Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi"

Transkript

1 Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

2 Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som er merkbar for pasienten og/eller tilskueren. Anfallet skyldes en patologisk synkron aktivitet i større eller mindre grupper av nevroner. Epilepsi er et symptom med svært varierende forløp og årsaker Klinisk ytringsform er avhengig av funksjonen til de aktiverte nevronene

3 Subklinisk aktivitet Epileptiform aktivitet (som sees på EEG) hos en pasient som ikke har kliniske symptomer eller tegn på anfall

4 Epilepsi Vi behandler pasienter og anfall, ikke EEG

5 Hva da med Mye subklinisk epileptiform aktivitet uten anfall? Mye epileptiform aktivitet uten anfall eller lærevansker?

6 Subklinisk epileptiform aktivitet Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom mengden interiktal aktivitet og anfallsfrekvens Det er heller ikke nødvendigvis samsvar mellom mengden epileptiform aktivitet og forstyrret kognitiv funksjon Funn av epileptiform aktivitet fordrer utredning av kognitiv funksjon ved mistanke om lærevansker

7 Hva da med Benign barneepilepsi med centrotemporale spikes (BECTS) Epilepsi med fokal nattlig aktivitet under dyp søvn Continuous spike wave during slow sleep (CSWS) Landau Kleffner syndrom (LKS)

8 Benign barneepilepsi med sentrotemporale spikes (BECTS) Korte enkle partielle anfall med motoriske hemifaciale symptomer, ev ledsaget av somatosensoriske symptomer og tendens til sekundær generalisering. Anfall kan være knyttet til søvn EPA, KPA, GTK Debut 3-13år (oftest 9-10) EEG: sentrotemporale spikes ofte fulgt av slow waves (Rolandiske spikes), disse kan aktiveres under søvn og tenderer til veksling fra side til side. Hos enkelte svært uttalt

9 Epilepsi med fokal øket nattlig epileptisk aktivitet Anfall er ikke hovedproblemet (KPA,GTK) Barnas symptomer/problemer: kognitive problemer språkrelaterte vansker konsentrasjon/oppmerksomhetsvansker adferdsproblemer autismespekter søvnproblemer forsvinner ofte før pubertet EEG: Epileptisk aktivitet under dyp søvn i 30-85% av tiden

10 CSWS-syndrom Fokale eller tilsynelatende generaliserte anfall inkl. atoniske anfall, men unntatt toniske Nevropsykologiske utfall, enten globalt eller selektivt tap av funksjoner (unntatt ervervet afasi) Motorisk funksjonshemning: Ataksi, dyspraksi, dystoni eller halvsidige utfall. EEG: Diffus spike-wave aktivitet (mer eller mindre unilateral eller fokal) forekommende i mer enn 85 % av dyp søvn (stadium 3-4), vedvarende gjennom tre registreringer i minst en måned. Frontal overvekt Kan ha strukturelle forandringer i hjernen.

11 Landau-Kleffner syndrom Barn som har hatt normal språkutvikling initialt Auditiv agnosi Ervervet afasi i barnealder(2-8 år) Sjeldne og benigne (selvbegrensende og lettbehandlede) anfall, aldri toniske % har ikke anfall i det hele tatt. Ikke påvisbare strukturelle forandringer i hjernen

12 Landau -Kleffner syndrom Adferdsproblematikk EEG: Multifokale bilaterale spikes eller spikewaves med overvekt i temporale (eller parietooccipitale) regioner og med aktivering i dyp søvn, men ofte mindre enn 85 % av tiden.

13 Felles for disse syndromene Vanligvis normalt utviklede barn initialt Anfall er ikke hovedproblemet, men kan være uttalt hos noen Urolig søvn EEG viser epileptisk aktivitet under dyp søvn i forskjellige områder av hjernebarken Adferdsproblematikk, personlighetsendring Språkproblemer Syndromet går i remisjon, men med varierende grad av sequele

14 Godartede barne-epilepsier? Godartet i den forstand at anfallsfrekvensen vanligvis er lav De fleste går i remisjon før pubertet Kan gjøre mye skade i de årene den epileptiske aktiviteten står på Kanskje ikke så godartet allikevel?

15 Flere sider av samme sak? BECTS Med eller uten nattlig aktivitet Epilepsi med øket nattlig aktivitet LKS CSWS

16 BECTS,LKS, FNEA og CSWS-syndrom Flere sider av samme patologiske tilstand? Lokalisasjon Aldersavhengige Anfall Unormale søvnaktiverte utbrudd i EEG Nevropsykologiske utfall. Prognosen avhenger av nevropsykologiske forstyrrelser.

17 Epileptisk encefalopati (ESES) En tilstand med mer eller mindre kontinuerlig epileptisk aktivitet i ett eller flere områder av hjernen, og der de epileptiske forstyrrelsene antas å bidra til en progredierende svikt i cerebrale funksjoner

18 Epileptisk encefalopati LKS og CSWS-syndrom betraktes som epileptiske encefalopatier Adferdsmessige og kognitive forstyrrelser er vanlige hos barn med epilepsi uavhengig av anfallskontroll Ved epileptiske encefalopatier kan tap av kognitive, sensoriske og/eller motoriske ferdigheter gå forut for anfallsstart

19 Epidemiologiske risikofaktorer BECTS kan utvikle seg til CSWS, hyppigere ved tidlig debut. Prognosen ved CSWS og LKS er sterkt relatert til debutalder og varighet. CSWS-varighet <3 år gir god sjanse for fullstendig restitusjon

20 Årsaker Aldersrelaterte tilstander. Kan bare opptre under hjernemodning? Arvelig forstyrrelse i hjernens modning kan bidra? Ved CSWS-syndrom: Stukturell hjernepatologi, talamiske lesjoner? Ved LKS: Autoimmune reaksjoner?

21 Nevroradiologi LKS og BECTS har normal MR. Funn av redusert volum i temporalområdene, primært eller sekundært? Ved CSWS-syndrom: nevroradiologiske avvik i %. Thalamiske lesjoner økt risiko?

22 PET ved LKS Fokal eller regional dysfunksjon i cortex Relativt høyere metabolisme i cortikale strukturer sammenlignet med subcortikale slik som i en umoden hjerne. Det er usikkert om utbredelsen av metabolske endringer korrelerer med nevropsykologiske funn

23 Genetisk predisposisjon Arvelig forstyrrelse av hjernens modning ved BECTS? Ikke holdepunkter for arvelighet ved LKS og CSWS-syndrom

24 To spørsmål: Mekanismen som genererer den epileptiske aktiviteten Mekanismen som gir kognitivt og adferdsmessig avvik

25 Mekanismer Aldersavhengig mekanisme som sees ved BECTS, CSWS-syndrom og LKS. Manglende modning av cortex og det nevronale nettverk. Trigger cortico-cortikale eller cortico-subcortico-corticale sløyfer? Svingninger i talamocortikale nevroner-> utløses av søvnspindler i dyp søvn?

26 Mekanismer Overtallige synapser beskåret (pruned) avhengig av bruk og aktivitet Vedvarende epileptisk aktivitet kan styrke synaptiske kontakter som ellers ville blitt borte. Cerebral neuronal synaptogenese - > overproduksjon av aksoner og synapser

27 Beskjæring (pruning) av nevrale nettverk Normal bruk Ikke i bruk Epileptisk bruk

28 Kognitivt og adferdsmessig avvik I CSWS-syndrom er den epileptiske aktiviteten mest uttalt i frontal eller prefrontal cortex. Epileptisk aktivitet i frontallappen er assosiert med adferdsproblematikk og mental retardasjon. Epileptisk aktivitet i en eller begge temporallapper er assosiert med språkrelaterte vansker. I LKS er bilateral påvirkning av temporo-parietalområdene nødvendig for å hindre flytting av språkfunksjoner til motsatt side BECTS har sjeldent symptomer fra temporallappen. BECTS har sjeldent kognitive vansker dersom de ikke har nattlig aktivitet i tillegg.

29 Anfall Det er ikke holdepunkter for at anfall påvirker prognosen for kognisjon og språkutvikling i denne gruppen epilepsisyndromer

30 Oppsummering Epileptisk aktivitet under dyp søvn kan gi kognitive vansker, språkvansker og adferdsproblemer uten epileptiske anfall En hjerne i utvikling er sannsynligvis årsak til fenomenet, og fenomenet forstyrrer læring og utvikling av hjernefunksjoner Aktivitet <85% av tiden kan også påvirke hjernen negativt, men det er individuelle variasjoner og grensene er uklare

31 Oppsummering Bedring av EEG kan gi bedre funksjon og bedre forutsetning for normal kognitiv utvikling. Epileptisk aktivitet uten relasjon til epileptiske anfall kan også forstyrre en hjerne i utvikling, men er enda vanskeligere å vurdere enn syndromer med nattlig øket aktivitet. Utredning mtp pasientens evt påvirkning av den epileptiske aktiviteten er viktig før evt behandling.

32 Oppsummering BECTS, LKS og CSWS er muligens flere sider av samme sak. Varigheten av syndromet er avgjørende for prognosen. Alder ved debut ser derfor ut til å være svært viktig for prognosen.

33 Spørsmål Har man epilepsi dersom man ikke har epileptiske anfall? Skal vi behandle EEG? Når skal vi behandle EEG?

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende

Detaljer

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom

Detaljer

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 04.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte

Detaljer

Språkvanskeret symptom på epilepsi? Silje Systad, stipendiat, ISP, UiO

Språkvanskeret symptom på epilepsi? Silje Systad, stipendiat, ISP, UiO Språkvanskeret symptom på epilepsi? Silje Systad, stipendiat, ISP, UiO Hvordan fungerer hjernen? Hjernen består av milliarder av nerveceller som danner et komplekst nettverk («Undervisningsmateriell for

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Landau Kleffner syndrom

Landau Kleffner syndrom Landau Kleffner syndrom symptomer, forløp og foreldrenes erfaringer Presentasjon av masterfagstudie av Ine Cockerell ved UiO Vika konferansesenter, Oslo 10.11.10 Hva er Landau Kleffner syndrom? Landau

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Behandling av subklinisk aktivitet

Behandling av subklinisk aktivitet Behandling av subklinisk aktivitet Marit Bjørnvold Når det gnistrer i hjernen Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.November 2010 Overlege Avdeling for kompleks epilepsi-sse Medisinsk ansvarlig-kompetansesenteret

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi NES-møtet 28.mai 2011 Kristin Alfstad Avdeling for kompleks epilepsi-sse Seksjon for barn og ungdom Ungdom og epilepsi Bakgrunn Av hele epilepsi-populasjonen

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Tiaminbehandling. Geir Bråthen

Tiaminbehandling. Geir Bråthen Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel

Detaljer

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no

Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15. Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Lærings- og mestringssenteret, 19.05.15 Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien

Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Hva er epilepsi? Overlege ph.d. Dag Aurlien Disposisjon Litt om hjerneanatomi og - fysiologi Definisjoner av epileptisk anfall og epilepsi Debutalder og forekomst Anfallstyper Anfallsprovoserende faktorer

Detaljer

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) Versjon av 2016 1. HVA ER CAPS? 1.1 Hva er det? CAPS er en felles betegnelse for en gruppe autoimmune sykdommer

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1.

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Landau-Kleffner syndrom

Landau-Kleffner syndrom Landau-Kleffner syndrom og pedagogisk tilrettelegging - 1 - Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser En informasjonsbrosjyre laget og utgitt av Signo kompetansesenter, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.11.10 Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE 1. Reseptive språkvansker oppmerksomhetssvikt 2. Talespråklige vansker 3. Samhandlingsvansker 4. Kartlegging 5.

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Prioriteringsveileder - Karkirurgi Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon

Detaljer

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk

Detaljer

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

Om epilepsi. for helsepersonell

Om epilepsi. for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Epilepsi og rusmidler

Epilepsi og rusmidler Epilepsi og rusmidler Karl O. Nakken Få studier - lite kunnskap Studier av bruk av rusmidler i epilepsipopulasjonen rusmidlers påvirkning av anfallstendensen mekanismer bak rusmidlers effekt på den nevronale

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet?

Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet? Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet? Karl O. Nakken Spesialsykehuset for epilepsi - SSE Hva er epilepsi? Disposisjon Kan fysisk aktivitet påvirke anfallsterskelen? Kan fysisk aktivitet

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn

AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn AVDELING FOR BARN OG UNGDOM MED EPILEPSI (SSE) Behandlingstilbud til barn 1 Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) presenterer i denne brosjyren sine behandlingstilbud til barn. Brosjyren henvender seg til

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle

Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Amplityde integrert EEG (aeeg)

Amplityde integrert EEG (aeeg) Amplityde integrert EEG (aeeg) 1. Tolkninger og bruk i nyfødtmedisin - Claus Klingenberg 2. Praktisk prosedyre/oppkobling - Elin Anita Hansen Nyfødt Intensiv, UNN 2009 Innhold Konvensjonell EEG hos nyfødte

Detaljer

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer