Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Transkript

1 Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur, radikalisering Kultur, konsekvenser for psykisk helse; krysskulturelle og migrasjonsrelaterte erfaringer v/ Kirsten Jagmann Pause Ære, negativ sosial kontroll v/ Kirsten Jagmann Lunsj Selvskading og selvmordsforebyggende arbeid v/ Ingeborg Lunde og Siri Toven Pause Selvskading og selvmordsforebyggende arbeid forts Pause Etterlatte etter selvmord. 2 Selvmord og selvskading ved Ingeborg Lunde og Siri Toven spesialrådgivere i RVTS Øst/ psykologspesialister 1

2 Læringsmål 1. Etter dagen i dag vet jeg mer om selvmord og selvskading 2. Jeg vet mer om hva som er min rolle på min arbeidsplass i forhold til dette temaet 3. Jeg har senket terskelen for å spørre ved bekymring for selvmordsfare 4. Jeg har tanker om hva vi på min arbeidsplass bør ha av kompetanse og rutiner, og om hva vi må arbeide videre med. 4 Oversikt over tema Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Selvmord: forekomst, risiko- og beskyttelsesfaktorer Førstehjelp ved selvmordsfare Kronisk suicidalitet og selvskading Ivaretagelse av etterlatte Veiledende materiell til kommunene Nytt veiledende materiell til kommunene for forebygging av selvskading og selvmord lansert 12 juli (Skriv selvskading og selvmord i søkefeltet) 6 2

3 Kommunen/bydelen bør ha en plan eller delplan for forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk Det bør være en egen kontaktperson mht. selvmordsforebygging i kommunen Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt ovenfor kommunen understrekes i materiellet, og samarbeid på tvers av tjenester Ansatte må sikres tilstrekkelig opplæring i identifisering og oppfølging 7 Selvmord etter kjønn og alder Norge: Selvmord etter kjønn og årstall

4 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt Totalt RISIKOFAKTORER: Tidligere selvmordsatferd Problemer med psykisk helse Belastende livshendelser og negative sosiale faktorer (f. eks tapsopplevelser, vold, seksuelt misbruk, mobbing, sosial isolasjon, arbeidsledighet ) Somatisk sykdom Familiehistorie med selvmord eller selvmordsatferd Tilgang til midler Selvmordstankene manifestert som konkret plan BESKYTTELSESFAKTORER: Tilhørighet familie og lokalsamfunn Gode problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne Personlig, kulturell, sosial eller religiøs overbevisning som styrker ønsket om å leve Evne til å søke hjelp Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom Refleksjonsoppgave Hvilke av risikofaktorene og hvilke av beskyttelsesfaktorene er forhold som jeg arbeider med i mitt daglige arbeid enten jeg gjør det direkte eller indirekte, mer eller mindre bevisst? 12 4

5 Farlige myter om selvmord 1. «De som snakker om selvmord, vil ikke ta livet sitt. Selvmord kommer uten forvarsel» De fleste av de som tar livet sitt har gitt en form for signaler om det, og mange har søkt helsehjelp i tiden rett før selvmordet 2. «De som virkelig vil ta livet sitt, er det ikke noe å gjøre med. De vil før eller senere ta livet av seg» De aller fleste er ambivalente og tvilende. 3. «De som er i gang med behandling, gjør ikke selvmord» Pasienter i psykisk helsevern har høyere selvmordsrisiko enn andre Farlige myter om selvmord forts. 4. «Selvmord rammer særlig en vanskeligstilt sosial gruppe». «Gode sosiale forhold motvirker selvmord» Selvmord rammer i alle samfunnslag. Selvmordsraten i Norge økte da velstanden økte. 5. «Selvmord er en sinnssyk handling» De fleste som tar livet av seg er ikke psykotiske. 6. «Selvmordsrisikoen øker hvis man snakker om det» Tvert i mot, hvis man forholder seg lyttende, tar på alvor og viser empati, er det forebyggende å snakke med noen om selvmordstankene deres Førstehjelpsperspektivet Selvmord kan ikke behandles, men det kan forebygges En våken og villig befolkning kan yte et positivt bidrag Førstehjelp krever ikke spesialistkompetanse 5

6 Førstehjelp, en del av en samtale: Samtale mellom kolleger Undersøke invitasjoner/utforske mening 6

7 Spørre om selvmord Ambivalens: død/liv Snakke til dødssiden og livssiden 7

8 Selvmordsplan og risiko? Risiko Selvmordstanker manifestert som konkret plan Sterk psykisk/fysisk smerte Opplevelse av få/ingen resurser og sterk håpløshet Bruk av rusmidler Tilgang til metode Tidligere selvmordsatferd Problemer med psykisk helse Sette en plan ut av drift? 8

9 Beskyttelse - økt sikkerhet Sett selvmordsplanen ut av drift Prøv på å minimere/hindre rusbruk Hjelp til med kontakt til profesjonell hjelper (fastlege, behandler eller ø-hjelp ved DPS) Støtte når det er mulig viktige forandringer av situasjonen Opprette kontakt med støttepersoner i det private nettverket (foreldre, venner, organisasjoner) Refleksjonsoppgave Det kan kjennes vanskelig å stille et direkte spørsmål om selvmord (- eller om andre vanskelige ting). Hvordan vil det være for meg? Hvordan kan vi hjelpe hverandre med å senke terskelen for å spørre på arbeidsplassen? 26 Tanker om selvmord Snakker om selvmord Selvmord Selvmordsforsøk Villet egenskade 9

10 Villet egenskade Selvskading (Uten suicidal intensjon) Selvmordsforsøk (Med suicidal intensjon Villet egenskade - funksjoner Følelsesregulering (Inn i toleransevinduet, avlede, komme til her-ognå) selvskading endrer følelsens kroppslige aspekt, blokkerer tanker, og distraherer Skape positive følelser (Gir opplevelse av kontroll, gir identitet og mestringsfølelse, renselse, «fortjent straff». Endorfiner.) å vite at man har en utvei, fellesskap med andre, «å se blod», få som fortjent Håndtering av mellommenneskelige situasjoner (kompleks traumatisering rammer relasjonsevne, kommunikasjon og selvforståelse) selvskading kan utløse nødvendig oppmerksomhet, omsorg og hensyntagen Mer eller mindre konstante selvmordstanker- og planer Gjerne i kombinasjon med et repeterende selvdestruktivt handlingsmønster med selvskading og/eller selvmordsforsøk Samtidig rusmisbruk og/eller tidligere traumatisering vanlig Kronisk suicidalitet (Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, 2008) 10

11 Pårørende ved selvmordsatferd og etterlatte etter selvmord 1. Ha et familieperspektiv 2. Sterke reaksjoner er normalt! Pårørende: bør inkluderes i behandling/oppfølging av den selvmordstruede Kan også ha behov for egen hjelp Etterlatte: vil trenge proaktive støttetiltak umiddelbart, og over tid. Barn som pårørende sørg for tilstrekkelig ivaretakelse og hjelpetiltak Barn/unge som pårørende og etterlatte Hva lever de med? Hvilke behov har de? 32 Refleksjonsoppgave I hvilken grad treffer vi, eller kan vi komme til å treffe etterlatte etter selvmord, eller pårørende til personer med selvmordsatferd i vår tjeneste? Hvilke rutiner eller hvilken kompetanse har vi til å ta vare på disse personene så godt som mulig? 33 11

12 Etter selvmordet Aktuelle telefonnummer Kirkens SOS: Mental helse: Oslo legevakt: Aktuelle nettsider VIVAT nettside: LivingWorks: RVTS: NSSF: LEVE: 12

13 Avsluttende refleksjon Selvmord, selvmordsrisiko og selvskading hva er min rolle på min arbeidsplass? Har vi tilstrekkelig kompetanse og rutiner på arbeidsplassen til ivareta oppgavene våre? Hva bør vi eventuelt arbeide bedre med? 13