Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viktige begreper fra fysikk og kjemi"

Transkript

1 Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske smelting og frysing eller størkning... 6 Gass fordampning, koking og fortetting... 6 Aggregatfaser og overganger mellom dem... 7 Sublimering en spesiell prosess... 7 Farlighet for de ulike fasene huskeregel... 7 Energi... 7 Kjemisk reaksjon... 8 Forbrenning... 8 Fullstendig forbrenning... 9 Ufullstendig forbrenning Viktige begreper fra fysikk og kjemi Viktige begreper fra fysikk og kjemi Atom Alle kjemikalier og alt farlig gods består av atomer. Et atom består av en kjerne som inneholder en eller flere positivt ladde partikler protoner og oftest et antall nøytrale partikler nøytroner. Den positivt ladde kjernen er omgitt av like mange negativt ladde partikler elektroner som det er positive protoner i kjernen. Hvert proton har én positiv ladning, og hvert elektron har én negativ ladning. Summen av ladningene i et atom er derfor null (like mange positive og negative ladninger), og vi sier at atomet er elektrisk nøytralt. Like typer ladninger frastøter hverandre, og motsatte ladninger tiltrekker hverandre. Denne frastøtningen og tiltrekningen av ladninger representerer en av naturkreftene, nemlig den elektromagnetiske kraften. Litt forenklet kan en si at grunnen til at de negative elektronene ikke trekkes inn mot den positive kjernen, er at elektronene farer i stor fart omkring kjernen, og dermed klarer de å motstå tiltrekningskraften fra kjernen. Men hvis de positive protonene i kjernen frastøter hverandre elektrisk, hvorfor er de likevel sammen i kjernen? Det kommer av at en annen type naturkraft holder dem sammen der, nemlig kjernekraften. (Det finnes to typer kjernekraft.) Vekten av alle legemer representerer også en naturkraft, tyngdekraften. Det meste av et atoms vekt sitter i kjernen. Det skyldes at protoner (og nøytroner, som finnes i de fleste kjerner), veier nesten 2000 ganger så mye som elektroner. Læren om naturkreftene kalles fysikk (av det greske navnet på natur: fysis). 1

2 Atomene er uhyre små. I hvert gram vann finnes det for eksempel ca (1 med 23 nuller, eller 100 trilliarder) atomer! Et eksempel på et atom med ett proton og ett elektron (i sin bane, som kalles et «elektronskall») er vist på figuren. Grunnstoff En samling like atomer (det vil si med samme antall protoner) hører til samme grunnstoff. Grunnstoffene nummereres fra nr. 1 og oppover. Her er en grei huskeregel: Grunnstoffnummeret er det samme som antallet protoner (og det samme som antallet elektroner) i atomet. Atomer av grunnstoff nr. 79 inneholder 79 protoner (og 79 elektroner), atomer av grunnstoff nr. 45 inneholder 45 protoner (og 45 elektroner), osv. Alle de naturlig forekommende grunnstoffene er ordnet i et system, periodesystemet. Vanligvis er drøyt 100 grunnstoffer satt opp i dette systemet; vi har drøyt 100 ulike atomer. Grunnen til at det ikke finnes flere (større) atomer, er at den totale elektriske frastøtningen mellom de positive protonene i kjernen vil bli for stor til at den sammenbindende kjernekraften er i stand til å holde kjernen sammen «i ett stykke». Periodesystemet Periodesystemet (se neste side) er en tabelloversikt over de atomene som forekommer naturlig. Atomene er her ordnet i perioder og i grupper, og de ulike stoffene i en og samme (vertikale) gruppe har lignende kjemiske egenskaper, det vil si at de reagerer kjemisk på en ganske lik måte. I periodesystemet er stoffene ofte vist ved atomnummer (som er det samme som grunnstoffnummeret), som angir antall protoner i kjernen atomets navn, for eksempel heter grunnstoff nr. 1 hydrogen en forkortelse av atomets navn, kalt atomets symbol. Hydrogen har symbolet H atomvekten, som (noe forenklet) er vekten av et atom i forhold til hydrogen Jo større atomene er, det vil si når atomnummeret eller grunnstoffnummeret øker, desto større er atomvekten. Molekyl Atomer (i antall fra to til flere millioner) kan være bundet sammen i molekyler ved hjelp av kjemisk binding. Bindingene består av elektroner. Et enkelt elektron kan bevege seg fram og tilbake mellom atomene i molekylet, og (litt forenklet sagt) på ett tidspunkt kretse rundt ett av atomene, for så å kretse rundt et annet. Denne elektronbevegelsen er med på å binde flere atomer sammen til et molekyl. 2

3 Kjemisk binding Det ble nevnt at atomene i et molekyl «henger sammen» ved bindinger mellom atomene. Vi kan forestille oss disse bindingene ved at negative elektroner tiltrekkes av flere positive atomkjerner samtidig, og slik holder atomene sammen. Det kreves energi for å rive de enkelte atomene i et molekyl fra hverandre; en må overvinne tiltrekningskreftene i bindingen. I noen molekyler skal det lite energi til for å bryte bindingene, dette er svake bindinger. Motsatt kalles bindingene sterke når det kreves stor energi å bryte dem. Når nye molekyler blir dannet i en kjemisk reaksjon, kan energi bli frigitt i større eller mindre mengder (som for eksempel varme eller lys) avhengig av hvilke nye bindinger som dannes. Læren om at for eksempel molekyler rives opp i deler som setter seg sammen til andre typer molekyler, altså læren om stoffomsetning, kalles kjemi (av arabisk alkymi, som gikk ut på å gjøre stoffer om til gull). 3

4 4

5 Kjemisk nomenklatur Som nevnt har de ulike atomene og grunnstoffene hvert sitt navn og hvert sitt forkortede navn, kalt symbol. Vi har sett at atomer kan slå seg sammen til molekyler, og at molekyler kan inneholde fra to til flere millioner atomer. Også molekylene har navn og forkortede navn, molekylformler. Vi bruker vann for å vise prinsippet for hvordan molekylformler blir angitt: Vann (både i fast form, væskeform og som gass/damp) er et molekyl som består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom, altså (forkortet) av 2 O-atomer og 1 H-atom. Molekylformelen for vannmolekylet skrives derfor (som de fleste sikkert vet) som H 2 O. Hvis vi har to vannmolekyler, skrives det slik: 2 H 2 O, og så videre. Stoffer i farlig gods og i andre stoffer, består av molekyler. For eksempel består luft vesentlig av oksygen, nitrogen og karbondioksid. Alle disse tre gassene er i molekylform. I oksygenet er 2 O-atomer bundet sammen til molekylet O 2, og lignende, mens karbondioksid har molekylformelen CO 2, og altså består av ett karbonatom, C, og to O-atomer. To andre eksempler på molekylformler er C 3 H 8 for propanmolekylet og H 2 SO 4 for svovelsyremolekylet. Vi ser at propanmolekylet består av tre karbonatomer (C-atomer), og åtte hydrogenatomer (H-atomer), og at svovelsyremolekylet består av to H-atomer, ett svovelatom (S) og fire O-atomer. Videre har vi at åtte propanmolekyler skrives 8 C 3 H 8, og at 23 svovelsyremolekyler skrives 23 H 2 SO 4. Har man forstått dette, så kan man også forstå reaksjonen nedenfor. Metan (biogass) har molekylformelen CH 4, og den kjemiske reaksjonslikningen (med like mange atomer på hver side av reaksjonspilen) for forbrenning av metan med oksygen, som danner karbondioksid og vann, kan skrives slik: CH O 2 CO H 2 O + varme Her ser vi at ett molekyl metan har reagert med to molekyler oksygen og brent til ett molekyl karbondioksid og to molekyler vann. Tell opp og se at det er like mange atomer på hver side av reaksjonspilen. Aggregattilstander Kjemikalier kan forekomme i ulike aggregattilstander eller -faser avhengig av temperaturen. Tre faser er viktige å kjenne til: fast stoff, væske og gass. (Det finnes også en fjerde, plasmafasen, som ikke er så relevant i farlig gods-sammenheng.) Vi bruker vann som eksempel for å se på noen begreper. 5

6 Fast stoff Vi antar at vi har en kjele med is, og at temperaturen er under 0 ºC. Is er vann i form av fast stoff, og vi sier at is er vann i aggregattilstanden eller aggregatfasen fast stoff, eller enklere: vann i fast fase. Isen består av vannmolekyler som står på faste plasser i et gitter, og hvert molekyl vibrerer litt omkring den faste posisjonen i gitteret, men flytter seg ikke til nye posisjoner. Væske smelting og frysing eller størkning Hvis vi nå tilsetter varme (som er en form for energi) til isen, blir varmeenergien, som er en slags bevegelsesenergi, overført til vannmolekylene i isen og gjør at de begynner å vibrere sterkere, og etter hvert slipper de løs fra gitteret og beveger seg rundt hverandre fra sted til sted. Gitteret faller fra hverandre. Vi observerer at isen går over i en annen aggregatfase som kalles væske (flytende fase). Vi sier at isen smelter. Den temperaturen isen smelter ved, kalles smeltepunktet (for vann 0 ºC). Den faste isen har altså gått over til en annen aggregatfase, væske. I en væske beveger molekylene seg omkring hverandre. Hastigheten på bevegelsen øker med økende temperatur. Hvis vi lar vannvæsken avkjøles igjen til den kommer ned til smeltepunktet, begynner væsken å fryse til is. En kaller derfor smeltepunktet også for frysepunkt. For en tilsvarende prosess med flytende metall sier vi at metallet størkner ved smeltepunktet/frysepunktet, som derfor også for blant annet metaller kalles størkningspunkt. Gass fordampning, koking og fortetting Hvis vi tilsetter varme til væsken ovenfor, vil molekylene øke hastigheten inne i væsken, og flere og flere molekyler vil rive seg løs enkeltvis fra væsken. De molekylene som river seg helt løs, kalles gass (damp). Vi sier at vannet fordamper. Når temperaturen øker, øker også hastigheten til molekylene, og dermed trykket, i gassen. Molekylene (som heldigvis er knøttsmå) kan bevege seg rundt med hastigheter på langt over 1 km/sekund. Ved den temperaturen der trykket på gassen over væsken har nådd opp til, og blitt lik, atmosfæretrykket (1 bar trykk), sier vi at væsken koker. Temperaturen kalles kokepunktet. For vann observerer vi at vannet koker ved at det dannes små og store bobler som stiger opp til vannoverflaten ved denne temperaturen, som ved normalt atmosfæretrykk er 100 ºC. Merk at vann, og alle andre væsker, avgir gass også ved lavere temperatur enn kokepunktet. Det spesielle ved kokepunktet er altså at ved den temperaturen har gassen et trykk på 1 atmosfære (1 bar). Den omvendte prosessen, altså overgangen fra gass til væske, kalles fortetting eller kondensering. 6

7 Aggregatfaser og overganger mellom dem Ovenfor har vi brukt vann som eksempel, men de samme prinsippene og betegnelsene kan brukes på de fleste enklere molekyler og forbindelser av stoffer. Er stoffene under smeltepunktet, er de i fast fase, ved smeltepunktet går de over i væskefase, og i væskefasen avgir de mer og mer gass med økende temperatur. Temperaturen når kokepunktet idet gassen får atmosfæretrykk, og over kokepunktet har alt stoffet i gassfasen større trykk enn atmosfæretrykk. Smeltepunktene (og kokepunktene) er forskjellige for ulike stoffer. Sublimering en spesiell prosess Noen stoffer kan gå direkte over fra fast stoff til gass. For eksempel vil tørris (karbondioksid i fast fase) gå direkte fra fast tørris over til gass (karbondioksidgass). Likedan vil snø til dels kunne gå direkte over til gass på varme dager om våren. Et kjent farlig gods-stoff, acetylen, går ved 84 ºC rett fra fast fase over til gass når det varmes opp, og omvendt rett fra gass over til fast fase ved denne temperaturen når det avkjøles. En slik direkte overgang fra fast stoff til gass eller omvendt kalles sublimering. Ordet sublimering brukes altså «begge veier». Farlighet for de ulike fasene huskeregel Vi skal senere se at det forekommer kjemiske reaksjoner der molekylene kolliderer med tilstrekkelig høy hastighet eller energi til at bindingene mellom atomene i molekylet rives i stykker. For et stoff kan en derfor som en forenklet huskeregel si at stoffet er mindre farlig i fast fase (da molekylene i stoffet står stille) enn i væskefasen (da molekylene beveger seg med en viss relativt lav hastighet), og at stoffet er enda mer reaktivt når det er i gassfasen (da molekylene beveger seg raskest). Vi husker fra brannteorien at stoffene må over i gassfasen for å brenne, fordi en forbrenning krever svært stor hastighet på molekylene (et mulig unntak er glødebrann). Energi Energi kan defineres som evnen til å utføre arbeid (gresk: en = inneholder; ergon = arbeid). Som nevnt kreves det energi for å bryte kjemiske bindinger. Omvendt kan energi frigis når bindinger blir dannet ved at atomer binder seg sammen til molekyler. Hvor mye energi for eksempel én liter av et stoff kan avgi ved en kjemisk reaksjon, avhenger både av hvor mye energi de enkelte bindingene i molekylet inneholder, hvor mange atomer og bindinger hvert molekyl har, og hvor tett molekylene er pakket i stoffet. En annen form for energi finner vi når molekylene beveger seg. Jo raskere molekyler beveger seg, desto mer energi har de. En annen måte å si dette på er at når et stoff varmes opp, vil molekylene i stoffet bevege seg mer, og dermed ha større energi. 7

8 Kjemisk reaksjon For å forstå hva en kjemisk reaksjon er, kan vi tenke oss to molekyler som kolliderer. Hvis molekylene kolliderer langsomt, er hastigheten eller energien i kollisjonen så liten at bindingene mellom atomene i molekylet ikke rives i stykker. Det skjer da ingenting med selve molekylene. Etter sammenstøtet beveger de seg fra hverandre, «uskadet», og det finner ikke sted noen kjemisk reaksjon. Hvis hastigheten i kollisjonen øker (energien eller temperaturen øker), kan kollisjonen bli så kraftig at én eller flere bindinger i molekylene rives i stykker. Molekylene blir delt opp i mindre biter. Disse bitene kan vi se på som elektrisk ladede (positivt eller negativt) deler, kalt radikaler. Bitene søker å binde seg sammen igjen for å danne molekyler. Her er å merke seg at de nye molekylene som dannes, er forskjellige fra dem vi hadde i utgangspunktet. Når vi etter slike kollisjoner får dannet andre molekyler enn vi hadde før kollisjonen, kalles det en kjemisk reaksjon. Legg merke til at ingenting skjer med selve atomene: «Molekylene forgår (og nye dannes), mens atomene består». Siden molekyler beveger seg raskere ved høyere temperaturer, er det vanligvis slik at kjemiske reaksjoner skjer «lettere» når temperaturen øker. Derfor gjelder den forenklede huskeregelen ovenfor. Et eksempel kan gjøre dette noe klarere: La oss si at et bensindampmolekyl med lav temperatur (altså med relativt lav energi/hastighet) kolliderer med et oksygenmolekyl med lav temperatur (også med relativt lav energi/hastighet). Kollisjonen er da såpass svak at de to molekylene «overlever kollisjonen uskadd», og etter kollisjonen beveger de seg fra hverandre. Ingen molekyler er ødelagt, og ingen kjemisk reaksjon har skjedd. Hvis hastigheten til molekylene økes, når de etter hvert en hastighet der kollisjonen blir så kraftig at molekylene deles opp i biter, som så setter seg sammen til andre molekyler enn dem vi hadde først. En kjemisk reaksjon har skjedd. I vårt eksempel med bensin vil energi bli frigitt idet bindingene i de nye molekylene (brannproduktmolekylene) blir dannet. Vi har: bensin + oksygen karbondioksid + vann Forbrenning En forbrenning er en kjemisk reaksjon mellom oksygen og et annet stoff (kalt brenselet) som er slik at det frigjøres varme, vanligvis fulgt av lys (flamme og/eller glo) eller røykdannelse. I en brann har man et energirikt brensel som brenner, og det dannes energifattigere forbrenningsprodukter. Det er energidifferansen mellom de energirike og de energifattige stoffene som blir frigitt (som lys, røyk, varmestråling osv.). (Fordi vann, karbondioksid og sand på en måte er resultatet av forbrenningsprosessen eller andre oksidasjonsprosesser, brenner de ikke: «Ting brenner ikke to ganger».)nå er det slik at de energifattige produktene er mer stabile enn de energirike brenslene, og naturen «søker» ofte mot å oppnå stabile tilstander. Se figuren til venstre. 8

9 Brann er en kjemisk reaksjon mellom et brensel og oksygen, og krever at molekylene beveger seg med en viss hastighet, altså at de har en viss temperatur, for at molekylene skal kunne deles opp og omdannes til andre molekyler. De tre uthevede ordene ovenfor danner utgangspunktet for branntrekanten, se figuren. Selve brannprosessen er en kjedereaksjon, da blant annet de delene de svært reaktive radikalene som oppstår når molekylene rives i stykker, i sin tur kan fare videre og kollidere med andre molekyler slik at disse også rives i stykker, og så videre. Radikaler kan altså fare omkring en stund og dele opp andre molekyler, før bitene setter seg sammen til nye molekyler, og energi blir avgitt. Med dette fjerde uthevede ordet på plass kan vi derfor framstille vilkårene for at en brann skal skje, som en brannfirkant, se figuren. All energiomsetting (varme, lys, bevegelse) i en brann, skjer altså i utgangspunktet ved at bindinger brytes (krever energi), og så ved at nye bindinger dannes (energi frigis). Husk at det bare er gass som brenner. Faste stoffer og væsker brenner ikke, de må først over i gassform. Det er først i gassfasen at molekylene beveger seg fort nok til at kollisjonene mellom brenselmolekyler og oksygenmolekyler blir kraftige nok til å bryte molekyler i stykker og danne radikaler. Fullstendig forbrenning Brann er altså en kjemisk reaksjon mellom et brensel og oksygen. Hvis det er nok av brensel og oksygen, og temperaturen er høy nok, får man en fullstendig forbrenning. Det betyr at alle bindingene i brenselet og i oksygenmolekylene brytes, og alle atomene i brenselet får anledning til å reagere med tilstrekkelig mange oksygenatomer. Hvilke produkter som dannes ved en fullstendig forbrenning, er avhengig av hvilken type brensel man har. Noen eksempler: Karbonatomer (C) som brenner, gir karbondioksid, CO 2 Hydrogenatomer (H) vann, H 2 O Svovelatomer (S) svoveldioksid, SO 2, eller svoveltrioksid, SO 3 Nitrogenatomer (N) nitrøse gasser, NO og NO 2 Kloratomer (Cl) saltsyre, HCl Siden tre, papir, plast, olje, bensin, metan, propan og butan i hovedsak består av karbonatomer og hydrogenatomer, forstår man at ved «vanlige» branner er det mest karbondioksid og vann som dannes ved en fullstendig forbrenning. 9

10 Ufullstendig forbrenning Hvis det ikke er tilstrekkelig oksygen eller høy nok temperatur til at alle bindinger kan brytes, får man en ufullstendig forbrenning. Da er situasjonen mye mer uoversiktlig enn ved en fullstendig forbrenning. Dette betyr at det er mer tilfeldig hvilke forbrenningsprodukter som blir dannet, og at det oftest blir flere typer forbrenningsprodukter enn ved en fullstendig forbrenning. Eksempler på produkter fra en ufullstendig forbrenning: Noen av nitrogenatomene (N) kan gi blåsyre (HCN, giftig) nitrogenatomene (N) ammoniakk (NH 3, giftig) svovelatomene (S) hydrogensulfid (H 2 S, giftig) Karbonatomer (C) kan gi karbonmonoksid kullos (CO, giftig) Lange karbonkjeder (med eventuelle andre atomer tilknyttet) blir revet løs som partikler, det vil si sot. Grå eller svart røyk dannes bare som et resultat av ufullstendig forbrenning. Ufullstendig forbrenning kan avgi mange mer eller mindre skadelige produkter (som kan gi kreft, være giftig, miljøgifter osv.). Viktige begreper fra fysikk og kjemi atom: de minste delene som stoffer er bygd opp av, og som stoffet kan deles opp i og fremdeles beholde sine karakteristiske egenskaper. Et atom inneholder like mange positivt ladede protoner og negativt ladede elektroner, og er derfor elektrisk nøytralt atomkjerne: atomnummer: atomvekt: binding: sentrum av et atom, utgjør nesten hele vekten av atomet. Består av protoner og nøytroner bundet sammen av kjernekrefter antall protoner i atomkjernen vekten av et atom i forhold til vekten av et hydrogenatom (som ble gitt verdien 1). Nå blir atomvekt definert i forhold til et karbonatom (som er gitt verdien 12) elektriske krefter som binder atomer sammen i for eksempel et molekyl. Det kreves energi for å bryte en binding og dermed rive atomene i et molekyl fra hverandre elektromagnetisme: kraft som virker mellom ladninger og felter knyttet til ladninger. Kraften viser seg på to måter: som elektrisitet og som magnetisme elektron: negativt ladet elementærpartikkel som i et nøytralt atom kretser rundt atomkjernen i samme antall som det er protoner i kjernen 10

11 fysikk: grunnstoff: grunnstoffnummer: grunnstoffnavn: kjemi: kjemisk likning: kjemisk reaksjon: kjernekraft: molekyl: molekylformel: nøytron: læren om materiens oppbygning og de kreftene som virker i naturprosessene består av like atomer, det vil si at alle atomkjernene i stoffet inneholder det samme antallet protoner det samme som atomnummer angis med kjemisk tegn (symbol) som består av den første bokstaven i grunnstoffets latinske navn og ofte en bokstav til. Eksempler: O, N, Cl (oksygen, nitrogen, klor) læren om stoffene og deres egenskaper, sammensetning og reaksjoner symbolsk framstilling av en kjemisk reaksjon, med stoffene vi har før reaksjonen til venstre for en reaksjonspil, og stoffene vi har etter reaksjonen til høyre for pilen. Stoffene skrives med for eksempel molekylformler. Eksempel: CH O 2 CO H 2 O prosess som fører til at stoff(er) omdannes til andre stoffer, som er forskjellige fra utgangsstoffet (-stoffene) kraft som binder atomkjernen sammen. (Egentlig finnes det to typer kjernekraft, sterk og svak. Den som er nevnt her, er den sterke.) består av to eller flere atomer som henger sammen med bindinger. Atomene i et molekyl kan være like eller ulike forteller hvilke typer atomer og hvor mange atomer av hver type som et molekyl består av. Eksempel: H 2 O (vann) består av to hydrogen (H)- atomer og 1 oksygen (O)-atom kjernepartikkel uten elektrisk ladning. Veier nesten 2000 ganger (egentlig 1840 ganger) så mye som et elektron periodesystemet: en systematisk oversikt over grunnstoffene, der de er satt opp i 7 perioder (horisontale rekker) og 18 grupper (kolonner) slik at likheter og forskjeller i stoffenes fysiske og kjemiske egenskaper kommer godt fram proton: stoff: tyngdekraft: kjernepartikkel med positiv elektrisk ladning. Veier nesten 2000 ganger (egentlig 1836 ganger) så mye som et elektron alt som har en fysisk utstrekning en universell tiltrekningskraft som virker mellom alt stoff 11

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU-2 2010 NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future,

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede

Detaljer

Hva skjer med Atomene?

Hva skjer med Atomene? Hva skjer med Atomene? Hva skjer med Atomene? Suzanna Loper INNHOLD INNLEDNING............................................... 4 UNDERSØKELSE 1 Hva skjer når du blander natron og eddik?........................

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Vann et vanlig stoff med uvanlige egenskaper

Vann et vanlig stoff med uvanlige egenskaper Epilog Vann et vanlig stoff med uvanlige egenskaper Av professor Tor Dahl Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø 30 Vann er vel, ved siden av luften vi puster i, det stoffet som vi har mest kontakt

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har 2 elektroner i sitt ytterste elektronskall. Atom A

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Velkommen til en dag med realfag i praksis!

Velkommen til en dag med realfag i praksis! Velkommen til en dag med realfag i praksis! Tom Lohiniva Noen regler Vi går/er alltid samlet. Toalett besøk Min mobil 907 69 653 Ingen mobil eller noen form for tennkilder (fyrstikker, lighter etc.) inne

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35

3 MOL, STØKIOMETRI. et atom (nukleontallet) tilnærmet gir oss massen til atomet målt i u. Cl har masse ca. 37 35 3.1 ATOMMASSE 3 MOL, STØKIOMETRI Vi ser av tabell 3.1 at et proton og et nøytron har omtrent samme masse, mens et elektron har forsvinnende liten masse i forhold til disse under en tusendel. Vi ser også

Detaljer

( ) Masse-energiekvivalens

( ) Masse-energiekvivalens Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Litt informasjon om Returkraft

Litt informasjon om Returkraft Ungdomstrinnet 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE A] Litt informasjon om Returkraft Du skal snart besøke Returkraft på Langemyr. Dette hefte skal gi deg litt informasjon om bedriften og forberede deg på

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0

x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0 1 Redoksligninger Balansering av redoksligninger kan utføres på flere måter. Mer kompliserte redokssystemer kan balanseres ved hjelp av en algebraisk metode. Ved å flytte koeffsientene for hvert molekyl

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer