HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: 3 timer Bokmål Sensurveiledning Oppgavesettet består av: (antall oppgaver og antall sider inkl. forside) 3 oppgaver med løsningsforslag Vedlegg består av: (antall sider) Ingen vedlegg Hjelpemidler: Kunnskapsløftet (2013) - læreplanen i naturfag hentet fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet eller fra emnets sider på It s learning Tabeller i kjemi Lommeregner med tomt minne

2 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE LGU52005 Naturfag emne 2 Ordinær eksamen 20. mai timers individuell skriftlig eksamen i kjemi OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Sensurveiledningen er mer omfattende enn det som kan forventes på en 3 timers skriftlig eksamen, men besvarelsen bør likevel inneholde flest mulig av de momentene som er med i veiledningen. Det forventes ikke begrunnelser på flervalgsoppgavene. FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Rotvoll/ Kari Feren Oppgave 1 Atomer, periodesystemet og bindinger (40 %) a) Flervalgsoppgaver svar på minst 4 av oppgavene under Utsagn bare ett er korrekt for hvert spørsmål i. Hvilket par med symboler representerer kjerner med samme antall nukleoner (kjernepartikler)? ii. A) 56 Co og 58 Co B) 57 Mn og 57 Fe C) 57 Fe og 58 Ni D) 57 Co og 58 Ni Hvilke(t) atom/ion har 2 elektroner i K-skallet og 8 elektroner i L-skallet (m.a.o. elektronkonfigurasjon 1s 2 2s 2 2p 6 )? A) F - B) Na + C) Ne D) Alle tre iii. Et ion som har 18 elektroner og ladning +2 A) har 16 protoner B) har symbol Ar 2+ C) har 18 nøytroner D) har samme elektronfordeling som Ar iv. Følgende tabell beskriver fire atomer eller ioner: Følgende tabell beskriver fire atomer A B C D eller ioner: Antall protoner Antall nøytroner Antall elektroner Riktig svar B) Fordi nukleontallet angis opp til venstre for symbolet, og er det samme bare i B) D) Alle 3, dvs. edelgass-struktur samme elektronfordeling som edelgassen neon D) Dette er et kalsium-ion, Ca 2+, med elektronfordeling som Ar A) A og D har like mange protoner (og elektroner), men ulikt antall nøytroner, og må da være isotoper av det samme grunnstoffet (Ne))

3 Hvilket av følgende utsagn er sant?: A) A og D er isotoper av samme grunnstoff B) A og B er grunnstoff, C og D er ioner C) Symbolet for B er 21 B D) Symbolet for D er 10 D v. De seks første ioniseringsenergiene (I) i kj/mol til et bestemt grunnstoff er gitt i tabellen under. Hvor mange elektroner har dette grunnstoffet i det ytterste elektronskallet? I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 I A) 1 B) 2 C) 5 D) 6 vi. Hvilke faktorer fører til at et grunnstoff får lav 1. ioniseringsenergi? I. Stor atomradius II. Elektroner i mange energinivåer III. Høy kjerneladning A) I og II B) I og III C) II og III D) I, II og III B) 2, siden det er et stort sprang mellom 2. og 3. ioniseringsenergi D) Atomradien øker nedover Antall elektroner øker nedover Kjerneladningen øker nedover 1.Ioniseringsenergi avtar nedover b) Periodesystemet er viktig for en kjemiker, og sier mye om grunnstoffenes egenskaper for den som har forstått det og kan bruke det. i. Forklar kort periodesystemets oppbygning på det nivå du ville brukt for en ungdomsskoleklasse på 9. trinn. Periodesystemet er en tabell over grunnstoffene, satt opp etter økende atomnummer, dvs. økende antall protoner i kjernen. Det er delt inn i grupper, vertikalt/loddrett og perioder, horisontalt/vannrett. Grunnstoffene i samme periode har like mange elektronskall, men antall elektroner i ytterskallet øker fra venstre mot høyre fra 1 til 8, med unntak av første periode, som bare har plass til to elektroner. Derfor er det bare to grunnstoffer i første periode H og He. I andre periode kan det være totalt 8 elektroner, og det samme kan det også være i skallene i de andre periodene når det er ytterste skall. Dette kalles oktettregelen atomene ønsker seg åtte elektroner i sitt ytterste skall. Skallene i fra tredje periode og nedover kan fylle inn elektroner også i sitt nest ytterste skallet. På ungdomstrinnet tar vi bare opp de 20 første grunnstoffenene i PS, og ingen av dem fyller inn ekstra elektroner i sitt nest ytterste skall. Grunnstoffene i samme gruppe har like mange elektroner i sitt ytterste skall, og oppfører seg derfor ganske likt. Gruppe 1, 2 og har like mange elektroner i ytterskallet som gruppenummeret eller det siste tallet i gruppenummeret (hvis tallet er >10). Gruppe 1 har ett elektron, gruppe 2 har to osv. helt til gruppe 18 som har åtte elektroner i ytterste skall. De har oppfylt oktettreglene og kalles derfor edelgasser fordi de sjelden reagerer med andre grunnstoffer. PS deles ofte inn i metaller få elektroner i ytterste skall danner positive ioner og finnes til venstre og nederst i PS, ikke metaller 4 eller flere elektroner i ytterste skall danner enten negative ioner eller reagerer med andre stoffer med å danne elektronparbindinger

4 og halvmetaller både metall og ikke metallkarakter. Gruppe 1 og 2 avgir elektroner og danner positive ioner når de reagerer, mens stoffene i gruppe 16 og 17 oftest tar opp elektroner og danner negative ioner når de reagerer med andre stoffer. Noen av gruppene har egne navn: Gruppe 1 alkalimetaller Gruppe 2 jordalkalimetaller Gruppe 17 halogener Gruppe 18 edelgassene ii. Hvilke ekstra kunnskaper om periodesystemet mener du du bør ha som lærer for å kunne «beherske» periodesystemet? Som lærer i naturfag bør man i tillegg kunne noe om energi og innfylling i skall, dvs. at skallene er hovedenerginivåer og orbitalene undernivåer, at det blir flere energinivåer dess flere skall, kjente orbitaler er s (2), p (6), d (10) og f (14). At det er overlapp mellom d og s -, slik at 3d fylles inn etter 4s, at d orbitalene fylles inn i gruppe 3 12, at f orbitalene fylles inn i nest, mest ytterste skall og plasseres under periodesystemet, og at oktettregelen egentlig sier at fulle s og p orbitaler er gunstige, derav alltid 8 elektroner i ytterste skall. Bør derfor kjenne PS med blokksystemet og den betydning elektronfordelingen har for PS s «utseende». I tillegg til dette bør en lærer ha kunnskap om hvordan elektronegativitet og ioniseringsenergi påvirker grunnstoffenes evne til å reagere samt noe kunnskap om atomradius og ioneradius og at metallkarakteren øker nedover i gruppene og er sterkest nederst til venstre i PS. c) Svake bindinger er viktige i naturen. i. Hva er en svak binding, og hvilke svake bindinger finnes? Svake bindinger er svake elektriske krefter som virker mellom molekyler pga. skjev ladningsfordeling i slik at molekylene blir dipoler enten permanente eller temporære. De svake bindingene deles ofte i tre kategorier: 1. Dipol dipolbindinger som virker mellom molekyler med permanente dipoler. 2. Londonkrefter som virker mellom induserte dipoler, dvs. upolare molekyler der det oppstår en skjevfordeling av elektroner, temporær dipol, i ett eller få molekyler som så induserer tilsvarende dipoler hos nabomolekylene fordi like ladninger frastøter hverandre. 3. Hydrogenbindinger som opp mellom molekyler med molekyler der det er bindinger mellom hydrogen (H) og små sterkt elektronegative atomer som O, N og F. H bindingene er sterkere enn de andre svake bindingene pga. den sterke polariteten i bindingen mellom H og det andre atomet. Vann er et typisk eksempel på et stoff med hydrogenbindinger mellom molekylene. ii. Bruk figuren under som utgangspunkt for kort å forklare hvilke faktorer som påvirker svake bindinger.

5 Figuren viser hvordan kokepunktet til ugrenede alkaner øker, nesten jevnt, med økende molekylstørrelse, dvs. antall C atomer i kjeden. Det skyldes at dess større molekylene er dess lettere vil det oppstå temporære og induserte dipoler og dermed sterkere Londonkrefter mellom molekylene. Andre faktorer som påvirker svake bindinger er graden av grenethet (hos organiske molekyler), dess flere forgreninger de har dess vanskeligere blir det å pakke molekylene tett, og dess svakere blir bindingene mellom molekylene siden de elektriske kreftene avtar med avstanden mellom molekylene. Dessuten virker ladningsfordeling inn, derfor har små svært polare molekyler med hydrogenbindinger høyere koke og smeltepunkt enn molekyler av samme størrelse som er mindre polare både uorganiske og organiske forbindelser vann smelter f.eks. ved 0 C, mens metans smeltepunkt er omtrent 182 C, på samme nivå som oksygenets. Oppgave 2 Reaksjoner (40 %) a) Redoksreaksjoner er sentrale reaksjoner i naturen og brukes ofte i analyser i laboratoriet. i) Forklar kort hva som skjer i en redoksreaksjon. I en redoksreaksjon skjer det en overføring av elektroner fra et grunnstoff til et annet. Denne overføringen kan være fullstendig og føre til at det dannes ioner, eller ufullstendig, noe som fører til at det dannes molekyler med polare kovalente bindinger. Redoksreaksjoner deles gjerne opp i delreaksjonene/halvreaksjonene: Oksidasjon: Fjerning av elektron(er) fra et stoff atom, ion eller (ladd) atomgruppe Reduksjon: Tilføring av elektron(er) til et stoff Begge disse prosessene skjer samtidig fordi en liten partikkel med relativt høy ladning i forhold til størrelsen ikke kan eksistere alene. ii) Bestem oksidasjonstallet til svovel i stoffene under, og sett navn på stoffene: Oksidasjonstall bestemt etter OT - reglene i Tabeller i kjemi Navn 1. -II Jern(III)sulfid

6 Fe2S3 +VI K2 S O4 +VI S O3 - II NaH S +IV S O2 0 S8 Kaliumsulfat Svoveltrioksid Natriumhydrogensulfid Svoveldioksid Svovel iii) Vis at denne reaksjonen er balansert: 6 ClO S + 2 H2O 3 Cl2 + 5 SO H + 1. Setter på OT, og deler opp i delreaksjoner: +V 0 0 +VI ClO3 - + S + H2O Cl2 + S O H + Δ OT Balanse Oksidasjon: S SO Reduksjon: 2 ClO3 - Cl2 2 (-5) = Redoksbalanse: 6 ClO S + H2O 3Cl2 + 5SO H + 3. Sjekker oksygen, og ser at det er 20 O på høyre side og 18 på venstre side. Balanserer ved å legge til 2 H2O på venstre side. Sjekker hydrogen og ser de 4 H atomene i 2 H2O må balanseres med 4 H + på høyre side. 4. Får en balansert reaksjonsligning som stemmer med den oppgitte, som altså er balansert: 6 ClO S + 2 H2O 3Cl2 + 5 SO H + b) Kjemiske reaksjoner er tema i læreplanen med følgende mål etter 7. trinn gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem Etter 10. trinn er det ingen spesifikke mål som går på kjemiske reaksjoner, men de to læreplanmålene under viser at kjemiske reaksjoner er et tema også på ungdomstrinnet. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Velg mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, og forklar hvordan du kan tenke deg å knytte to praktiske aktiviteter til det valgte trinnet knyttet til målene i læreplanen.

7 Denne oppgaven har ingen eksakt fasit, og det skal svares bare for ett av trinnene. Barnetrinnet Typiske kjennetegn på en kjemisk reaksjon er farveforandring, gassutvikling, varmeutvikling og utfelling av fast stoff (bunnfall). Ved å velge reaksjoner som gir en eller flere av disse endringene, gjerne knyttet til hverdagsaktiviteter eller aktuelle tema i undervisningen, kan vi aktivisere og motivere elevene og få dem til å forstå at kjemiske reaksjoner er viktige «drivkrefter» i naturen. En enkel fellingsreaksjon kan knyttes til hvorfor vi har fjell lite løselige kjemiske forbindelser En syre-basereaksjon, et ph forsøk med f.eks. tynne løsninger av syrer og baser sterke og svake som viser ulike farver med rødkålsaft som indikator kan koples sammen med å sjekke ph i hverdagsstoffer og eventuelt kople forsøket til at farvestoffer i planter kan være avhengig av forholdene i jorda plantene gror i. Gassutvikling ved å blande eddik og natron (natriumhydrogenkarbonat, NaHCO3) kan brukes til å lage «bomber», vise at karbondioksid slukker en flamme kveler en brann og til å diskutere hva som skjer når man baker med bakepulver. Et forsøk som kombinerer både farveforandring og temperaturøkning er å blande vannfritt kaliumklorid (CaCl2) med NaHCO3 i en lukket pose der man har et rør med vandig BTB løsning. Ved å åpne røret med BTB fås et vandig miljø der det skjer en reaksjon. Karbondioksid blir produsert, posen blåses opp, og noe av gassen løses i væsken og gir en sur reaksjon, løsningen blir gul-orange, og temperaturen øker merkbart en eksoterm reaksjon. Reaksjonen er: CaCl2 (s) + NaHCO3 (s) CO2 (g) + NaCl (aq) + Ca(OH)2 (s) + energi Ungdomstrinnet Her skal elevene planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner og analyse, så her er det naturlig å velge ut reaksjoner som passer det den delen av kompetansemålene. I tillegg dekker disse emnene også noe om egenskaper til grunnstoffer og forbindelser som har relasjon til PS. Påvisningsreaksjoner kan f.eks. være å bruke syre-basereaksjoner til å vise hvordan karbonater (CO3 2- ) lager CO2 gass ved å tilsette en syre, hvordan salter av eddiksyre etanater som natriumetanat (CH3COONa) påvises ved lukt av eddiksyre når det tilsettes en syre og tilsvarende hvordan ammoniumsalter (NH4 + ) påvises ved at det dannes ammoniakk (NH3) når de tilsettes en base. Deretter kan disse påvisningsreaksjonene brukes til å analyse en prøve med f.eks. K2CO3 eller NH4Cl eller CH3COONa eller finne ut hvilket salt som er i hvilken prøve hvis en vil bruke alle saltene. c) Figuren under er hentet fra Eureka! 9 og viser ulike modeller for hva som skjer i en kjemisk reaksjon. Diskuter kort fordeler og ulemper med å fremstille reaksjoner på disse måtene og hvilket nivå de ulike modellene representerer. Hvilke(n) ville du velge å bruke i egen undervisning for å forklare elever hva som skjer i en kjemisk reaksjon begrunn svaret kort.

8 Denne oppgaven har intet fasitsvar. Bildene av reaktantene og produktet og ordligningen viser en reaksjon på makronivå, mens tegningene av Na atomer i en krystall og klormolekyler er en modell av det som skjer på mikronivå. Ordligningen viser det som skjer i en kjemisk reaksjon på makronivå, forteller hvilke stoffer som reagerer og hva som dannes i reaksjonen, mens reaksjonsligningen med symboler og formler viser hvordan partiklene deltar i reaksjonen på mikronivå og er balansert den viser forholdet mellom partiklene som deltar i reaksjonen. Modellene på makronivå har den fordel at de representerer noe kjent for elevene, ordligningen bruker ord til å fortelle det som skjer, mens bildene av reaktanter og produkt visualiserer endringen av stoffene godt. Dette er en fordel for de elevene som ikke har så høyt abstraksjonsnivå. Modellen med krystaller viser ganske enkelt hva som skjer på partikkelnivå og kan hjelpe alle elever til å se sammenhenger på dette nivået og forstå hva som skjer, mens reaksjonsligningen med formler klart krever at abstraksjonsnivå som langt fra alle elever behersker på ungdomstrinnet. Den fører de interesserte elevene inn i kjemiens verden på et kjemikernivå. Den største ulempen ved modellene er etter min mening at ingen av figurene, selv ikke formelligningen, sier noe om det som egentlig skjer i reaksjonen at det dannes ioner der natrium overfører elektroner til klor, at bindingene i klormolekylet brytes og at produktet er et salt satt sammen av Na + - og Cl - - ioner. Siden mange bruker denne reaksjonen som eksempel på egenskaper hos grunnstoffene sammenheng mellom ionedannelse og plassering i PS, ville det være naturlig å rekke dette inn her. En annen ulempe, spesielt for de svakere elevene, kan være at det er mye informasjon som må sorteres ut, så jeg ville delt opp figuren i ulike modeller, brukt bildene og ordlikningen til å vise hva som skjer på stoffnivå først og så gått inn på mikronivå for å forklare hva som egentlig skjer at det er de enkelte partiklene som reagerer og så dratt inn det jeg har diskutert over om ioner osv. i alle fall for de sterke elevene. Hvis jeg skulle vise noe tilsvarende for elever på mellomtrinnet, ville jeg bare brukt de delene av figuren som viser hva som skjer på makronivå, og så knyttet krystallmodellen til undervisningen i kompetansemålet - forklare hvordan stoffer er bygd, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler.

9 Oppgave 3 Organisk kjemi (20 %) a) Flervalgsoppgaver svar på alle oppgavene Utsagn Kun ett utsagn er rett for hvert delspørsmål i) Hvilken av disse forbindelsene er et alkyn? ii) iii) iv) A) C 2 H 2 B) C 2 H 4 C) C 3 H 8 D) C 4 H 10 Hva er molekylformelen til forbindelsen 2,2,4-trimetylpentan? A) C 7 H 14 B) C 8 H 14 C) C 8 H 16 D) C 8 H 18 - CH 3 C(CH 3 ) 2 CH 2 CH(CH 3 ) CH 3 Hva er navnet på denne forbindelsen? A) 2-isopropyl-1-buten B) 2,3-dimetyl-2-heksen C) 2-metyl-3-propyl-but-1-en D) 2,3,4-trimetyl-pent-1-en Hvilken av disse reaksjonene representerer en addisjonsreaksjon? A) C 3 H 5 Cl C 3 H 4 + HCl en eliminasjonsreaksjon B) C 4 H 7 Br + HCl C 4 H 8 BrCl - addisjonsreaksjon C) C 6 H 11 Cl C 6 H 11 OH en substitusjonsreaksjon D) C 6 H 6 + O 2 CO + H 2 O en ufullstendig forbrenning Svaralternativer A fordi alkyner med en har generell formel CnH2n-2 D ved å telle opp antall C atomer totalt finner vi at det er 8 av dem, og antall H i både C kjeden og substituentene blir 18 tilsammen D lengste sammenhengende kjede gir 5 C atomer, og i tillegg henger 3 metylgrupper ut. = er mellom C atom 1 og 2 B fordi molekylformelen på høyre side har ett H atom mer enn på venstre side i tillegg til ett bromatom. Flere atomer i molekyler tilsier en addisjon b) I en organisk reaksjon kan alkoholen butan-2-ol reagere med svovelsyre og danne butener etter reaksjonsligningen: CH3CHCH2CH3 CH3CHCHCH3 + CH2CHCH2CH3 + H2O OH Hva slags reaksjonstype er dette et eksempel på? Kan ett eller begge reaksjonsproduktene danne isomerer? I så fall hvilke tegn og sett navn på isomerene. Dette er et eksempel på en eliminasjonsreaksjon der det kan dannes to C4 produkter, enten but 2 en eller but 1 en. But 2 en kan danne cis og trans isomerer H3C CH3 H3C H H H \ / \ / \ / C = C C = C men det kan ikke C = C / \ / \ / \ H H H CH3 H CH2CH3 Cis - but 2- en Trans but 2- en But 1 en

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

EKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng EKSTRAORDINÆR EKSAMEN 30.01.09. Sensur faller innen 20.02.09. BOKMÅL

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

LGU53004-A NA emne 1

LGU53004-A NA emne 1 Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 23.05.08. Sensur faller innen 13.06.08. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

LGU Trude Rakvåg, mobil oppgaver og 8 sider

LGU Trude Rakvåg, mobil oppgaver og 8 sider HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU11005 Emnenavn: Naturfag 1 1-7 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 11.mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING

UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, Na130 - E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING EMNEKODE

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* OPPGAVETEKSTEN*

SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* OPPGAVETEKSTEN* SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Naturfag 1, Na130 Fysikk(50 %) Høst 2009 6 timers skriftligeksamen FYSIKK OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 4 (Lys og lyd 30 %) I ett av kompetansemålene

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Naturfag 1, 4NA1 5-10 E2 - A

Naturfag 1, 4NA1 5-10 E2 - A Individuell skriftlig semesterprøve i Naturfag 1, 4NA1 5-10 E2 - A 7,5 studiepoeng ORDINÆR prøve 15. desember. Sensur faller innen 06.januar 2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU115 Naturfag 1 1-7, Emne 1, utsatt eksamen Studiepoeng: 15 Eksamensdato:. Mai, 16 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E 15 studiepoeng ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN 20. 12. 2010 Sensur faller innen 12. 01. 2011 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi Institutt for grunnskulelærarutdanning 1-7 Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10 Emne 1 - kjemi Fagleg kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 48178852/73559875 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer