Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet

Transkript

1 Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet

2 Biolog med genetikk, mikrobiologi, evolusjon og adferdsbiologi som fagfelt Spesielt interessert i: 1. Hvordan evolusjonen har formet menneskehjernen 2. Bruk av slik innsikt for livskvalitet og mental helse

3 Evolusjon: fra nervesystemer til mennesker Barns utvikling Den menneskelige dyrehage Følelser humørmodulene o Psykisk helse og livskvalitet Hjernetrim Angst

4

5 Representant for tidlige, enkle nervesystemer 222 nerveceller hos larven Kan lære, men adferd er som reflekser

6 Mot hva som er bra for genene vekk fra det som er ugunstig!

7 Dikotomien «mot noe» og «fra noe» er poenget med alle nervesystemer Evolusjonen utviklet gradvis bedre prosesseringsenheter mer optimale valg Mest avansert hos leddyr og bløtdyr, men din «magehjerne» er 5x større enn blekksprutens

8 Veie alternativer med felles «valuta» Straff og belønning genereres av humørmodulene

9 Din mulighet for lykke en tilfeldig konsekvens, evolusjonen «tenkte» på genene I dag fungerer ikke det så godt Anhedonia neg følelser tar overhånd Alliesthesia belønning (og straff) avhenger av viktighet

10

11 Følelser krever en evne til å føle Det betyr bevissthet Våre bevisste evner er riktignok videreutviklet Likevel bare krusninger på hjernens hav av aktivitet

12 Våre følelser og adferdsmessige tendenser har utviklet seg gradvis fra de første nervesystemer for 600 millioner år siden

13 Genene % lik sjimpanse Genetisk sett en homogen art

14 Hva!? Nedstammet fra de dærre halvnakne, bøllete gærningene...?

15

16

17

18

19 Spesielt for mennesket Mest utvikling størst betydning av miljø Lettere å gjøre noe med?

20

21 Språk (0-4 år) Bearbeide sansesignaler ( måneder) Emosjoner (?) Kan de åpnes igjen (acetylkolin)?

22

23 1. Nedsatt livskvalitet 2. Fungerer dårlig i samfunnet

24 Det er miljøet og ikke genene vi kan gjøre noe med. Målet er derfor å forstå hvordan genene påvirker miljøets forming av mennesket. For dermed å skape bedre levevilkår.

25

26 Situasjonen begynte å forandre seg når vi forlot Edens hage for å lage våre egne hager for rundt år siden

27

28 For eksempel: Hjerte-kar sykdommer Diabetes Nærsynthet Dårlig tannhelse Psykiske lidelser (angst og depresjoner)

29 Positive forskjeller Avvik med stress

30 1. Genene er med på å bestemme hvordan miljøet former oss 2. Avvik med stress gir dårligere helse og livskvalitet: Tilpass livet til genene 3. Prøv å forutsi hvilke egenskaper ved miljøet som er ugunstige 4. En ledetråd er å se på hvordan menneskene levde i steinalderen

31 En dyrehagesykdom? o 80 % i Singapore, 1 % bønder i Nepal Hvis ja, mulige ugunstige avvik: For mye fokusering på nært hold? Lyset på om natten? Å være ute ikke inne?

32 Økende forekomst Mulige avvik: Barna får for lite skitt? Vaksiner? Kosthold? Antibiotika istedenfor naturlig infeksjonsforløp?

33 1. Avvik gir økt risiko for sykdom, men bare noen blir syke 2. Vi vet ofte ikke hvilke avvik som betyr noe 3. Noen avvik har både fordeler og ulemper 4. Alle kroppsfunksjoner/organer kan gi problemer, men noen er mer utsatt: Særlig de som er komplekse, og som er ment å utvikle seg i samspill med miljø Som øyne, immunforsvar og hjerne

34 Psykisk helse o Der skoen trykker o Vanskelig å behandle o Vanskelig å finne årsaker o Men mulig å forebygge?

35

36 Belønning styrer oss mot noe o Seeking (motiverer) o Liking (konsumering) Straff styrer oss vekk Mange sub-moduler for ulike formål: Belønning: kjærlighet, smak, lek Straff: fysisk smerte, ensomhet, frykt Alle følelser/emosjoner har en humørkomponent Den står bak livslykke

37 Hvis o basale behov er dekket, ingen fysiske plager Da o er hjernen designet for å være i en positiv tilstand Lykke modulen mer aktiv enn smerte modulen Det er i genenes interesse

38 Positive og negative sosiale opplevelser aktiverer til dels samme neurologi som god mat og fysisk smerte Alle følelser engasjerer felles kjernemoduler for belønning og straff.

39 Leknes & Tracey, Nature Rev Neurosci, 9, 2008,

40

41 Positive og negative moduler skaper en "tonus" av humør o Lykke Begge kan være aktive samtidig Normalen er mest aktivitet i positiv modul Kan være lite som skiller belønning og straff: o Frykt og adrenalin kick o Sorg Følelser initieres (som regel) i det ubevisste, men blir moderert av bevisste prosesser o Mulig å påvirke av- og på-brytere

42

43 Straffmoduler er forsvars-funksjoner: Ment å være ubehagelige Skapt for å reagere raskt lav terskel Skapt for å utvikle seg i interaksjon med miljø De vanligste problemene: Funksjon: Problem: o Smerte kronisk smerte o Frykt angst o Lavt humør depresjon

44

45 1. Egnete gener 2. Miljø o Oppvekst betyr mest o Voksen livssituasjon mindre 3. Mental trening Det holder å gjøre det godt på to av dem.

46

47 Svar: Forstøret hippocampus

48 Alle funksjoner utvikler seg ved bruk, også neurologiske moduler Psykiske lidelser (og nedsatt livskvalitet) knyttet til overutvikling av straff moduler

49 Hva innebærer trening? Fjerne/danne nerveceller (og støtteceller) Fjerne/danne synapser Styrke/svekke synapser Forandre nevrotransmitter kjemi

50

51 1. (Hjernebark) 2. Limbiske system 3. Hypotalamus 4. Hypofysen 5. Binyrene

52

53 Stimulering av frykt i barndom gjør at funksjonen blir trent og derfor dominerer for mye (Stress og angst hos voksne forverrrer situasjonen) Konsekvensen: Tendens til angst problemer Forebygging: Redusere stimuleringen særlig hos barn

54

55 Hudkontakt er sjelden vare i industrisamfunnet

56 Spedbarn o Nærvær av foreldre Sove arrangement Bære eller trille barn Barnehage o Hudkontakt Amming Større barn - voksne o Omgås fremmede o Konflikter skole/jobb o Mangel av sosialt nettverk o Tidspress og annet stress

57 Kan mor-barn kohorten si oss noe?

58

59 Mindre nerve growth factor-inducible protein A (NGFI-A) gir mer metylering av glucocorticoid reseptor (GR) genet (Nr3c1) i hippocampus

60 Kjenn din bevissthet Livskvalitet dreier seg om aktivitet i humør modulene «Standard lykkeinnstilling» viktigere enn nytelser Kronisk smerte, angst og depresjoner innebærer uhensiktsmessig aktivering av straff-moduler, de stjeler gleden Tren belønnings-moduler Unngå å trene «på-knappen» for straffmoduler, tren «av-knappen» Barndommen er viktigst