FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)"

Transkript

1 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen er liten, elektronene befinner seg i relativt stor avstand fra kjernen, elektronene har negativ ladning. d Elektronene går i skall i bestemte avstander fra kjernen, som planetene rundt sola. 1. a I skallmodellen går elektronene i faste skall; i elektronskymodellen opptrer elektronene i en udefinert elektronsky, der tettheten angir sannsynligheten for å finne elektronene. b Umulig å stille modellene opp mot hverandre. Vi trenger begge modellene for å forklare stoffenes egenskaper. 1.3 a Protoner og elektroner ca. 1890, nøytroner 193 b e; ladningen til et elektron c Like mange d Tallene blir så små. 1.4 a Nøytralt, like mange positive som negative ladninger b Negativt, én negativ ladning mer enn de positive c Nøytralt, antallet protoner er lik antallet elektroner d Negativt, antallet negative ladninger er 10, antallet positive ladninger er 8. Ionet får negative ladninger. 1.5 a Grunnstoff nr. 95, americium b = 146 c 95 elektroner, like mange som antallet protoner 1.6 Argon: 18 protoner og nøytroner, kalium: 19 protoner og 1 nøytroner, kalsium: 0 protoner og 0 nøytroner 1.7 a Gull (Au), protontallet gir atomnummeret b Finnes fritt i naturen c Edelt metall, lite reaktivt 1.8 a 6,94 u b 3,1 u 1.9 a 71,0 u b 48,0 u c 98,0 u d 46,0 u 1.10 a 95,3 u b 96,1 u c 187,6 u d 133,5 u 1.11 a i K skallet, 1 i L skallet b i K skallet, 8 i L skallet, 1 i M skallet c i K skallet, 8 i L skallet, 7 i M skallet d i K skallet, 8 i L skallet, 10 i M skallet og i N skallet 1.1 a (. gruppe) b 6 (6. periode) c 5 (mistet de to ytterste elektronene) 1.13 Se tabellen. Sym bol Gruppe Antall elektroner totalt i K skallet i L skallet i M skallet i N skallet Valens elektoner Ca Ne N Se Na Al Br

2 Fasit Ione formel Ione ladning Antall elektroner Atomnummer Antall protoner Antall nøytroner Al Cl Na O Fe Fe Zn Nukleon tall 1.15 a 15. gruppe (hovedgruppe V), 4. periode b 17. gruppe (hovedgruppe VII), 4. periode, ikkemetall, 7 elektroner i det ytterste skallet, et halogen 1.16 a 58 b Lantanoidene 1.17 a Gassen er tyngre enn luft og virker i lave konsentrasjoner irriterende på slimhinnene i luftveiene; kan føre til lungeødem, som kan være dødelig. b To og to atomer deler ett elektronpar for til sammen å få 8 elektroner i det ytterste skallet (se om kovalent binding i kapittel 1.3). c Klormolekylet Cl er svært reaktivt og vil derfor lett reagere for eksempel med et metall og danne Cl ioner A: nitrogengass (N ), B: fluorgass (F ), C: natriummetall (Na), D: neongass (Ne), E: oksygengass (O ) 1. Kjemisk binding Ca + og F og CaF Mg + og Cl og MgCl 3 Mg + og O og MgO 4 Al 3+ og O og Al O a Na + og F, 1 : 1 (like mange natriumioner som fluoridioner) b Ca + og Cl, 1 : (dobbelt så mange kloridioner som kalsiumioner) c Na + og O, : 1 (dobbelt så mange natriumioner som oksidioner) d Al 3+ og Cl, 1 : 3 (tre ganger så mange kloridioner som aluminiumioner) 1. a Indeksene 1 og i Ca 1 F viser at forholdet er 1 :, altså dobbelt så mange fluoridioner som kalsiumioner. b Ca + og F for at antallet positive ladninger skal være lik antallet negative ladninger F F 1.3 H Br D F F H N H 1.4 F F H Br H a F F b H Br c H N H d N N H 1.5 H Br H N H a Et molekyl er bundet H N N H N H sammen av kovalente bindinger. H En formelenhet N N er knyttet til ioneforbindelser der ionene er bundet sammen i store N N romgittere. b I en ionebinding har et grunnstoff avgitt ett eller flere elektroner til et annet grunnstoff og dannet ioner. Elektriske krefter binder ioner med ulike ladninger sammen. I en kovalent binding deles ett eller flere elektronpar for å oppfylle oktettregelen, og dermed oppnås det stor stabilitet. c En polar binding er en binding mellom atomer med ulik evne til å tiltrekke det felles elektronparet (ulik elektronegativitet). En upolar binding er oftest en binding mellom like ikke-metallatomer. d En enkeltbinding er deling av ett elektronpar. En dobbeltbinding er deling av to elektronpar. 1.6 a H Se: polar kovalent, SO : polar kovalent, PH 3 : kovalent, ICl: polar kovalent, K S: ionebinding b HF (størst forskjell i elektronegativitet mellom atomene) 1.7 Kovalent binding: H Se, SO, PH 3 og ICl Ionebinding: NaH (Na +, H ), RbCl (Rb +, Cl ), BaO (Ba +, O ) og K S (K + og S )

3 356 Fasit 1.8 a Vinklet molekyl b S H H Likner vann (H O), bindingsvinkel ca a H C N b Dipol, N sterkt elektronegativ 1.30 a Dipolbinding (upolare) b Dipolbinding c Hydrogenbinding d Dipolbinding (upolare) 1.31 a Sterke bindinger mellom molekyler gir høyt kokepunkt. b Hydrogenbindinger (HF sterkere dipol enn HCl) c ICl 1.3 a Polar kovalent b Kovalent c Polar kovalent d Hydrogenbinding e Dipolbindinger (ikke-permanent dipol) f Hydrogenbinding 1.33 a Metallbindinger b Hydrogenbindinger c Ionebindinger 1.34 D (H S og H O vinklede, PH 3 som en pyramide) 1.3 Navnsetting 1.35 a Som gass er hydrogen toatomig (H ). b Hydrogen finnes som gass (H ) i luft. c Her er det ikke tale om hydrogengass, men om grunnstoffet hydrogen (H). d Vi burde heller si hydrogengass (H ) og klorgass (Cl ) a Kalsiumfluorid, bariumklorid, strontiumsulfid, natriumjodid, kaliumhydrid, kaliumoksid b SiC, SO 3, OF, BN, PF a Natriumklorid d Jern(II)sulfid b Bariumklorid e Svoveldioksid c Kalsiumoksid f Fosforpentaklorid 1.38 a AlF 3, aluminiumfluorid b MgO, magnesiumoksid c NaH, natriumhydrid 1.39 a MgF d Na 3 N b MnO e Na S c NO f V O a NaNO 3 d Al (SO 4 ) 3 b Na SO 4 e CaHPO 4 c AlPO 4 f Ca 3 (PO 4 ) 1.41 a Kaliumnitrat b Natriumsulfat c Aluminiumkarbonat d Kaliumhydrogenkarbonat e Ammoniumklorid f Ammoniumnitrat 1.4 Kjemiske reaksjoner 1.4 B og C 1.43 a MgO + Si Mg + SiO b Fe O + 4H 3Fe + 4H O 3 4 c 3Mg + N Mg N 3 d Al + 3Cl AlCl 3 e 4NH + 3O 4N + 6H O 1.44 B (og D) a 1,00 mol Au 1.46 a 16,0 g b 3,0 g 1.47 a 1,00 mol b,00 mol b,00 mol Ag c 1,0 g d 76,0 g c 1,00 mol d 1,00 mol

4 Fasit a 6, Al 3+ -ioner, 18, Cl -ioner, totalt 4, ioner b 7, 10 3 C atomer, H atomer, 66, 10 3 O atomer, totalt atomer c 1, g 1.49 a 38,0 g/mol b 36,5 g/mol 1.50 a 176 g b 95,3 g 1.51,8 millioner år 1.5 4,9 10 molekyler c 40,0 g/mol d 6,0 g/mol c 78,1 g d 156 g 1.53 a 10 g/mol c, formelenheter b 0,476 mol 1.60 a 0,0314 mol Cu og 0,063 mol S b Svovel c 0,0157 mol d,50 g 1.61 a 57 g c 87 % b 48,0 g 1.6 a Fast jern(iii)oksid reagerer med karbonmonoksidgass og danner fast jern og karbondioksidgass. b 6,0 mol e Fe O 3 c 6,0 mol f 349 g d CO 1.63 a Konsentrasjonen av Cl og H faller, mens konsentrasjonen av HCl stiger. b 0,5 mol c H (g) d 0,50 mol 1.54 a,0 mol/l b 0,1 mol/l c 0,43 mol/l 1.55 a,0 mol b 0,10 mol 1.56 a 4,0 L d 0,5 mol/l e 0,057 mol/l c,1 mol b 4,0 L 1.5 Entropi og entalpi 1.64 Eksoterme: a og c ,8 kj 1.66 a Eksoterm b 149 kj c 10,8 g 1.57 a H (g) + Cl (g) HCl(g) c 1 H -molekyl 1 Cl -molekyl HClmolekyler 1 mol H 1 mol Cl mol HCl d,0 g H 71,0 g Cl 73,0 g HCl 1.58 a Na(s) + Cl (g) NaCl(s) b 4Al(s) + 3O (g) Al O (s) 3 c C H O (s) C H OH(l) + CO (g) d Ca(s) + H O(l) Ca(OH) (aq) + H (g) 1.59 a Mg(s) + O (g) MgO(s) b 40,3 g 1.67 a Øker b S > For at det skal skje en spontan reaksjon, må endring i Gibbs fri energi G = H T S < 0 system omgivelser system Smelting av is er en endoterm reaksjon der entropien i systemet øker ( H > 0 og S > 0). Ved T = 73 K (= 0 C) er G = H T S = 0. system omgivelser system Ved T > 73 K er DG system negativ og reaksjonen spontan.

5 358 Fasit 1.69 fotosyntese a 6CO (g) + 6H O(l) C H O (s) + 6O (g), H > 0 celleånding b Celleåndingen c Celleåndingen er spontan fordi den både er eksoterm ( H < 0 ) og fører til økende grad av uorden ( S > 0 ) bl.a. som et resultat av at antallet partikler øker. DG = DH TDS er derfor negativ. Fotosyntesen må da være endoterm og føre til økende grad av orden ( H > 0, S < 0 ). 1.6 Reaksjonsfart 1.70 a Ved romtemperatur har ingen klor og hydrogenmolekyler energi større enn aktiveringsenergien. Dermed kan ikke reaksjonen finne sted, selv om reaksjonen ville være spontan ved romtemperatur ( G < 0 ). b Ved denne temperaturen har noen klor og hydro genmolekyler energi som er større enn aktiver ingsenergien Øke temperaturen, konsentrasjonen av saltsyra eller overflaten til sinken. 1.7 Katalysatoren får aktiveringsenergien for reaksjonen til å avta, slik at flere molekyler kan reagere Øke konsentrasjonen til svovelsyre, øke temperaturen eller øke overflaten til magnesiumbiten 1.74 B 1.75 Nr. Forandring i reaksjonsfart Forandring i totalvolum O a økning ingen b minskning ingen c økning økning d minskning økning e minskning ingen f økning ingen g ingen ingen h minskning minskning i økning økning 1.76 a Aktiveringsenergien er Q. H = 9 kj b Aktiveringsenergien er Q + 9 kj. H = +9 kj c Hint: Liten, fordi aktiveringsenergien er høy 1.77 a 4C H ( NO ) (l) CO (g) H O(g) N (g) O (g) b Entropien øker fordi fire molekyler i væskeform spaltes til 9 molekyler i gassform. I tillegg er reaksjonen eksoterm (DH < 0). DG = DH TDS << 0 c Stor, lav aktiveringsenergi d Fordi nitroglyserol dekomponerer og derfor ikke er avhengig av andre stoffer (som oksygen) for å reagere e Hint: Konsentrasjon 1.78 b Ved å se på stigningstallet til kurven. 1.7 Kjemisk likevekt 1.79 a Det er en likevektsreaksjon. b Konsentrasjonen av alle de tre gassene er konstant. c Reaksjonsfarten i de to motsatte reaksjonene er den samme ved likevekt. d SO 3 (g) 1.80 Homogene: a, b, d, f Heterogene: c, e 1.81 [NO ] a K = K = mol/l [N O ], [ ] 4 [ClF ] 3 b K = K = mol/l) 3 [Cl ][F ], [ ] ( [CO][Cl ] c K = K = mol/l [COCl ], [ ] [SO ] 3 d K = K = mol/l) [SO ] [O ], [ ] ( 1.8 K = 300 (mol/l) K = 17 (mol/l) ,33 mol 1

6 Fasit g 1.86 C og E 1.87 A og D 1.88 a Forskyves mot høyre b Ingen endring c Forskyves mot høyre d Forskyves mot venstre e Forskyves mot venstre f Ingen endring 1.89 A og C B og D 1.90 [H O] [ CO] a Q = = 6,0 > K = 1,6 [H ][CO ] b Mot venstre c 1,4 mol 1.91 a Heterogen b Forskyves mot høyre c Ingen endring d Ingen endring 1.9 a Forskyves mot høyre b Forskyves mot høyre c Forskyves mot venstre d Forskyves mot venstre e Ingen endring f Ingen endring 1.93 a C b B c F 1.94 a,0 (mol/l) b Venstre

7 a Udelelig b Ild, luft, jord og vann c År 1800: ca. 37 grunnstoffer år 1900: ca. 85 grunnstoffer a En forenklet framstilling av en teori b Thomson tenkte seg elektronene i atomet som rosinene i en bolle. I Rutherfords atommodell er det tomrom mellom atomkjernen og elektronene c Protoner og elektroner ble oppdaget a Rekkefølgen er basert på grunnstoffenes økende atommasser b Grunnstoffene i 4. periode har elektroner i fire skall, grunnstoffene i 6. periode har elektroner i seks skall c Atomnummeret angir antall protoner i kjernen, gruppenummeret til de 8 hovedgruppene (angitt som romertall) angir antall elektroner i ytterste skall, periodenummeret angir antall skall med elektroner i d Kvikksølv (Hg) og brom (Br) e International Union of Pure and Applied Chemistry a De har like stor, men motsatt elektrisk ladning b Et nøytron har ingen elektrisk ladning c Protonets masse er ca. 000 ganger større enn elektronets masse a Samme periode b Samme gruppe c Samme gruppe d Samme gruppe a Li og Na b Ba og Ra c He og Ne a Elektronfordelingen forteller hvordan elektronene er fordelt rundt kjernen b K-skallet elektroner, L-skallet 8 elektroner, M-skallet 18 elektroner og N-skallet 3 elektroner c K-skallet har ett energinivå, L-skallet har to energinivåer, M-skallet har tre energinivåer og N- skallet har fire energinivåer d Første energinivå har plass til elektroner, andre 6 elektroner, tredje 10 elektroner og i det fjerde energinivået er det plass til 14 elektroner e Et nøytralt atom har like mange protoner som elektroner, et ion har ulikt antall protoner og elektroner slik at atomet enten får en positiv eller en negativ ladning a Mg: elektroner i K-skallet, 8 i L-skallet og i M-skallet Ar: elektroner i K-skallet, 8 i L-skallet og 8 i M-skallet b Na + og S - har begge 8 elektroner i det ytterste skallet c 18 elektroner d De er stabile.,6 g/cm 3 a He, Ne, Ar, Kr, Xe, Rn b 8 elektroner c Smelte- og kokepunktene øker med økende atomnummer d 8 elektroner i ytterste skall har vist seg å gi stabile stoffer a De danner ofte salter sammen med grunnstoffer fra hovedgruppe I og II b Fluor lysegul gass, klor gulgrønn gass, brom rødbrun væske, jod svartfiolett i fast form, astat likner et metall c Lyspærene er fylt med ikke brennbar halogengass a Nukleoner omfatter protoner og nøytroner, nukleoner antyder at partiklene finnes i kjernen b A = Z + N

8 a Pb c 8 nøytroner a 67 protoner, 98 nøytroner, 67 elektroner b Holmium c Lantanoidene a 8 elektroner b Xenon som edelgass reagerer ikke med glødetråden D er ikke riktig b 90 elektroner d null elektroner a I H deles ett elektronpar, i N tre elektronpar, i O to elektronpar b Nei c Kloriddelen trekker mer på det delte elektronparet og danner dermed en liten negativ pol. Hydrogendelen får en liten positiv pol d Elektronegativiteten er høyest øverst oppe i høyre hjørnet (hvis vi ser bort fra edelgassene), og lavest i venstre hjørnet av periodesystemet A Polar kovalent binding B Ionebinding C Kovalent binding D Ionebinding B og D er dipoler a I en ioneforbindelse er antallet positive og negative ladninger likt. Ba + må derfor reagere med Cl til BaCl b To positive ladninger c Ett elektron må fjernes d KBr B er ikke en dipol A og 4 B og C og 3 D og 1 a Den energien som skal til for å fjerne ett elektron fra et atom b Lavest ioniseringsenergi hos alkalimetallene, høyest ioniseringsenergi hos edelgassene c Litium har litt høyere ioniseringsenergi enn de som står under i hovedgruppen d Det avgis energi, og den kalles elektronaffinitet a D har høyest elektronegativitet b Mest kovalent karakter c E har høyest ioniseringsenergi d BE B A C er riktig C er ikke riktig

9 a Atomene ligger tett som tennisballer i en eske b Fordi atomene ligger tett sammen c Det er sterke bindinger mellom atomene d De positive metallionene kan gli i forhold til hverandre. Elektronskyen bidrar til at de positive ionene ikke frastøter hverandre a Permanent dipol er en dipol som holder seg over tid, en ikke-permanent dipol vil kun eksistere en brøkdel av et sekund b Ved å presse gassen sammen går den over i væskeform. Det må være bindinger som holder væsken sammen c Binding mellom to dipoler d Fordi den er mye sterkere enn dipol-dipolbindingen e Fire B D C a Natriumklorid b Bariumklorid c Kalsiumoksid d Jernsulfid e Svoveldioksid f Fosforpentaklorid a AlF 3 b MgO c NaH a 10,8 u b 14,01 u a 36,46 u f 6,03 u b 58,44 u g 158,0 u c 16,00 u h 34, u d 97,1 u i 34,0 u e 98,09 u j 94,97 u Kalium, nikkel og jod Stoff Bindingstype Mellom partiklene a 4,04 g c 8,00 g b 14 g d 3,0 g fast KBr ionebinding K + og Cl fast Ba metallbinding Ba + og e (elektronsky) fast Na O ionebinding Na + og O fast CO polar kovalent binding C og O svak van der Waals CO og CO fast NH 4 Cl polar kovalent binding N og H ionebinding NH + og Cl 4 PH 4, gass polar kovalent binding P og H He, gass svak van der Waals He og He a 4,03 g d 55,9 g b 640 g e 95,0 g c 117 g f 34 g a 5, g b 169 g c 1, g a 1 mol Al 3+ og 3 mol F - b mol positive ioner (NH 4 + ) og mol negative ioner (NO 3 ) c 1 : 1 d mol Al 3+ og 3 mol SO 4 D

10 a 133,5 g/mol b 3,1 g/mol c 14,0 g/mol d 7 g/mol e 80 g/mol a 5, mol c 0,306 mol b 0,34 mol d 0,0 mol a Tips: Celleånding, nedbryting og oppbygging av proteiner b Tips: De fleste prosesser i kroppen er riktignok kjemiske reaksjoner, men det er kanskje for enkelt å si at alt er kjemi? a 6, Na-atomer b 18, Na-atomer c 1, H-atomer d 03,9 mol a 0,09 mol b 1,56 mol c 7,0 g/mol Alle forbindelsene har lik molar masse 55,5 mol B a 4Al + 3O Al O 3 b C 6 H O 6H O + 1CO c SiO + C Si + CO d NaNO 3 + H SO 4 Na SO 4 + HNO 3 a FeCl + Cl FeCl 3 b C H + 5N O CO + H O + 5N c CH 4 + 4Cl CCl 4 + 4HCl 4NH 4 ClO 4 (s) + Al(s) Al O 3 (s) + HCl(g) + Cl (g) + 7H O(g) + NO(g) + NO (g) a 104 protoner, 153 nøytroner, 104 elektroner b ca atomer c 0 sekunder = 4 halveringer, 4, g eller 100 atomer a 0,0 M b 1,4 M c 5,1 g d 8,68 M a 3,95 g b 8,8 g c 31 g a [Na + ] = 0,50 M, [SO 4 ] = 0,5 M b [Ba + ] = 0,0579 M, [Cl ] = 0,116 M c [Al 3+ ] = 1,0 M, [SO 4 ] = 1,5 M d [Ca + ] = 0,030 M e [NO 3 ] = 0,400 M a CH 4 (l) + O (g) CO (g) + H O(l) b 1 mol CO (g) og mol H O(l) c,0 g CO (g) og 9,00 g H O(l) d 13,8 g CO (g) og 5,63 g H O(l) a 0,0149 mol b 0,00497 mol c 3 mol Ag 1 mol Au d Au 3+ (aq) + 3Ag(s) Au(s) + 3Ag + (aq) a C 3 H 8 (l) + 5O (g) 3CO (g) + 4H O(l) b 300 g c 363 g a Mg(s) + O (g) MgO(s) b 16,6 g c Oksygengass: 3,4 g

11 a C H 5 OH(aq) + O (g) CH 3 COOH(aq) + H O(l) b 86 g c 1 g d 16 g a 10,7 g b 6,00 g vann og 14,7 g karbondioksid b 4A(s) + 3B (g) A x B y (s) c A B 3 (s) a,0 mol b K= 0,66 a 0,5 M a K = [ CO] [H ] [ CO ][ H O] b [CO] = [H O] = 0,017 M og [CO ] = [H ] = 0,033 M c 67 % b K= 0,0 M a Cl Cl b I realiteten vil ikke klorgass spaltes ved romtemperatur, fordi likevekten er forskjøvet helt over mot venstre a Forsøk A b Forsøk C c Hint: Saltsyre i overskudd, fordi samme mengde hydrogengass dannes i alle forsøkene Se side 105 i grunnboka A, B og C Hint: Overflaten er større D Hint: En katalysator er til stede E Lysglimtet får klormolekylene til å spaltes slik at det dannes svært reaktive kloratomer. Et slikt kloratom kalles ofte et klorradikal, og det reagerer svært lett med hydrogenmolekylet B og E C Øker: a, b, e, g, k Avtar: c, d, f, j, l, m Ingen endring: h, i a Forskyves mot 1) venstre, ) ingen virkning b Forskyves mot 1) venstre og ) høyre c Forskyves mot 1) venstre og ) høyre d Forskyves mot 1) venstre og ) ingen virkning e Forskyves mot 1) venstre og ) høyre Hint: Se elevforsøk 5.4 a Den første vil være meget forskjøvet mot venstre, mens den andre er meget forskjøvet mot høyre b Den første vil bli mindre forskjøvet mot venstre, mens den andre blir mindre forskjøvet mot høyre a Hint: I beholder A ble NH 3 (g) ført inn til å begynne med, mens N (g) og H (g) ble ført inn i beholder B. b Hint: Fordi både likevektskonstanten og den totale stoffmengde av hvert grunnstoff er den samme i begge beholderne Tips: I lungene er [O ] større enn i blodet, men situasjonen er motsatt i cellene. C

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 188 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Bindingar, oppbygging og eigenskapar

Bindingar, oppbygging og eigenskapar 3 Bindingar, oppbygging og eigenskapar OPPGÅVER 3.1 Ulike typar kjemiske bindingar 3.1.1 Kva er skilnaden på a) ei kjemisk binding og ei kjemisk sambinding? b) ei sterk og ei svak binding? 3.1.2 Kva for

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Formler og navn på uorganiske forbindelser

Formler og navn på uorganiske forbindelser Formler og navn på uorganiske forbindelser Mål for opplæringen er at du skal kunne sette navn på enkle uorganiske forbindelser ved hjelp av regler for navnsetting Kjemi handler om stoffer, og stoffene

Detaljer

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER

1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER Dette er noen utdrag fra læreboken "Kort og godt kjemi" som brukes ved Bioingeniørutdanningen. Både layout og en del andre detaljer er ikke likt med boken 1 ATOMER, MOLEKYLER, IONER 1.1 ATOMER 1 Atomkjernen

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 30 Cl Na + Modell av NaCl med Na + -ioner og Cl -ioner. Det er like mange av hver ionetype (1 : 1). Figur s. 31 2 3 4 6 7 1 2 1 3 Li 11 Na 19 K 37 Rb Cs 87 Fr 4 Be 12 Mg 20 Ca 38 Sr 6 Ba 88 Ra

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014. i Hanoi, Vietnam

1. UTTAKSPRØVE. til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014. i Hanoi, Vietnam Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014 i Hanoi, Vietnam Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C Figur s. Li Na 9 K Rb Cs 8 Fr Be Mg 0 Ca 8 Sr Ba 88 Ra H 8 9 0 Sc 9 Y Ti 0 Zr V Nb Cr Mo Mn Tc Fe Ru Co Rh 8 Ni Pd 9 Cu Ag 0 Zn 8 Cd 8 9 80 Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg 0 0 0 0 08 09 0 890 Rf Db Sg Bh Hs

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksempeleksamen: KJM0100V Grunnleggende kjemi i naturfag Eksamensdag: Onsdag 09.12.2015 Tid for eksamen: 11.00 15.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Fasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009

Fasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009 Kjemi L Fasit til norsk finale for uttak til den 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, 18.-27. juli 2009 1 ppgave 1 (14 poeng) 1) B 2) C 3) C 4) D 5) C 6) C 7) D ppgave 2 (12 poeng)

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Mulighetenes arena for lærer og elever?

Mulighetenes arena for lærer og elever? Mulighetenes arena for lærer og elever? Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011 v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole Eksempler fra praksisfeltet Elevperspektiv

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer