Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon"

Transkript

1 Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand november 2015 Tine K. Grimholt Akuttmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus

2 Akuttmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus

3 Introduksjon Om lag pasienter innlegges i sykehus hvert år med akutte forgiftninger. Komplekse problemer Høy repetisjonsrate Alvorlig prognose, økt sykelighet og dødelighet

4 Viktig at alle får tilbud om oppfølging og behandling Helsepersonells holdninger og kompetanse er avgjørende for å tilby god oppfølging og behandling Pr i dag lite kunnskap om intervensjoner som reduserer selvmordsatferd Pasientene har sammensatte problemer og ulike behov for hjelp er det grunn til å tro at fastlegen spiller en sentral rolle

5 Hovedmål med avhandlingen Studere ulike aspekt omkring oppfølging og behandling av pasienter etter utskrivelse fra akuttmedisinsk avdeling etter selvpåført forgiftning

6 Artikkel Forfattere Tittel Status I Grimholt TK, Bjornaas MA, Jacobsen D, Dieserud G, Ekeberg O Treatment received, satisfaction with health care services, and psychiatric symptoms 3 months after hospitalization for self-poisoning. Ann Gen Psychiatry #B14 II Grimholt TK, Haavet OR, Jacobsen D, Sandvik L, Ekeberg O Perceived competence and attitudes towards patients with suicidal behaviour: a survey of general practitioners, psychiatrists and internists BMC Health Services Research m/ /14/208 III Grimholt T K, Jacobsen D, Haavet OR, Sandvik L, Jorgensen T,Norheim AB, Ekeberg O Structured follow-up by general practitioners after deliberate self-poisoning A randomised controlled trial BMC psychiatry m/ x/15/245 IV Grimholt T K, Jacobsen D, Haavet OR, Sandvik L, Jorgensen T,Norheim AB, Ekeberg O Effect of structured follow up by general practitioners after deliberate self- poisoning - a randomised controlled trial PLOs ONE (In press )

7 Mål Artikkel I Å undersøke oppfølging og behandling av pasienter med selvpåført forgiftning etter utskrivelse fra sykehus : a)omfang og type b)tilfredshet med behandling c)psykiske symptomer og behov for helsetjenester

8 Metode og materiale artikkel I Alle pasienter innlagt på sykehus med selvpåført forgiftning i Oslo og Bærum i løpet av ett år perioden (n=867) 18 år eller eldre Spørreskjema i posten etter tre mnd. Svarandel 28 % (n = 242) Gjennomsnittsalder 41 år Andel kvinner 66%

9 Resultater artikkel I 14% registrert uten oppfølging i sykehusets dokumentasjon men 41 % rapporterte at de ikke hadde fått noe tilbud om oppfølging ved utskrivelse 29 % måtte vente 3 uker eller mer på oppfølging Vanligste oppfølging var DPS og allmennlege Tilfredshet med behandlingen generelt var bra, men pasientene var minst fornøyd med ventetiden

10 Resultater artikkel I 22 % hadde forgiftet seg på nytt 17 % hadde kuttet seg Gjennomsnitts score: - Beck Depression Inventory Beck Hopelessness scale 10.1 (begge moderat til alvorlig)

11 Egenvurderte problemer og behov for hjelp (n=242)

12 Mål artikkel II Studere leger i allmenn-, indremedisin og psykiatri med hensyn til: Holdninger til pasienter med selvmordsforsøk Sammenheng mellom holdninger, alder, kjønn, klinisk erfaring og kursdeltakelse innenfor suicidologi Egenvurdert kompetanse, irritasjon, empati og engasjement til å behandle pasienter med selvmordsatferd, sammenliknet med rusmisbruk, somatiske diagnoser, depresjon og angst. Interesse, ferdigheter og behov for opplæring

13 Metode og materiale artikkel II Tilfeldig utvalg psykiatere, allmenn og indremedisinere (n=750) Spørreskjema Svarandel 40 % (n=300) Holdninger målt med Understanding of suicidal patients scale (USP 11-55)

14 Erfart selvmord hos egen pasient Allmennlege (n= 91) 75 % Psykiater (n=102) 72 % Indremedisiner (n=107) 36 %

15 Resultater artikkel II a) Alle legene positive holdninger til pasienter med selvmordsatferd (USP=20.3, 95% CI: ). a) Blant allmennleger var det signifikant forskjell mellom kvinner og menn (USP 17.7 vs (p=0.014). b) Justert for alder, kjønn, kursdeltakelse og erfart selvmord hos egen pasient var det signifikant mer positive holdninger blant allmennleger og psykiatere sammenliknet med indremedisinere Indremedisinere vs. allmennleger 2.3 (p=0.009). Indremedisinerne vs. psykiatere 3.9 (p<0.001).

16 Irritasjon

17 Kompetanse

18 Kursdeltakelse - 43 % (n=128) deltatt på kurs eller andre former for utdanning om vurdering og behandling av pasienter med selvmordsatferd siste fem år - Psykiatere mer interessert enn indremedisinerne, på tross av at de oppgav et større behov for kunnskap.

19 Mål artikkel III & IV Undersøke om systematisk oppfølging fra fastlegen førte til: a)økt tilfredshet med behandling b)redusert - drop out fra planlagt behandling -selvmordstanker, depresjon og håpløshet -nye suicidale handlinger

20 Fastlegens rolle og mulighet Kort ventetid Kontinuitet Helhetlig tilnærming Koordinere Henvise Samarbeide Sosiale problemer Rus Fastlegen Somatisk sykdom Psykiske lidelser

21 Materiale og metode Alle fastleger i opptaksområdet til Oslo og Ahus fikk invitasjon til å delta i studien Pasienter innlagt ved akuttmedisinske avdelinger på med selvpåført forgiftning og suicidal intensjon ble inkludert ved: - Diakonhjemmet Sykehus - Akershus Universitetssykehus - Lovisenberg Diakonale Sykehus - Oslo Universitetssykehus, Aker og Ullevål

22 Inklusjon- og eksklusjonskriterier Selvpåført forgiftning år Intensjon var villet Snakke og forstå norsk Ha fast adresse Være registrert med fastlege Skrives ut til hjemmet (ikke innlegges i psykiatrisk avd., fengsel el. Hvor fastlegen ikke kan følge opp)

23

24 Intervensjon Fastlegen innkalle til time så snart som mulig, helst innen en uke etter utskrivelse Avtale regelmessige konsultasjoner påfølgende seks mnd. Fastlegen fikk skriftlige retningslinjer for bruk i konsultasjonene Tilbud om veiledning

25 Datamateriale Klinisk intervju intensjon; Beck suicide intention scale på sykehuset ved baseline Pasientene besvarte spørreskjema ved baseline etter tre og seks mnd. Fastlegene besvarte skjema etter seks mnd. Kontroll og Utbetaling av Helse Refusjon (KUHR) registerdata fra Helsedirektoratet Gjennomgang av journaler ved legevakt og sykehus

26 Utfallsmål Frekvens og innhold i kontakter og konsultasjoner hos fastlegen (KUHR, Normaltariffen, ICPC-2 diagnoser) EUROPEP (Europeisk spørreskjema om pasienters tilfredshet med ulike aspekter i allmennpraksis) Drop out fra behandling Forgiftning ** Kutting Annen skade Beck Suicide ideation scale Beck Hoplessness Inventory Beck Depression Inventory Behandling ved somatisk sykehus og legevakt

27 Sosio-demografiske bakgrunnsvariabler ved baseline intervensjon vs. kontrollgruppe Intervensjon (N=62) % (n) Kontroll (N=87) % (n) P-verdi Kvinner 77.4 (48) 72.4 (63) 0.49 Alder mean (95%CI) 35.6 (32 39) 40 (36 40) 0.08 Tidligere behandling Somatisk sykehus 38 (21) 48 (37) 0.26 DPS 56 (34) 55 (47) 0.68 Psykiatrisk døgn 41 (25) 30 (25) 0.33

28 Intensjon ved baseline intervensjon vs. kontrollgruppe Intervensjons Gruppe Kontroll Gruppe p-verdi Suicide intention scale (0-30) mean (SD) Intensjon 12.6 (7.2) 12.5 (7.2) 0.92 Ønsket å dø 52 % 49 % 0.79 Flykte fra problemer 63 % 57 % 0.45 Påvirke relasjoner 8 % 7 % 0.85 Ulykke/rusrelatert 8 % 5 % 0.4

29 Resultater

30 EUROPEP andel tilfredse (angitt i %) p<0.05

31 Pasientene i intervensjonsgruppen var signifikant mer tilfreds med at fastlegen: - Lyttet til deres personlige problemer (93.1% vs. 59.4%, p=0.002) - Inkluderte dem i medisinske avgjørelser (87.5% vs %, p=0.009)

32 Tilfredshet med behandling generelt

33 Konklusjon Pasientene var generelt tilfredse med behandlingen, bortsett fra ventetid og planer for oppfølging En betydelig andel har behov for helsetjenester tre måneder etter utskrivelse Legenes egenvurderte kompetanse og holdninger (villighet og forståelse) for suicidale pasienter var god, spesielt blant kvinnelige allmennleger Lav kompetanse og irritasjon oppgitt for pasienter med rusmisbruk sammenliknet med andre diagnoser Regelmessig kontakt med fastlege og adressering av psykososiale problemer bidro til økt tilfredshet, spesielt interesse og involvering Det er behov for kliniske studier for å gi oppfølging og behandling som forebygger selvmordsatferd

34 T usen takk for oppmerksomheten!

4 suicidologi nr 3/2016. Oppfølging og behandling etter selvpåført forgiftning. Av Tine K. Grimholt

4 suicidologi nr 3/2016. Oppfølging og behandling etter selvpåført forgiftning. Av Tine K. Grimholt 4 suicidologi nr 3/2016 Oppfølging og behandling etter selvpåført forgiftning Av Tine K. Grimholt suicidologi nr 3/2016 5 SAMMENDRAG Introduksjon: En betydelig andel pasienter innlegges årlig i sykehus

Detaljer

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Vol 21 nr 3/2016. Tema Selvmordsforebygging i klinisk praksis

Vol 21 nr 3/2016. Tema Selvmordsforebygging i klinisk praksis Vol 21 nr 3/2016 Tema Selvmordsforebygging i klinisk praksis suicidologi nr 3/2016 Tidsskriftet utgis med støtte fra Helsedirektoratet og Universitet i Oslo. Suicidologi indekseres i Svemed+ og DOAJ Directory

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord

Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt

Detaljer

Dødelighet og prognose. Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling

Dødelighet og prognose. Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling Dødelighet og prognose Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling Prognose på kort sikt Fatale forgianinger RepeCsjonsrate Prognose på lang sikt Prediktorer for dårlig prognose? Oppfølging

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud ingrid.ostby-deglum@sykehuset-innlandet.no Utgangspunkt

Detaljer

Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter

Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Barn som pårørende ved selvmordsatferd

Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.

Detaljer

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Fakta om selvmordsatferd og selvskading Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune Fastlegen i gode pasientforløp Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune Hvem er fastlegen? 4759 leger, 4828 lister. Gjennomsnittlig 1106 listeinnbyggere. 42% kvinner (økt fra 28-42%

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015

Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.

Detaljer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Oslo kommune Helseetaten Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt Avdelingsdirektør Jan Magne Linnsund Allmennlegevakten i Oslo Helseetaten, Oslo kommune 1 Rusmiddelforgiftninger

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus- og avhengighetsbehandling, PhD Avdeling psykisk helsevern og rus NKT TSB 8. desember 2017 gwe@helsedir.no

Detaljer

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver

Detaljer

Kva type kontaktar vert handtert med sjukepleiarråd i legevaktsentralen? LEGEVAKTKONFERANSEN 2017

Kva type kontaktar vert handtert med sjukepleiarråd i legevaktsentralen? LEGEVAKTKONFERANSEN 2017 Kva type kontaktar vert handtert med sjukepleiarråd i legevaktsentralen? LEGEVAKTKONFERANSEN 2017 Bakgrunn Foto: Arngeir Berge kva type kontaktar vert handtert med sjukepleiarråd i legevaktsentralen? Kontaktårsak/ICPC-2

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve

Detaljer

03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen

03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Dansk pasientsikkerhetskonferanse 29.04.14 Ewa Ness Psykiater, fag- og kvalitetsleder; Oslo Universitetssykehus

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Forgiftningsepidemiologi

Forgiftningsepidemiologi Viktige spørsmål Forgiftningsepidemiologi Fridtjof Heyerdahl Overlege PhD Anestesiavdelingen / Legebilen 119 Ullevål Oslo Universitetssykehus Giftinformasjonen - FHI Hvor omfattende er forgiftningsproblemet?

Detaljer

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak Odd Martin Vallersnes Spesialist i allmennmedisin Legeskiftleder Allmennlegevakten Legevakten i Oslo Forsker Avdeling for Allmennmedisin Universitetet i

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011. Psyk. sykepl. Kari J.Langen

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011. Psyk. sykepl. Kari J.Langen HoNOS Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011 Psyk. sykepl. Kari J.Langen HoNOS? Health of the Nation Outcome Scales Skåringsverktøy utarbeidet av psykiaterforeningen i

Detaljer

Kartleggingsundersøkelse

Kartleggingsundersøkelse Kartleggingsundersøkelse Prosjektgruppe initiert av Nasjonal Kompetansetjeneste Personlighetspsykiatri Prosjektleder Elfrida Kvarstein Prosjektmedarbeider Fredrik Holth Prosjektgruppen forøvrig Screening

Detaljer

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Allmennlegers erfaringer som portvakt Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Undervisning 2014 personnivå

Undervisning 2014 personnivå Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning

Detaljer

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus AS Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Akershus Universitetssykehus HF Dato: 29.03.2011 Deres ref.:

Detaljer

Selvskading og selvmordstanker

Selvskading og selvmordstanker Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Psykiatri i akuttmedisin F42

Psykiatri i akuttmedisin F42 F50 F41 F90 F60 Psykiatri i akuttmedisin F42 Ingvild S Hovland, psykiater, akuttmedisinsk avdeling Ullevål F32 F20 ICD-10 alvorlig sinnslidelse F00+ demens og delir F10+ rus F20+ psykoselidelser F30+ stemningslidelser

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,

Detaljer

Utfall av behandling ved akutteam

Utfall av behandling ved akutteam Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Den skarpeste kniven i skuffen

Den skarpeste kniven i skuffen Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

til avtale mellom A-senteret Helse Sør-Øst RHF

til avtale mellom A-senteret Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom A-senteret og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer