Mulighetenes arena for lærer og elever?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetenes arena for lærer og elever?"

Transkript

1 Mulighetenes arena for lærer og elever? Sted: Utdanningsdirektoratet v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole

2 Eksempler fra praksisfeltet Elevperspektiv Lærerperspektiv KLASSEROMSVURDERING hvordan vurdering kan inkluderes som en del av undervisningen hvordan elevene opplever å arbeide på denne måten Hva elevene erfarer at de lærer gjennom å jobbe på denne måten

3 Overordnet strategier 1) klargjøre delingsmål, dele målene 2) gjennomføre aktiviteter som gir info om læring 3) gi framovermeldinger 4) bruke hverandrevurdering og hverandreundervisning 5) elevene er eiere av sin egen læring

4 en integrert del av opplæringen informasjonskilden vår på: Kvaliteten på læringen som finner sted (læringsutbytte) Kvaliteten på opplæringen som tilbys det som er i fokus i planlegging, undervisning og oppfølging av elever og lærlinger Stilasbygging å sjekke ut læringsprosessen underveis og respondere på den fra time til time/økt til økt Utgangskort å bidra til at elevene ikke forlater læringsarbeidet før oppgavene er fullførte

5 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

6 Eksempel fra naturfag VG1 l_prcent_e6ringskart_str_prcent_e5ling_radioaktivitet.pdf Mål_Ernæring_helse_2011.docx

7 1: Gjennomføre læringsaktiviteter som gir informasjon om læring Eksempel fra naturfag VG1 oversikt_ozonlaget_drivhuseffekt.docx Hvordan gripe an oppgaver på ei prøve. 2: Vurderingsskjema med vurderingskriterier Eksempel fra naturfag VG1 Vurderingsskjema_stråling_ xlsx

8 HVORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI PRØVE? -Vurdering av elevbesvarelser -Eks. på langsvarsoppgave

9 Oppgaver om begreper. Definér begrepet Økologi

10 Elevsvar Alternativ 1: Økologi vil for eksempel være hvordan dyr og planter i et område lever om hverandre i samme område. Hvem er det som spiser hvem er viktig å få med her. Eksempel: Haren spiser løvetannen, reven spiser haren og gaupa spiser reven. Alternativ 2: Økologi er læren om hvordan samspillet og sammenhengene mellom dyr, mennesker, planter og klima foregår. Alternativ 3: Økologi er alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det miljøet de lever i. Alternativ 4: Økologi er alt som skjer på jorda mellom mennesker, dyr og planter Alternativ 5: Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen

11 Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om 1: Hva kan skje dersom en bestand blir større enn områdets bæreevne?

12 Elevsvar Alternativ 1: Hvis bestanden blir større enn områdets bæreevne vil det ikke bli nok mat til alle som lever inne på dette området. Dyra vil rett og slett sulte i hjel. Alternativ 2: Konkurranse, avfall, stress, sykdommer og planters produksjon antibeitestoff er noen av faktorene som vil påvirke en bestand hvis den blir større enn områdets bæreevne. Alternativ 3: Hvis for eksempel en reinsdyrflokk blir plassert på en øy med gunstig klima, god mattilgang og uten naturlige fiender, er det sjanse for at reinsdyrbestanden vil øke betraktelig. Men før eller siden vil det bli så mange reinsdyr at mange tetthetsavhengige faktorer vil påvirke bestanden, for eksempel som mattilgang, yngleplasser etc. Alternativ 4: Områdets bæreevne sier noe om hvor mange individer av en art som klarer å leve i dette området over lang tid. Hvis bestanden er mye større enn områdets bæreevne er det flere faktorer som kan påvirke dyrene. Konkurranse om mat og plass er de mest vanlige faktorene for eksempel for reinsdyr. På områder som blir overbeitet, er det fare for at plantene produserer antibeitestoffer som gjør at dyrene ikke klarer å ta opp like mye næring fra plantene. Opphopning av avfallsstoffer kan skape problemer i tette bestander, for eksempel hos mikroorganismer som sopp og bakterier.

13 Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om 2: Hvordan kan naturlig utvalg over tid påvirke en populasjon?

14 Alternativ 1: Som Darvin sa: Den sterkeste overlever!! De beste dyrene som løper fortest, er sterkest og som er best tilpasset omgivelsene, vil overleve og føre sine gener med egenskaper videre til neste generasjon. Dette er naturlig utvalg. Alternativ 2: I en skog vil de plantene som er best tilpasset miljøet rundt seg, ha størst sjanse for å overleve. Hvis det er en åpen skog med mye lystilgang, vil løvtrær og planter som geiterams og bringebær komme frem. Grana vil bukke under! Alternativ 3: Alle individer innenfor en art er litt forskjellige da det gjelder genene. Denne forskjellen gjør at noen løper raskere, andre har tykkere pels eller har større ører. Dem som er best tilpasset miljøet overlever. Disse vil da overføre sine gener til neste generasjon. Alternativ 4: Naturlig utvalg kan påvirke en populasjon over tid ved at de individene i en bestand som er best tilpasset omgivelsene overlever. Se på for eksempel haren i Norge sammenlignet med haren i Sør-Sverige. I Norge er det mer snø enn i Sverige. Dette har gjort at de individene med hvit vinterpels har klart å kamuflere seg bedre for rovdyrene. De individene med brun pels er lettere å få øye på i snøen, og blir derfor et lettere bytte. De harene med hvit vinterpels er de som overlever og som får videreført sine gener. Neste generasjon vil derfor arve egenskapene til foreldregenerasjonen.

15 Eksempel på en langsvarsoppgave -Testing av høyeste kompetansenivå - Kritisk refleksjon - Syntese - Logisk oppbygning - Faglig korrekt

16 Eksempeloppgave Les faktaopplysningene i boksen til høyre. Redegjør så for populasjonsveksten som beskrives i Australia, Chile og Eurpoa. Få fram hvilke faktorer som styrer en slik populasjonsutvikling som vi har sett i disse tre tilfellene. Bruk følgende stikkord i forklaringa di: I 1859 slapp briter ut 20 villkaniner i Geelong, Victoria. Kaninene spredde seg med en hastighet på 54 kilometer hvert år! Andre steder spredde den seg enda raskere, som i Northern Territory, der den spredde seg opptil 390 km i året. Flere av Australias særegne dyrearter har forsvunnet etter kaninene ble innført. Det har vært flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men de fleste har mer eller mindre mislykkes. Rev og katt ble satt ut for å senke bestanden, noe som nok burde vært bedre gjennomtenkt for nå truer både kanin, katt og rev økosystemet i Australia... Tetthetsavhengige faktorer tetthetsuavhengige faktorer abiotiske faktorer vekstkurve økologisk bæreevne populasjon naturlige fiender (predatorer) På 1700 tallet ble de første kaninene satt ut i Sør- Amerika, og i Chile prøvde både jegere og misjonærer å forville tamkaniner. De mislyktes flere ganger, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i Chile. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til 30 millioner på 17 år! I Europa mislyktes de fleste forsøkene på å sette ut kaniner klimaet var for tøft og de overlevde ikke vinteren.

17 Oppgave 12: (12p) Gjøre rede for ionebinding, kovalent binding og metallbinding. Gi eksempler på hver bindingstype. Kjemisk binding handler om hvordan atomene bindes sammen til forbindelser. Det skjer ved at elektroner i det ytterste skallet (valenselektroner) blir delt mellom to eller flere atomer, eller ved at elektroner blir tatt opp eller avgitt. Derfor er det viktig å vite hvor mange elektroner et atom har i det ytterste skallet (valenselektroner), og hovedgruppenummeret angir dette for de fleste atomene. Oktettregelen I et atom er elektronene negative, og atomkjernen er positiv, og like ladninger frastøtes og ulik ladning tiltrekkes, på samme måten som magneter. I et atom er det derfor tiltrekning mellom elektronene og kjernen, og frastøting internt mellom elektronene. Det viser seg at den gunstigste måten å ordne dette samspillet mellom frastøting og tiltrekning på er åtte elektroner i det ytterste skallet. Vi sier at vi har en stabil forbindelse, og alle grunnstoffene unntatt edelgassene prøver å oppnå dette. Atomene i edelgassene er stabile fordi de har åtte elektroner i det ytterste skallet sitt. Andre atomer reagerer ofte slik at de får åtte elektroner i det ytterste skallet. Det gir oss stabile forbindelser, og det gir oss en viktig regel: Når atomene danner molekyler eller saltkrystaller, får hvert atom åtte elektroner i sitt ytterste elektronskall. Denne setningen kaller vi oktettregelen (okto betyr åtte). Atomene kan oppfylle oktettregelen på to måter: Atomene som mangler ett eller noen få elektroner for å få det ytterste skallet fullt, kan slå seg sammen og dele elektroner med hverandre. Bindingen som deler to elektroner, et elektronpar, kalles en elektronparbinding eller kovalent binding. Og vi får molekyler. Et atom med mange elektroner i det ytterste skallet kan ta elektroner fra atomer med få elektroner ytterst. Atomer med få elektroner ytterst har lett for å avgi disse elektronene. Da dannes det atomer med ladning, som vi kaller ioner, og bindingen mellom ionene kaller vi en ionebinding. Og vi får saltkrystaller. Ionebinding Natrium og fluor, to grunnstoffer som lett reagerer med hverandre, egner seg godt til å illustrere denne bindingstypen. Natrium har atomnummer 11. Na-atomet inneholder altså elleve elektroner fordelt som vist på figur 3.1. Natrium har ett elektron i det ytterste skallet. Derfor står natrium i hovedgruppe 1. Naatomet vil avgi et elektron og står tilbake med åtte elektroner i det som nå blir det ytterste skallet. Atomer med ett, to eller tre valenselektroner kvitter seg altså med alle elektronene i det ytterste skallet, slik at det nest ytterste blir det ytterste. Na-atomet er blitt et Na+-ion. Fluor har atomnummer 9, og F-atomet inneholder ni elektroner. Det har sju elektroner i det ytterste skallet (F står i hovedgruppe 7). Fluor vil ta opp ett elektron og får da åtte elektroner ytterst, det vil si den samme strukturen som neon. F-atomet er blitt et F -ion. Disse to prosessene må skje samtidig, for ingen atomer gir fra seg elektroner uten at det er andre atomer som vil ta imot elektronene. Vi tenker oss at elektronet blir overført fra Na-atomet til F- atomet. Vi får da et Na+-ion og et F -ion. Na+-ionene og F -ionene er motsatt ladd og vil derfor tiltrekke hverandre. Disse kreftene mellom pluss og minus kalles elektrostatiske krefter, og det er disse kreftene som utgjør ionebindingen. Ionene bygges sammen i et helt bestemt mønster, et krystallgitter. I vårt eksempel er hvert ion omgitt av seks ioner med motsatt ladning. Ioner av andre atomer kan være plassert i andre mønstre, eller krystaller, som vi sier, på samme måte som snøkrystallene har forskjellige mønstre. En kjemisk formel skal inneholde de kjemiske tegnene til de grunnstoffene som er med. Videre skal forholdet mellom antall atomer komme fram ved hjelp av indekser. I forbindelsen mellom Na og F er forholdet mellom antall Na+-ion antall F -ion en til en. Det er fordi det er bare ett elektron som blir overført. Siden natrium bare har ett elektron i det ytterste skallet, gir det bare fra seg ett, og siden fluor bare mangler ett, tar det bare opp ett. Antall Na+-ion : antall F -ion = 1 : 1. Stoffet får formelen NaF (egentlig Na1F1, men 1-tallene sløyfes). Regel: Det stoffet som står lengst til venstre i periodesystemet, skal stå først i formelen. Når vi har ionebinding, har vi ikke molekyler, men krystallgitter, og derfor har vi ingen avgrenset enhet. Derfor bruker vi «minstedelen» og sier at NaF er en formelenhet av stoffer. Ioneforbindelser oppstår når metaller avgir elektroner til ikke-metaller. Vanligvis dannes ioneforbindelser når et grunnstoff lengst til venstre i periodesystemet forbinder seg med et grunnstoff til høyre i systemet (vi ser bort fra edelgassene i hovedgruppe 8). Kovalent binding (Elektronparbinding) Det finnes et stoff som har formelen ClF (begge har sju valenselektroner), og her er det ingen av atomene som vil gi fra seg elektroner. Deling av elektroner Stoffet hydrogengass, H 2, består av grunnstoffet hydrogen (H). H-atomet har ett elektron og mangler ett for å få edelgass-struktur. Det andre H-atomet har også 1 valenselektrone, og mangler også ett på å ha edelgassstruktur. Siden ingen vil gi fra seg elektroner, antar vi at de to H-atomene deler elektroner slik at begge får følelsen av at de har fylt opp det ytterste skallet. Vi kan tenke oss at de ytterste skallene går over i hverandre. Det er enklere å tegne kovalente bindinger ved hjelp av Lewis-struktur. En binding oppstår når vi kan pare et enslig elektron fra et atom med et enslig elektron fra et annet atom: Vanligvis markerer vi en elektronparbinding med en strek. Streken står for to elektroner (et elektronpar) som blir brukt felles av to atomer. En elektronparbinding oppstår mellom to atomer som deler ett elektronpar. Bindingen kalles også kovalent binding, for forstavelsen ko- betyr «sammen». En slik binding innebærer altså at atomene har elektronene sammen, slik at de danner en oktett ved fellesbruk av et elektronpar. Når atomer binder seg til hverandre med elektronparbindinger, får vi helt nye enheter som vi kaller molekyler. Formelen forteller hvilke og hvor mange grunnstoffatomer molekylet består av. Formelen CH 4 forteller at stoffet består av molekyler som er laget av fire H-atomer og ett C-atom. Polar binding (polar kovalent binding) Vi har til nå sett på to ytterpunkter når det gjelder kjemiske bindinger: ionebinding med fullstendig avgivelse og opptak av elektron(er), og elektronparbinding med fullstendig lik deling av elektroner. Mellom disse ytterpunktene kommer polar binding. Den innebærer en delvis overføring av elektroner fra den svakeste elektronkjernen til den sterkeste. Bindingen blir inngått mellom forskjellige atomer med med en viss, men ikke for stor forskjell i elektronegativitet. Elektronegativitet er atomets evne til å tiltrekke seg elektroner. Figur 3.15 viser at hydrogenatomet og kloratomet ikke deler elektronene helt likt. Elektronene blir trukket mer over mot kloratomet fordi klor er har høyere elektronegativitet enn hydrogen. Dermed får kloratemet overskudd av negativ ladning og blir negativ pol i molekylet. Vi ser at hydrogenkloridmolekylet har to poler, vi sier at molekylet er en dipol. Vann, H 2 O, er et annet og svært interessant eksempel på en dipol. Polariteten oppstår dels fordi det er forskjell mellom hydrogenatomets og oksygenatomets elektronegativitet, dels fordi molekylet er vinklet. Polariteten hos vannmolekylet er avgjørende for mange av vannets egenskaper, blant annet den enestående evnen til å løse ioneforbindelser. Metallbinding I alle metallene er valenselektronene løst bundet til atomet. Når slike atomer kommer sammen, vil valenselektronene løsne helt. I stedet for å holde seg til sitt eget atom, danner de en elektronsky som blir felles for alle atomene omkring. Denne skyen har negativ ladning (den består jo bare av elektroner), mens atomene, som nå er blitt positive ioner, sitter igjen med et overskudd av positiv ladning (de har jo mistet elektroner til denne "felles-skyen"). Dermed oppstår en tiltrekningskraft mellom elektronskyen og ionene. Dette binder det hele sammen og kalles metallbinding. Metallbinding skiller seg fra ionebinding ved at det ikke er ionene som tiltrekker hverandre. I metallbindingen er jo alle ionene positive. Det er elektronskyen som klemmer metallionene mot hverandre så langt det er mulig i forhold til ionenes størrelse og innbyrdes bevegelse. Ionebindingen danner krystaller som kan knuses. Slik er det vanligvis ikke med metaller. De knuser ikke. Ionene glir i stedet over til andre posisjoner. Metaller kan derfor smis. Det vil si at de kan formes gjennom hamring og press, lettest ved oppvarming. På grunn av de løse, felles elektronene i metallbindingen er metallene også gode strømledere. De løse elektronene hindrer dessuten alt lys i å trenge inn i stoffet, derfor får metallene en særpreget, blank overflate som kalles metallglans.

18 Eksempler fra naturfag og geografi VG1 Power point presentasjon kompetansemål i geografi læringslogg_julie.docx Læringslogg_ragnhild.docx Eksempel_underveisvurdering_Stian.docx

19 Eksempel fra geografi VG1 Hverandrevurderingogegenvurdering.docx Detstoreraet-Andrea&Julie.pub Elveavsetninger.docx Julie.docx Ragnhild _.docx

20 Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.

21 At the end of the day, all that matters educationally is selfassessment. ( ) In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess. (David Boud 1998)

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg. EKSAMEN Emnekode: LMUNAT10117 Emnenavn: NAT101 Naturvitenskapens tenke- og arbeidsmåter (5-10) Dato: 31.5.2018 Hjelpemidler: Kalkulator og periodesystemet Eksamenstid: 6 timer Faglærer: Flere Om eksamensoppgaven

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Solceller og solfangere Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Jeg kan forklare hva et økosystem er Økoøologi Naturvitenskapelige metoder Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34-35 formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU-2 2010 NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Innlevering av Nova 8 Aug.

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

5.11 Det periodiske systemet

5.11 Det periodiske systemet SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z

Detaljer

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har 2 elektroner i sitt ytterste elektronskall. Atom A

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer