Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller
|
|
- Ola Brynjar Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future, yet you know it will come; you can't see the air, yet you continue to breathe. - Claire London - Studieår 2010/2011 Semester Første semester Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt
2 Innholdsfortegnelse 1Innledning Kilder Problemstilling Kompetansemål lærerplanen Mål for opplegget Målgruppe for didaktikkoppgaven Tidsbruk...4 Lærer...4 Gjennomføring...4 Etterarbeid...4 2Atomer- og atommodeller Kan noe vi ikke ser finnes? Spagetti -atom - udelelig Kulemodellen...6 Molekyler...6 Hva hvis atomene er av samme type?...6 Vann eller H2O som kulemodell Den hemmelige esken...7 Påstand/hypotese Atomer Bohrs atommodell...9 Elektronskall...9 Tomrom i atomene...10 Tegne atomer Det periodiske system...11 Skal vi leke grunnstoff?...11 Forord - om opplegget... Dette didaktiske opplegget om atomer og atommodeller retter seg mot læreren som skal undervise. Det forutsettes at læreren har almen kunnskap innenfor emnet. Spørsmålene som stilles er ment som forslag til refleksjon og elevsamtaler. Av egen erfaring er det utrolig hva elever undres over og kan. Refeksjonene er ment å stimulere dette. Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt
3 Studentopplysninger Navn: Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Fag: NF101 Naturfag, Kjemiske stoffer og geofag Studiested: Høyskolen i Østfold Avd: Avdeling for lærerutdanning Oppgaven er skrevet i samarbeid. Kontaktinformasjon: Navn Mobil Bjørn-Erik Skjøren bskjoren@gmail.com David Kelemen slow_neutrino@yahoo.com Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 1
4 1 Innledning 1.1 Kilder Steen, Bjørn Gunnar 2006: Himmelsk kjemi Skjøren, Bjørn-Erik 2010 Praksisrapport og observasjoner Forelesningsnotater NF101 Høst 2010 Høyskolen i Østfold 1.2 Problemstilling Didaktisk opplegg for 7. klassetrinn i naturfag. Emne: Atomer og atommodeller 1.3 Kompetansemål lærerplanen Etter 7.klasssetrinn skal elevene ha nådd følgende kompetanse: Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 1.4 Mål for opplegget Hva er en modell og hvorfor bruker vi dette Hvordan er et atom bygge opp 1.5 Målgruppe for didaktikkoppgaven Opplegget retter seg mot 7. klassetrinn. 1.6 Tidsbruk Lærer Hvis området er godt kjent for lærer antas det at han trenger 1 times til forberedelse. Må brukte modeller lages for første gang antas det at det trengs 2t i tillegg Gjennomføring Opplegget tar sikte på å kunne gjennomføres på 6 timer, 4+2 eventuelt 6 sammenhengene. På grunn av at stoffet anses som relativt avansert for trinnet anbefales det at det gjennomføres på 4+2 slik at man kan starte andre bolk med en kort repetering. Etterarbeid Etterarbeid med mindre justeringer av opplegg antas å ta ½ time. Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 2
5 2 Atomer- og atommodeller Emnet er på mange måter en øvelse i modelltenkning. Atomer og molekyler, og forsåvidt andre ting er enten så små, så store eller så sammensatt at vi må forenkle. Leketøy er jo også ofte modeller av større ting. Tenk for eksempel på lego, her finnes det mange gode eksempler. Lego som «modell» av et fly eller en bil, ja enda brannstasjoner og havner. Modelltenkning er også viktig innenfor forskning. Det er viktig at de modeller vi benytter ikke har flere detaljer enn nødvendig. Ofte kan v presentere en rekke av modeller som stadig blir mer sammensatt og stadig nærmer seg «real life». Ved å benytte en slik strategi kan vi lette innlæringen og aksept hos elevene. Det er også lettere å evaluere om emnet er forstått og undervisningen kan også lettere tilpasses den enkelte. 2.1 Kan noe vi ikke ser finnes? Vis frem to erlenmeyer kolber. Den ene inneholder en løsning av sølvnitrat (AgNO 3 (aq) den andre kaliumkromat (K 2 CrO 4). Pass på at elevene observerer at begge kolber inneholder fargeløs væske. Be elevene beskrive kolbene. Kan de se noe i løsningene? Hva tror de skjer når disse to blandes? Bland sammen, det vil inntre en felling av et ikke-vannløselig tungmetall salt, sølvkromat (Ag 2 CrO 4 ) med en flott blodrød farge. Bilde 1: Sølvkromat, fellingsreaksjon Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 3
6 2.2 Spagetti -atom - udelelig De fleste elever vil nok kjenne ordet, men hva betyr det? Alle elever får en spagetti hver. Den skal de dele i to (med hendene) og den ene halvpartene skal de igjen dele i to. Gjentas så lenge som mulig Hvem klarer å dele ned til den minste biten? I det gamle Hellas (i gamle dager kalt Grekenland), levde en greker som het Demokrit. Han ble født ca 460 år før Kristus. De gamle grekere tenkte mye og likte å diskutere og debattere. Filosofen Parmenides som levde litt før Demokritt mente at «ingenting kommer av ingenting» og dermed at forandring ikke er mulig. Dette høres veldig merkelig ut og det mente Demokritt også. Demokritt mente at hvis at delte feks en gullring i stadig mindre biter så ville han til slutt sitte igjen med en liten bit som det ikke lenger var mulig å dele. Dette kalte han et atom. Atom betyr udelelig. Er det fortsatt slik, eller kan atomer «deles». Dette kan elevene reflektere litt over. 2.3 Kulemodellen Leukippos, som var Demokrit sin læremester mente at de udelelige atomene hadde ulik form. Det var det som ga opphavet til de ulike stoffer som vi finner rundt oss. Vi vet i dag at dette er feil, men vi tenker ofte på atomer som kuler av ulik type omenn ikke av ulik form. Denne modellen er den enkleste, og vi kaller den kulemodellen eller partikkelmodellen Molekyler Hva er et molekyl? Vi har tidligere snakket om kulemodellen eller partikkelmodellen. Slik vi forenkler det så kan en partikkel være både et atom, eller flere atomer. En «partikkel» som består av to eller flere atomer, kaller vi et molekyl. Hvis vi tar feks vann, som har kjemisk formel H 2 O så er dette etter denne forståelse et molekyl. Molekylet består av 2 hydrogen atomer eller kuler (iht kulemodellen). Hva hvis atomene er av samme type? Rundt oss finnes ulike stoffer, eller egentlig ulike typer atomer. Hvis et stoff er satt sammen bare av en type atomer, sier vi at det er et grunnstoff. Alle stoff er satt sammen av ulike kombinasjoner av grunnstoff. Ett eksempel på et grunnstoff er gull, med kjemisk betegnelse Au. Kanskje er du så heldig å ha et gullsmykke, tror du det er rent gull? 1 Vann eller H 2 O som kulemodell Del elevene i grupper og ett molekylbyggesett og bygg: 1 Gull, Au er et mykt grunnstoff. I ren form er det derfor ikke egnet til smykker. Ofte er det satt til kobber for glans, farge og høyere hardhet. I smykker oppgis mengden gull i karat som er en gammel vektenhet Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 4
7 Et «vannmolekyl», H 2 O Et karbondioksid molekyl, CO 2 Et oksygenmolekyl, O 2 Et oson molekyl, O 3 Vann, karbondioksid og oksygen er vel kjent, men kjenner du oson? Hvorfor er dette stoffet eller molekylet så viktig? 2.4 Den hemmelige esken 2 Som vi nå er klar over så er atomene svært små, hvordan kan vi få vite noe mere om dem? Innenfor vitenskap pleier man å tenke litt, lage seg hypoteser eller påstander. For å kunne sjekke om en hypotese er korrekt kan man da utføre noen forsøk eller tester. Hvis resultatet av forsøkene eller testene stemmer med hypotesen er det vel trolig at hypotesen er korrekt? Påstand/hypotese Min hemmelige eske inneholder noe. Hvordan kan jeg sjekke ut dette? Lukte? Se? Høre? Veie den og sammenligne med andre tilsvarende esker 2.5 Atomer Ved å tenke på samme måte som vi tenker over har man kommet frem til at atomet må bestå av noe. På samme måte har man funnet ut at det er mye tomrom inne i atomet. Et atom er bygget opp av elementærpartiklene proton, nøytron og elektron. Kjernen består av protoner og nøytroner og elektronene svever rundt denne. Vi kan tenke oss at elektronene svever i gitte baner rundt kjernen. Det finnes bare en type av elementærpartiklene og de har bestemte egenskaper. Tabellen under viser de viktigste. 2 Den hemmelige esken er en igjenlimt eske med 3 ulike gjenstander. De skal illudere proton, nøytron og elektron. Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 5
8 Elementærpartikkel Ladning Hvor de finnes Relativ vekt 3 Proton (p) Nøytron(n) Elektron (e) Tabell 1: Elementærpartikler Hva forteller tabellen oss om de ulike elementærpartiklenes vekt? Hva forteller tabellen oss om ladning? Kan du sammenligne dette med et batteri? Det finnes bare en type av de tre elementærpartiklene og det er antallet protoner i kjerna som bestemmer de kjemiske egenskapene. Litt rart at gassen og grunnstoffet H med 1 p i kjerna etter reaksjon med O (8p) blir til vann. Oksygen (O) er også en gass. Dette skal vi lære mere om senere. Alle atomer har samme antall elektroner som protoner. Det betyr at H med sitt ene p har ett elektron mens O (8p) har 8 elektroner. Hvordan tror du atomet er elektrisk? Er det negativt ladet (overskudd av partikler med negativ ladning), nøytralt eller positivt (overskudd av positive partikler). 3 Tilnærmede vekter egentlig oppgitt i u. Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 6
9 2.6 Bohrs atommodell Vitenskapsmennene Chadwick og Rutherford beskrev ved forsøk atomkjernen. Bohr tok tak i denne tanken og fant ved forsøk ut at elektronene gikk i baner rundt kjerna. Når vi tegner atomer bruker vi ofte Bohrs atommodell. e 2 4,0 He Helium n p n p e Modellen viser Bohrs modell av grunnstoffet helium, He. Firkanten til venstre er klippet ut i fra det periodiske system. Tallet 2 betyr at det er 2 protoner i kjerna. Hvor mange elektroner er det da? Mange grunnstoff har varianter, det er da antall nøytroner som varierer. Men vi kan for enkelthetsskyld si at antall protoner og nøytroner er likt. Elektronskall Det innerste skallet, kalt k skallet har plass til 2 elektroner. Det neste kalt l skallet har plass til 8. K skallet må fylles opp før l skallet men etter atomnummer 18 brytes reglen. Her skal vi konsentrer oss om de 18 første. Hvilket grunnstoff er forresten det? Tabellen under viser hvor mange elektroner det er plass til i hvert skall. Husk at det blir spesielle regler etter atomnummer 18. Det er enda en raritet, atomer liker tallet 8. De vil ikke ha mer enn 8 4 elektroner i ytterste skall. 4 Oktettregelen Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 7
10 Skall nummer Skall navn Max antall elektroner 1 k 2 2 l 8 3 m 18 Tabell 2: Oversikt over skall og antall elektroner Tomrom i atomene Ser du opp på stjernehimmelen, ser du et mylder av stjerner. Mellom stjernene er det tomrom. På samme måte er det tomrom i atomet. Det er tomrom i kjernen som består av protoner og nøytroner og det er tomrom mellom elektronene. Tenker du deg en stor kirke, og at dette er kjerna til et atom vil et proton være på størrelse med en flue. Tegne atomer Tegn følgende atomer med kjerne (protoner og nøytroner) og prøv å plasser elektronene i bane rundt. Elektronene vil, fordi de er likt ladet holde størst mulig avstand seg i mellom i skallet sitt. Tegn modell for hydrogen Tegn modell for karbon Tegn modell for neon. Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 8
11 3 Det periodiske system Figuren under viser det Periodiske system. Det inneholder mye informasjon om grunnstoffer, hvordan de lager nye forbindelser eller danner nye stoff. Vil du vite mere? Sjekk ut hva du kan finne på internet om emnet. For eksempel på Bilde 2: Det periodiske system Skal vi leke grunnstoff? Vi skal leke at vi er de ulike elementærpartiklene. Del klassen inn i tre grupper. Gruppe1 er elektroner, gruppe2 nøytroner og gruppe 3 elektroner. Vi bytter om sånn at alle får være de ulike partikler. Hvilken gruppe er de kjappeste elektronene? Tegn en sirkel på feks asfalten som er 2m i diameter, lag 3 skall utenfor. Læreren roper et grunnstoff og elevene plasserer seg iht hvilket partikkel de er. Ta tiden på hvor lang tid de ytterste elektronene bruker på 5 runder. Kjappeste gruppe vinner! Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 9
12 4 Emnesjekk 1. Hva er en modell, hvorfor bruker vi dette innenfor vitenskapen 2. Hva betyr ordet atom? 3. Hvilke elementærpartikler kjenner du. 4. Tegn et fluor atom. 5. Hva er et molekyl? 6. Er vann et grunnstoff? 7. Hvis hydrogen og oksygen blandes, hva kan da skje? Etter 7.klasssetrinn skal elevene ha nådd følgende kompetanse: Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler Bjørn-Erik Skjøren & David Kelemen Dato: D:\HIØF\Fag\Naturfag\NF101 Kjemi\Didaktikk Atomer og atommodellen.odt 10
BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)
BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
Detaljer1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerBINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)
BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerModul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerHvorfor studere kjemi?
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke
Detaljer+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerPeriodesystemet.
Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerGrunnstoffa og periodesystemet
Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerÅrsplan i naturfag 2016/2017
Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerFag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
DetaljerViktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
DetaljerAlt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:
Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN
Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerKapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff
Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
DetaljerNATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.
NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerTidlig gresk naturfilosofi
Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerReisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -
Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerInnhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?
Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt
DetaljerKjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår
Kjernen i kjerneelementet Energi og materie Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår Energi og materie Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover, modeller for og begreper
DetaljerLøsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai 2006. eksamensoppgaver.org
Løsningsforslag AA656 Matematikk 3MX Privatister 3. mai 006 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikkeksamen i 3MX er gratis, og det er lastet ned
DetaljerKortryllekunst og matematikk.
Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.
Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14 Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER Det spirer undersøke og beskrive
DetaljerNaturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerStudieplan 2009/2010
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerStudieplan 2010/2011
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerAnerkjennelse: Camp Rock
Anerkjennelse: Camp Rock Tema: Biblevers: A2 bli godtatt, anerkjent For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud pa forha nd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem Vi
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerKan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.
Detaljer