HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1

2 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp 7 1. Forebyggende arbeid 9 2. Avdekking Problemløsing i forhold til mobbing Kontinuitet/oppfølging side 2

3 Vår visjon: Rom for alle og blikk for den enkelte side 3

4 I vår plan bruker vi følgende definisjon av mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk eller fysisk vold/krenkelse rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Konflikt: Det er et klart skille mellom konflikt og mobbing. En konflikt handler oftest om noe som noen har gjort, noe som har hendt eller om hvordan noe skal gjøres. Det er et jevnt styrkeforhold mellom partene og de kan velge å trekke seg ut av konflikten. Her handler det om å få viljen sin, ikke å skade den andre. Vi snakker ikke om mobbing ved vilkårlig erting, konflikter, enkelttilfeller av slåssing og utestenging som når for eksempel barn blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri for ett eller annet. De vanligste former for mobbing: - Fysisk plaging - Utestenging - Erting - En gjennomgående kritisk holdning til en person - Digital mobbing Arenaer for mobbing: Skolevei, friminutt og timer I barnehagen Antall barn og unge som rammes: Ca. 5% av alle barn og unge deltar i plaging eller blir plaget. I antall blir dette ca i Norge. side 4

5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land: Alle barn i barnehage og grunnskole skal ha et trygt og godt miljø uten mobbing. Arbeidet med sosial kompetanse og godt barnehage/skolemiljø gjennomsyrer hele virksomheten. For å nå dette målet er det også viktig å være klar over kjennetegnene på gode skoler/barnehager: - Klare, levende mål - Lærer trygg i lærerrollen/tydelige voksne - Støtte- og feedbacksystemer - Systemtenkning (fleksibel organisasjon) - Godt samarbeid mellom de voksne - Godt samarbeid med foreldre - Høye forventninger sammen med uttrykt tro på barna - Oppfølging av nyutdannete lærere side 5

6 Vi har valgt å dele planen inn i 4 hoveddeler: 1. Forebygging 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning i forhold til mobbing 4. Kontinuitet/oppfølging Viktige prinsipp: Jobbing med godt skole- og barnehagemiljø og forhindring av mobbing må skje gjennom systematisk og langsiktig arbeid. Problemet løses nærmest mulig den eller de det gjelder. side 6

7 1. Forebyggende arbeid A. Barnehage: - Fokus på tema Mobbing i Barnehagen - Årlig gjennomgang av handlingsplanen i personalmøte/planleggingsdag - Tema på foreldremøte. - Innføre metodikk som støtter det metodiske arbeidet (for eksempel Du og jeg og vi to / ART ) - Utvikling av sosial kompetanse gjennom lek - Voksendeltagelse i leken (styrt lek). Være bevisste på at mobbing i barnehagen kan stoppes ved aktivt deltakende voksne, som er oppmerksomme på barns trivsel og samhandling - Observasjon av barna i lek - Samtaler med barn og foreldre - Temaarbeid: Hvordan være mot hverandre - Gode lekearealer - Miljøtiltak - Arbeidsgruppe blant de ansatte med tema Sosial kompetanse - Overgang og sammenheng barnehage -skole B. Forebyggende tiltak skole: - Fadderordninger - Gode muligheter for lek og friminuttsaktiviteter gjennom utvikling av nærmiljøanlegg ved alle skoler - Faste elevsamtaler - Oppfølging av de som sier de ikke har det så bra - Aktivt elevråd - Tydelige voksne - Fokus på god klasseledelse side 7

8 - Gode inspeksjonsrutiner - Temakvelder med foreldre (foreldremøter med faste temaer) - Faste miljøtiltak i samarbeid med elevene (eks. Grand Prix, elevaftener, generasjonstreff) - Månedlige fellessamlinger/sangsamlinger - Faste klassesamtaler - Rektors time med elevene - Likt reaksjonsmønster i saker vedrørende mobbing - Foreldresamtaler - Faste samarbeidsmøter (god kontakt) med buss-selskap - Rutinemessige møter ved overgang barnehage skole og barneskole ungdomsskole - Fokus på god skolestart - Trivselsundersøkelser - Trivelig utemiljø/skoleplass, hvor det fokuseres på å holde uteområder i orden - Felles regler - Årlig gjennomgang av trivselsregler/ordensregler og handlingsplanen mot mobbing i hele skolemiljøet side 8

9 2. Avdekking Følgende momenter er viktig å merke seg når det gjelder avdekking: - Voksendeltagelse i lek - Observasjon - Regelmessige samtaler med barna - Trivselsundersøkelser annen hvert år - Kommunikasjon og åpne linjer for å fange opp mobbesituasjoner - Gode rutiner på vakt- og tilsynsrutiner - La den som blir plaget si noe om dette er mobbing eller ikke. Den som mobber vil ofte bagatellisere sine handlinger - Forklare forskjellen på å sladre og å si i fra - God kommunikasjon mellom barnehagen/skolens ansatte - Skoleveien er også en arena for mobbing. Sørg for god kontakt med buss-selskapene - Føring av loggbok - God kommunikasjon med foreldre - Klare regler for mobilbruk og bruk av internett 3. Problemløsing i forhold til mobbing side 9

10 For å løse et problem er følgende momenter viktige: - Å kjenne skolens /barnehagens rutiner - Vite hvordan gripe inn - Vite når en griper inn Det som blir viktig er å få samtale både med mobbeoffer og den som mobber. Disse samtalene skjer på følgende måte: 1. Informasjon til rektor/barnehagestyrer og foresatte 2. Informasjon til hele personalet ved barnehagen/skolen 3. Støtte til gjennomføringen 4. Samtale med mobbeoffer 5. Samtale med plagerne hver for seg 6. Samtale med plagere samlet 7. Oppfølgingssamtaler (Forslag til løsninger) (8. Partene samles) 9. Skifte av klasse Andre tiltak for å løse problemet: - Klare konsekvenser ved uønsket atferd - Informasjon til foreldre - Megling (evt. eget konfliktråd ved ungdomstrinnet) - Oppfølging (hvordan det går nå) - Fokus på kroppsspråk - Hele enheten har et ansvar: Det er våre unger 4. Kontinuitet/oppfølging Det er viktig at barnehagens/skolens virksomhetsplan inneholder en ansvarskjede for oppfølging i mobbesaker. Nedenfor et eksempel for skole på en slik kjede: side 10

11 1. Elev/lærer som oppdager mulig mobbing 2. Klassestyrer (kontaktlærer)/elev(er), foreldre/foresatte 3. Klassestyrer (kontaktlærer), elev, sosiallærer/inspektør, foreldre/foresatte 4. Klassestyrer (kontaktlærer), elev(er), sosiallærer/inspektør, foreldre/foresatte 5. Klassestyrer (kontaktlærer), elev(er), sosiallærer/inspektør, foreldre/foresatte, rektor I noen sammenhenger kan barnevern, PPT, helsesøster eller skolekontor kobles inn. - Planen evalueres årlig av FAU/SU, elevråd og lærere - Nytilsatte informeres om barnehagen/skolens tanker og rutiner i slike saker - Barnehagesjefen/Skolesjefen holdes orientert i mobbesaker og barnehager og skoler skal kunne dokumentere hvilke tiltak som er satt i verk - Skole- og barnehageledere skal gjennom medarbeidersamtale kunne evaluere arbeidet. side 11

12 Denne handlingsplanen danner rammen for den enkelte skole og barnehage. Alle barnehager og skoler skal ha denne planen nedfelt i sine virksomhetsplaner og tilpasse den sin arbeidsplass. Rektorer og barnehagestyrere skal gjennom personalmøter og medarbeidersamtale eller ved skriftlighet dokumentere arbeid med dette viktige temaet. Planen er ment å være en handlingsplan der barn, elever, foreldre og ansatte i skoleverket skal ha et eieforhold til innholdet. side 12