Plan for å øke trivsel, forbedre læringsmiljøet og motarbeide mobbing ved Ski ungdomsskole.

Transkript

1 Plan for å øke trivsel, forbedre læringsmiljøet og motarbeide mobbing ved Ski ungdomsskole. Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! (Øverland) Forebyggende arbeid Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø. God klasseledelse kjennetegnes av en tydelig struktur i undervisningsforløpet og formulering av tydelige mål for elevens læring og læringsmiljø. Læreren må ha høye forventinger til elevene og gi dem konstruktive tilbakemeldinger både faglig og sosialt. For å kunne gi tilbakemeldinger på elevenes adferd, er det viktig at skolens ordensreglement er innarbeidet i klassen. Hver klasse er gjennom ordensreglementet pålagt å lage egne regler for samhandling. Den toneangivende læreren har stor kompetanse til å bygge relasjoner. Han eller hun bygger bevisst opp en positiv relasjon til hver enkelt elev, og elevene opplever at læreren bryr seg, viser omsorg og støtter dem slik at de opplever trygghet og tillit og blir sett av læreren. Læreren korrigerer ut fra klassens kjente og faste normer. Elever som blir sett og anerkjent av læreren, blir trygge også i forhold til andre elever. Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En klasse med kollektiv vi- følelse og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. Elevene blir trenet i å løse konflikter, og uenighet oppleves ikke som noen trussel. De vil oppleve det som positivt å være aktive og interesserte, og de vil akseptere ulikheter. Det er like greit å være flink som å ha faglige eller sosiale utfordringer. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forbygger mobbing. Ved vår skole har vi følgende tiltak. fokus på fag kultur for læring hver klasse har selvlagde regler for samhandling god start for nye 8. klassinger (Bråtatjern) nyttårsball for 8. klasse naturskole med matauk, Elgsrudspelet, gutta på skauen Operasjon Dagsverk med internasjonal uke og internasjonal fest Kabaret for 9. trinn Musikal for 10. trinn elevkantine med bredt utvalg fokus på god klasseledelse trivselsmåling laget i samarbeid mellom elever, FAU og ansatte og som gjennomføres hver vinter. Resultatene presenteres alle elever.

2 Å løse konflikter Vi definerer konflikt ved Konflikt er den prosess som settes i gang når en part opplever at en annen har frustrert eller kommer til frustrere noen av hans interesser Thomas Vi må erkjenne at der mennesker møtes vil det kunne oppstå konflikter. Vår skole er i så måte ikke noe unntak. Konflikter er til hinder for læring og vekst når de ikke løses. Mye energi går med til å holde motparten på avstand. Man risikerer å bli demoralisert, mister selvtillit og konflikten kan forårsake stress. Konflikten er medvirkende til å polarisere grupper og hardner forholdet mellom dem. Konflikter som løses slik at alle parter er fornøyd, er i seg selv en kilde til vekst ved at de resulterer i at følelser og spenninger løses opp og konflikten finner sin løsning. Man har lært hva en god dialog kan utrette og økt forståelsen av den annen part. Konflikter er i seg selv ikke usunt, det er de uløste konfliktene som er usunne. Konflikter på Ski ungdomsskole som ikke elevene greier å løse selv, løses ved hjelp av megling. Da er partene med på å finne løsninger de alle kan være fornøyde med. Det er ingen taper eller vinner i etterkant som kan bidra til å utløse en ny konflikt. Løsningen er gjerne varig. En viktig forutsetning for at megling skal lykkes er at den er basert på frivillighet. Megler er en voksen på skolen partene kan ha tillit til. Før selve meglingen finner sted, blir man enige om følgende regler. partene er enige om å snakke en av gangen, og ikke avbryte hverandre partene er enige om å fortelle sannheten, og være så ærlige de kan partene er enige om ikke å snakke stygt om hverandre eller bruke kallenavn partene forsøker å fortelle sin versjon uten å legge skyld på hverandre partene er enige om å forsøke å løse problemet partene er enige om å bevare taushet om det som skjer under samtalen Megler har en nøytral rolle og skal ikke ta parti. En viktig faktor for at meglingen skal lykkes er at partene ser konflikten også fra den andres side. Partene forteller sin versjon. Det vil kunne være noen uenigheter om hendelsesforløp. Megler må bruke det de er enige om i prosessen. Megler oppsummerer hva den enkelte har sagt underveis. Når megler opplever at partene har en rimelig stor grad av enighet om et hendelsesforløp, kan man begynne å finne løsninger. Den enkelte part skal selv fortelle hva en tenker å bidra med. Når partene er fornøyde med hverandres bidrag, inngår man en avtale. Den skal være skriftlig, men kan unntaksvis være muntlig. Det er viktig at avtalen er så konkret som mulig.

3 Mobbing Mobbing kan defineres slik Gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing Utdanningsdirektoratet Mobbing er negativ adferd, Fysisk, verbal og isolering (utestengelse) over tid mot en som ikke kan forsvare seg. Det er ubalanse i styrkeforholdet Om mobbing Olweus og Roland 1983 Senter for adferdsforskning deler mobbing inn i ulike former. direkte i form av fysisk plaging og verbal trakassering indirekte former som baksnakking, ryktespredning, nonverbal trakassering og handlinger som indirekte krenker en annen digitale former ved internett, MSN, facebook, blogging og hjemmesider Forskningen til Olweus viser at det gjerne er tre grupper som er involvert i en mobbesituasjon. Mobberen(ene), offeret og tilskuerne. Tilskuerne ønsker ikke at mobbingen skal skje og har empati med offeret. Så lenge ingen andre av tilskuerne gjør noe, tenker den enkelte at de andre støtter det som skjer Dermed er det ingen av tilskuerne som handler. Mobberen(ene) får da indirekte anerkjennelse for sine handlinger og har en slags legitimitet. Bruken av relasjonen til tilskuerne for å ramme blir et sterkt og effektivt våpen. Aggresjon kan utøves uten at det får konsekvenser. Plagere opprettholder status som snille og hyggelige. Brukes indirekte metoder, tåkelegger det gjerningspersonen(ene). Manipulering med et nettverk slik vi her har beskrevet krever sosial kompetanse og en relativ høy sosial posisjon i elevgruppen. Avdekke mobbing Mesteparten av mobbingen forgår uten at voksne er til stede. Det kan være vanskelig å avdekke og svært mange av elevene som blir mobbet, sier ikke fra om det som foregår. Vi er derfor aktive på mange måter for å kunne avdekke mobbing. trivselsmåling før hver vinterferie elevundersøkelsen (u-dir) fokusere på kvaliteten i samspillet mellom elever ved observasjon (se under) holde seg til inspeksjonsplanen, være aktivt observerende under inspeksjon og reagere på problemadferd aktivt observere når man er underveis i skolebyggene.

4 ta opp temaet mobbing i elevsamtaler (se under), jevne evalueringer av klassen i konferansetimene og foreldremøtene melding om mobbing fra elever og foresatte skal alltid tas på alvor ved mistanke om mobbing intensivere observasjon, (anonyme) undersøkelser og innhenting av opplysninger Å observere samspill dreier seg om å samle så konkret og detaljert informasjon som mulig om hva elevene sier og gjør i forhold til hverandre når de er sammen. Nedtegnelsene er ikke en tolkning. Man ser gjerne etter verbale og nonverbale utrykk og kombinasjon av disse kroppslig plassering kroppslige bevegelser kroppslige forflytninger uttrykk i øyne og ansikt øyekontakt ord lyder tonefall Elevsamtalen som egner seg for å avdekke mobbing gir informasjon om vennestrukturer i klassen ønsket vennestruktur i klassen den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet og innflytelse positiv og negativ kommunikasjon mellom elever positive og negative holdninger til medelever Loggskriving kan brukes skaffe kunnskap om de samme tingene som elevsamtalen og kan være en effektiv metode til å jobbe hurtig. vennestrukturer i klassen ønsket vennestruktur i klassen den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet og innflytelse positiv og negativ kommunikasjon mellom elever Alle ansatte på skolen har et ansvar til å avdekke negativ adferd. Man observerer elever i klassene der man har undervisning, når man er underveis i skolebygget både til og fra undervisning og når man inspeksjon. Den som ser noe man lurer på, skal henvende seg til kontaktlærer og levere en kort logg. Kontaktlærer må gjøre en vurdering om dette er av en slik karakter at man skal løse det som en konflikt, eller om man skal gå inn i en kartleggingsprosess. Om kontaktlærer har den minste mistanke om at han/hun er i ferd med å finne ut av en mobbesituasjon skal skolens ledelse og rådgivere informeres. Kontaktlærer drøfter med noen fra ledelse/rådgivere hvordan man skal gå videre i kartleggingen. De tidlige observasjonene avgjør hva slags kartlegging man går videre med. Man må bli enige om hvem som har hovedansvaret i denne prosessen. Det er hos denne at dokumentasjonen under kartleggingsfasen samles. Om det konkluderes med at man står oppe i en mobbesituasjon, er det ledelsen eller rådgiver som skal arbeide med å stoppe mobbingen. Se malen under. Avdekking må være grundig nok før en går inn og setter grenser. Husk skriftlighet!

5 Mal for å løse mobbesaker 1) Man har nok dokumentasjon etter meldinger, undersøkelser og observasjon til å gå inn for å sette grenser. 2) Samtaler med den som er blitt plager for å samle informasjon og gi støtte. Husk at den som er blitt mobbet som regel underdriver. møtet er diskret jeg vet og jeg vil støtte deg. Skolen godtar ikke mobbing vil du fortelle meg noe? jeg skal informere deg. jeg skal informere dine foreldre eventuelt avtale nytt diskret møte om noen dager 3) Samtale med foreldrene til den som er plaget (telefon eller møte) gjensidig informasjon støtte til barnet avtale om videre kommunikasjon 4) Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må vi snakke med en om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Vi inviterer så til et samarbeid for å få slutt på mobbingen, og gjøre avtaler om hva som skal skje og setter opp en ny samtale. vi henter vedkommende ut av klassen og forteller det vi vet har du noe å si til dette? NB! Ikke diskuter med plageren mobbingen må stoppe øyeblikkelig (om rektor ikke er med) rektor vet også om denne samtalen og jeg gir ham tilbakemelding etter møtet. jeg tar også kontakt med dine foreldre i dag vi åpner for samarbeid med eleven varer 5 10 minutter eventuelt det samme med de andre plagerne 5) Samtale med mobbernes foreldre hver for seg. Om foreldrene ønsker det, kan vi snakke med flere samtidig. Vi lar ikke foreldrene selv ordne opp i elevgruppa. individuelt, eller eventuelt samlet informer kort på telefon. Ikke diskuter, men kall inn til møte samme dag. på møtet opplyses det om saken med henvisning til dokumentasjonen (tydelig og empatisk) referer fra samtale med barnet forvent samarbeid og konkretiser avtale om videre kommunikasjon 6) Enkeltvedtak. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når vi har oppdaget mobbing. Foreldre kan også be om at skolen gjør noe. Da må rektor treffe et enkeltvedtak. Det kan fattes enkeltvedtak både overfor offer og mobber 7) Sanksjoner og dokumentasjon. Vi setter inn sanksjoner overfor mobberne dersom det er nødvendig. Sanksjoner skal dokumenteres.

6 8) Oppfølging. Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Alle skal kunne gå på skolen sammen og oppleve sosial tilhørighet og trygghet. Etter en tid kan det være gunstig å ha en samtale mellom dem som ble plaget og mobberne. Vi lar det gå noe tid, det tar tid å komme over krenkelser. 9) Om nødvendig kan vi søke råd og hjelp hos PPT, helesøster, Hjelperen, politi o.s.v. Dokumentasjon Skolen har dokumentasjonsplikt i mobbesaker. Dette innbærer at fra det øyeblikket man har mistanke om at vi har avdekket en mobbesak, skal alt skrives ned. Det er viktig å ha med hvem, hva, hvor, når og hvordan. Dette kan ha avgjørende betydning for videre behandling. Den som defineres som ansvarlig samler egne og andres observasjoner på ett sted. Når skolen anser saken for avsluttet, skal all dokumentasjon inkludert referat fra møter og eventuelle enkeltvedtak, legges i egen konvolutt i elevmappen. Kilder: Arbeid mot mobbing Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen (utdanningsdirektoratet 2011) Erling Roland Dan Olweus Heftet Program for skolemegling, Aktivt nei til mobbing og vold (Konfliktrådene i Follo og på Romerike 1996) Senter for atferdforskning