HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?

Transkript

1 MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no tlf

2 Definisjon av mobbing Tre kriterier : En person blir krenket Det skjer jevnlig over tid Det er en ujevn maktbalanse mellom den som blir krenket og de som krenker

3 Definisjon av mobbing i barnehagen Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet (Ingrid Lund 2015)

4 Begynnende mobbeatferd Med begynnende mobbatferd menes når små barn viser vedvarende aggressive sosiale strategier i møte jevnaldrende. (Tove Flack 2011)

5 Hvordan plager barn hverandre i barnehagen? slåing, dytting og lugging erting, bli ledd av, kalt dumme ting ødelegge og gjemme ting for hverandre utestenge

6 Sosial Utvikling Temperament / Personlighet /Evner Oppdragelse Samspill mellom barn

7 Reaktiv Aggresjon tolkning provokasjon trussel respons sinne Kognitivt sammenbrudd reaksjon aggresjon

8 Proaktiv Aggresjon Aggresjon brukes får å nå et mål Sosialt mål Følelsesmessig gevinst Aggresjon Som strategi måloppnåelse

9 Summing : Finnes det barn som har begynnende mobbeatferd i barnehagen / småtrinnet på skolen? Hvordan kommer det til uttrykk?

10 SOSIAL SÅRBARHET Aggresjon kan fungere som en strategi der en klarer å løse problemer som oppstår. Når aggresjon fører til løsning kan strategien gjentas og bli en handlingsdisposisjon I sosialt samvær med andre.

11 Oppdragelseformer Kontroll Autoritær Autoritativ Forsømmende Ettergivende Varme Maccoby and Martin Baumrind, D. (1966).

12 Summing : Diskuter påstanden : Tidlig indentifikasjon av barn med begynnende mobbeatferd er viktig fordi: små barn er lettere å lede inn i positiv samhandling enn større barn.

13 Summing : Hvilke roller innehar de ulike eleven i en mobbesak? Hva tror dere var årsak til at mobbingen skjedde i dette eksempelet?

14 PP P P T P P P P Pådriver2 P Pådriver 1 P T P P P Pådriver3 En mobbesituasjon DRIVKREFTENE : STATUS MAKT (Modell Tove Flack, 2007)

15 MÅLSETTING : STATUS OG MAKT Redusert evne til medfølelse Aksept for å være aggressiv overfor andre Høy status Støtte fra medelever TRO PÅ AT MOBBEMETODEN GIR EFFEKT I FORHOLD TIL MÅL Modell Tove Flack, 2016

16 Summing : Diskuter påstandene: a)når en person blir utestengt er det fordi de mest populære elevene snakker negativt om personen og da vil ingen ha noe med vedkommende å gjøre. b) Når en person blir utestengt er det fordi det er noe spesielt med den personen.

17 Alder og relasjonell aggresjon FØRSKOLE ALDER Enkle, åpne former UNGDOM Sofistikerte, indirekte

18 SKJULT MOBBING OBSERVASJON SAMTALER- UNDERSØKELSE FØLGE MED Respons I sosiale situasjoner Forsvarere Ikke involverte Assistenter Støttespillere Pådrivere Den ekskluderte Modell, Tove Flack 2016

19 AVDEKKING HVORDAN se det som skjer? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no tlf

20 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet? Har ansatte kunnskapen som er nødvendig? Hva legger vi merke til i dagliglivet? Voksnes forståelse styrer deres handlinger Å følge med krever profesjonalitet og systematikk

21 Forforståelse Erfaringer påvirker Betydningen av vår forforståelse Egenskapsforklaringer Situasjonsforklaringer Viktig å bli bevisst hvordan egne erfaringer påvirker våre tolkninger og handlingsdisposisjon i møte med barn og unge

22 Dagligdags observasjon Det går ikke an å ikke observere Man kan observere mer eller mindre tilfeldig En ser og tolker det er ser akkurat i øyeblikket Nye situasjoner oppstår hele tiden Vi handler på bakgrunn av våre observasjoner Barn og unge er prisgitt våre handlinger

23 Kommunikasjon Vi trenger kunnskap om vår egen kommunikasjon Hvordan snakker jeg om BARN? Hvordan snakker vi på PERSONALROMMET? Hvordan snakker jeg/vi om FORELDRE? Hvordan snakker jeg/vi om SKOLEN? Hvordan snakker jeg til BARN/ vi til BARN? Hvordan snakker BARN til hverandre? Til meg?

24 Dette er ikke så alvorlig. Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut. Hun/ han er nok skyld i det selv. Resultat : uklart hva som faktisk skjer tiltak som ikke virker

25 Profesjonell observasjon Alle kan lære å observere barn på en mer bevisst,systematisk og profesjonell måte Styrt oppmerksomhet En velger ut hva en vil fokusere på En skiller mellom det som faktisk skjer og hvordan vi tolker det som faktisk skjer

26 Summing Hva er forskjell på dagligdags observasjon og profesjonell observasjon?

27 Hva handler OBSERVASJON om? Alle ansatte skal jobbe med bevissthet om egen kommunikasjon og egen tolkningsdisposisjon Se begynnende mobbeatferd Se enkeltpersonenes behov for støtte Se gruppedynamikken og behov for støtte til gruppa Alle ansatte skal kontinuerlig jobbe med å observere Det skal lages systemer for å se

28 Observasjonskompetanse Skille fakta fra tolkning Styrt fokus Systematisk Ulike observasjonsteknikker Strukturert Minutt observasjon Logg Skjema logg Løpende protokoll

29 Summing Hva er forskjellen på «Fakta» og tolking i en observasjon? Er det lett å skille tolkning fra fakta?

30 INNBLIKK Hva ønsker dere å finne ut? Hvem skal dere observere? Hva er det dere skal fokusere på i samhandlingen mellom dem? Hva slags type observasjon egner seg best til formålet? Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner? Hvem skal foreta observasjonen? Når skal det gjøres? Hvor lang tid brukes? Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Når skal den nedtegnes? Hvordan skal dere nyttiggjøre dere av dem?

31 Summing : Diskuter påstanden : Voksnens evne til å observere får konsekvenser for barn. Diskuter påstanden: Det er viktig at alle voksne som arbeider med barn får mulighet til å utvikle sin profesjonelle observasjonsevne

32 DE ANSATTE I hvilken grad ser den enkelte det som skjer MELLOM BARN? Ser ingen? Ser noen? Har vi et felles system for å se? Har vi gode verktøy og systemer for å håndtere det vi ser? BARN- UNGE Modell Tove Flack, 2014

33 DE ANSATTE Hvordan sikre felles kunnskaper OG SYSTEMER for a) Å identifisere barn med begynnende / etablert mobbeatferd b) Kjenne til normene som råder i en gruppe c) Kjenne til gruppedynamikken i en gruppe BARN- UNGE Modell Tove Flack, 2014

34 INNBLIKK SAMTALER OM SAMSPILL Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no tlf

35 Samtale kompetanse Samtaler med barn og unge Samtaler personalet imellom Samtaler med foreldre

36 Prinsipper i samtaler med barn: Ta utgangspunkt i der barnet er Legge merke til barnets stemningsleie Ta initiativ til en respons utifra hva du tror barnet opplever Få i gang en dialog

37 Prinsipper i samtaler med foreldre : Lag en struktur på forhånd Utforskning i senter La foreldrene komme til først Lytt til foreldrene Observer foreldrene fang opp nonverbale signaler Noter ned deres mening Spør om du har oppfattet deres syn riktig Hva er vår felles forståelse av situasjonen? Hva er vi enige om? Felles utforskning Vær klar og tydelig Rett fokus mot ressurser og muligheter Vær rolig og åpen hvis det oppstår vanskeligheter Samarbeid om løsninger

38 Summing : Er samtalene mellom voksen og barn der du jobber preget av dialog eller snakker dere mest til barnet? Hva preger innholdet i samtalene?( Hva barn skal gjøre ikke gjøre eller hvordan barn har det? ) Hvordan kan man unngå å få vanskelige samtaler med foreldre? Hva er det som låser en samtale? Hva er det som gjør at partene lytter til hverandre?

39 INNBLIKK SAMTALER FOR Å AVDEKKE MOBBING Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no tlf

40 Når kan vi på vår skole bruke Innblikk samtalen om samspill? Ved mistanke om at en elev har vært plaget over tid og skolen ikke har fått tak på hva som egentlig skjer. Skoleledelsen vurderer om samtaler skal iverksettes. Det lages en klar plan for: Forberedelse gjennomføring analyse av resultat

41 Forarbeid: Hvem skal intervjues? Tidsbruk og rekkefølge på samtaler. Hvem skal samtale med elevene? Gjennomlesing av samtalemal. Oppfølgende spørsmål. Et egnet sted for samtalen Bruk av papir skjema eller skjema på PC. Koding av elever

42 Spørsmål om vennskap Hvem pleier du være sammen med på skolen? Hvis du kunne velge fritt. Hvem ville du aller helst hatt som dine tre nærmeste venner i klassen?

43 Hvem er du sammen med på skolen?

44 Spørsmål om positiv kommunikasjon Hvis du tenker på hver enkelt jente i klassen. Hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til hvem? NB! Husk at det ikke skal nomineres mange elever.

45 Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem?

46 Elev Positiv feedback Får fra antall elever Gir til antall elever

47 Spørsmål om negativ kommunikasjon Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? Hvis ja, hva er det som gjør at det er vanskelig?

48 Elev nr 14 Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? June ( elev 14)synes ikke det er vanskelig å være sammen med noen i klassen Hva er det som gjør at det er vanskelig?

49 9 6 for hun er så veldig klengete og irriterende. Hun maser alltid. er også litt sånn klengete.og 11 er veldig sjefete. Hun overser mange og hun baksnakker alltid og er spydig og sånn. Samleskjema alle elever Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? Hva er det som gjør det vanskelig? 14 Synes ikke det er vanskelig å være sammen med noen i klassen 8 7 Vil visst ikke være sammen med noen på skolen. Hun ser bare sur ut. Hun virker litt overlegen og tror hun er litt bedre enn alle andre. Før kunne hun si mye om andre, hun snakket ganske mye og bestemte mye. Nå synes jeg synd på henne for hun går så mye alene. Jeg tror det er fordi de ikke vil være med henne mer og 1 kan være veldig frekke. De sier ting rett ut som kan såre andre. Men av og til er de snille også. 5 Jeg krangler med 7 og vi har vært sure på hvarandre ganske lenge nå. Ellers er det ingen spesielle. Men det er ikke alle jeg er like mye sammen med for det om. Jeg liker noen bedre enn andre. 7 Jeg er jo ikke sammen med noen. Men, det er litt vanskelig å være sammen med 13. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler det sånn liksom.

50 Elever er ofte greie mot hverandre, men ikke alltid og ikke mot alle. Hva er det de kan gjøre når de er negative mot noen på litt skjulte måter? Er det vanlig i denne klassen at elever baksnakker andre eller utestenger andre? Hva synes du om at det er sånn?

51 Elev nr 14 Denne eleven Janne Sandra Snakker negativt om eller til denne eleven Ukentlig eller oftere Av og til Johanna

52 Baksnakking og utestenging Sort= baksnakking rød= utestenging stiplet linje = av og til hel linje = ofte

53 Spørsmål 10. Jeg har forstått det sånn at.. særlig ofte får negative kommentarer og signaler fra andre.har du samme oppfatning? Spørsmål 11. Si noe om hva det er som blir sagt negativt om. Kom med konkrete eksempler på hva som blir sagt. Spørsmål 12 Har du selv opplevd at er sånn som det blir sagt, eller er det bare blitt deg fortalt?

54 Spørsmål om status og makt Hvem mener du er aller mest populær i klassen? Hvem mener du bestemmer aller mest? ( velg max3)

55 Spørsmål 16. Er det noen av jentene i klassen det er spesielt viktig å være enig med for at du skal ha det greit på skolen? Spørsmål 17. Er det vanskeligere for noen å være uenige med den som bestemmer mest enn det er for andre? Spørsmål 18. (Om eleven bare har svart ja på spørsmålet uten samtidig å nevne hvem det er vanskelig for) Hvem i klassen er det vanskelig for? Spørsmål 19. Hva skjer da som gjør det vanskelig?

56 Summing : Hva tror du grunnen er til at mobbesaker foregår i år etter år uten å bli løst?

57 Undersøkelser - Eksempler Sosiogram Anonyme undersøkelser elevundersøkelsen Ikke anonyme undersøkelser eks Spekter Ikke anonyme undersøkelser basert på samtale eks Innblikk

58 Analyse Undersøkelse Styrker og utviklingsområder hos enkeltbarn Samspill og kommunikasjon i gruppa Verktøy Observasjon samtaler anonyme og ikke anonyme undersøkelser Vurdering Bruke analysen til å vurdere situasjonen relatert til mål og ønsket situasjon for a) Enkelt barn b) Grupper av barn Velge tiltak

59 IGP Bruk IGP metoden I drøftinger Individuell tenkning 10 min Runde der alle kommmer til ordet Oppsummering av enigheter Diskusjon der en har ulik oppfatning

60 Oppsummering - Kompetanse Behov Voksne trenger følgende kompetanse for å følge med og undersøke på en profesjonell måte: Bevissthet om egen tolkning- kommunikasjon og handlingsdisposisjon Kunnskap om hva som kjennetegner inkluderende og ekskluderende miljøer Kunnskap om dynamikken og rollene barn innehar når mobbing skjer Trening i observasjon og samtale teknikk Kunnskap om verktøy som er egnet for å følge med

61 STØTTE HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no tlf

62 SKJULT MOBBING OBSERVASJON SAMTALER- UNDERSØKELSE FØLGE MED Respons I sosiale situasjoner Forsvarere Ikke involverte Assistenter Støttespillere Pådrivere Den ekskluderte TILTAK PÅ BAKGRUNN AV OBSERVASJON SAMTALER- UNDERSØKELSER Modell, Tove Flack 2016

63 Samtaler med offeret Samtaler med mobberne Konsekvenser hvis samtale ikke er nok Samtaler med foresatte Oppfølging over tid 63

64 Konsekvenser Når samtaler ikke har virkning må voksne la barn som krenker ta ansvar ved å gi konsekvenser. Konekvenser må stå I logisk tilknytning til det som blir gjort. Skolebytte som konsekvens Større konsekvens Laveste konsekvens

65 Sosial bevissthet - Relasjonsbygging Oppmerksomhets trening knyttet til andres situasjon og følelser Se og sette pris på likheter og ulikheter mellom mennesker Bevissthet om hvordan nære tillitsfulle relasjoner er verdifulle. Stå imot sosialt press Konstruktiv konflikthåndtering

66 Bevisst Relasjonsbygging Hvordan kommuniserer vi Positivt Negativt Hva er god kommunikasjon Bevisst sammensetning av arbeidsgrupper Aktivitet med kun to personer for å bygge relasjon når barn ikke har venner

67 Norm utvikling Konsekvensforståelse Respekt for andre Høflighet Hjelpsomhet Gevinst ved mobbeatferd Gevinst ved pro sosial atferd Følger ved mobbeatferd Følger ved pro sosial atferd

68 Verktøy Visning av film med påfølgende refleksjon. pc program knyttet til bevisstgjøringer metoder har vist seg å kunne redusere mobbeatferd. Skriftlige arbeid om sosiale tema Drama Diskusjoner Øvlser

69 Ledelse av barn med sosiale sårbarheter a) ta utgangspunkt i styrker og utviklingsområder knyttet til barnet og gruppa rundt barnet b) tilegne seg ny kunnskap om ledelse av barn ( fra utvalgte teorier om ledelse) a) reflektere over hvordan kunnskapen kan anvendes på et spesifikt barn eller gruppe barn i konkrete situasjoner som oppstår b) dele refleksjoner med kollegaer c) praktisere kunnskapen ved å utøve ledelse av et spesifikt barn/ spesifikk gruppe barn d) dele erfaringer fra praksis med kollegaer e) evaluere effekten av ledelsen

70