Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet"

Transkript

1 KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk av energi påvirker miljøet Miljø 4.1 Vi har et ansvar Vi som bor i Norge, hører til de rike i verden og har tilgang til mer ressurser enn de fleste andre. Dette gir oss ansvar. At vi er heldige og har store ressurser til rådighet, betyr ikke automatisk at vi har rett til å ha et mye større forbruk enn dem som bor i for eksempel Mali i Afrika. Vi har ikke bare ansvar for å ta vare på våre lokale ressurser. Vi har også ansvar for å arbeide for en rettferdig fordeling av ressursene på kloden vår. 4.2 Bærekraftig utvikling Torsken er en av våre viktigste naturressurser. Torsken i Barentshavet Et eksempel på en ressurs som bør forvaltes etter prinsippet om bærekraftig utvikling, er torsken. I 2004 ble det lagt fram tall som viser at torskefangsten i verden har sunket med 70 prosent siden Verdens største torskepopulasjon, den felles norsk-russiske torsken i Barentshavet, regnes som økende. Men nyere forskning viser at selv om populasjonen har økt de siste årene, blir gjennomsnittstorsken yngre fordi det stadig blir tatt opp så mye torsk. Dette er bekymringsfullt, fordi unge torsk gyter færre egg, og disse eggene har dårligere overlevelsesevne. Selv om populasjonen i Barentshavet nå øker, kan den derfor likevel være i ferd med å bli ødelagt. Høsten 2005 ble norske og russiske myndigheter enige om å redusere fangstkvotene for torsk, og vi skal samarbeide i kampen mot dem som fisker ulovlig. Det er viktig å ta vare på miljøet og sikre livsgrunnlaget for alle oss som bor her. I 1972 holdt FN en miljøvernkonferanse kalt «En jord», der FNs miljøvernprogram ble vedtatt. Det skjedde imidlertid lite før i 1983, da Brundtlandkommisjonen ble opprettet. Det nye med denne kommisjonen var at de deltakende landene forpliktet seg til å sette i gang konkrete miljøtiltak og fornuftig utnytting av ressursene på jorda. Det var Brundtlandkommisjonen som innførte begrepet bærekraftig utvikling. Dersom vi som lever i dag, lever etter dette begrepet, vil det si at vi utnytter ressursene på en slik måte at vi ikke ødelegger for de menneskene som kommer etter oss. Miljørekka: Vi må ha kunnskap. Så må vi bygge opp holdninger. Holdningene fører til handling: endring i livsstil, en annen politikk, internasjonalt samarbeid. 4.3 Føre-var-prinsippet Vi mennesker er i stand til å se følgene av handlingene våre. Dette gjør at vi har ansvar for det vi gjør og ikke gjør. Vi vet mye, om naturen og om oss selv, men fortsatt er det mye vi ikke vet. Dersom vi tar konsekvensen av at kunnskapen vår er begrenset, venter vi med å utføre en handling til vi kjenner følgene av den. Ved å leve etter dette såkalte «føre-var-prinsippet» kan vi ta bedre vare på naturen og ressursene på jorda. En bærekraftig utvikling betyr at vi får dekket våre behov uten at det ødelegger kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Rondane ble vernet som landets første nasjonalpark i Miljø 37

2 karbondioksid = CO 2 Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi er sikre på følgene. Vi har målt at temperaturen på jorda har steget de siste 100 årene. Vi vet at innholdet av karbondioksid (CO 2 ) i lufta har økt, og at karbondioksid er en viktig drivhusgass (fører til høyere temperatur her på jorda). Vi vet ikke sikkert hva som kommer til å skje framover, men det er mye som tyder på at utviklingen vil fortsette på samme måte. Hvis det stadig blir mer karbondioksid i lufta, vil det føre til enda større forandringer i klimaet. Ut fra dette har vi valget: Enten må vi anta at store karbondioksidutslipp ikke har noen betydning for naturen, og derfor fortsette med disse utslippene uten noen slags reguleringer. Eller så må vi gå ut fra at mer karbondioksid får negative konsekvenser, og derfor redusere utslippene. De fleste mener i dag at vi bør gjøre det siste: følge føre-var-prinsippet og ikke vente til vi er sikre før vi setter i gang tiltak. Føre-var-prinsippet er viktig for å sikre en fornuftig og trygg utnyttelse av ressursene i naturen.? fordi du er «føre var». I huset hos dere er det montert brannvarslere av samme grunn. Du ser deg omkring før du går over veien, du passer på at du blir vaksinert, og du forsikrer deg hos et forsikringsselskap slik at du kan få erstatning eller hjelp hvis du skulle komme ut for sykdommer, ulykker eller uhell. Den samme tankegangen bør også være naturlig i forbindelse med at vi mennesker utnytter naturen som i eksempelet med den verdifulle torsken i Barentshavet. 4.4 Forbruksvalg Et av kjennetegnene ved moderne samfunn er at menneskene produserer mye og bruker mye. Ofte blir slike samfunn kalt for bruk-ogkast-samfunn. Men må vi leve slik vi gjør, og kaste så mye? Året 2005 er det varmeste året jordkloden har hatt i nyere tid. I 2004 kastet vi over 8,5 millioner tonn i Norge. Denne avfallsmengden svarer til rundt 1900 kg per innbygger. Alle typer avfall er regnet med i dette tallet. Søppel fra husholdningene utgjorde 418 kg per innbygger i De fleste politiske partiene ønsker forbedring og vekst i samfunnet. Når det er målet, er det ikke til å unngå at det blir mer avfall. Fra 1996 til 2004 økte velstanden i Norge med 22 %. I samme tidsrom økte søppelmengden med 21 %. Vi ser at det er et godt samsvar mellom veksten i økonomi og velstand og økningen i søppelmengden. Vår moderne livsstil fører til at det blir produsert mye avfall. Men har du tenkt på at du følger føre-var-prinsippet i ditt eget dagligliv? Når du går om bord i en liten båt, tar du kanskje på deg en redningsvest? Ikke fordi du tror at du kommer til å falle i vannet, men 38 Miljø 39

3 MER OM Hva vi kaster Avfallsmengden fra mat har økt mye. I 2005 kastet vi 40 % mer matrester enn ti år tidligere. For plastavfall er utviklingen enda verre: over 50 % økning fra 1995 til Tabellen nedenfor viser mengden av noen typer avfall fra 1995 til 2004 og prognose (sannsynlige tall) for Som vi ser, har vi i Norge fått mye mer av alle typer avfall. Alle tall er i tonn. Å gjenvinne vil si at vi samler inn avfallsmaterialer som glass, plast, metaller og papir og lager nye produkter av dem. Gjenbruk er også en måte å redusere avfallsbergene på. I mange lokalsamfunn er folk flinke til å holde loppemarked og drive gjenbruksbutikker. Den enkelte av oss kan tenke gjennom om vi kanskje kan reparere det som er gått i stykker, i stedet for å kaste det. Det som vi selv ikke synes vi trenger lenger, kan vi gi vekk eller selge. En del norsk avfall blir sendt til utlandet og behandlet der. Det gjelder for eksempel metallavfall og spesielt farlig avfall. Vi gjør dette fordi det er mest lønnsomt for oss. År I alt Papir, papp o.l. Metall Plast Glass Tekstiler Matavfall Farlig avfall Vi kan redusere avfallsmengden ved gjenbruk, gjenvinning, energiproduksjon og kompostering. Vi gjenvinner mer Men det er også positive trekk i utviklingen. Vi blir etter hvert flinkere til å gjenvinne mer av avfallet vårt, og myndighetene regner nå med at om lag en tredjedel av alt avfallet blir samlet inn og brukt til å lage nye produkter. I tillegg blir en god del brent slik at energien blir utnyttet til for eksempel oppvarming av vann. Mye matavfall blir gjort til kompost slik at det kan brukes på nytt i hager og i jordbruket. Ved kompostering omdanner mikroorganismer matavfallet til jord. Det er viktig å gjenvinne avfall, for slik kan vi redusere de skadene som avfallet fører til i miljøet. Gjenvinning er også viktig fordi vi sparer ressurser når unyttig avfall blir til nyttige råvarer. Avfall blir ofte omtalt som «en ressurs på feil sted». Når vi håndterer avfallet rett, er vi med på å gjøre et problem om til en ressurs.? Sorterer du avfallet der du bor? Men selv om vi er blitt flinkere til å utnytte avfallet, havner likevel store mengder avfall fra hver av oss årlig på deponi (søppelplass). Det vil vanligvis si at avfallet blir dekket med jord og blir liggende der. MER OM Plan Norge I hadde Plan Norge sammen med mobilbransjen en kampanje. Ved å levere inn den gamle mobilen din kunne du skaffe åtte barn i fattige land vaksine mot seks farlige sykdommer. Mobilbransjen ga 50 kr til Plan Norge for hver mobil de fikk inn. 40 Miljø 41

4 4.5 Energibruk i dag Det gjennomsnittlige energiforbruket per person er svært høyt i rike land som Norge og de fleste andre land i Europa og i Nord-Amerika. I det moderne samfunnet vi lever i, har vi store krav til komforten i boliger, til rask transport og til livsførselen generelt. Vi ønsker å ha det lettvint. Det kommer stadig nye energikrevende produkter som kan dekke våre ønsker. Med bioenergi mener vi for eksempel ved og visse typer avfall. Både med tanke på miljøet og fordi vi har nokså lite av ikke-fornybare energikilder, må vi i nær framtid lære oss å utnytte mer av de fornybare energikildene. Med fornybare energikilder mener vi for eksempel vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi (f.eks. ved). Felles for disse energikildene er at ressursene aldri tar slutt. Vannet i elvene renner, vinden blåser, og sola skinner uansett hvor mye vi utnytter energien i dem. Veden i skogen kan vi bruke opp. Men dersom vi lar skogen vokse opp på nytt etter hogging, ser vi at også ved er en fornybar energikilde. Høyere temperatur på jorda vil også gi mer nedbør og oftere og sterkere stormer. Fornybare og ikke-fornybare energikilder De siste årene har fossile energikilder vært viktige først kull, deretter olje og naturgass. Disse ikke-fornybare energikildene har vært viktige for industrien, de er drivstoff i skip, fly og biler, og de blir brukt til oppvarming og lys i bolighus og andre bygninger. Jorda har fortsatt store lager av olje og gass, men med vårt høye forbruk har vi kanskje ikke olje i mer enn år til. Naturgassen vår vil sannsynligvis vare i flere hundre år til. Med nye funn og mer effektiv utvinning og utnytting av olje og gass kan vi trolig bruke disse ikke-fornybare energikildene enda litt lenger. I atomkraftverk blir grunnstoffet uran spaltet til andre stoffer. Det frigir store mengder energi. Fornybare energikilder Fornybare energikilder er uutømmelige og gir stadig ny energi. Vannenergi Bioenergi Solenergi Bølgeenergi Vindenergi Ikke-fornybare energikilder Ikke-fornybare energikilder er energikilder vi bruker opp. Kull Olje Naturgass Uran En av grunnene til at Norge er et så rikt land er at vi har store ressurser av olje og gass. Forbruket av de fossile energikildene kan skade miljøet, blant annet gjennom utslipp av gasser som karbondioksid (CO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO x ). CO 2 er en sterk drivhusgass. Den har evnen til å slippe gjennom energien som stråler fra sola, men likevel fanger den opp noe av den varmen jorda stråler ut igjen. På grunn av drivhuseffekten er temperaturen på jorda +15 o C i gjennomsnitt. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 18 o C. Drivhuseffekten er altså naturlig, og vi trenger den for å kunne leve på jorda. Økte utslipp av CO 2 kan øke drivhuseffekten, og dermed får vi enda høyere temperatur på jorda. Svoveldioksid og forskjellige nitrogenoksidgasser gir surere nedbør. Sur nedbør kan for eksempel føre til skader på fisk i ferskvann. En annen virkning er at bygninger av kalkholdig stein smuldrer opp. Våre moderne samfunn bruker mye energi fra ikke-fornybare energikilder. Det fører til at lagrene snart tar slutt, og det gir skader på miljøet gjennom blant annet sur nedbør og økt drivhuseffekt. Energi i Norge Vann er en fornybar energikilde, og vann har vi mye av. Over 99 % av elektrisiteten i Norge blir produsert ved vannkraft. Hovedgrunnene til at landet vårt har så mye vannkraft, er at vi har høye fjell og mye nedbør. Nedbøren gir rikelig med vann over det meste av landet, og fjella gir vannet fallhøyde så det kan drive turbinene i vannkraftverkene. Når turbinene roterer, blir det produsert elektrisk strøm. Vannkraft er en evigvarende ressurs. Vannet som renner tilbake til havet, fordamper og blir ført med skyene tilbake til fjella, og så gir skyene ny nedbør som fyller opp vannkraftmagasinene igjen. 42 Miljø 43

5 Energi til transport i Norge I et moderne samfunn som det norske er det stort behov for transport av varer og mennesker. Transportmidler som biler, busser, vogntog, båter og fly bruker store mengder bensin, diesel og olje. Dette er et problem for miljøet, siden forbrenning av fossile energikilder som nevnt gir utslipp av drivhusgassen karbondioksid, og utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid som øker surhetsgraden i nedbøren. Vannkraft er en fornybar energikilde, også kalt kretsløpenergi. I Norge bygger og planlegger vi nye gasskraftverk basert på vår egen produksjon av gass fra Nordsjøen. Forbrenning av gass gir mindre karbondioksidutslipp og mer energi enn om vi brenner olje og kull. Derfor blir gass regnet som en mer miljøvennlig energikilde enn olje og kull. Likevel er karbondioksidutslippene fra gasskraftverk store, og et viktig politisk spørsmål er hvordan disse gassutslippene skal håndteres slik at miljøet ikke tar skade. Selv om rensing av avgassene har redusert utslippene av nitrogenoksider fra hver bil med ca. 30 %, har økt biltrafikk i Norge gjort at det samlede utslippet likevel er nesten like stort som for 20 år siden. Det årlige utslippet av karbondioksid i Norge er stadig økende og er nå på over 8000 kg per innbygger. Biltrafikken står for en tredjedel av dette tallet. Biler som bruker gass som drivstoff, gir mindre utslipp av karbondioksid og nitrogenoksider enn bensin- og dieselbiler. Og dersom drivstoffet i bilene er for eksempel miljøvennlig hydrogengass, blir miljøgevinsten svært stor. I Norge dekker vi mye av energibehovet vårt gjennom elektrisitet fra vannkraft. Nå planlegger vi mer utbygging av gasskraftverk. MER OM TWh = tera-watt-timer. Tera = (en billion) Vannkraftproduksjon I 2004 var det norske forbruket av elektrisitet 121 TWh, mens den gjennomsnittlige vannkraftproduksjon de siste årene har vært på 118 TWh. Vannkraftressursene i Norge kan eventuelt bygges ut noe mer slik at vi får en samlet produksjon på 150 TWh. I dag har vi en del vassdrag som er varig vernet. Det betyr at myndighetene har bestemt at disse vassdragene og fossene som er i dem, ikke skal legges i rør og utnyttes som energikilder. Hvis disse vernede vassdragene hadde vært utnyttet, ville vi ha fått ca. 36 TWh i tillegg. Det samlede energiforbruket i verden økte med nesten 3 % i I Kina var økningen 14 %. Stort sett er dette forbruk av energikilder som ikke kan fornyes. Transportsektoren står for mye av karbondioksidutslippene i Norge. Energi i verden Som nevnt gjør vannressursene i Norge at vi er ett av de få land i verden som kan produsere mye elektrisitet på en svært miljøvennlig måte. De fleste andre land må produsere elektrisiteten sin på mer skadelige måter med kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. 44 Miljø 45

6 Eksempler på biomasse er trevirke i skog, treavfall og mye av avfallet fra husholdninger, industri og landbruk. ENØK = ENergiØKonomiserende I Norge er det vedtatt at vi skal seksdoble utnyttingen av vindkraft fra 2005 til Et miljøproblem med vindmølleparker er at de krever store landarealer. 4.6 Energibruk i framtida Mange steder i verden arbeides det nå mye med hvordan vi bedre kan utnytte de fornybare energikildene, og hvordan energien kan omdannes og transporteres på en miljøvennlig måte. Solstråling, vind og havstrømmer er noen av de viktigste fornybare energikildene. Energibruk i Norge i framtida Selv om energibruken fortsatt øker i Norge, kan behovet for vannkraft og gasskraft reduseres ved at vi utnytter andre miljøvennlige energikilder. Vi kan regne med at det blir økt bruk av energi fra biomasse, vind (vindmøller), solstråling (solceller) og havstrømmer i årene som kommer. I tillegg er satsing på energisparende tiltak (enøk) svært viktig for å redusere det totale energiforbruket. Eksempler på enøktiltak er: bedre isolering av hus, sparedusj, bruk av varmepumper og varmevekslere, temperaturstyring i hus gjennom døgnet, bedre teknologi, bruk av lavenergiapparater og lavenergibelysning. Et vesentlig poeng i energidebatten i landet vårt er at om lag 70 % av elektrisiteten i Norge blir brukt til oppvarming av boliger, forretninger, arbeidsplasser og andre bygninger. Men det fins andre miljøvennlige energikilder og energibærere som kan brukes til oppvarming i stedet for elektrisitet, f.eks. bioenergi. Bioenergi får vi fra biomasse som ved, flis, pelletter (små, runde, sammenpressede biter av tre) og orga- Vi har så rikelig med biomasse i Norge at landet vårt gror igjen. Denne store energikilden vår må vi utnytte mye bedre. nisk avfall som matavfall fra husholdninger, serveringssteder og institusjoner. Som eksempel på en energibærer har vi nevnt elektrisitet. Andre eksempler er hydrogengass, bensin og diesel. Diesel kan enten produseres av olje eller mer miljøvennlig av plantemateriale. Energibruk i verden i framtida Det er internasjonal enighet om å øke bruken av de fornybare energikildene for å dekke energibehovet i framtida. I transportsektoren har resten av verden de samme miljøproblemene som vi har sett at Norge har. Produksjonen av hydrogen i stedet for bensin og diesel som energibærer må foregå på en miljøvennlig måte slik at vi blant annet får mindre utslipp av karbondioksid. Dette kan gjøres ved at vi lager hydrogenet ved hjelp av solenergi og vindkraftenergi i stedet for energi fra de fossile energikildene. Til produksjon av elektrisitet og til oppvarming av hus og store bygninger må alle land i framtida også satse på økt bruk av de fornybare energikildene. Norge og verden må i årene som kommer satse på økt bruk av fornybar energi som biomasse, vind, solstråling og havstrømmer. Satsing på energisparende tiltak (enøk) vil også redusere det totale energiforbruket. MER OM Energibærere I en energikilde er energien lagret slik at vi kan utnytte den direkte eller til produksjon av en energibærer. Eksempler på energikilder er solenergi, vindkraft, naturgass og biomasse. Hydrogengass, bensin, elektrisitet og fjernvarme er allerede produsert og regnes derfor som energibærere. Selv om vi utnytter bare små mengder av solenergien, kan solceller gi oss nok elektrisk strøm til hele Norges forbruk. Foreløpig er denne energiutnyttingen for dyr til at den kan konkurrere med andre løsninger. Vi skal nå se nærmere på hydrogengass som energibærer. Den enkleste måten å produsere hydrogengass på er å bruke strøm til elektrolyse av vann. I elektrolyse bruker vi strøm til å skille stoffer fra hverandre. Elektrisiteten som vi trenger til denne elektrolysen, kan vi lage miljøvennlig av for eksempel energi fra solstråling eller 46 Miljø 47

7 vannkraft. Den som utnytter energien i hydrogengassen, kaller vi sluttbrukeren. Det kan for eksempel være en sjåfør som kjører en bil som har brenselceller som går på hydrogen. Enkelt kan vi skrive denne prosessen slik: energikilde energibærer bruker Hydrogen er et eksempel på en energibærer. Hydrogenet lagrer energi som allerede er laget av for eksempel vindkraft. Handlingsliste for energiutnytting Boksen på taket og GA-skiltet viser at denne bussen går på naturgass. Det viktigste må være at miljøet og livskvaliteten blir sikret også for kommende generasjoner. Dessuten må mange forskjellige energikilder være tilgjengelige for de neste generasjonene.? Hva bør vi satse på når det gjelder energikilder og energibærere i framtida? Her er de viktigste punktene: Mer bruk av fornybare energikilder mindre bruk av de ikkefornybare. Økt produksjon og bruk av nye energibærere som er laget på en miljøvennlig måte. Styrking av energiøkonomiserende tiltak (enøk) f.eks. mer bruk av varmepumper (som utnytter energi fra luft, vann eller jord). Mer effektiv utnytting av energikilder og energibærere. Det store energiforbruket i de rike landene gjør at det er viktig at alle energikilder blir utnyttet effektivt, altså at vi får mest mulig energi ut av dem. Dersom vi klarer å utnytte både de fornybare og de ikke-fornybare energikildene mer effektivt, blir det mindre utslipp av miljøskadelige stoffer selv med det høye energiforbruket som er nå. Jo mer energi vi får ut av en energikilde, desto mindre blir forurensningen. Mange land satser nå mye på å utnytte mer av de fornybare og mer miljøvennlige energikildene og mindre av de ikke-fornybare energikildene. Dette kan også gi landene en sikker energitilgang i framtida. I de siste årene har flere land satset på forskning for å forbedre kjent teknologi og finne fram til ny teknologi slik at vi kan utnytte de fornybare energikildene bedre 48 Miljø 49

8 ? HØR DEG SELV 4 MILJØ = SAMMENDRAG 4 MILJØ 1. Hva vil det si at vi mennesker har ansvar for å ta vare på jorda vår? 2. Bruk et eksempel til å forklare hva bærekraftig utvikling er. 3. Hva forteller miljørekka oss? 4. Forklar føre-var-prinsippet. Bærekraftig utvikling vil si at vi som lever i dag, får det vi trenger for å kunne ha et godt liv uten at det ødelegger for kommende generasjoners mulighet til å få det de trenger. Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi vet hva følgene kan bli. 5. Hva vil det si i praksis at vi lever i et bruk-og-kast-samfunn? 6. Hva kan vanlige mennesker gjøre for å redusere avfallsmengden? 7. Forklar disse ordene: gjenvinning, kompostering og gjenbruk. Avfall i store mengder er et resultat av den måten vi lever på i dag, den moderne livsstilen. Resirkulering, energiproduksjon og kompostering kan redusere avfallsmengden og samtidig få ressursene til å vare lenger. 8. Nevn kort hvordan bruk av fossile energikilder kan skade miljøet. 9. Forklar med eksempler hva forskjellen på en fornybar og en ikke-fornybar energikilde er. 10. Norge produserer mye elektrisitet. Hva er hovedenergikilden for denne produksjonen? 11. Hvordan kan vi redusere bruken av elektrisitet til oppvarming i Norge? Fossile energikilder er kull, olje og naturgass. Forbrenning av dem gir karbondioksid (CO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO x ). Ikke-fornybare energikilder som olje, kull, naturgass og uran er energikilder vi bruker opp. Fornybare energikilder er uutømmelige, og de gir stadig ny energi. Eksempler på det er solstråling, vindkraft, vannkraft, bølgekraft, biomasse, havvarme, tidevann og jordvarme. 12. Hvorfor regner vi naturgass for å være mer miljøvennlig enn olje og kull? 13. Hvordan kan vi gjøre biltrafikken mindre forurensende? 14. Forklar kort hva en energikilde og en energibærer er. Gi noen eksempler på hver av dem. 15. Hva er enøk? 16. Hva er bioenergi? I energikilder som solenergi, vindkraft, olje og biomasse er energien lagret slik at vi kan utnytte den direkte, eller vi kan bruke den til å produsere energibærere. Energibærere som hydrogengass, bensin og elektrisitet er produsert av en energikilde og kan transportere energien fram til brukeren. Vannkraft brukes til produksjon av 99 % av elektrisiteten i Norge. Enøk er energisparingstiltak i privathus og samfunn. 17. Hvordan bør et land planlegge og prioritere slik at det i framtida kan utnytte energien på en god måte? Nevn noen punkter. 50 Miljø 51

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

MILJØRAPPORTERING 2015

MILJØRAPPORTERING 2015 Skole/tannhelsedistrikt: Atlanten vgs Kontaktperson: Lene Hoel MILJØRAPPORTERING 2015 Epostadresse til den som er ansvarleg for skjemaet: lene.hoel@mrfylke.no ARBEIDSMILJØ Sjukefråver i prosent for eininga*

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Når vi snakker om sola

Når vi snakker om sola Når vi snakker om sola... og vinden og vannet og bølgene og biomassen Lær mer om FORNYBAR energi Hva tanker du I MORGEN? 6.-klassinger spør: ER CO 2 FARLIG? Er CO 2 farlig? Sjette trinn ved Flaktveit skole

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Miljørapport - Kristiansund vgs

Miljørapport - Kristiansund vgs Miljørapport - Kristiansund vgs Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2013 03.04.2013 2010 2011 NB! Omsetning var registrert inkludert mva. t.o.m. 2009-rapporten Arbeidsmiljø

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer