Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Transkript

1

2 Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = Peta (P) = år = 8766 timer (h) (bruk h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk i ett år = ca. 9 MWh 1 TWh pr år svarer til ca kw kontinuerlig forbruk (bruk 100 MW i hoderegning)

3 OECD energidefinisjon Når ingenting annet er sagt, brukes varmeverdien - eller den termiske verdien av olje som enhet. Forbruk av energi måles derved som oljeekvivalent, f.eks: 1 toe (1 tonn oljeekvivalent) er det samme som varmeverdien i ett tonn olje. Globalt forbruk måles i Mtoe (= Megatonn o.e.) OECD regner med en effektfaktor på 38% fra termisk til elektrisk energi

4 Noen tall for perioden : Verdens totale energiforbruk: Mtoe (*) hvorav olje : Mtonn kull : Mtoe naturgass: Mtoe USAs totale forbruk Mtoe Europa + Eurasia totalforbruk Mtoe Globalt forbruk opp 3.3% pr år fra 2001 til 2003 (*) toe = tonn olje ekvivalent

5 Detaljer for 2003 i Mtoe: Olje Gass Kull Kjerne energi Hydro Total USA Europa +Eurasi a Asia Pacific Verden (1184) 2398 (2255) Asias forbruk av kull opp 10.3% fra 2002 til (2735) 9741 (9465)

6 Vesteuropeers energiforbruk pr år: 4 toe En amerikaners energiforbruk pr år: 9 toe Nordmenns energiforbruk pr år: (63 % hydroelektrisitet) 10 toe 3 % pr år de neste 95 år gir: (1.03) 95 = 16.6 eller nesten 17 ganger høyere forbruk i 2100 enn idag BREMSENE MÅ PÅ!!

7 Jordens befolkning år 2000: ca 6 milliarder Jordens befolkning år 2100: 9-10 milliarder Antatt globalt energiforbruk år 2100: Mtoe (økning faktor 6)!!!! Kan dette bringes ned til ca Mtoe??? Ingen prognoser tar med det økende behovet for energi for å produsere rent ferskvann

8 Luftforurensinger (spesielt fra kullforbrenning) Udiskutabel dødsårsak: I Kina er luftveisykdommer nå den fremste dødsårsaken. Verdensbanken anslår at dette skyldes forurensingene fra forbrenning av kull og biomasse. (Økende bruk av kull) Kullforbrenning frigjør store mengder radioaktivitet!!! (Ett tonn kull frigjør ca Bq Radon ( 222 Rn) til atmosfæren)

9 Hva kan gjøres? (Tar et meget optimistiske utgangspunktet) Globalt energibehov år 2100: Mtoe Dessuten at forbruket av kull, olje og naturgass skal være (vesentlig) mindre i 2100 enn i 2003 (8550 Mtoe) Hvordan dekke Mtoe fra andre kilder?

10 Hydroelektrisitet -Ingen økning senere år -Vanskelig å dekke store landområder km 2 svarer til ca. 2 Mtoe (ca. 1 GW e ) - ( eksempel Kina (Yangsteelven) ca GW e ) Maksimal teoretisk dekning i 2100: 3.5 % (opp fra 3 % idag)

11 Tidevann Alt tidevann på jorden svarer til en energistrøm på 2 TW kontinuerlig eller årlig: Mtoe men meget vanskelig å utnytte La Rance, Frankrike, 2 ktoe (0.002 Mtoe) med en max høydeforskjell på 13 m mellom høy- og lavvann

12 Energi fra vind Global totalkapasitet (teoretisk utnyttbar) omtrent som for tidevann ( 2 TW ) Global utbygget totalkapasitet ca. 10 GW hvorav 6.3 GW i Europa MEN meget ujevn og upopulær med bare vel 20 % effektivitet

13 Solvarme (direkte konvertering ved bruk av speil teoretisk mulig) Eksempel: I Sahara er utnyttbar solvarme ekvivalent til ca. 30 cm olje pr. m 2 pr. år for elektrisk produksjon, og ca. 15 cm olje pr. m 2 pr. år for produksjon av hydrogen Med plass for infrastruktur kan vi gå ut fra ca. 100 m 2 pr person, eller totalt ca. 1 million km 2

14 Fra de franske Pyreneene

15 Om vi ville dekke det globale energibehovet fra solvarme i år 2100, må vi bygge ut: m 2 eller mål hver dag fra nå av! (Mange arbeidsplasser for speilvaskere)

16 Energi fra fission (kjernekraft) Sammen med solvarme eneste realistiske mulighet! Kan det bygges sikre kjernekraftverk? Hvor mange slike kraftverk trenger vi?

17 Antall slike kraftverk: Et kjernekraftverk svarer til ca. 1 Mtoe, vi trenger Mtoe og derfor ca slike kraftverk For å komme i mål må vi med andre ord bygge mer enn ett slikt kraftverk pr. dag i resten av dette århundre

18 Konklusjoner: Alt må gjøres for å spare energi Alternativer til bruk av fossilt brensstoff må utvikles så fort som mulig, og Norge som energinasjon bør være pådriver Forbruk av fossilt brennstoff vil de neste tiårene øke kraftigere enn de mest pessimistiske prognosene

19 Norge bør i ren egeninteresse og med tanke på fremtidige generasjoner satse maksimalt på utvikling av avansert nedstrømsteknologi og industri Norge bør av samme grunn bremse på uttak av olje og gass slik at denne industrien forblir selvforsynt med råvarer også etter 2050