RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

Transkript

1 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet, side 211 (i margen øverst) og 210 s. 2 Energiproduksjon i stjernene, side 211 (i margen nederst) og 212 (i margen) s. 3 Proton-proton-reaksjonen, side 212 (i spalten) s. 4 Innstrålingstetthet for stjerne, side 214 (tabell) og 215 s. 5 Stjerneklasser, side 216 (tabell) s. 6 Stjernespekter, side 217 (øverst) s. 7 Hertzsprung-Russel-diagram, side 217 (nederst) s. 8 Stjerneutvikling I, side 218 s. 9 Stjerneutvikling II, side 221 s. 10 Stjernebildet Orion. Betelgeuse, side 222 s. 11 Supernova type Ia, side 223 (øverst) s. 12 Masse per nukleon, side 223 (i margen) s. 13 Løkstruktur i stjerne, side 224 (i margen) s. 14 Svart hull, side 226 s. 15 Relativ mengde av atomer, side 227 (venstre spalte) s. 16 J.W. Cappelens Forlag a.s

2 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet L sol = M sol 4 R 0 2 M sol R 0 1 m 2 1 m 2 R E sol L sol = E sol 4 R 2 L sol R 1 m 2 E sol J.W. Cappelens Forlag a.s

3 Energiproduksjon i stjernene Hydrogen Helium + energi Trykkrefter Tyngdekrefter J.W. Cappelens Forlag a.s

4 Proton-proton-reaksjonen Proton Proton Proton Deuterium H-2 Helium He-3 Helium He-3 Deuterium H-2 Positron Helium He-3 Helium He-4 To protoner Nøytrino J.W. Cappelens Forlag a.s

5 Innstrålingstetthet for stjerne Bølgelengde/ nm Innstrålings tetthet per bølgelengde/ W/(m 2 nm) , , , , , , , , , , , , , , ,7 Innstrålingstetthet per bølgelengde/ W/(m 2 nm) Bølgelengde/nm J.W. Cappelens Forlag a.s

6 Stjerneklasser Eksempel på stjerne Spektralklasse Overflatetemperatur (kelvin) Hovedtrekk ved spekteret λ topp (nm) O Stjerner i Orions belte > B Rigel Linjer fra ionisert He, svake H-linjer Linjer fra nøytralt He, moderate H-linjer < A Sirius Sterke H-linjer F Polarstjernen G Sola K Arkturus Moderate H-linjer, moderate linjer fra ionisert Ca Svake H-linjer, sterke linjer fra ionisert Ca Linjer fra nøytrale og ioniserte metallatomer og molekyler M Betelgeuse < 3500 Sterke molekyllinjer > 830 J.W. Cappelens Forlag a.s

7 Stjernespekter Hydrogen O B A F G K M Ionisert kalsium Titaniumoksid Natrium Titanoksid J.W. Cappelens Forlag a.s

8 Hertzsprung-Russel-diagram Deneb Ustrålt effekt/l sol , Centauri Rigel Spica Hovedserien Sirius B Bellatrix Hvite dverger Procyon B Superkjemper Betelgeuse Canopus Antares Kefeider Polaris Kjemper Arkturus Vega Sirius Altair Sola Ceti Procyon Pollux Centauri A Aldebaran Centauri B Barnards stjerne Cygni B Proxima Centauri Ross 128 Wolf 359 0,01 0, Levetid på hovedserien/10 9 år 10 4 Spektralklasse O0 B0 A0 F0G0K0 M Temperatur/K J.W. Cappelens Forlag a.s

9 Stjerneutvikling I... med en skive av gass rundt seg. l sentrum av området øker tettheten, og i hver enkelt sky for seg. Etter hvert danner det seg et særlig tett område i midten sammentrekningen fortere enn i områdene rundt. Det dannes mindre, tette skyer der kollapsen fortsetter En stor gassky kollapser under sin egen tyngde. Noen steder der tettheten er større enn ellers, går temperaturen blir etter hvert så høy at denne delen tar form som et himmellegeme. En protostjerne er dannet. Sammentrekningen av protostjernen fortsetter til temperaturen er blitt så høy at fusjonsprosesser kan komme i gang. En stjerne er tent! J.W. Cappelens Forlag a.s

10 Stjerneutvikling II A Hovedseriestjerne, f.eks. sola B Stjernen blir en rød kjempe. Kjerne med hydrogenfusjon til helium (hydrogenbrenning) C Heliumblaffet Skall med H-brenning Tett heliumområde D Langvarig rolig fase Eksplosiv heliumfusjon til karbon Kjerne med He-brenning Skall med H-brenning E Sakte blir den røde kjempen enda mye større. Tett karbonkjerne Skall med He-brenning Skall med H-brenning F Den røde kjempen kaster de ytre lagene av seg. Det dannes planetarisk tåke. G Hvit dverg J.W. Cappelens Forlag a.s

11 Stjernebildet Orion. Betelgeuse Diameter Betelgeuse Jupiters bane Jordens bane J.W. Cappelens Forlag a.s

12 Supernova type Ia J.W. Cappelens Forlag a.s

13 Masse per nukleon m A u 1,008 H 1,006 1,004 1,002 1,000 He C O Cl Fe Zn Kr Ag Ba Pb U 0,998 Ni A J.W. Cappelens Forlag a.s

14 Løkstruktur i stjerne Si, S Fe Fe O Si, S C Ne, Mg He C, O H He J.W. Cappelens Forlag a.s

15 Svart hull J.W. Cappelens Forlag a.s

16 Relativ mengde av atomer Relativ mengde atomer per hydrogenatom Hydrogen Helium Karbon Oksygen Neon Magnesium Silisium Svovel Nitrogen Bor Beryllium Litium Jern Argon Kalsium Nikkel Atomnummer (tallet på protoner) J.W. Cappelens Forlag a.s