Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Transkript

1 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull august 2012 Kl (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. FVO utgjør 60 % Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Maksimalt antall poeng er angitt for hvert enkelt delspørsmål, og dette antyder omtrent hvor omfattende hvert enkelt spørsmål forventes besvart. Riktig svar på flervalgsspørsmål gir 0,6 poeng. Enkel kalkulator er tillatt NB! Det skal bare skrives på utleverte svarark. Det må ikke være mer enn ett fag på samme ark. Lag gjerne en skisse/tegning der det synes hensiktsmessig for å besvare spørsmålet. Vær i så fall påpasselig med navnsetting og tegnforklaring. Ekstra ark fås hos eksamensinspektørene. Husk å sette ditt kandidatnummer på alle ark som leveres inn.. Fagansvarlig på eksamensdagen: Haakon Skogseth telefon: (mobil) Ingunn Bakke telefon: (mobil) Studieseksjonen Eksaminatorer Haakon Skogseth Sensor Nils Martinsen Ingunn Bakke

2 Oppgave 1 (10 poeng) Når du som kliniker skal behandle en pasient med en bakteriell infeksjon, er det viktig å kjenne bakteriens følsomhet overfor aktuelle antibiotika. a. I laboratoriet kan vi analysere bakteriers følsomhet overfor ulike antibiotika. Beskriv prinsippet for minst to ulike metoder for antibiotikaresistenstesting. (3p) b. Det kan være flere måter å klassifisere bakterier som følsomme (S, sensitive) eller resistente (R) overfor antibiotika. Forklar hva som menes med henholdsvis det kliniske perspektivet og bakterieperspektivet (det mikrobiologiske perspektivet) på antibiotikaresistens. (2p) c. Forklar hva det betyr at en bakterie er naturlig resistent mot et antibiotikum, og gi minst ett eksempel (bakterieart og antibiotikum). (2p) d. Av og til ser vi at bakterier som er naturlig følsomme utvikler resistens overfor et eller flere antibiotika. Beskriv hvilke resistensmekanismer som kan medføre at et antibiotikum ikke har effekt. (2p) e. Forklar hvorfor økt antibiotikabruk gjerne fører til økt forekomst av antibiotikaresistens. (1p)

3 Oppgave 2 (10 poeng) En 64 år gammel mann merket plutselig svakhet og nummenhet i høyre underekstremitet. Dette varte i 20 minutters tid før det gikk over. Slike episoder gjentok seg med økende hyppighet over flere uker. Etter hvert merket han at tilstanden ikke normaliserte seg fullstendig mellom anfallene, men at han fikk vedvarende følelse av nummenhet, og han fikk problemer med å gå på grunn av sviktende motorisk kontroll av høyre bein. Etter ti måneder med gradvis økende plager oppsøkte han lege. Pasienten opplyste at han hadde røykt i mange år og at han brukte betablokker på grunn av høyt blodtrykk. Ved undersøkelsen kunne legen se at han hadde nedsatt sensibilitet i huden på høyre arm og bein, mens leddsans og vibrasjonsfølelse var normale. De dype senerefleksene var asymmetriske med økt aktivitet på høyre side, der det også ble påvist invertert plantarrefleks. MR-undersøkelse av hjernen viste multiple lesjoner ulike steder i venstre hemisfære med atrofi av venstre parietal- og frontalkorteks, og det ble påvist okklusjon av venstre a. carotis interna. Det ble startet behandling med medikamenter som hemmer blodplatenes evne til å aggregere, og han ble anbefalt å slutte å røyke. Ref.: Engelen et al. Journal of Medical Case Reports 2011, 5:357 a. Hjernen er avhengig av kontinuerlig tilførsel av oksygenert blod, og den er ekstremt følsom for sirkulasjonsforstyrrelser. Beskriv forløpet av de store arteriene som fører blod til hjernen, inklusive deres hovedgreiner, og angi hvilke områder av hjernen de forsyner. Beskriv hvordan arteriene går i forhold til hjernehinnene. (3 p) b. Skadene som ble påvist i hjernen ved MR, var egentlig tallrike små infarkter i korteks og i dypere deler av høyre hjernehemisfære. Forklar hva som menes med infarkt, hvordan ulike typer infarkt ser ut og hva som er de vanligste årsaksmekanismene ved infarkt. Forklar ut fra dette hvordan blodplatehemmere kan redusere risikoen for nye hjerneinfarkt hos den aktuelle pasienten. (4 p) c. Pasienten hadde nedsatt følesans for visse sansekvaliteter. Beskriv hovedtrekkene i forløpet av de viktigste somatosensoriske baner fra periferien til cortex cerebri, med angivelse av deres relestasjoner (der signalet overføres fra et nevron til det neste i rekken). Angi hvilke sansekvaliteter som følger de ulike banene. (3 p)

4 Oppgave 3 (10 poeng) Gjennom livet vil alle oppleve ulike typer ubehag. Dette kan være i forbindelse med ulykker, møte med skremmende ting som edderkopper og lignende. a. Gjør kort rede for hva som er forskjellen mellom frykt og angst? (2p) b. Beskriv de vanligste kroppslige symptomene man opplever, og eventuelt om det er forskjeller i reaksjonene, ved angst og frykt? (2p) c. Hvilke områder (kjerner og strukturer) i hjernen blir aktivert ved angst/frykt? (3p) d. Sentralt i behandling av angstlidelser står begrepene habituering, betinging og sensitivisering, unnvikelse og trygghetsatferd. Gi en kort redegjørelse for hver av begrepene: habituering, sensitivisering og klassisk betinging. (3p)

5 Oppgave 4 (10 poeng) En ung og gift mannlig gårdbruker på Frosta driver et variert bruk med både melkeproduksjon og produksjon av tomater og agurk i drivhus. I drivhuset bruker han et insektsmiddel som heter Pirikarb og som har Karbamat som virkningsstoff. a. Nevn tre andre arbeidsmiljøfaktorer enn plantevernmidler som kan være av vesentlig betydning når det gjelder melkebønders helse, og gi korte beskrivelser av mulige risikosituasjoner (1.5 p) Imidlertid synes bonden at insektangrep på plantene på tross av bruken av Pirikarb reduserer kvaliteten så mye at fortjenesten blir liten. Derfor skulle han gjerne hatt et mer effektivt middel og har av en venn som er banandyrker i Costa Rica fått høre om et middel som heter dimetoat (Rogor L20), som er et organofosat og som «tar alt». Vennen advarer imidlertid mot at stoffet også er giftig for mennesker og forteller at det hvert år skjer flere dødsfall hos landbruksarbeidere i hans hjemland. b. Beskriv opptak og virkningsmekanismer for organofosfater som dimetoat (Rogor L20). (3p) c. Forklar hvorfor Rogor L20 (organofosfat) er mer helseskadelig enn Pirikarb (Karbamat). (1p) d. Hvorfor brukes atropin, som er et antikolinergikum, som behandling? (1 p) Kona på gården er som mange bondekoner sterkt engasjert i arbeidet på gården. Til tider føler hun lett uro, forbigående innsovningsvansker og lett nedstemthet. Hennes trøst er imidlertid en liten urtehage hvor hun dyrker forskjellige urteplanter. Hun lager ofte teblandinger av urtene og drikker daglig te som er laget på en spesiell urt (Johannesurt) som er sagt å virke på det ubehaget hun til tider føler. Hun begynte med P-pille for en kort stund tilbake da det passet dårlig med barn i den perioden av livet hun og hennes mann var i for øyeblikket med mye arbeid for nyetableringer på gårdsbruket. Hun blir derfor overrasket da hun blir gravid. Hun kontakter fastlegen for å få en mulig forklaring på dette. Kunne det ha noe med miljøet på gården å gjøre eller andre årsaker? Hun får imidlertid ikke noe godt svar. e. Vurder hennes situasjon og prøv å komme frem til en mulig forklaring på hennes overraskende svangerskap. Gå i mer detalj gjennom mulige mekanismer som kan være involvert. (3.5 p)