OBSERVASJON OG KARTLEGGING OM SAMSPILL GJENNOM SAMTALE

Transkript

1 OBSERVASJON OG KARTLEGGING OM SAMSPILL GJENNOM SAMTALE

2 Hvorfor bruke observasjon? Voksne trenger innblikk i den kommunikasjonen som foregår mellom barn og unge for å kunne lede barn og unge inn i et positivt samspill. Observasjon en god metode for å få innblikk i det! Man ser etter positiv og negativ kommunikasjon

3 Communiacare Latinsk og betyr: å meddele eller utveksle informasjon mellom personer. Verbal og non-verbal Den har et saksinnhold og et relasjonsaspekt Intensjon fra sender tolkning fra mottaker Kan benyttes både positivt og negativt Kan rettes direkte mot en person eller gå via kommunikasjon med andre

4 Observasjon Handler om å få tak i og skrive ned hvordan elevene snakker til og om hverandre, hvilke signaler de gir hverandre og hvordan de handler i forhold til hverandre på godt og vondt. Ulike måter: Verbalt eller skriftlig - Være en del av gruppa under observasjon - Observere utenfra - Naturlige settinger - Arrangerte spesielle settinger

5 Observasjon, forarbeid Hva ønsker skolen å finne ut? Hvem skal observeres? Hva skal fokuseres på i observasjonene? Hvem skal foreta observasjonene? Konstruerte/naturlige situasjoner? Når? Varighet pr. gang? Periodens varighet? Hvordan nedtegne observasjon? Analyseres når? Hvem analyserer? Hvordan nyttiggjøre seg av analysen?

6 Observasjonsfokus Kropsspråk Ansiktsuttsykk Ord- lyder- tonefall Artefakter for å ramme en annen. Små signaler for å vise at en ikke liker en person. For eksempel flytte jakka si, skyve på stolen/pulten, snu seg osv. Å observere samspill dreier seg om å samle så konkret og detaljert informasjon som mulig om hva elevene sier og gjør i forhold til hverandre i en gitt situasjon.

7 Observasjonssteder I klasserommet I friminuttet I overgangssituasjoner I gangsetting av aktivitet Under aktivitet

8 Eksempel på fokusområder i klasserommet Fang opp kommunikasjon mellom elever det er mistanke om er offer og andre. 1. Tar offer selv initiativ til kontakt med noen elever i timen? Hva slags type kontakt? Hva slags respons får hun/han tilbake? 2. Er det noen elever som retter oppmerksomheten mot offer i timen? Hvordan skjer dette? Hva slags respons gir offer tilbake?

9 Eksempel på fokusområder i gruppesammenheng Hvem tok mest initiativ? Hvem gjorde det ikke? Hvem fikk ikke respons på sine initiativ? Og hvem fikk respons? Hvem fikk positiv respons fra andre? Hvem fikk negativ respons? Hvem fikk mest oppmerksomhet, blikk, henvendelser etc.? Hvem fikk minst?

10 Eksempel på strukturert observasjon Type kontakt Antall fra person a-b Antall fra person b-a Positive signaler Negative signaler xxx Positiv henvendelse xx Negativ henvendelse xx Ignorering av henvendelse x Positiv respons på henvendelse Negativ respons på henvendelse x

11 Analyse Se etter mønster For eksempel ved mobbing: 1. Hvorvidt en elev blir utsatt for negativ kommunikasjon fra andre elever 2. Hvem som er pådrivere i negativ kommunikasjon 3. Hvordan dette kommer til uttrykk

12 Observasjonsmetoder Logg Strukturert observasjon Samtale Sosiometrisk kartlegging

13 Sosiometriske opplysninger Socius (følgesvenn) og metrum (måling) Utviklet av Jakob L. Moreno (Rumensk) tallet Sosiometri frembringer de skjulte strukturene som gir en gruppe sin form Sosiogram, er en systematisk metode for å gjengi relasjoner mellom individer. Kan i tillegg brukes for å få tak i positive og negative kommunikasjonsmønster i klassen/gruppen. Kan gi viktig innsikt i de prosessene som foregår mellom barn og unge.

14 Hvorfor sosiometrisk undersøkelse? Målet med undersøkelsen. Skape refleksjon Skape ny nysgjerrighet over relasjoner Motivere til relasjonsbygging med elevene Kunne legge til rette for nye og kanskje annerledes relasjoner mellom elevene

15 Hva finner man ut? Lederskikkelser, gode og mindre heldige. Gjennom krysskoblinger på blant annet populær og ville være sammen med. I et sundt klassemiljø er dette sammenfallende. Sårbare/robuste elever, med mange/få/ingen venner på trinnet. Klikkdannelser og sosialt samspill, forskjeller mellom gutter og jenter?

16 Forarbeid. Hva kreves? Avsatt tid, innsikt i skjema, plan for hvilke elever når. Gjennomføring: Bruk av samtalemal Etterarbeid: Systematisering av informasjon Plan for videre arbeid Igangsette tiltak

17 Mer om forarbeid Lag en plan: - Hvem skal samtale med elevene? Fordeler og ulemper med kontaktgrupper. -Tidsbruk (10-15 min)og rekkefølgen på samtalene. - Vær godt forberedt på spørsmålene og ha på forhånd oppfølgende spørsmål dersom det blir nødvendig. -Egnet sted for samtalen, sikre at elevene ikke skal tilbake til det rommet de andre er på. - Bruk av papir skjema eller skjema på PC. -Koding av elever, slik at det ikke kan spores. Ikke bruk klasselister og lignende. - Sett av to rom i tillegg til intervjurommet. Ett der alle starter, ett der de går etter intervjuet. Voksne på begge rom.

18 Mer om forarbeid Lag plan for det som skal skje utenom intervjuene. Informasjon til de voksne, avklarte arbeidsoppgaver også pauseavvikling. Start og avslutt med elever du har god relasjon til. Informasjon på ukeplan og anbefalt felles samling på starten av dagen med informasjon om dagen til elevene. Presentasjon om det som skal skje i en positiv tone.

19 Gjennomføring Elevene samles, informasjon/presentasjon m. innhold i dagen, rekkefølge samtale, hvordan gjennomføre rent praktisk. Elevene hentes en og en inn til intervju. Elevene tar med seg skolesaker for å kunne gå direkte over til annet arbeidsrom. Smart med individuelt arbeid i starten. I samtalen: Forsikre eleven om viktigheten av å være ærlig, at de voksne vil dem vel, målet er bedre miljø i klassen. Hjelper eleven i forståelsen av spørsmålet om de trenger hjelp. Bidrar med tilleggsspørsmål. OBS! Ikke ledende, men åpne spørsmål. Etter intervju: Følger eleven til neste arbeidsplass/stasjon/sted

20 Gjennomføring, spørsmål. Trondheimsmodellen: 8 spørsmål, om; Vil helst være sammen med Vil ikke være sammen med Prater fint om andre Snakker stygt om andre Populær vs. Ikke populær Hvilke anser du som dine beste venner Hvilke anser deg som dine beste venner NB! Bevisst eget kroppsspråk!

21 Etterarbeid Beregnet tid, ca. 1 dag. Bør tas umiddelbart etter intervjudagen. Systematisering av informasjon Lag skjema/tabell for hvert svar. Finn din måte å gjøre det på. Lister eller kart, skrives for hånd eller på pc. Sosiogram for kartlegging ut fra tabell

22 Etterarbeid Hva ser du? Lag oppsummering på det du ser og dine refleksjoner. Hva må gjøres? Hvordan? Prioriter. Lag plan Iverksett nye tiltak

23 Hvordan lese resultatet? Se på gjensidig i valg eller ikke. I tillegg om en får høy skår på et spørsmål, men lavt på et annet. Eks. sier fint om andre Når elever gir lite positivt til andre og får veldig mye, kan det tyde på at de har makt i klassen, men bruker den negativt. Populær i krysning med vil være venner med. Dersom det er høy grad av popularitet med få som ønsker deg som venn. Dette kan tyde på negativ makt og ledelse i klassen. Dersom det er sammenfallende høyt, er det ofte gode lederskikkelser.

24 Hva er effekten av arbeidet? Hvordan bruke de nye oppdagelsene? Å få innblikk i klassemiljøet og elevene opplevelse, fører til for de voksne; større/ny forståelse trygghet ser hver enkelt med nye øyne Observerer, ser mer Styrket relasjon med elvene Konkrete tiltak mot elvene: rokkere på gruppesammensetninger stoppe elever i negativ ledelse/maktbruk styrke de samme elevene i å utvikle god ledelse løfte elever med lav status, gjennom ros, anerkjennelse og bevisstgjøring på for eksempel at de har venner, at andre vil dem vel osv.

25 Elev Eksempel på positiv feedback Får fra antall elever Gir til antall elever

26 Eksempel på samleskjema alle elever Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? Hva er det som gjør det vanskelig? 14 Synes ikke det er vanskelig å være sammen med noen i klassen 8 7 Vil visst ikke være sammen med noen på skolen. Hun ser bare sur ut. Hun virker litt overlegen og tror hun er litt bedre enn alle andre. Før kunne hun si mye om andre, hun snakket ganske mye og bestemte mye. Nå synes jeg synd på henne for hun går så mye alene. Jeg tror det er fordi de ikke vil være med henne mer og 1 kan være veldig frekke. De sier ting rett ut som kan såre andre. Men av og til er de snille også. 5 Jeg krangler med 7 og vi har vært sure på hvarandre ganske lenge nå. Ellers er det ingen spesielle. Men det er ikke alle jeg er like mye sammen med for det om. Jeg liker noen bedre enn andre. 7 Jeg er jo ikke sammen med noen. Men, det er litt vanskelig å være sammen med 13. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler det sånn liksom. 9 6 for hun er så veldig klengete og irriterende. Hun maser alltid. er også litt sånn klengete.og 11 er veldig sjefete. Hun overser mange og hun baksnakker alltid og er spydig og sånn.

27 Eksempel på oppsett i forhold til spørsmål om status og makt. Hvem mener du er aller mest populær i klassen? Hvem mener du bestemmer aller mest? ( velg max3) Samlet resultat av hvem som bestemmer mest og minst Bestemmer mest 1,1,11,5,11,1,12,13,1,1 osv Bestemmer minst 7,7,7,7,6,6,7,7,7, osv 5,5,12,12,13,13, osv 6,6,2,2,7,6,2,2,2 2,2,2,2,2,6,7,2,2,2,

28 Eksempel på oppsett pr. elev på spørsmål om snakker negativt Om andre. Elev nr 14 Denne eleven Janne Sandra Snakker negativt om eller til denne eleven Ukentlig eller oftere Av og til Johanna

29 Hvem er du sammen med på skolen?

30 Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem?

31 Baksnakking og utestenging Sort= baksnakking rød= utestenging stiplet linje = av og til hel linje = ofte