Grunnstoffa og periodesystemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnstoffa og periodesystemet"

Transkript

1

2 Grunnstoffa og periodesystemet esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype. Kjemisk sambinding består av fleire atomtypar. Partikkelmodellen https://www.youtube.com/watch?v=znroob2dyce

3 Kjemisk formel ( HCl, H₂O, CO₂, Cl₂) Den kjemiske formelen viser om eit stoff er eit grunnstoff. Atom Molekyl Dei fleste grunnstoffa finst i naturen. Døme: Gull, Sølv, Kopar, Jern, Karbon Naturlege grunnstoff Kunstige atom -> ved hjelp av fusjon

4 Madame Curie Marie Curie, , polskfransk fysikar studerte matematikk og fysikk i Paris 1896 starta ho si utforskning av radioaktivitet. Ho arbeidde då i laboratoriet til mannen sin, Pierre Curie. Ho fann ut at uranmalm sendte ut ein meir intens stråling enn reint uran. Malmen måtte innehalda ein hittil ukjendt radioaktiv del. Ekteparet fann to nye grunnstoff som skulle få mykje å bety for oss alle : radium og polonium.

5 Atomsymbol Alle atomsymbola finn vi i periodesystemet Store og små bokstavar er svært viktig her ( CO og Co er ikkje det same stoffet) Første bokstaven er alltid stor bokstav. Den føste bokstaven er ofte første bokstav i namnet på stoffet. Atomsymbolet kan og ha to bokstavar, ein stor og ein liten bokstav.

6 Atomnummer Atomnummer = antal proton i kjernen Som oftast er antal proton = antal elektron = atomnummer Massetal ( Nukleontal) = antal protoner + antal nøytroner Grunnstoff som reagerer på same måte med andre stoff, kjem rett under kvarandre i det periodiske systemet. Plassering etter : a) Antal proton b) Kjemiske eigenskapar ( korleis det reagerer med andre stoff)

7 Plassen til grunnstoffa i periodesystemet Plasseringa er nøye gjennomtenkt. Talet på proton og eigenskapane til grunnstoffet avgjer plasseringa i periodesystemet. Dmitrij Mendelejev, russisk kjemikar, far til periodesystemet. ( 1869 ) Atomsymbola er plasserte etter kor mange proton atomet har i kjernen. Hydrogen, eitt proton -> stoff nr 1 Helium, to proton -> stoff nr 2 osv

8 Kva for eit fotballag «reklamerte» for ein gass? Kva for ein gass?

9 Klassifisering av grunnstoff Dei aller fleste grunnstoffa er metall. Dei har mange felles eigenskapar. 22 av grunnstoffa er ikkje-metall Nokre få grunnstoff blir kalla halvmetall. Halvmetalla har nokre eigenskapar felles med metalla og nokre felles med ikkje-metalla. Dei aller fleste grunnstoffa er faste stoff. Berre to grunnstoff er væske, det er Hg og Br 11 grunnstoff er gassar, H₂, N₂, O₂, F₂, Cl₂, He, Ne, Ar, Kr, Xe og Rn

10 Metall typiske eigenskapar Fast stoff Gode leiarar av elektrisk straum Leier varme godt Skinande overflate metallglans Kan bankast flatt-og laga tynne tråder av Metall-lyd (kling) Høg tettleik Høgt smeltepunkt Dei fleste metall gir frå seg H₂ gass v/ reaksjon med sure løysingar

11 Ikkje metall, typiske eigenskapar Dei fleste er gassar Svært dårlege leiarar av elektrisk straum Isolerer godt Ikkje skinande overflate Sprøtt og blir knust dersom det er fast stoff Ingen klanglyd Låg tettleik Lågt smeltepunkt Reagerer ikkje med sur løysing https://www.google.com/search?q=klor&biw=1920&bih=955&tbm=isch&source=lnms&sa=x&ved=0c AgQ_AUoAmoVChMIsqrtzsfBxwIVqZtyCh1dsQkm&dpr=1#tbm=isch&tbs=rimg%3ACe4esigknm55Ijgnq WRvRcbbM7n2RyqAqk4Xn9FEP- XNkc2oQQLUlb3nREgwXHFjeh4Onry5ix6qXkbnjsdXourBiyoSCSepZG9FxtszEWuZs1txAPW2KhIJufZHKoC qthcrpjy9zdfng2iqegmf0uq_15c2rzrgjfakvdvjcvcoscahbatsvvedeecg5aspjoavvkhijsdbccwn6hg 4R0Cnj2AG7WxcqEgmevLmLHqpeRhFtoFuwo1sgNyoSCeeOx1ei6sGLEY9tsOyuon2&q=klorgass&imgrc=fLrLq6QtjoOcvM%3A

12 Dei aller fleste grunnstoffa er faste stoff Grunnstoffa kan og delast inn i kva tilstand dei har ved romtemperatur og vanleg trykk. Væske : Hg (kvikksølv) og Br (brom) Gass: Hydrogen, Nitrogen, Oksygen, Fluor, Klor, Helium, Neon, Argon, Krypton, Xenon og Radon Fast stoff: Resten av grunnstoffa

13 SKALMODELLEN FOR ATOM Eit atom er elektrisk nøytralt. Atomnummeret viser ikkje berre kor mange proton(+) som fins i atomkjernen, men og kor mange elektron (-)det er utanfor kjernen. Vi tenkjer oss at elektron beveger seg i skal. Det er aldri meir enn 8 elektron i det ytste skalet.

14

15 SKALMODELLEN Elektrona flyttar seg i skal («banar») omkring atomkjernen. Skalmodellen er ein nyttig modell for å forstå kjemien. Atomkjernen har protoner og nøytroner. Elektron/Proton/Nøytron kallar vi elementærpartiklar. Proton er positivt lada (+). Elektrona er negativt lada (-)og Nøytrona har ingen ladning.

16 Det er aldri meir enn åtte eletron i ytste skalet. Dei kan skaffa seg åtte elektron ved å : a) Gi bort elektron i ytste skalet b) Motta elektron frå andre atom. c) Dela elektron med andre atom. Åtte elektron i det ytse skalet er ein «ønskjesituasjon» https://www.youtube.com/watch?v=gyripjqiagu https://www.youtube.com/watch?v=3n-lgbdlaj8

17 SKALMODELLEN: Reglar for plassering av elektron i skal: - Elektronskalet nærmast kjernen blir fyllt opp først = 2 elektron - Elektronskal nr 2 frå kjernen skal ha 8 elektron - Det er aldri meir enn 8 elektron i det ytste skalet til eit atom. Åtteregelen: Atom vil prøve om muleg å få 8 elektron i det ytste skalet. Atom skaffar seg åtte ytterelektron på tre ulike måtar: Gi bort / Ta imot / Dele elektron. Elektron som hoppar mellom skal => fargar i fyrverkeri

18 Niels Bohr, Dansk fysikar Den første som presenterte ein skalmodell for atom Han var sentral i arbeidet med å få folk til å forstå atomfysikken. Han utvikla kvantemekanikken og kjernefysikken. For sitt arbeid om strukturen til atoma og korleis dei emitterer lys, mottok han Nobelprisen i fysikk i Atomet emitterer og absorberer lys ved kvantesprang mellom stasjonære baner. https://no.wikipedia.org/wiki/bohr s_atommodell

19 PERIODAR OG GRUPPER I PERIODESYSTEMET

20 PERIODAR & GRUPPER I ei hovudgruppe har atoma like mange elektron i det ytste skalet. Grunnstoffa i same gruppe reagerer nokså likt i kjemiske reaksjonar. Nummeret på hovudgruppa hjelper oss å hugse kor mange elektron det er i det ytste skalet. ( gruppe må vi sjå på det siste talet) Nummeret på perioden er lik talet på skal i atomet. Di fleire elektronskal det er i eit atom, di lettare gir det frå seg det eller dei elektrona som er i det ytste skalet.

21

22 Hovudgruppe 1: ALKALIMETALLA ALKALI = BASISK Lagar basiske løysingar i reaksjon med vatn Reagerer lett med andre stoff, avgir lett elektronet i ytste skal. Mjuke. Kan skjærast i med kniv. Litium. Natrium. Kalium. Rubidium. Cesium. Francium

23 Hovudgruppe2: JORDALKALIMETALLA Dannar basiske løysingar i reaksjon med vatn. Reagerer noko seinare i reaksjon med vatn, enn alkalimetalla. Gir frå seg sine to ytterste elektron i kjemiske reaksjonar. Beryllium, Magnesium, Kalsium, Strontium, Barium

24 Hovudgruppe 17: HALOGENA Halogena har 7 elektron i ytste skalet. HALOGEN = SALTDANNAR Klor Cl, er det mest kjende av halogena. Klorgass reagerer svært lett med natrium og dannar saltet natriumklorid. Natrium + Klor = Natriumklorid (NaCl, salt) * Fluor, Klor, Brom, Jod, Astat

25 Hovudgruppe 18 : EDELGASSANE Ytste skalet er fullt. Dei har 8 elektron i ytste skal ( Helium har 2) Edelgassane består av enkeltatom. Ein edelgass reagerer vanlegvis ikkje med andre stoff. Xenon er ein av gassane i lyssterke lampar. Xenon er dårleg varmeleiar. Dermed kan glødetråden varmast opp til høgare temperatur, som gir godt og sterkt lys. Helium, Neon, Argon, Krypton, Xenon, Radon

26

27 Periodesystemet og ion Eit atom med ladning kallar vi eit ion. Døme Na+ og Cl. Dersom eit atom avgir eller mottar eitt eller fleire elektron, vert det danna eit ion Talet på elektron i ytste skalet i eit atom er nøkkelen. Atom med få elektron i det ytste skalet dannar positive ion. Atom med mange elektron i det ytste skalet dannar negative ion. Metall dannar positive ion. Ikkje-metall dannar negative ion.

28 Meir om METALL Dei aller fleste grunnstoffa er metall I eit metall ligg atoma i eit fast, regelmessig mønster, tett i tett. I fast tilstand vibrerer atoma i metallet. Eit metall kan lett formast, men nokre er lettare å forma enn andre. Det er lettast å forma metalla når dei er oppvarma. F.eks. kan 1 g gull formast til 1 km lang tråd.

29 Meir om METALL Eit metall er bygd opp av positive metallion i ein «sjø» av elektron. Tiltrekkinga mellom dei positive iona og den negative elektronsjøen kallar vi metallbinding Eit metall leier elektrisk straum og varme ( pga «elektronsjøen»). Metalla er gode leiarar for varmeenergi. Når temperaturen er høg, beveger elektrona og iona seg kraftig. Metall har høgt smeltepunkt. (Wolfram 3422⁰C, Titan 1670 ⁰C, Jern 1540 ⁰C, Kopar 1085 ⁰C )

30 Meir om IKKJE-METALL Dei fleste ikkje-metalla er gassar ved romtemperatur. Atoma i edelgass er ikkje bundne saman. Dei har fullt ytterskal og reagerer ikkje med andre stoff. Dei fleste grunnstoffa av ikkjemetalla består av molekyl. To atom går saman og deler på elektrona. Vi kallar bindinga elektronparbinding.

31

32

33

34 Grunnstoffet KARBON i ulike former Karbon er grunnstoff nr. 6 Karbon høyrer til gruppe nr. 14 og periode nr. 2. Karbon har 6 protoner i kjernen og seks elektroner i skalet. Karbon har to skal og manglar fire elektron i ytterskalet på å få oppfyllt åtteregelen. Grafitt leier elektrisk straum Det er grafitt som er «blyet» i blyantar Diamantar kan lagast av menneske

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Bindingar, oppbygging og eigenskapar

Bindingar, oppbygging og eigenskapar 3 Bindingar, oppbygging og eigenskapar OPPGÅVER 3.1 Ulike typar kjemiske bindingar 3.1.1 Kva er skilnaden på a) ei kjemisk binding og ei kjemisk sambinding? b) ei sterk og ei svak binding? 3.1.2 Kva for

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Fagstoff til eksamen. Teknikk og industriell produksjon

Fagstoff til eksamen. Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Fagstoff til eksamen Innhald på ndla.no er no tilgjengeleg i PDF- eller epub-format som hjelpemiddel til eksamen. Desse filane kan du lagre på din eigen datamaskin og

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Lys. Bølger. Partiklar Atom

Lys. Bølger. Partiklar Atom Lys Bølger Partiklar Atom Atom «Atomhistoria» Gamle grekarar og indarar, ca 500 f. Kr. Materien har ei minste eining; den er bygd opp av små bitar som ikkje kan delast vidare 1800-talet: Dalton, Brown,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Stjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11

Stjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Stjerneutvikling Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Innhaldsliste Bakgrunn og føremål 3 Utstyr/hjelpemiddel/kjelder 4 Fødsel og ungdom 5 Stabilt vaksenliv 5 Alderdom og død 6 Alfa Centauri (Rigil Kentaurus)

Detaljer

5.11 Det periodiske systemet

5.11 Det periodiske systemet SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU-2 2010 NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future,

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel Jon Walter Lundberg 07.04.205 Viktige formler: N øytrontall = N ukleontall P rotontall E = mc 2 A = N t A = A 0 ( 2 ) t t /2 N = N 0 ( 2 ) t t /2 Konstanter:

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Energiband i krystallar

Energiband i krystallar Energiband i krystallar YF 42.4 Energibandstrukturen avgjer om krystallen er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Diskrete degenererte energinivå for individuelle atom splittar opp når atoma blir

Detaljer

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata

LYS OG SYN - auget som ser. Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata LYS OG SYN - auget som ser Gjennomføre forsøk med lys, syn og fargar, og beskrive og forklare resultata Lys og syn Kva er lys? Korleis beveg lyset seg? Kva er det som gjer at vi kan sjå? Kan vi vere sikre

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

REDOKS- SPENNINGSREKKA

REDOKS- SPENNINGSREKKA REDOKS- SPENNINGSREKKA 01.01.2014 Innholdsfortegnelse OKSIDASJON OG REDUKSJON SPENNINGSREKKA... 1 Innleiing... 1 Utstyr og reagenser:... 2 Praktisk utførelse... 2 Identifikasjonsreaksjonar... 3 Innledende

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Verden som kjemikere ser den

Verden som kjemikere ser den 1 Verden som kjemikere ser den Mål for opplæringen er at du skal kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av atombegrepet og beskrive og sammenligne Bohrs atommodell og dagens atommodell forklare,

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Verden som kjemikere ser den

Verden som kjemikere ser den 1 Verden som kjemikere ser den Mål for opplæringen er at du skal kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av atombegrepet og beskrive og sammenligne Bohrs atommodell og dagens atommodell forklare,

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

10. ELEKTRONISK AVSTANDSMÅLING. D = (λ x + λ) / 2. Fig. 10.1 Prinsipp for elektronisk avstandsmåling

10. ELEKTRONISK AVSTANDSMÅLING. D = (λ x + λ) / 2. Fig. 10.1 Prinsipp for elektronisk avstandsmåling 1. ELEKTRONISK AVSTANDSMÅLING For nokre tiår sidan kom dei fyrste elektroniske avstandsmålarar i bruk. Moderne elektronikk har sett fart i denne utviklinga og gitt oss små, hendige avstandsmålarar som

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Torsdag

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer