Risiko, likegyldighet og overdoser

Transkript

1 Risiko, likegyldighet og overdoser Lavterskelkonferansen 2016 Sverre Nesvåg forskningsleder i samarbeid med masterstudent Therese Salte

2 Hvor høy er «egentlig» risikoen for en overdose Veldig høy: Antall i risikogruppen: = en fatal overdose for hver 35. bruker i gjennomsnitt hvert år Antatt at det er 25 overdoser for hver fatale overdose: en overdose hvor hver 1,5 bruker i gjennomsnitt hvert år Ikke særlig høy: Amundsen & Bretteville-Jensen: estimat 4 millioner injiseringer i Norge pr. år: 1 fatal overdose for hver injiseringer, en overdose for, i gjennomsnitt, hver 615. injisering Internasjonale studier (Australia/Irland): i gjennomsnitt opplevd 2 overdoser pr. bruker (i livet til studietidspunkt) Hvordan henger dette sammen: Overdoser er ekstremt skeivfordelt, de fleste erfarer svært få og noen få svært mange. I forhold til antall injiseringer vil de aller fleste oppleve at risikoen for overdoser er liten. Kommentarer?

3 Hva påvirker risikoen for overdoser? To forskningstradisjoner: Kvantitative studier av faktorer som henger sammen med økt overdoserisiko («korrelasjonsforskning») Kvalitative studier der temaet overdose inngår i breiere studier av rusmiddelbrukerens livssituasjon og opplevelse av risiko (risikopersepsjon)

4 Fra litteraturen om faktorer som samvarierer med økt overdoserisiko Økende alder Økende antall år bruk Fler-substans bruk Hyppig bruk Høy grad av avhengighet Svekket fysisk og psykisk helse Få/kun venner i rusmiljøet Uten fast bolig Isolerte inntaks-settinger Risikable inntaksmåter Usikkert/stressende miljø Urealistisk optimisme i forhold til egen risiko, og pessimisme i forhold til andres risiko Kommentarer?

5 Hva er en overdose? Et selvmord(forsøk) dvs bevisst egenskade? En ulykke dvs en bevisst handling men ikke en bevisst villet konsekvens? Mange overdoser er vanskelige å plassere i en av disse to kategoriene Fra forskningen: Likegyldighet overfor faren Richert: Bevisst risikotaking uten selvmordsintensjon Berg: Noe midt i mellom Eller forstått på en annen måte: ulike teoretiske/empiriske perspektiv

6 Fra litteraturen om risikopersepsjon Hvordan folk opplever, forstår og håndterer risiko Altså en subjektiv oppfatning av mulige framtidige negative konsekvenser Hva påvirker vurderinger i retning av liten opplevd risiko: Frivillig handling Kontroll over handlingen Opplevd liten sannsynlighet for skade Rammer mest andre Stor opplevd nytte av handlingen Handlingen forekommer ofte Å være blant de vågale eller de likegyldige Å oppleve seg som immun Risiko som følelse (ikke som analyse) handling som vane Altså: Likegyldighet som følelse og rusmiddelbruk som vane Noen raske kommentarer?

7 Forskning om rusmiddelbruk og tid/framtid Svekket kognitiv fungering = svekket evne til å balansere ut ubevisste stimuli fra «reptil-hjernen» Endringer i den nevrobiologiske evnen til å «prosessere»/oppleve/vurdere tid (i insular cortex): the moment sense vs. the duration sense: Opplevelse av tid: Påvirkning av Circadiske rytmer «clock genes running amok» Opplevelsen av at tiden ikke lenger har noen varighet (William Burroughs: «junk time», Ann Marlow: How to stop time, Jokke: Narkoman)

8 Risikopersepsjon og opplevelsen av tid Endringer i tidsperspektiv: Zimbardo om fortid, nåtid og framtid Rusmiddelavhengiges nåtidsorientering Diskontering av framtiden (kortsiktige vs. langsiktige gevinster), forklart ved: Høy impulsivitet Manglende/varierende opplevelser av framtid Ustabile preferanser av hva som har verdi For å oppleve risiko (framtidig negativ konsekvens) må en oppleve framtid, oppleve at framtiden har en verdi, at det i det minste er et håp Min konklusjon: I situasjoner/perioder preget av stor likegyldighet «eksisterer» ikke framtiden, og når framtiden ikke «eksisterer», kan en heller ikke oppleve risiko. Man tar ikke mer risiko. Risiko er irrelevant. Kommentarer?

9 Inn og ut av likegyldigheten og hva kan vi gjøre? Hva fører inn i likegyldigheten: Helsemessig nedkjørthet (lidelser, fatigue) Tap av relasjoner til betydningsfulle andre Alvorlige negative hendelser Skuffelse/skam over tilbakefall Opplevelse av «god dag mann, økseskaft»- respons fra hjelpeapparatet Hva med konsekvenser for informasjonsarbeidet? I perioder/situasjoner der risiko er irrelevant, er det umulig å nå fram med informasjon om hva som er viktig for å redusere risikoen Hva kan gi håp og tro på at framtiden er noe å tenke på og risiko noe å vurdere og mestre: Tilgjengelige, insisterende, betydningsfulle andre og relevant hjelp Kommentarer?

10 Takk for oppmerksomheten!