AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola"

Transkript

1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

2 I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter

3 Hva består Sola av? Hydrogen 91.2 % av atomkjernene 71.0 % av massen Helium 8.7 % av atomkjernene 27.1 % av massen (Heliumkjerner veier mer enn hydrogenkjerner) Metaller Karbon, nitrogen, oksygen Men også ekte metaller som jern og magnesium

4 Lite H " i Sola: Så varmt at molekylene brytes opp

5 Kalde deler av Sola ( K og lavere): Nøytralt hydrogen 0 C = K

6 Varme deler av Sola (over K): Ionisert hydrogen (plasma)

7 Varme deler av Sola (over K): Ionisert hydrogen (plasma)

8 O v e r f l a t e n

9 Også andre stoffer (f.eks. helium) blir ionisert ved høy nok temperatur Nøytralt helium har 2 elektroner Enkelt ionisert helium: 1 elektron Dobbelt ionisert helium: 0 elektroner (kun heliumkjerne)

10 Sammenlignet med jorden Solen Merkur Venus Månen Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Pluto Masse (jordmasser) Radius (jordradier) Rotasjonstid (jorddøgn) Omløpstid (jordår) Store halvakse (AU) Banefart (km/s) Temperatur (C, snitt overflate) Tyngdekraft (% jordens) millioner lysår 0.24 (29/3) (13/8) (5770 K)

11 Kort oppsummert Sola: Hydrogen og helium (+ noen metaller ) Lite molekulært hydrogen (for varmt) Ved overflaten: Nøytralthydrogen/helium I solas indre: Ionisert hydrogen/helium (plasma)

12 Hvordan produserer Sola energi? 1800-tallet: Gravitasjon? Oppvarming når tyngdekraften får gass til å kollapse Men bare nok energi til noen titalls millioner år I dag vet vi at Solas levetid er ca. 10 milliarder år

13 https://youtu.be/w1zq4jbv3-y

14 Fusjon: 4 hydrogenkjerner à 1 heliumkjerne Å sende to protoner (hydrogenkjerner) mot hverandre er ikke nok Begge har positiv ladning frastøter hverandre

15 Fusjon: 4 hydrogenkjerner à 1 heliumkjerne Men: Ved svært høye hastigheter kommer de nært nok til at den sterke kjernekraften overvinner frastøtningen Energi frigjøres!

16 Fusjon: Proton-proton-kjeden (PP-kjeden) 16

17 Sluttprodukt 1: Heliumkjerne 17

18 Sluttprodukt 2: Nøytrinoer (mer om disse senere) 18

19 Sluttprodukt 3: Positroner (e 0 + e 2 Energi) 19

20 Sluttproduktene veier mindre enn 4 H-kjerner! 20

21 Vi har mindre masse enn da vi begynte 21

22 Masse à energi: E = mc 2 (fotoner) 22

23 Dette var den enkleste PP-kjeden (PP 1) Mer kompliserte kjeder: PP 2 og PP 3 Større stjerner: CNO-syklusen I Solen står PP 1 og PP 2 for nesten all energiproduksjonen Hovereel Xiaomao123 Uwe_W. CC BY-SA 3.0

24 Fusjon begynte da temperaturen og gasstrykket ble høyt nok (gravitasjonskollaps) Selv om gravitasjonsenergi ikke driver Solen, var det dette som startet prosessen

25 Lysstyrke: 3.86 x W

26 Denne effekten (energi/tid: W = joule/sekund) spres ut over et stort areal før den når Jorden AST Sola 26

27 Variasjoner gjennom sola AST Sola

28 Mer He, mindre H i kjernen AST Sola

29 Kjernetemperatur: 15.6 millioner K AST Sola

30 Utenfor kjernen: Strålingssonen

31 Et foton bruker år ut til neste lag

32 Hvorfor år i strålingssonen? Høy tetthet Ionisert plasma Dvs. mange frie elektroner Fotoner kolliderer lett med disse Meget kort vei mellom hver kollisjon

33 Hydrostatisk likevekt I strålingssonen er gassen i likevekt Gassen vil helst falle innover pga. tyngdekraften Men trykket (gass+stråling) er større lenger inn mot kjernen Trykkforskjellen presser derfor gassen utover (se tavle) Likevekt mellom disse kreftene

34 Fusjon og nøytrinoer AST Sola 34

35 Nøytrinodetektor AST Sola 35

36 Nøytrinoproblemet Målinger: Kun 1/3 av forventet antall elektron-nøytrinoer 2/3 endret type til muon-/tau-nøytrinoer underveis Bare mulig dersom nøytrinoer har masse! 36

37 Konveksjon: Ikke i hydrodynamisk likevekt

38 Ustabilt: Varm gass utvider seg, stiger opp

39 Ustabilt: Kaldere gass trekker seg sammen og synker innover i solen

40 Konveksjon inntreffer når temperaturen endrer seg langsomt nok med høyden

41 Plasmaet rekker å stige helt til overflaten før det blir kaldere enn omgivelsene og synker igjen

42 (I strålingssonen er temperaturendringene brattere à hydrostatisk likevekt)

43 Konveksjon er effektiv energitransport!

44 Strålingssone: Konveksjonssone: år Måneder

45 https://youtu.be/6w8u9yzzxnm

46 Granulasjon: Konveksjon på overflaten

47 Solens overflate Ingen fast overflate (i likhet med gassplanetene) Definisjon av overflaten: Der gassen slutter å være gjennomsiktig (sett utenfra) Hvor gjennomsiktig gassen er kommer an på bølgelengden (fargen) til lyset Solens størrelse endrer seg når vi ser med et annet fargefilter!

48

49 Solflekker 49

50 Solflekker opptrer i grupper AST Sola 50

51 Flekk og fakkel Liten flekkgruppe med fakkelområde Skjematisk bilde av flekkgruppe omgitt av fakkel 51

52 Solflekker og magnetfeltet

53 Magnefteltet bremser konveksjon

54 Mindre varm gass opp: Lavere temperatur

55 Magnetfeltets retning endrer seg over tid 55

56 https://youtu.be/kusis9sfl0w

57 11-års syklus for solaktivitet 57

58 Opptvinning av dipolfelt i løpet av en 11-års periode

59 Etter 22 år er magnetfeltet tilbake der det startet

60 Løkker: 10,000 K 1,000,000 K Over aktive områder er gassen stengt inne i magnetiske løkker som inneholder gass ved alle temperaturer 60

61 Neste forelesning: Stjerners liv og død: Livet på hovedserien (+ Solens atmosfære og koronaen)

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Stjernens livssyklus mandag 2. februar Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død AST1010 Forlesning 15 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Presisering: Luminositet = effekt Begge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? 1 Sammenheng mellom temperatur og absolutt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Midtveisevaluering: Eksamen Må man kunne alle planetdata fra tabellen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

2/6/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Bestemmelse av jordas alder

2/6/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Bestemmelse av jordas alder AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Generelt om jorden Drivhuseffekt på jorden Generelt om Månen Tidevann og tidevannskrefter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit. Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander

Detaljer

AST1010 Forlesning 14

AST1010 Forlesning 14 AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel >l død Hertzsprung- Russell- diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He 1 Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Sammenheng mellom temperatur og

Detaljer

1 Vår stjerne - Solen

1 Vår stjerne - Solen Innhold 1 VÅR STJERNE - SOLEN... 1 1.1 LUMINOSITET, ENERGIFLUKS, OVERFLATETEMPERATUREN OG SORT LEGEME... 2 1.2 ENERGIPRODUKSJONEN I KJERNEN AV SOLA - HYDROGENBRENNING... 3 1.3 EN TEORETISK MODELL AV SOLEN...

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? 1 Oppgaver med fasit våren 2007 1. Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? Svar: Månefaser er den del av den solbelyste månen som er synlig fra jorda. Vi snakker om nymåne, sigdmåne, halvmåne og fullmåne.

Detaljer

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit 1. Hvorfor har vi årstider på jorda? Lag gjerne en tegning for å illustrere din forklaring. Spiller endringer i avstanden mellom jorda og sola i løpet av året noen

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Generelt om jorden Drivhuseffekt på jorden Generelt om Månen De vikdgste punktene i dag: Tidevann og DdevannskreJer

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag MNFFY 250 Tirsdag 3. juni 2003 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag MNFFY 250 Tirsdag 3. juni 2003 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag MNFFY 50 Tirsdag 3. juni 003 Løsninger 1a) Et Hertzsprung Russell-diagram klassifiserer stjerner. Hver stjerne markeres med et punkt i et todimensjonalt diagram. Horisontalaksen

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

Fasit for AST1010 høsten 2004.

Fasit for AST1010 høsten 2004. Fasit for AST1010 høsten 2004. 1. Hva er en astronomisk enhet (astronomical unit, AU) og hva brukes den til? En astronomisk enhet (astronomical unit - AU) svarer til middelavstanden mellom sola og jorda,

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

Sola er i seg selv et interessant objekt, samtidig som den gir oss en nøkkel til å forstå andre stjerner. Det viktigste er at sola er nær oss slik at

Sola er i seg selv et interessant objekt, samtidig som den gir oss en nøkkel til å forstå andre stjerner. Det viktigste er at sola er nær oss slik at Sola er i seg selv et interessant objekt, samtidig som den gir oss en nøkkel til å forstå andre stjerner. Det viktigste er at sola er nær oss slik at vi kan vi studere detaljer på overflata. Da lærer vi

Detaljer

( ) Masse-energiekvivalens

( ) Masse-energiekvivalens Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Side 1 AST1010 den kosmiske reisen 15 november 2005 1. Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Svar: Jordaksens presesjon er en langsom rotasjon av jordaksen rundt normalen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:

Detaljer

AST1010 Forlesning 14

AST1010 Forlesning 14 AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel :l død Innhold Interstellare skyer Stjernedannelse i kalde skyer. Veien :l hovedserien Tiden på hovedserien Livet eeer hovedserien for leee stjerner Livet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Hva denne forelesningen er. Hva denne forelesningen IKKE er Forelesning 22: Repetisjon

AST1010 En kosmisk reise. Hva denne forelesningen er. Hva denne forelesningen IKKE er Forelesning 22: Repetisjon AST1010 En kosmisk reise Forelesning 22: Repetisjon Hva denne forelesningen er En rask gjennomgang av hele pensum, i rekkefølge Lite detaljert (se de aktuelle forelesningene for detaljer) Et godt sted

Detaljer

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese)

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese) Grunnstoffdannelse (Nukleosyntese) Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Litt grunnleggende kjemi Dannelsen av de første grunnstoffene Solas oppbygning og struktur Forbrenning i de lette

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Rela?vitetsteori Par?kkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Vik?g detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi Spektralserier

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

AST1010 Forlesning 14. Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 Forlesning 14. Stjernenes liv fra fødsel til død AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel til død Innhold Interstellare skyer Stjernedannelse i kalde skyer. Veien til hovedserien Tiden på hovedserien Livet etter hovedserien for lette stjerner

Detaljer