registrerer Mest blant jenter (ca. 14% i ungdomsskolealder) Typisk: Kutting, brenning, hudskader Mindre blant gutter (ca. 10% i ungdomsskolealder) Typisk: slag mot kroppsdeler Kjønnsforskjell funnet i klinikken ikke utenfor (?!) Selvskading og selvmord Selvskading blant unge er som regel ikke en del av en selvmordsprosess: SELVSKADING er for å dempe vonde følelser / føle seg bedre SELVMORD er for å stanse enhver form for følelse Bør skilles i utredning og behandling Selvskading ender noen ganger med selvmord Selvskading som «øvelse» til selvmord Selvskading som ender med selvmord ved et uhell Selvskading som parallell prosess til selvmordsprosess Forholdet selvmord /-forsøk /selvskadere: 1/12/200 2

3 Overgrepshistorie Risikofaktorer for selvskading Seksuelle overgrep Vold i hjemmet Mobbing Kaotiske, overveldende negative følelser Svak evne til å snakke om egne følelser Lav terskel for krenkelse Rik tilgang på modeller Søsken / venner som skader seg selv Har søkt opp materiale på nettet Dårlig tilgang på voksne og venner som er gode til å snakke om vanskelige ting Den Lille Skamsirkel (Svein Øverland) En krenkelse Som gir opplevelse av å være ekkel ledsages av skam som gjerne vekker minner om en krenkelse / opplevelse av ny eller gjentatt krenkelse kjenner SKAM opplever KRENKELSE føler meg EKKEL Den Store Skamsirkel (Svein Øverland) Den lille sirkelen utvides når selvskading inngår Så angrer personen som igjen forsterker skamfølelsen SKAM KRENKELSE EKKELHET ANGRER meg SKADER meg 3

4 Selvskading en praktisk inndeling 1.Renselse før den unge legger seg for natten 2.Impulsiv reaksjon på krenkelse 3. Fascinasjon av blod (Liten gruppe) Hvorfor er selvskadere utfordrende å hjelpe? De sliter med å kunne snakke om følelser - men dette er jo hjelpernes vanligste strategi for å hjelpe!? Skam gjør at den unge ikke vil fortelle Frykt for nye krenkelser gjør at den unge vegrer seg mot å forholde seg til hjelperen Når hjelperen ikke forstår eller føler seg avvist kan nye krenkelser lett skje Kontroll Straff Renselse Virkelighetskontakt Kommunikasjon Behandleren må prøve å finne ut hvilken funksjon selvskadingen har Aggresjon Serotonin / encefalin Smertetoleranse (fare!) Avhengighet Ond sirkel 4

5 Smertetoleranse Å utsette kroppen for smerteopplevelser kan utvikle toleranse Lett selvskading kan i begynnelsen gi lindring av uutholdelige følelser i flere timer Etter hvert må det mer og mer alvorlig selvskading til for å oppnå samme lindring Dette er en av grunnene til at noen ganger kan selvmord føre til livstruende skader / selvmord Avhengighet Selvskading blir et mønster som har mange likhetstrekk med andre former for avhengighetsskapende adferd Vissheten om at en har barberblad o.l. for hånden kan gi ro framfor natten Rituell skading i dusjen før leggetid er for mange det som skal til for at de får sove om natten Vissheten om at også på en institusjon er det ikke mulig å hindre en i å skade seg Hvordan møte den som selvskader? Respekt (det er en lidelse - der er ikke «villet») Ta den følelsesmessige smerten på alvor Ikke fokusere for mye på skadene Fokusere mer på hvorfor (utbyttet) Validere (DBT) 5