Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Transkript

1 Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i steinerpedagogikken. 1. Definisjon Begrepet mobbing defineres på følgende måte: Mobbing er systematisk, gjentatte kroppslige eller følelsesmessige krenkelser av en person, utført av enkeltpersoner eller grupper, hvor styrkeforholdet mellom partene er ujevn. Ved vår er det nulltoleranse overfor mobbing. Mobbing kan ramme både elever og medarbeidere. I denne tiltaksplanen har vi elevfokus. Det er viktig å huske at mobbing kan forekomme både i aktiv og passiv form, nedenfor gir vi noen eksempler. Aktiv mobbing Fysiske angrep: Spark, slag, kast, dytting, ødeleggelse av klær etc. Dette er den formen for mobbing som er lettest å oppdage. Noen ganger er det en gruppe som går løs på en eller flere som er fysisk svakere. Verbale og nonverbale angrep: trusler, hån, slengbemerkninger, uthenging, spydigheter, hånlatter etc. Denne formen for mobbing kan virke uskyldig, men kan være minst like ille for offeret som den rent fysiske; muligens verre. Passiv mobbing Isolering: å bevisst overse eller stenge ute fra det sosiale miljøet. Denne formen for mobbing må man være oppmerksom på fordi den kan være vanskelig å oppdage og gjennomskue. 1

2 2a. Forebyggende tiltak Hva slags metode På hvilken måte Hvem har ansvar 1. Daglige rutiner korte elevsamtaler Hver elev får et personlig møte med sin lærer hver dag. For eksempel håndhilsing/ samtale 2. Avtalte/ lengre samtaler Klassestyrer gjennomfører individuelle samtaler med hver enkelt elev i sin klasse. 3. Kompetanseheving i medarbeidergruppen Kontinuerlig oppfølging på lærermøtene for å holde bevisstheten om spørsmålet. Om relevante kurs dukker opp, kan medarbeidere sendes på dette. Klassestyrer/ annen lærer som har ansvar for klassen Klassestyrer fra 7. klasse evt bare på ungdomstrinnet forvaltningen. 4. Foreldrearbeid Tiltaksplanen blir belyst og diskutert med i skolens foreldreråd. 5. Fadderordninger Det organiseres fadderordninger for de yngste elevene. 6. Klassesamtaler Å styrke enkeltindividets selvbilde og sosiale ansvar. Samtaler i klassene der temaer som trivsel, regler, mobbing og felles ansvar for trygghet blir tatt opp. Eleven øver seg på å tørre og si sin mening i plenum samt utvikle evne til å lytte til andre. 7. Klasseregler Hver klasse samtaler om hva slags regler for sosialt samvær og interaksjon. Bevisstgjøring om felles ansvar for trivsel og godt klassemiljø. Hva mener elevene om de andre og hva de andre gjør forvaltningen og klassestyrere samt kollegiets representant i foreldrerådet. Klasselærere i i respektive klasser. Klassestyrer Klassens time eller andre settinger der det er naturlig. Bør dette timeplanfestes? Klassestyrer og elevene i klassen 2

3 2b. Forebyggende tiltak - fortsettelse Hva slags metode På hvilken måte Hvem har ansvar 8. Felles arrangementer som skaper samhold Morgensamlinger, dugnader, Mikaelspillet, motsprøver, teater, musikkoppsetninger, felles skuespill, adventspiral, karneval, påskeverksted, Kollegiet og kulturgruppa 9. Gode rutiner for inspeksjon 10. Nært samarbeid mellom hjem og skole 11. Barnepunkt på kollegiemøtet. juleverksted mm. Det må være vokse lett tilgjengelig i friminuttene og i spisepausene. Erfaringer med inspeksjon må evalueres regelmessig i kollegiet. Foreldrekonferanser og hjemmebesøk. Umiddelbar kontakt / samtale med hjemmet dersom barnet er involvert i konflikt på skolen. Hvert enkelt barn blir presentert i kollegiet i løpet av skoleåret. Alle bidrar for at gjennomgangen skal gi et mest mulig fullverdig bilde av barnet. forvaltningen. Ansvar delegert til inspeksjonsansvarlig Klassestyrer, faglærere og andre som blir oppnevnt i saken. Faglærere må informere klasselærer umiddelbart slik at foreldre blir kontaktet. Evt faglærere tar direkte kontakt med foreldrene. Pedagogisk gruppe. (Viktig at foreldrene er kjent med denne praksis og godtar at det skjer.) 3

4 3. Avdekking Hva slags metode På hvilken måte Hvem har ansvar 1. Inspeksjon og bussfølging Rutiner Medarbeiderne inspiserer uteområdet i friminuttene, samt 15 minutter før skolestart. Følger fastsatt inspeksjonsplan Det er alltid vokse med elevene når de spiser inne i klasserommet. 2. Rapportering fra elver Elever og medarbeidere samtaler om hvor viktig det er at alle har ansvar for å forhindre mobbing. Alle må derfor melde fra til klasselærer eller til foreldrene sine dersom de blir vitne til at noen blir mobbet. 3. Rapportering fra foreldre / foresatte 4. Skolens håndtering av rapporterte tilfeller 5. Mobbing fra lærere og andre medarbeidere Foreldre/foresatte som får vite om mobbing eller situasjoner som kan være mobbing melder snarest fra til skolen. Det gjelder både situasjoner de selv blir vitne til og det de får høre fra egne eller andres barn Skolen tar alle henvendelse om mobbing og mistanke om mobbing alvorlig. Elever, lærere og andre voksne som opplever eller ser mobbing melder fra til skolens ledelse ved forvaltningen. Dette er en personalsak. Inspiserende medarbeidere samt de medarbeidere som til enhver tid er sammen med elevene. forvaltningen passer på at inspeksjonsplan blir fulgt og at rutinene regelmessig blir tatt opp i kollegiemøtene. Eleven med støtte fra lærere, klasselærer og foreldre. Foreldre/ foresatt til elever ved skolen. forvaltningen Helsesøster Spesialpedagog Øvrige medarbeidere Elever og medarbeidere har ansvar for å melde fra. Forvaltningen har personalansvaret. 4

5 4a. Når mobbing er oppdaget Hva Reaksjon Ansvar 1. Samtale kun med mobbeofferet Når mobbing oppdages, reageres det så raskt som mulig. Når mobbing oppdages, skal det gis beskjed til offerets klassestyrer. Klasselærer involverer skolens spesialpedagog og sammen finner de personene som skal være tilstede i samtalen med offeret. Offeret skal alltid tas på alvor. Det er viktig å vite at det ofte er ekstremt vanskelig å medgi at en blir mobbet. Man må også passe på at offeret får anledning til å prate ut før det eventuelt blir lagt press på av medelever (2). (Den som oppdager mobbingen) Klassestyrer/ spesialpedagog 2. Samtale med mobber / mobbere Klassestyrer har ansvaret for at skolens ledelse ved forvaltningen får nødvendig informasjon og for å kontakte mobberens klassestyrer for nærmere informasjon. Klassestyrer som kjenner eleven best kontakter hjemmet (3) Dersom det er flere enn en mobber må en samtale med dem hver for seg. Skolen må være tydelig. Markere at mobbing ikke er akspetert. I samtalen må mobberen få legge fram sitt syn. Eventuelt avdekke om det finnes holdninger til mobbing som er kult eller tøft. Før møtet avsluttes må det foreligge forslag til en løsning og forpliktende avtaler om å forandre oppførsel. Klassestyrer ved behov må vikarordner finne vikar for møtetimene De som er oppnevnt av klassestyrer og spesialpedagog til å lede møtet. 5

6 4b. Når mobbing er oppdaget fortsettelse Hva Reaksjon Ansvar 3. Møte mellom offer og mobber I dette møtet deltar klassestyrer og spesialpedagog. Det er viktig at foreldre / foresatte er varslet om møtet. Dersom mobberne er flere enn offeret, er det viktig at førstnevnte kommer inn til samtale en og en (4) Klassestyrer og spesialpedagog. Skolens vikaransvarlige sørger for vikar om nødvendig. 4. Videre saksgang 5. Oppfølging Det som hindrer at mobbingen fortsetter Videre saksgang vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan være: - Klassemøter - - møter med foreldre/ foresatte - - offer og mobbere med foreldre møtes - - hjelp utenfra (PPT, skolehelsetjeneste. - Spesialpedagog og klassestyrer avgjøre dette innen en uke. De bestemmer også om det er ønskelig om pedagogisk leder eller andre medarbeidere ved skolen deltar på dette stadiet. Offer og mobber(e) møter en voksen etter avtale hver dag etter storefri og på slutten av dagen for evaluering av avtaler og eventuelle brudd på disse. Dette bør fortsette i to uker, for deretter å avta etter avtalt tidsskjema. Innen en måned må partene samles for å evaluere de tiltakene som er satt i verk. Nye tiltak settes inn om nødvendig. For eksempel kan ytterligere styrking av inspeksjonsrutiner vurderes Spesialpedagog, klassestyrer og pedagogisk gruppe. Klassestyrer og spesialpedagog. Eventuelt skolens ledelse ved forvaltningen. 6

7 Noter: 1. I prosessen er det av stor betydning at kommunikasjonen blir åpne. Det er viktig at alle voksne som blir innblandet skiller mellom individ og handling, slik at det blir mulig for de involverte å forandre side adferdsroller. 2. Fra alle samtaler og møter føres det et kort referat. Ingen medarbeider skal stå helt alene i arbeidet med en mobbesak. 3. Foreldre skal alltid informeres og holdes orientert i saken. Blir man imidlertid part i en sak som foreldre, er det ikke nødvendigvis naturlig at de kalles inn til alle møter. For eksempel mellom offer og mobber(e). 4. Målet er ikke at mobber og offer nødvendigvis må bli gode omgangsvenner, men at de etter prosessen har et positivt bilde av hverandre. De skal kunne møte hverandre i skolegården, i byen uten at offeret skal føle ubehag eller at mobberen(e) skal føle seg stemplet av voksne eller andre i omgivelsene. Etter prosessen skal alle oppleve at de har lagt saken bak seg. 7