Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

Transkript

1 Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund

2 Å forstå barns bevissthet er en forutsetning for enhver forbedring innenfor pedagogikken. (Bruner 1997)

3 Hva er mobbing? Gruppevold; fysisk eller psykisk vold som en eller flere personer i fellesskap retter mot enkelt (Pedagogisk-psykologisk ordbok ) En person blir mobbet når han/hun, gjentatte ganger og over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus ) Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. (SAF 2007/2011) 5

4 Kunnskapsdepartementets forside for barnehagen Regjeringen har tre mål for å sikre kvalitet i barnehagen: sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager styrke barnehagen som læringsarena at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

5 Vi vet at mobbing finnes blant mennesker i alle aldersgrupper. Det ville vært underlig om mobbing var noe som plutselig oppstod når barn begynte på skolen (Rammeplan for barnehagen Q-0903 B:5).

6 Det vi kan se Direkte mobbing Forholdsvis åpne angrep Verbal mobbing Du får ikke være med Hviske Herme Fysisk mobbing Utslag i fysisk smerte Kan kamufleres : bare for moro, på gutters vis

7 Det som ikke er så lett å se Indirekte/relasjonell mobbing Sosial isolering Kroppsspråk Himle med øynene Sukke Sende foraktelige blikk Overse HVA GJØR BARN I BARNEHAGEN?

8 Tall i barnehagen Midtsand mfl (2004) konkretiserer at den delen av negativ atferd som fortjener betegnelsen mobbing siktes til 6-8% i barnehagen. For disse barna forteller at de blir plaget mye eller svært mye av andre. Dette er tall som stemmer overens med de tallene som finnes på mobbing i barneskolen Barnehage.no/ okt 2010: 10% i barnehagen Ulike undersøkelser: Tall varierer fra 5-8% i skolen

9 Okt 2011 (Nordahl,T. et.al) 3000 barn i barnehagen Vel 30 prosent av barna forteller at det er dager hvor de ikke har det godt i barnehagen, selv om en stor overvekt sier at de trives. Ett av fem barn trives under middels. Nesten halvparten av barna sier de blir ertet og plaget så mye at det er ubehagelig, og at de blir lei seg. Nesten halvparten av barna sier at de blir ertet så mye at de blir triste

10 Vær obs om barnet: Blir mer innesluttet Virker mer slitent og trett Er sint og aggressiv hjemme Er rastløs og urolig Søker lite kontakt med andre barn Har problemer med å spise eller sove Gråter mer enn før

11 Konsekvenser av mobbing Maktesløs Håpløshet Uforutsigbarhet Skam Skyld Redsel Verdiløshet Depresjon Angst Ensomhet Tap av selvfølelse Identitetstap Offeret Kontroll Makt Tilhørighet Status Mobbere Relasjonsvansker Tilpasningsvansker

12 Kjennetegn ved mobbere Kan se sammenheng med negative hjemmeforhold Guttene er ofte litt fysisk sterkere enn jevnaldrene Jenter: populære blant voksne, Søker makt, Posisjon, intrigemaker Ikke spesielle ytre kjennetegn Jenter/gutter: Støtte fra mindre krets av elever

13 Kjennetegn ved mobbeofre Ikke spesielle ytre kjennetegn Viser avmaktssignaler i sosiale situasjoner Mer engstelige og ensomme Svakere selvbilde enn normalt Gutter litt fysisk svake

14 Forebygging av mobbing Den tydelige voksne Den tydelige voksne overser ikke når barn ikke er snille med hverandre. De griper inn og handler. Den tydelige voksne vet at han/hun er rollemodell Den tydelige voksne baksnakker ikke barn eller andre voksne Den tydelige voksne er like opptatt av kroppsspråk som av ordene som blir sagt både sin egen og barnas. Den tydelige voksne gjør feil noen ganger, men vet når han/hun gjør det, ber om unnskyldning der det er nødvendig, og lærer av sine feil. I den tydelige barnehagen og i den tydelige familien er vi ikke redde for følelser.

15 Se seg selv innenfra Se seg selv utenfra (bevissthet på egen atferd, ord og kroppsspråk i møte (bevissthet på tanker,følelser og med den andre) fortolkninger) MENTALISERIN G Se den andre innenfra (Hva tenker den andre? Hva føler og opplever den andre?) Se den andre utenfra (Hvordan kommuniserer den andre via atferd, ord og kroppsspråk?)