Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.
|
|
- Vegard Kristensen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt av to hydrogenatomer. Oksygen er også en gass, og oksygenmolekylet er sammensatt av to oksygenatomer. Omtrent 20 % av luften rundt oss er oksygen, resten er hovedsakelig nitrogen. Hydrogen kan reagere med oksygen og gi vann. Når denne reaksjonen skjer brytes først bindingene mellom atomene i hydrogen- og oksygenmolekylene. Dette krever energi. De frigitte atomene, som nå inneholder mer energi enn de opprinnelige molekylene, går sammen til vannmolekyler. Når bindingene i vannmolekylene dannes, frigis det mer energi enn det som skulle til for å bryte bindingene i hydrogen- og oksygenmolekylene. Når denne reaksjonen først er satt igang, for eksempel ved hjelp av en katalysator, går den av seg selv, meget raskt, og utvikler energi. Reaksjonen kalles eksoterm, og energien som frigis kan enten benyttes som varme eller som elektrisitet. 1
2 De fleste har på skolen stiftet bekjentskap med knallgass. Det laget vi ved først å utvikle hydrogen ved en reaksjon mellom et metall og saltsyre. Hydrogengassen ble ledet ned i et rør hvor den blandet seg med luften, hvoretter vi tente på og fikk en liten eksplosjon. Eksplosjonen kan foregå i mer kontrollerte former i en bilmotor, akkurat som ved forbrenning av bensin, og i 1930-årene var det flere bilmodeller som gikk på hydrogen. Forbrenningen kan også foregå kontrollert med en flamme som brukes til oppvarming av f.eks. vann. Men det som er mest aktuelt ved benyttelse av energien i hydrogen er å la den reagere med oksygen i en såkalt brenselcelle. Her foregår egentlig akkurat den samme reaksjonen som ved eksplosjon eller forbrenning, men energien som frigis fanges opp som elektrisitet som kan drive en elektromotor, for eksempel i en bil. Vi viser dette med to hydrogenmolekyler som ledes inn i brenselcellen fra en lagertank. På overflaten av en katalysator, laget av platina, brytes bindingene i molekylene. Elektronene, som har utgjort bindingene, blir frigitt, og vi får positive hydrogenatomer, eller protoner. 2
3 Elektronene fanges opp og går gjennom en ledning til en elektromotor, som derved drives rundt, og videre tilbake til brenselcellen, fordi det alltid må være en sluttet krets. Her tas de opp av et oksygenmolekyl, som er ledet inn på den andre siden av brenselcellen fra luften i omgivelsene. Bindingen i dette brytes på overflaten av en katalysator, hvorved vi får to ladete oksygenatomer, oksygenioner, med to negative ladninger hver. De positive protonene vandrer gjennom en membran og slår seg sammen med de negative oksygenionene og danner vann. 3
4 I prinsippet virker en brenselcelle på samme måten som et batteri. Forskjellen er at de stoffene som leverer og opptar elektroner i et batteri ikke er gasser men finnes inne i batteriet, i motsetning til brenselcellen hvor hydrogen og oksygen må tilføres under bruken. På denne måten er alt som kommer ut av en brenselcelle energi i form av elektrisitet og rent vann. Ja, faktisk er brenselceller i romskip benyttet til å produsere drikkevann til astronautene ved siden av elektrisiteten. 4
5 Avsnitt 2. Produksjon av hydrogen I Den vanligste måten å produsere hydrogen på er ved dampreformering av naturgass. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH 4 ). Under trykk og ved høy temperatur blir naturgass og vanndamp ledet inn i et rør fylt med en katalysator laget av nikkel. Det dannes først hydrogen og karbonmonoksid: CH 4 + H 2 O = 3H 2 + CO. Hydrogenet skilles fra karbonmonoksidet og samles opp. Karbonmonoksidet ledes sammen med mer vanndamp over en annen katalysator, som er en blanding av krom og jern, og det dannes karbondioksid og mer hydrogen: CO + H 2 O = H 2 + CO 2. Totalt har altså ett molekyl metan og to molekyler vann gitt fire molekyler hydrogen og ett molekyl karbondioksid: CH 4 + 2H 2 O + energi = 4H 2 + CO 2. 5
6 De energimessige forhold i prosessene kan illustreres i et diagram. Vi starter med et metanmolekyl og et vannmolekyl på et visst energinivå. Energi tilføres så ved hjelp av varme. Energien tas opp av molekylene idet bindingene brytes og det dannes nye bindinger i tre hydrogenmolekyler. Disse har høyere energi enn metan. Karbonmonoksidet reagerer så med et nytt vannmolekyl. Karbondioksid har lavere energi enn karbonmonoksid, og denne energidifferansen tas opp av hydrogenmolekylet som dannes. Det er også mulig å spalte hydrokaboner, f.eks. metan, i bestanddelene karbon og hydrogen uten at det skilles ut karbondioskid. Dette gjøres ved høy temperatur, grader, som oppnås ved hjelp av en såkalt plasmabrenner. Da er produktetene rent karbon, som kalles "Carbon Black", og hydrogen: CH 4 + energi = C + 2H 2. 6
7 Ulempen ved denne metoden er at rent karbon har en høyere energi enn karbondioskid. Derfor blir ikke all energien i metanet utnytte slik som i dampreformeringsprosessen. "Carbon Black" kan imidlertid brukes i industrien, bl.a. til produksjon av bildekk. Kværner åpnet en fabrikk for produksjon av "Carbon Black" i Canada i I prinsippet kan hydrogen fremstilles fra alt organisk materiale, som jo inneholder hydrogen sammen med karbon. En aktuell råstoffkilde er biomasse, det vil si trær og planter. Når biomassen fra et tre reformeres til hydrogen og karbondioksid vil den utviklete mengden karbondioksid kunne forbrukes ved oppveksten av et nytt tre av tilsvarende størrelse. Altså er nettobidraget av karbondioksid til atmosfæren lik null. Biomasse er en fornybar energikilde. 7
8 Avsnitt 3. Produksjon av hydrogen II Hydrogen kan også fremstilles fra vann. Vannet gjøres basisk ved å løse opp kaliumhydroksid. I løsningen foreligger dette som henholdsvis positive kaliumioner og negative hydroksylioner. Ned i løsningen settes to elektroder som er koblet til en strømkilde, den venstre er positiv og den høyre er negativ. De negative hydroksylionene vandrer til den positive elektroden, også kalt anode. Her leverer de fra seg ett elektron hver. Samtidig slår to av oksygenatomene seg sammen til et oksygenmolekyl, som stiger opp som gass. De to frigitte hydrogenatomene slår seg sammen med hver sin OH-gruppe og danner vann. Reaksjonen ved anoden er altså: 4OH - = 2H 2 O + O 2 + 4e -. De fire frigitte elektroenene trekkes inn til den positive polen på strømkilden samtidig som den negatitve polen sender fire elektroner til elektroden til høyre, også kalt katode. De positive kaliumionene trekkes mot den negative katoden, men de er ikke mottakelige for elektroner under de rådende betingelsene. De fire elektronene leveres derimot til hvert sitt vannmolekyl. Når elektronene tas opp av vannmolekylene dannes det hydroksylioner, mens hydrogenatomene slår seg sammen to og to til hydrogenmolekyler som stiger opp som gass. Hydrogengassen blir fanget opp. Reaksjonen ved katoden er altså: 4H 2 O + 4e - = 2H 2 + 4OH -. Vi legger sammen reaksjonsligningene ved de to elektrodene og ser at netto utbytte fra to vannmolekyler er to hydrogenmolekyler og ett oksygenmolekyl. 8
9 Hydroksylionene som dannes ved katoden vandrer nå mot anoden og reaksjonene gjentas. Selve prosessen går selvfølgelig kontinuerlig, og ikke trinnvis som beskrevet her, samtidig som det fylles på vann i elektrolysekaret. Det dannes ikke noe karbondioksid ved denne fremstillingsmetoden for hydrogen. Men dersom den elektriske strømmen til elektrolysen kommer fra et kull-, olje- eller gass-fyrt kraftverk vil elektrolysen indirekte medføre utslipp av karbondioksid. Derfor er det bare aktuelt å se denne fremstillingsmetoden i sammenheng med elektrisk kraft fra fornybare energikilder, som vannkraft, vindkraft eller solenergi. 9
10 Avsnitt 4. Lagring og transport I utviklingen av hydrogen som fremtidens energibærer er lagring og transport av hydrogenet en flaskehals. Hydrogen er som kjent en gass. Ved vanlig trykk veier en kubikkmeter av denne bare 90 gram. Energien i denne mengden tilsvarer tre kilowattimer. Når vi vet at en gjennomsnitts norsk husholdning bruker 25 tusen kilowattimer i året og at det i en vanlig bil brukes omtrent 10 tusen kilowattimer i året, skjønner vi at det ville være ganske upraktisk å lagre og transportere hydrogen som vanlig gass. Men gassen kan komprimeres slik at den tar 200 ganger mindre plass. Enda mindre plass vil den ta, bare en tusendedel av det opprinnelige, dersom den gjøres flytende. Men da må den kjøles ned til minus 253 grader. 10
11 En tredje mulighet er å lagre hydrogen i, utrolig nok, spesielle metall-legeringer. Hydrogenatomene, som tar liten plass, får plass innimellom metall-atomene i legeringen. Hydrogenatomene kan faktisk pakkes tettere inne i en metallegering enn de er i flytende hydrogen. Uansett hvilken metode som velges, er de teknologiske utfordringene store for å få det til å fungere i stor skala, ikke minst når det gjelder sikkerhet. Små mengder hydrogen, som har lekket ut i luft, gir en eksplosiv blanding, som er meget lett antennelig og vil gi katastrofale følger, f.eks. inne i en bil. 11
12 Avsnitt 5. Perspektiver Vi har sett at det eneste avfallsproduktet ved bruken av hydrogen i brenselceller er rent vann. Hydrogen lanseres som et forurensningsfritt alternativ til fossilt brennstoff som kull, olje og gass. Men ved produksjonen av hydrogen fra naturgass utvikles karbondioksid. Vi kan ikke vurdere bruken av hydrogen separat når miljøregnskapet for denne energibæreren skal gjøres opp. Det må foretas en totalvurdering av produksjon og bruk. En kilo naturgass vil utvikle 2.67 kg karbondioksid enten denne forbrennes i en bilmotor eller om den brukes til å produsere hydrogen ved dampreformering. 12
13 Likevel vil utslippet av karbondioksid være relativt noe lavere når energien går via hydrogen fordi virkningsgraden i en brenselcelle er større enn i en forbrenningsmotor. Likevel er målsettingen ved utviklingen av hydrogenteknologien ifølge NOU 2004 nummer 11 "Hydrogen som fremtidens energibærer" at det ikke skal slippes ut noe karbondioksid i det hele tatt. Dette må gjennomføres ved innfanging av karbondioksidet der hydrogenet produseres. Så må det deponeres på et sted hvor det ikke kan unnslippe til atmosfæren. Det mest aktuelle er å lagre det i formasjoner i undergrunnen. På den norske kontinentalsokkelen er det store muligheter for lagring av karbondioksid. Og ved å injisere karbondioksidet i felt hvor det produseres olje, oppnås en ekstragevinst, nemlig det at oljeutvinningen økes. 13
14 Det er beregnet at dette kan føre til at det blir utvunnet ekstra olje til en verdi av 3-4 hundre milliarder ( ) kroner i løpet av de neste 10 til 20 år, med en oljeprisen på 40 dollar fatet. I et EU-prosjekt som ble gjennomført i 1996 ble det konkludert med at det på norsk sokkel er kapasitet til å lagre EU-landenes samlete karbondioksidutslipp de neste 200 år. I NOU 2004 nummer 11 fremsettes det visjoner om at Norge skal bli en pådriver for bruk av forurensningsfrie energiteknologier med hydrogen som energibærer. Men det er langt frem. EU har for eksempel som målsetting at fem prosent av drivstofforbruket skal erstattes med hydrogen innen år
15 Tilslutt må det presiseres at hydrogen ikke er en energikilde, men en energibærer. Fremtidig overgang til det såkalte hydrogensamfunnet er altså avhengig av annen energi, og denne bør kommer fra fornybare kilder som ikke medfører utslipp av karbondioksid. 15
Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
Bærekraftig utvikling av
Bærekraftig utvikling av transportmidler Av Christer Algrøy We're running the most dangerous experiment in history right now, which is to see how much carbon dioxide the atmosphere... can handle before
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
Brenselcellesystem som fremdriftsmiddel. Laget av Kristian Ohma.
Brenselcellesystem som fremdriftsmiddel Laget av Kristian Ohma. 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hva er en brenselcelle?... 4 2.1 Virkemåten til en brenselcelle:... 4 3.Hydrogen... 5 3.1 Hvordan
Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?
Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.
Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
Fremstille og påvise hydrogengass
Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...
En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid
En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,
Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den
Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO
Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4
Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.
4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
Fremtidens energiteknologi
Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
ALTERNATIVE DRIVMIDLER DEL II
ALTERNATIVE DRIVMIDLER DEL II BRANNKONFERANSEN 2018 Rune Wiggo Johnsen Trøndelag brann og redningstjeneste INNHOLD: Gass som drivstoff i kjøretøy Sikkerhetssystemene i gassdrevne kjøretøy Hva gjør vi ved
F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
Luft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
Viktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
Hva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
Framtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
x 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0
1 Redoksligninger Balansering av redoksligninger kan utføres på flere måter. Mer kompliserte redokssystemer kan balanseres ved hjelp av en algebraisk metode. Ved å flytte koeffsientene for hvert molekyl
Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet
KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk
VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING
VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form
De som skal endre verden har verken superstyrke eller røntgensyn. Statoils realfagpris for videregående skole I samarbeid med regionale vitensentre
De som skal endre verden har verken superstyrke eller røntgensyn Statoils realfagpris for videregående skole I samarbeid med regionale vitensentre 11 De som skal endre verden studerer realfag. 2 Verdens
PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir.
Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Fakta Teknova Etablert i 2008 - kontorer i Sørlandets Teknologipark Grimstad og Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand
Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte
Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
Bedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
Norges Energi Fremtid!
Norges Energi Fremtid! Norgespartiet vil arbeide videre med Hydrogendrift som en prioritert nasjonal satsing. I tillegg til «On Demand» prosjektet går vi her ut med informasjon om hvordan en omfattende
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
Hydrogen som reduksjonsmiddel
Hydrogen som reduksjonsmiddel Av: Simen Sandseter, Stine Skarstad Norevik, Jone Damås og Trygve Woldseth Strinda vgs, Sør-Trøndelag Problemstilling I denne oppgaven skal vi besvare hvordan smelteverket
1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem
Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem 1 Hydrogen og brenselceller viktige deler av det fornybare energisystemet Hydrogen er en av de viktigste brikkene i det store puslespillet
Litt informasjon om Returkraft
Ungdomstrinnet 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE A] Litt informasjon om Returkraft Du skal snart besøke Returkraft på Langemyr. Dette hefte skal gi deg litt informasjon om bedriften og forberede deg på
Solenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS
1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
Fremtidens energikilder
Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?
Korrosjon. Øivind Husø
Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare
Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
Natur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
UNIVERSITETET I OSLO
UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
Solceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017
PATRULJENUMMER Oppgave 1 Planter Finn en liten men gjenkjennbar del, for eksempel blad, kvist, stilk, blomst, kongle eller lignende, fra følgende planter og legg de på riktig plass på svararket merket
Alternativer til fossil diesel og bensin
Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle
Biokraft Er teknologien effektiv nok?
Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og
CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?
Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt
Framtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU
Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU ELEKTROLYSE AV VANN Oppgave 1: Bestem strøm-spennings- og effekt -spennings karakteristikken for et solcellepanel. Bruk Excel til å
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen
Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap
Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om
SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.
SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Hydrogen som energibærer
Lærerveiledning: Hydrogen. med fokus på transport
Lærerveiledning: Hydrogen med fokus på transport The Blue Move for a Green Economy er et prosjekt innen Interreg ØKS for å fremme produksjon, distribusjon og anvendelse av hydrogen fra fornybar energi.
HYDROGEN OG BRENSELCELLER VIKTIGE DELER I ET FORNYBART ENERGISYSTEM
HYDROGEN OG BRENSELCELLER VIKTIGE DELER I ET FORNYBART ENERGISYSTEM 1 Hydrogen og brenselceller viktige deler av det fornybare energisystemet Hydrogen er en av de viktigste brikkene i det store puslespillet
- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.
1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e
Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri
Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
FASIT til 2. UTTAKSPRØVE
Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)
Miljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,
Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
!!"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)<0=.'>?)@:A)8B7C5D?)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))) A2'.#"%'&#&#&)')5*"1(321) !!
"#$%&'((#)*+),-.'%#)/01"*+#2+3%%) 43,,*"&)56789:) ;*$)
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel