E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer
|
|
- Ingebrigt Baard Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer Hildegard Löhr, UNN, PSTO Tromsø (hildegard.d.lohr@unn.no) Deede Gammon, Nasjonalt senter for samhandling og telemedicine ((NST) phd (deede.gammon@telemed.no) Nasjonal møteplass i samarbeid med UNN Åsgård 1
2 Presentasjon Bakgrunn Studiet - Problemstillingen - Klienter - Fremgangsmåte Resultater Løhr, Wynn & Rosenvinge (2007). E-therapy as adjunct to Face-to-Face Therapy in the Treatment of Patients Suffering from Chronic Psychiatric Disorders. J Information Technology in Healthcare. (5(2):
3 Bakgrunn: Kliniske utfordringer Ansikt til ansikt-terapi er sentral i psykologisk behandling, men ikke alle pasienter kan nyttiggjøre seg den fullt ut pga Lange avstander / transportproblemer Taushet - pga angst og skam Impulsivitet - snakker mye / springende Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer 3
4 Internasjonal og nasjonal forskning E-post som supplement til f2f-terapi kan forbedre den terapeutiske alliansen (Murdoch 2000) forbedre tilgjengelighet og fleksibilitet (Yager 2003) gir bedre tilgang til kognitive ressurser (Bailey 2002) lette refleksjon over følelser og holdninger (Yager 2003) lette refleksjon over terapien (Murdoch 2000) gi mulighet for mer presise intervensjoner (Childress2000) Annet relevant forskning Forbedre ettervern for ungdom (Rimehaug et al: TankeBanken, 2009) Internet som hjelpemiddel for de m/alvorlige psykiske lidelser (Gammon & Rosenvinge, 2000). Om interaktive tekstmedia innen helse generelt - teoretisk/empirisk oversiktsartikkel (Johnsen & Gammon, 2008) 4
5 Problemstilling i studie (Løhr et al.) Hvordan kan e-post forbedre mestringsorientert psykologisk behandling? Trenger ulike pasienter ulike tilnærminger? 5
6 Tekniske krav Pasienten måtte ha egen PC hjemme med tilgang til internett ha egen mobiltelefon være fortrolig med bruk av e-post og sms bruke sikker (kryptert) kommunikasjon via e-post for å ivareta konfidensialitet. ( Pasientlink Min doktor, Well Diagnostics). 6
7 Pasienter i studiet 4 pasienter med langvarige psykiske problemer Der vanlig behandling ikke hadde ført frem 2 menn, 2 kvinner år Under rehabilitering pga det psykiske Tidligere psykiatrisk behandling 1-5 år 2 har tidligere vært innlagt 7
8 Kliniske problemstillinger - Alle pasienter hadde ulike kombinasjoner av affektive lidelser og angstlidelser - Alle hadde sosialfobi, stresset av å bli sett på, frykt for å bli vurdert negativ - 2 hadde personlighetsproblematikk 8
9 Fremgangsmåte (1) Behandling: Generell CBT, ikke manualisert, individuelt tilpasset pasientens behov Terapiforløpet der e-post ble brukt omfattet 1. Pasienten forteller - terapeuten bekrefter 2. Bli enig om MÅL for samarbeidet 3. Arbeid med negative tanker og leveregler 4. Problemløsning og atferdsendring 5. Forebygging av tilbakefall 9
10 Fremgangsmåte (2) 1. fase: Bli kjent ansikt til ansikt (f2f) 2. fase: f2f-terapi med e-post (asynchron) - Svartid innen 3 dager - I 8 mnd (e-post etter behov) - Terapeuten tar kontakt med manglende epost fra klienten innen en uke - F2f etter behov, minimum en gang i mnd. Bruk av e-post utviklet seg i samsvar med den enkelte pasientens behov i terapiforløpet 10
11 Resultater (1) Betydelig variasjon mellom de ulike pasienter etter innføring av e-post mht - hyppighet av e-post (flere per uke 0) - lengden av e-post (1 setning til 1-2 A4 sider) - innhold av e-post (emosjonell saklig) - hyppighet av f2f-timer (ukentlig 1x /mnd) 11
12 Resultater (2) Generelle erfaringer ved bruk av e-post i CBT Pasientens autonomi styrkes - Velger tid: skriver når det passer - Velger sted: på egen trygg arena - Nærmere seg selv, blir ikke sett, ikke forstyrret - Skriver om emosjonelle hendelser der og da - Ettertanke etter timen / spm om øvelse hjemme - Sender hjemmeøvelse på forhånd - Terapeut forhåndsorientert ved f2f-time - Mer effektiv bruk av f2f-time 12
13 Eksempel Klienten var taus i timen Skrev utfyllende på epost Terapeuten svarte fokusert, bekreftende, psykoedukasjon om sosial angst Flettet kommentar inn i klientens tekst Selvfølelsen og trygghet styrket overført til f2f i timen Klienten ble i stand til å beskrive egne behov (empowerment, overført til vellykkede søknader til NAV om hjelpbehov) Videreført til deltakelse i gruppeterapi Tar nå utdanning 13
14 Resultater (3) Terapeut-erfaringer ved bruk av e-post i CBT 1. Terapeutiske intervensjoner blir mer presise - lese det hele, velge fokus (guided discovery), refleksjon 2. Fordeler ift ren papirbasert skriving - med utgangspunkt i klientens egne skriv - lettere å sortere, redigere, fokusere, co-produksjon og felles forståelse 3. Terapeut-pasient relasjonen styrket - felles arbeidsfokus v/ bruk av skjerm i timen, mindre aktivering av sosial fobi, å bli sett på 4. Mindre f2f-konsultasjon (hos noen) 14
15 Oppsummering: Fordeler e-post som supplement til f2f-terapi ved psykologisk behandling få tak i og ventilere følelser her og nå få distanse og nytt perspektiv konsentrere seg og følge egen indre dialog strukturere terapien redusere formalitet (terapeutens arena; tidsrammer), øke likeverdighet og transparens jobbe med emosjonelt vanskelige tema (angst, skam) gi presise intervensjoner (bekreftelse og forandring) styrke pasientens autonomi 15
16 Ulemper ved epost - manglende f2fkommunikasjon Pasienter kan unngå f2f-kontakt og bli mer unnvikende - foretrekke å arbeide kun hjemme. Regelmessig f2f-kontakt viktig. Non-verbal feedback mangler (smil, nick osv.), viktig å være obs på økt fare for misforståelse. Ved e-post er det viktig å være mer bevisst og eksplisitt mht å innhente og gi verbal feedback. 16
17 Terapeutens Ansvarlighet Guidelines / Etiske retningslinjer for bruk av e- terapi er utarbeidet av APA og NPF. E-terapi bør kombineres med f2f-sesjoner for å etablere og vedlikeholde den terapeutiske alliansen. Kan være fordelaktig særlig for pasienter med angst og skam. Vi vet ikke nok om hvem som egner seg (dyslektikere, suicidale kriser, psykotiske, demente?). Frivillighet viktig. 17
18 Studie publisert i 2007 Löhr, H., Wynn, R. and Rosenvinge, J.H., E-therapy as an adjunct to face-to-face therapy in the treatment of patients suffering from chronic psychiatric disorders. Journal of Information Technology in Healthcare, 5(2): Samarbeidsprosjekt Nasjonalt Senter for Telemedisin, UNN Well Diagnostics 18
19 19
20 Fordeler ved bruke av IKT vs Ad 2. Bruk av IKT i f2f-time - IKT letter team-work papirbasert skriving - Analyse av mer komplekse kritiske situasjoner ryddigere - Mer distanse, ABC-kartlegging virker som et filmmanus - Notat fra timen kan sendes per e-post, pasienten kan jobbe videre på dette hjemme, mer autonomi og kontinuitet. Lettere å arkivere. - Ulemper: Sårbar for data-tekniske problemer 20
21 Forløpere til e-terapi - Observasjoner på Internet (selvhjelpsgrupper) - Selvhjelpsprogrammer på internett - MoodGym for depresjon, Institutt for psykologi, UiT ) - E-post i kontakt med terapeuten - med sensitivt innhold, ikke bare om det praktiske, fortsatt ulovlig 21
22 Mulige ulemper ved e-terapi 1. Bortfall av non-verbal kommunikasjon som er vesentlig for emosjonelle budskap. For å redusere denne ulempen anbefaler de fleste e-terapi som supplement til f2f-terapi. E-terapi kan være særlig egnet for mestringsorienterte terapier med tanke på pedagogiske / psykoedukative funksjoner. 2. Vanlig e-post ikke lovlig til terapi-formål i Norge Spesielt sikrede IKT-systemer påkrevd for å sikre konfidensialitet. 22
23 I Norge Helsemyndigheter ønsker at IKT tas i bruk i helsevesen. Mange pasienter og behandlere ønsker å bruke e-post for terapeutiske formål. Rimehaug et al: TankeBanken, ettervern blant ungdom. Sikkerhetsmessige utfordringer 23
TankeBanken. Internett-kontakt i ungdomspsykiatrisk behandling
TankeBanken Internett-kontakt i ungdomspsykiatrisk behandling Konkret utgangspunkt Mål: Å gjøre det teknisk, praktisk og klinisk mulig, sikkert og forsvarlig å benytte e- terapi-tjenester Ansvarlig institusjon:
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerEffektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,
Detaljeremestring Veiledet internettbehandling Arne Repål
emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten
DetaljerDigital dialog. Veiledet internettbehandling
Digital dialog Veiledet internettbehandling Bakgrunn Prosessen startet sensommer 2012 Samarbeidsprosjekt med Helse Bergen emestring ble anbefalt innført i Vestfold av sentralt fagråd og vedtatt innført
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerStedsuavhengige tjenester - Bruk av teknologi for sikring av kvalitet og likeverdige tilbud -
Stedsuavhengige tjenester - Bruk av teknologi for sikring av kvalitet og likeverdige tilbud - Jane Kjøterøe, psykologspesialist UNN Vemund N. Myrbakk, fagrådiver og psykologspesialist UNN Hvordan ville
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerLast ned Håndbok i kognitiv terapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Håndbok i kognitiv terapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Håndbok i kognitiv terapi Last ned ISBN: 9788205458437 Antall sider: 484 Format: PDF Filstørrelse:32.94 Mb Kognitiv terapi er en etterspurt terapiform som anvendes i stadig nye sammenhenger. Det
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
Detaljer12 trinns behandling
12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
DetaljerRPH, Molde Veiledet selvhjelp
RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs
DetaljerPSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST
PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerIntroduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017
Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017 Identifisere hvordan uhensiktsmessige tanker, følelser og atferd hindrer arbeidsdeltagelse Formål Identifisere
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerNASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER
NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi omfatter 6 samlinger over 3 semestre, til
DetaljerKapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12
Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerKognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!
Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerAgenda. Kognitiv miljøterapi
Kognitiv miljøterapi Sanderud 21. januar 2010 Psykologspesialist Marit Grande TIPS Sør-Øst marit.grande@uus.no www.ulleval.no/tips Agenda Hva er kognitiv terapi? Hva er kognitiv terapi ved psykose? Hva
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerSiri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
Om MBT psykoedukativ gruppe. Perspektiv fra erfaren MBT gruppeterapeut. Fjerde nordiske konferanse om mentalisering. 31.mai 1.juni Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerPasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold
PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold per.egil.kummervold@telemed.no PasientLink Bakgrunn for prosjektet Metodevalg Presentasjon
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerNFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli
NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerListening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives
kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerBruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene
Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KR og noen foreløpige data Arvid Skutle Bergensklinikkene KR Klient g Resultatstyrt praksis Lokal undersøkelse: Hva mener behandlerne?
DetaljerSikker dialog i helsetjenesten via SMS og Internett. Eirill Pettersen Buvik Visma Unique AS
Sikker dialog i helsetjenesten via SMS og Internett Eirill Pettersen Buvik Visma Unique AS Visma Unique AS Visma sitt operative selskap mot det offentlige markedet 420 kommuner og samtlige helseforetak
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerVEILEDET INTERNETTBEHANDLING
VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
DetaljerDen moderne pasienten. (og rehabilitering...og samhandling)
TJORA 2012 - DEN MODERNE PASIENTEN - SLIDES Den moderne pasienten (og rehabilitering......og samhandling) Professor Aksel Tjora NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap NST Nasjonalt senter for samhandling
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerTransdiagnosisk perspektiv
Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerACT og psykologisk fleksibilitet
Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet en empirisk forankret modell for hvordan ba de pasienter og helsearbeidere kan overkomme sine barrierer og gjøre det som funker ACT Hva jeg håper
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerVold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerBruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern
Bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern Hvorfor, hvordan og for hvem? Arne Repål Forstandige mennesker tilpasser seg verden. Uforstandige mennesker forsøker å tilpasse verden til sine formål.
Detaljerifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke
DetaljerKognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi
Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerSosial angstlidelse. Clark/Wells 1
Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerKLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL
KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL R O L F W. G R Å W E, F O U L E D E R S T O L A V, P R O F E S S O R N T N U TEMAER Ulike sammenhenger mellom rusmiddelbruk
DetaljerUTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN
Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerEffekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon
Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD
DetaljerKONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
DetaljerVidereutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter
Detaljerpå 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge
-hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters
DetaljerKLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret
KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert
DetaljerSiv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.
Hva er pasientsikkerhet for selvmordstruede pasienter i psykiatrisk sengepost? 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging, Kristiansand, 19.11.2015 Siv Hilde Berg Stipendiat (Risikostyring
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerFYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT!
Motivasjon for, og effekten av, aktivitet hos personer med psykiske lidelser Anders Farholm, PhD Høgskolen i Østfold, Avdeling for Lærerutdanning, Seksjon for Kroppsøving anders.farholm@hiof.no FYSISK
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi
DetaljerSamhandlingsutfordringer og utviklingstrekk
Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?
DetaljerHar noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har holdt dere våken eller at dere har mye å tenke på?
TRENINGSTERAPI AKTIV VEI UT AV RUSMIDDELAVHENGGHET THOMAS DAHL ORØ FAGANSVARLIG TRENINGSTERAPI STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE TRENINGSTERAPI 1. Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har
DetaljerOppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerMotiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen
Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser
HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse
DetaljerConnect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket
Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket Deede Gammon, seniorforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS Møteplass 06.11.13 Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Detaljer