KURS OM SKJULT MOBBING

Transkript

1 Velkommen til KURS OM SKJULT MOBBING TOVE FLACK Nasjonalt senter for læringsmiljø og tf d f k i

2 Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid.(roland d & Vaaland 1996)

3 Ulike former for mobbing Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Utviklet av Tove Flack Baksnakking ryktespredning Nonverbal trakassering Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, msn, face book, hjemmesider

4 Vennene mine

5 Vennene mine

6 Vennene mine

7 Vennene mine

8 Vennene mine

9 Vennene mine

10 Vennene mine

11 Vennene mine

12 Vennene mine

13 Vennene mine

14 Mobbeofferets situasjon:

15 Forskning viser at det er sammenheng mellom mobbing på skolen og nett mobbing Det er gjort et begrenset antall studier om forholdet mellom digital mobbing og mobbing på skolen men funnene viser at : Svært mange av de som blir mobbet digitalt it blir mobbet på skolen. Svært mange av de som mobber på skolen mobber på nett. (Juvonen& Gross, 2008; Kowalski & Limber, 2007; Li, 2007a,2007b; 2007b Raskauskas k & Stoltz, 2007; Slonje & Smith, 2008; Smith et al., 2008; Ybarra & Mitchell, 2004a, 2004b)

16 Hva kan skolen gjøre ved mistanke om mobbing? Hvor sterk tilknytning har handlingen til skolesituasjonen? Kan handlingen forringe læringsmiljøet eller det psykososiale miljøet? Knytter krenkelsen seg til hendelser som har skjedd eller vil skje innen skoletiden eller på skolen? Skjer krenkelsen mellom elever som har undervisning sammen? Medfører krenkelsen at eleven vil oppleve uttrygghet eller fortsatt krenkelse i skoletiden?

17 Mobbingens funksjon

18 Sosiale og følelsesmessige gevinster ved mobbing Tilhørighet Følelsesmessig kontroll Status Makt Mobbere mobber fordi det gir en følelsesmessig eller sosial belønning ( Perry et al. 1990)

19 Proaktiv Aggresjon Mobbere bruker aggresjon får å nå et mål Sosialt mål Følelsesmessig gevinst Aggresjon Som strategi måloppnåelse

20 Reaktiv Aggresjon tolkning provokasjon trussel respons sinne Kognitivt sammenbrudd reaksjon aggresjon

21 Mobbere er ikke en ensartet gruppe Noen mobbere er impulsive og aggressive og har ofte psykologiske problemer, dårlige sosiale ferdigheter og dårlige relasjoner til jevnaldrende. Dette gjelder særlig mobbere som også er offer (Schwartz, 2000; Schwartz, McFadyen-Ketchum, Dodge, Pettit, & Bates, 1999).

22 En mobbesituasjon direkte P P1 plaging P2 T P3 Mobbing er en bevisst handling Mennesker plager andre for å oppnå noe ( Modell Erling Roland)

23 Mobbere De fleste mobbere har god sosial forstålse og de kan være verbalt sterke og ha en od status I gruppa. Kompetent sosial kognisjon kan resultere i inkompetent atferd (Sutton et al., 1999b), Aggresjon kan brukes bevisst for å fylle personlige behov. (Hawley, Little, & Rodkin, 2007). Barn som mobber kan være både pro-sosiale og pro - aggressive. e De bruker begge strategier for å dominere i gruppa. Mobbing er som oftest en dominans - orientert strategisk atferd. ( Hawley et al 2003 ).

24 PP P P T P P P P P2 P1 En mobbesituasjon - skjult P P T P P P P3 plaging PROAKTIV AGGRESIVITET TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - makt, tilhørighet - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk kl ikdistanse - legitimering

25 Mobbere har også noen likhetstrekk i hvordan de oppfatter, tolker og responder på sosiale utspill og enkelt menneskers følelsesuttrykk. Mange forskere har identifisert manglende empati som sentral trigger I forhold til mobbing (Olweus, 1978; Eisenberg & Mussen, 1989; Cillessen & Mayeux, 2004; Jolliffe & Farrington, 2006). Gjentatt exponering for mobbe episoder viser dessuten at barn etterhvert som de blir større blir mindre empatiske overfor ofrene (Rigby and Slee, 1992) Det er også studier som har påvist dårligere moralsk bevissthet hos mobbere enn andre (Menesini et al., 2003; Menesini & Camodeca, 2008) 25

26 Konsekvenser av mobbing Maktesløs Håpløshet Uforutsigbarhet Skam Skyld Redsel Verdiløshet Depresjon Angst Ensomhet Tap av selvfølelse Identitetstap Offeret Kontroll Makt Tilhørighet Status Mobbere Relasjonsvansker Tilpasnings- i vansker

27 Konsekvenser for mobbere som ikke får hjelp tidlig Hver gang en mobber plager et offer så fjerner de seg mer og mer følelsesmessig fra lidelsen til offeret De lærer seg å legitimere handlingene sine ved å tro at offeret fortjener det. De lærer seg å oppnå sine sosiale mål ved å bruke makt De utvikler ikke følelsesmessig empati, lærer ikke gjensidighet i relasjoner og forhandlinger i relasjoner hvilket er viktig kompetanse som er basis for varige relasjoner. De vil lettere akseptere at egne barn bruker de samme teknikkene i sine relasjoner dvs oppdra en ny generasjon mobbere.

28 Kjønnsforskjeller og mobbing: Forskningsarbeidene om kjønns forskjeller knyttet til skjult mobbing er inkonsistente men viser at: Gutter mobber både direkte og indirekte Indirekte metoder karakteriserer jentemobbing i stor grad Forventing til jenter om å være snille kan føre til at aggresjon blir indirekte. Jenter har høy kompetanse på relasjoner og kan trolig være mer raffinerte og utspekulerte når de mobber skjult enn hva gutter er. Jenter mest aktiv på nett og mobil

29 Mobbeatferd opprettholdes og utvikles gjennom sosiale prosesser. Forskning har identifisert elever som assisterer pådrivere for mobbing, elever som forsterker mobbing ved at de oppmuntrer til mobbehandlinger. Samtidig er det elever som holder seg utenfor og elever som prøver å forsvare mobbeofferet (Salmivalli lli and Voeten, 2004). I Canada har man funnet ut at elever nesten alltid er tilstede når mobbing foregår men at de som er tilstede svært sjelden griper inn og protesterer mot det som skjer. (, Pepler & Atlas, 2000) 29

30 Holdninger som hindrer avdekking Dette er ikke så alvorlig. Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut. Hun/ han er nok skyld i det selv. Resultat : uklart hva som faktisk skjer esu tat u a t a so a t s s je tiltak som ikke virker

31 Mestringsstrategier Passive mestring: Underdanige d Stille, forsiktige, Følsomme Usikre Tar ofte lett til tårene Aktiv mestring: Hissige i Forsøker å ta igjen Rastløse Hyperaktige Irriterende atferd Kan forsøke å mobbe svakere elever

32 Formålet med undersøkelsesplikten er å klarlegge hva som er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Gjennom undersøkelsene skal den ansatte prøve å få bekreftet eller avkreftet om den aktuelle kunnskapen eller mistanken han/hun har, gir grunnlag for å følge dette opp videre. (Udir ) 32

33 Hva kan en forvente at foresatte gjør for å avdekke mobbing? Blir mitt barn mobbet? Tegn som bør føre til undersøkelse: Endringer i atferd- trist sint - Stadig mindre kontakt med jevnaldrende - Psykosomatiske plager SkolevegringEr mitt barn ekskluderende? Tegn som bør føre til undersøkelse: Kontrollerende i forhold til andre - Sort hvitt i tenking om andre Bestemmer mye i venneflokken Kritiserer venner Tove.flack@ uis.no

34 Hva kan en forvente at foresatte gjør for å avdekke mobbing? Tar ansvar når en opplever at eget barn mobber eller blir mobbet Tar kontakt med skolen for samarbeid Ha klare forventinger til skolen uis.no

35 Hva kan en forvente at skolen gjør for å avdekke og mobbing? Undersøker saken umiddelbart når de får informasjon om at en elev muligens blir mobbet. Undersøkelse skal inneholde et systematisk arbeid for å få tak i samspill og kommunikasjon mellom elevene i klassen / gruppen og særlig samspill mellom mulig offer og andre elever. Dette skal skrifteliggjøres: Hvem som har ansvar for avdekking i den konkrete sak Hvilke metoder som er brukt Når avdekkingen skal være gjort Tove.flack@ uis.no

36 Hva kan en forvente at foresatte gjør for å forebygge mobbing? Snakke med barn om god og dårlig kommunikasjon Diskutere positive og negative sider med ironi som humor Diskutere nett vett bevisstgjøre barn på skadervirkninger og mulige konsekvenser Observere eget barn i samspill og kommunikasjon med andre barn/unge Forvente inkludering! Tove.flack@ uis.no

37 TREKKES TILBAKE: Denne boken, hvor eieren blant annet kan skrive, hvem de synes er styggest, blir nå trukket tilbake fra alle Coops butikker. Forlaget har ingen planer om å trekke

38 TIDLIG INNSATS Tidlig indentifikasjon av barn med begynnende mobbeatferd og arbeid inn i mot barnehage og familier er viktig Mona O Moore Moore, For: små barn er lettere å lede inn i positiv samhandling enn større barn.

39 c Utviklet av Tove Flack