TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

Transkript

1 TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

2 BUP SJØVEGAN Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sjøvegan en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Eget flyktningteam. Poliklinikken har hatt oppfølging av asylsøkere og flyktninger siden tidlig på 90-tallet. Individuell behandling og gruppebehandling. Veiledning av miljøpersonale, kurs og undervisning. Aktivt samarbeid med relevante instanser (helsesøstre, mottakspersonell, skole, advokater, verger, utlendingsforvaltning). Formalisert samarbeid med RVTS Nord, team flyktninghelse.

3 HENVISNINGER BUP SJØVEGAN Henvisninger BUP Sjøvegan Totalt antall Flyktninger % andel flyktninger ???

4 HENVISNINGER BUP SJØVEGAN % flyktn/asylsøker 60 Andel flyktningsaker fra år : 37,3% % flyktn/asylsøker

5 KATE KARTLEGGING Gjøres som hovedregel på alle henviste. Vi kartlegger traumehendelser i time. Viktig å bruke tolk og ha samtale rundt spørsmålene.

6 CATS KARTLEGGING Sentralt å ha god tolk, kan lett bli misforståelser. Kan være utfordrende med gradering. Må noen ganger omformulere og gi eksempler (f.eks. hva det betyr å konsentrere seg, ha skyldfølelse, ha gjenopplevelser).

7 KARTLEGGING AV FAMILIE Bruke tid på å kartlegge familien grundig ved bruk av familiekart Kartlegge kultur og religiøs tilknytning

8 UNDERSØKELSE AV PSYKISK HELSE HOS ENSLIGE MINDREÅRIGE 160 enslige mindreårige asylgutter mellom år ble diagnostisert gjennom kliniske intervjuer 4 mnd. etter ankomst til Norge 42 % hadde minst en psykiatrisk diagnose Flere i behov for akutt psykiatrisk behandling INGEN av disse hadde oppsøkt hjelp, men var regnet som friske barn 16% ulike depressive lidelser, 10% angstlidelser og omkring hver tredje PTSD (Jakobsen, M, Meyer, M., & Heir, T. (2014). Prevalence of psychiatric disorders among unaccompanied asylumseeking adolescents in Norway.)

9 VIDERE OM STUDIEN Hovedproblem: Gjenopplevelser og dårlig søvn I tillegg til risikofaktorer i eksil/asylprosessen med usikker fremtid Godt over halvparten var farløse, ca 20% hadde mista begge foreldrene Halvparten har opplevd krigshandlinger og vært vitne til vold 8 av 10 hadde opplevd psykisk mishandling og følt seg truet på livet

10 GODE ERFARINGER MED TF-CBT - En god oppbygning i behandlingsforløp - Lettere å involvere omsorgspersoner - Avgrenset og forutsigbart - Kontroll av symptomtrykk underveis

11 UTFORDRINGER VED BRUK AV METODEN - Helt nødvendig å investere tid til relasjonsbygging - Må være fleksibel med tanke på andre presserende temaer - De fleste ungdommene har ikke foreldre her - Mange lever i en uavklart livssituasjon med livet på vent - Mange har opplevd multiple traumer (tidsbruk på narrativ) - Unngåelse: hvordan tolke motstand mot eksponering?

12 TILPASNINGER Trenger mer tid i noen faser, spesielt relasjonsbygging er viktig Finne gode tolker og at ungdommene stoler på dem Bestrebe å få en eller to faste fra miljøpersonale som følger opp Gi rom også for andre presserende tema som ungdommene tar opp, men holde oss fortsatt «on track». Utvide traumenarrativet

13 «Jeg vil bare glemme» EKSEMPEL FRA BEHANDLINGSFORLØP «Ikke utsett meg for dette. Kan vi ikke bare snakke om gode ting?» «Det er for vanskelig å bli påminnet» «Dette ble helt annerledes enn jeg hadde tenkt» «Jeg har lært å snakke om følelser» «Jeg har erfart at det er bra å snakke om det vanskelige jeg har opplevd»

14 AKTUELL LITTERATUR Nordanger, D., Mjaaland, T. og Lie, G.T (2006). PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk psykologforening 12/2006. Unterhitzenberger, J. m. fl. (2015). Trauma-focused cognitive behavioral therapy with unaccompanied refugee minors: a case series. BMC Psychiatry. Unterhitzenberger, J. og Rosner, R. (2016). Case report: manualized traumafocused cognitive behavorial therapy with an unaccompanied refugee minor girl. European Journal of Psychotraumatology.