Biokjemiske reaksjonsruter
|
|
- Carsten Thoresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart, som f. eks. kartet over Londons undergrunnssystem
2 Det er viktig å huske at målet ofte kan nåes på flere ulike måter, og med flere stopp underveis. En kan også snu og dra tilbake om ønskelig
3 Nedbrytning av glukose til cellulær energi Nedbrytning av karbohydrater, og spesielt glukose er en viktig kilde til energi i cellene. Fullstendig nedbrytning (forbrenning) av glukose til C 2 og H 2 skjer i følgende reaksjon C 6 H C 2 + 6H 2 + Energi Denne reaksjonen frigjør mye energi, men for at cellene skal kunne nyttegjøre seg denne energien, skjer nedbrytningen via en rekke mindre trinn. Flere av disse trinnene er koblet til syntese av ATP, som er cellenes viktigste kilde til lett tilgjengelig energi
4 Glykolyse Den første delen av nedbrytningen av glukose kalles glykolyse. I denne prosessen spaltes ett glukosemolekyl i to, samtidig som det foretas en intern rearrangering av atomene. Det dannes derved to molekyler pyruvat (pyrodruesyre), samtidig som det dannes litt energi i form av to molekyler ATP og to molekyler NADH. Glykolysen skjer via flere trinn, som hvert katalyseres av ett bestemt enzym. Samtlige av disse enzymene befinner seg i cellenes cytosol Glykolyse skjer i så godt som alle levende celler Pyruvat kan igjen kanaliseres inn i TCA-syklus (Krebs syklus) og brytes fullstendig ned til C 2 og vann. Denne fullstendige nedbrytningen genererer mye ATP
5 Historikk ppdagelsen og kartleggingen av glykolysen var sentral i utviklingen innen biokjemi, men startet ved en tilfeldighet En nøkkeloppdagelse skjedde i 1897, da Hans og Eduard Buchner prøvde å finne nye konserveringsmidler for terapeutiske gjærekstrakt. Da de prøvde sukrose, oppdaget de at dette raskt ble fermentert til etanol Eduard Buchner Senere studier med muskelekstrakt viste at disse kunne danne melkesyre, via mange av de samme reaksjonene som ved fermentering i gjær De fullstendige reaksjonene i glykolysen ble kartlagt i 1940, med bidrag fra bl. A Gustav Embden, tto Meyerhof, Carl og Gerty Cori mfl. Glykolysen kalles derfor også Embden-Meyerhof reaksjonsveien
6 Cytosol Cytosol er den tyktflytende (kolloide) væsken som alle cellens formede bestanddeler er omgitt av Kjernemembranen Kjernelegemet (nukleolus) Cytosol Cellekjernen Lysosomer Mitokondrier Innbuktninger i cellemembranen Ribosomer Cellemembranen Det endoplasmatiske retikulum (ER) Centrioler Golgiapparatet
7 ATP Bindingene mellom fosfatgruppene i adenosin trifosfat (ATP) er meget energirike. ATP er derfor den viktigste bæreren av raskt tilgjengelig energi i cellene ATP forbrukes nesten straks det er dannet, slik at det må kontinuerlig erstattes i cellene Hydrolyse av den terminale fosfatbindingen frigjør 30.5 kj/mol Adenin Energirik binding Ribose-sukker Fosfat-grupper C N P H
8 Energien som frigjøres ved hydrolyse av ATP skyldes Ladningsrepulsjon mellom negative ladninger Resonansstabilisering av avspaltet fosfat ADP og fosfat solvatiseres bedre enn ATP C 2 + H 2 Adenin Energi fra nedbrytning av næringsstoffer 2 Adenin Ribose Ribose CH 2 ATP -P ADP+Pi -P -P CH 2 -P -P + H 2 Energi til biosyntese og arbeid -P H
9 ksydasjon/reduksjon ksydasjon innebærer fjerning av et elektron - enten alene eller i form av et hydrogenatom. ksydasjoner er nedbrytningseaksjoner (katabolske) som frigjør energi Frigitt energi H H + H H Redusert molekyl ksydert molekyl Hydrogenatomer
10 I syntesereaksjoner (anabolske) skjer det motsatte. Forbindelser reduseres ved at elektroner eller hydrogenatomer tas opp. Energi + H H H H ksydert molekyl Hydrogenatomer Redusert molekyl I cellene skjer oksydasjons- og reduksjonsprosesser samtidig. Når næringsmolekyler oksyderes, tas ofte elektronene opp av bestemte elektronbærere, som så reduseres. Disse elektronbærerne kan så avgi elektronene til syntesereaksjoner i cellene, blant annet til dannelse av ATP De viktigste elektronbærerne er NADH, NADPH og FADH 2
11 NADH, NADPH NADH og NADPH er de viktigste elektronbærerene i cellene, og inngår som kofaktor i mer enn 200 kjente enzymer i kroppen. Nikotinamidgruppen dannes fra niacin (vitamin B 3 ), og mangel på niacin kan resultere i pellagra Nikotinamidgruppen kan akseptere to elektroner og et proton (= hydridion, H - ) og danner NADH. I denne reduserte formen har nikotinamid nedsatt stabilitet (det er aktivert) og kan lett overføre hydridionet til andre molekyler H H 2H + H + ksydert (NADP + ) Mangler i NAD+ Redusert (NADPH)
12 Trinnene i glykolysen
13 Energiinnholdet i intermediatene De første mellomproduktene i glykolysen har høyere innhold av energi enn glukose selv Disse krever derfor en investering av energi, og gjøres for å fange glukose i cellen, og omdanne den til fosforylerte trekarbonprodukt, som lett kan brytes videre ned og gi energi
14 Trinn 1 Glukose ΔG o = kj/mol Glukose-6-fosfat Heksokinase (hjerne) Glukokinase (lever) (induced fit) Glukose tas opp i cellene gjennom spesifikke transportproteiner. Straks et glukosemolekyl kommer inn i cytosol, vil fosfat bli addert og vi får dannet glukose-6-fosfat under forbruk av 1 ATP. Glukose-6-fosfat har relativt lav energi, men de følgende reaksjonstrinn vil gjøre dette til en fosfat med høyt overføringspotensial (høy energi). Fosfatgruppen vil dessuten gjøre molekylet svært polart, slik at det ikke lekker ut av cellen igjen
15 Trinn 2 Glukose-6-fosfat ΔG o = 1.7 kj/mol Fruktose-6-fosfat Fosfoglukoisomerase Aldosesukkeret i denne reversible reaksjonen overfører ring-oksygenbindingen fra C1 til C2 (danner ketose), og derved eksponeres H-gruppen på C1 og klargjøres for fosforylering Katalysen skjer via åpning av sukkerringen
16 Trinn 3 Fruktose-6-fosfat ΔG o = -14.2kJ/mol Fruktose-1,6-bisfosfat Fosfofruktokinase-1 (PFK1) Dette er det andre energi-investeringstrinnet i glykolysen. ATP donerer både fosforylgruppen og energien til å drive denne irreversible reaksjonen Fosfofruktokinasen utgjør det viktigste kontrollpunktet i glykolysen
17 Trinn 4 Fruktose-1,6-bisfosfat ΔG o = 23.8 kj/mol Aldolase Dihydroksyacetonfosfat Glyseraldehyd- 3-fosfat ΔG o = 7.5 kj/mol Triosefosfat isomerase Aldolase spalter fruktose-1,6-bisfosfat i to triosefosfater, en ketose og en aldose. Disse vil danne en innbyrdes likevekt katalysert av triosefosfat-isomerase, hvor forholdet mellom de to er 96:4 Siden glyseraldehyd-3-fosfat er substratet for den energigivende delen av glykolysen, vil likevel reaksjonen konstant dras mot dannelse av aldose
18 Trinn 5 NAD + Glyseraldehyd-3-fosfat ΔG o = 6.3 kj/mol 1,3-Bisfosfoglysersyre Glyseraldehyd-3-fosfat dehydrogenase I denne reaksjonen oksyderes aldehydgruppen til en karboksylgruppe ved hjelp av NAD +. Den frigjorte energien er tilstrekkelig til å addere en fosfatgruppe (fra uorganisk fosfat) til karboksylgruppen. Da NAD + i cellene er begrenset, må NADH raskt reoksyderes for at glykolysen ikke skal stoppe opp NB! Arsenat kan kobles på i stedet for fosfat. I det påfølgende trinnet vil den imidlertid spaltes av uten å produsere ATP. Arsenikk virker derved som en utkobler av ATP-syntesen i dette trinnet
19 Trinn 6 1,3-Bisfosfoglysersyre ΔG o = -18.5kJ/mol 3-Fosfoglysersyre Fosfoglyserat kinase 1-Fosfatgruppen i 1,3-bisfosfoglysersyre er en acyl-fosfat, som har meget høy energi (-49.4 kj/mol). Dette er betydelig høyere enn den terminale fosfatgruppen i ATP. Fosfatgruppen, og energien i bindingen, kan derfor lett overføres til ADP Dette er den første av de to såkalte substrat-nivå fosforyleringene i glykolysen
20 I denne reaksjonen dannes mellomproduktet 2,3 bisfosfoglycersyre, som kan diffundere ut av det aktive setet og etterlate enzymet inaktivt. Cellene produserer overskudd 2,3BPG for å fylle opp enzymet og komplettere reaksjonen Trinn 7 3-Fosfoglysersyre ΔG o = 4.4 kj/mol 2-Fosfoglysersyre Fosfoglyserat mutase 3-fosfoglyserat rearrangeres av fosfoglyserat mutase (Mg 2+ -avhengig) til 2-fosfoglysersyre for å klargjøre til dannelse av den neste høyenergiforbindelsen.
21 Trinn 8 2-Fosfoglysersyre ΔG o = 7.5 kj/mol Fosfoenol-pyrodruesyre (PEP) H 2 Enolase Enolase (Mg ++ -avhengig) katalyserer dehydratisering av 2- fosfoglysersyre til fosfoenolpyrodruesyre, som er den andre høyenergi-fosfatforbindelsen i glykolysen. Denne fosfatgruppen har en mye høyere (-61.9 kj/mol) i forhold til fosfatgruppen i 2-fosfoglysersyre (-17.6 kj/mol).
22 Trinn 9 Fosfoenol-pyrodruesyre (PEP) ΔG o = kj/mol Pyrodruesyre Pyruvat kinase Fosfoenolpyrodruesyre har en energirik enolfosfatbinding (-61.9 kj/mol) som er mye høyere enn den terminale bindingen i ATP. Fosfatgruppen kan derfor lett overføres til ADP og danne ATP Dette er den andre substratnivå-fosforyleringen i glykolysen
23 Regulering av flyten i glykolysen Når cellenes energinivå er lavt, vil glykolyseaktiviteten øke (dersom karbohydrater er tilgjengelige). Dette reguleres blant annet ved at aktiviteten av flere enzymatiske trinn i glykolysen øker. Slike enzymer kalles regulatorenzymer. I glykolysen har vi tre slike regulatorenzymer: Heksokinase Fosfofruktokinase 1 Pyruvat kinase
24 Heksokinase Inhib. (ikke i lever) Fosfofruktokinase Pyruvat kinase
25 Fosfofruktokinase 1-Hovedregulatoren i glykolysen? Fosfofruktokinase 1 er et allosterisk enzym som består av 4 like subenheter. Aktiviteten hemmes når cellens energitilgang er god. Dette skjer ved at ATP binder enzymet og nedsetter dets affinitet for fruktose-6-fosfat (økt Km). Når cellen har rik tilgang på prekursorer til Krebs syklus (pyruvat, fettsyrer mm), vil sitronsyreinnholdet i mitokondriene øke. Sitronsyre transporteres da ut til cytosol og øker ATP-bindingen til fosfofruktokinase og hemmer glykolysen. ADP (Regulatorisk) Mg 2+ ADP (Produkt) Fruktose 1,6-bisfosfat AMP kan binde i stedet for ATP, og konformasjonsendringen fører da til økt enzymaktivitet
26 I mange lærebøker angis PFK1 å være hovedregulatoren i glykolysen. Dette synet deles ikke av alle, blant annet den kjente enzymbiokjemikeren Athel Cornish Bowden. Han refererer til flere eksperiment hvor celler har blitt tilført ekstra genkopier slik at de overuttrykker PFK1, uten at dette har noen som helst effekt på totalflyten gjennom glykolysen (f eks. til etanol i gjær).
27 PFK1 aktiveres også av fruktose 2,6-bisfosfat Leverens spesielle funksjon i regulering av blodglukose, krever mange kontrollmekanismer. En av disse skjer via hormonet glukagon, som signaliserer at leveren ikke skal bruke glukose selv, men i stedet skille ut glukose til blodet Dette skjer ved at glukagon forårsaker hemming av aktiviteten til enzymet fosfofruktokinase2 som omdanner fruktose 6-fosfat til fruktose 2,6-bisfosfat, mens det stimulerer aktiviteten til fruktose bisfosfatase2 som katalyserer den motsatte reaksjonen. Siden PFK1 i praksis er nesten inaktivt i fravær av fruktose 2,6- bisfosfat, vil altså glukagon stenge av aktiviteten av glykolysen i leveren. Denne reguleringen vil bli omtalt nærmere i en egen forelesning.
28 Heksokinase Inhib. (ikke i lever) Fosfofruktokinase Pyruvat kinase
29 Heksokinase reguleres av produktinhibering Når fosfofruktokinasen hemmes, vil glukose-6-fosfat akkumuleres, og virke hemmende på heksokinase. I leveren benyttes et annet enzym, glukokinase i dette trinnet. Glukokinase hemmes ikke av glukose-6-fosfat, og har samtidig en lavere affinitet (høyere Km) for glukose. Dette har stor betydning for fordelingen av glukose i kroppen. Ved lave blodkonsentrasjoner av glukose vil ikke leveren konkurrere med f. eks. hjernen og røde blodlegemer om glukosen Km=0.1 mm Km=10 mm
30 Heksokinase Inhib. (ikke i lever) Fosfofruktokinase Pyruvat kinase
31 Pyruvat kinase reguleres både allosterisk og av kovalent modifisering Det finnes ulike former av pyruvat kinase. L i lever og M i muskler. L-formen kan hemmes via hormonet glukagon, som fører til at fosfat binder enzymet og nedsetter dets aktivitet. Enzymet aktiveres imidlertid av økte mengder av fruktose 1-6-bisfosfat, som signaliserer at substratmolekyl er tilgjengelige lenger opp i reaksjonsveien. En tredje reguleringsmekanisme er kooperativ binding av PEP. Enzymet har 4 subenheter, og binding av PEP til den første, øker bindingsaffiniteten til den neste osv. Dette er analogt til binding av oksygen til hemoglobin
32 Glykolysen er også avhengig av tilgang på NAD + For at glykolysen skal kunne passere trinn 5, er det nødvendig med kontinuerlig tilførsel av oksydert NAD +. Ved god oksygentilførsel til cellene (aerobe forhold) vil dette produseres i mitokondriene, ved at pyrodruesyre omsettes videre Under anaerobe forhold, f. eks under lange løp, må cellene ty til en krise mekanisme, ved at pyrodruesyre i stedet omdannes til melkesyre, katalysert av laktat dehydrogenase. Denne reaksjonen produserer NAD+ fra NADH. pphoping av melkesyre i vevene gir imidlertid fall i ph, som til slutt kan føre til muskelkrampe.
33 Under anaerobe forhold kancellerholde glykolysen gående og skaffe seg energi ved omsetning av pyrodruesyre til melkesyre Mange typer kreftceller kan vokse under relativt anaerobe forhold, da de kan dekke mye av sitt energibehov via glykolysen. Dette skjer blant annet ved at de produserer mye laktat dehydrogenase Glykolyse NAD + ATP NADH C - HC CH 3 H Melkesyre NAD + NAD H Pyrodruesyre Anaerobe forhold Animalske celler Glukose C - C CH 3 Laktat dehydrogenase Aerobe forhold C 2 Sitronsyresyklus HC CH 3 CH 2 H CH 3 Etanol Acetaldehyd NADH NAD + Gjærceller
34 Cori syklus ksygenmangelen som oppstår under tung fysisk trening vil vedvare en stund også etter at treningen er opphørt. Dette skyldes blant annet at den akkumulerte melkesyren må omsettes aerobt. Melkesyre Glukose Lever Blod Mye av dette skjer ved at melkesyren transporteres via blodet til leveren, hvor melkesyre tilbakedannes til glukose Melkesyre Glukose Muskler
35 Glukose Mellomprodukter i glykolysen kan Glukose-6-fosfat Pentosefosfater Nukleotider omdannes til andre produkt Fruktose-6-fosfat Glyseraldehyd- 3-fosfat Dihydroacetonfosfat Aminosukkere Glykolipider, glykoproteiner Lipider 1,3-Bisfosfoglysersyre 2,3-Bisfosfoglysersyre 3-Fosfoglysersyre Serin 2-Fosfoglysersyre Aromatiske aminosyrer Fosfoenolpyrodruesyre Asparginsyre Pyrimidiner Pyrodruesyre Alanin Aspargin
Biokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi
Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten
1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS
1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
Flervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
BIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
Idrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
Cellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
Kjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
Pyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus
Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-
Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
Regulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
BIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av
LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
Bioenerge(kk. Bioenerge(kk, IA 2014
1, IA 2014 2 Store Norske Leksikon: Bioenergetikk, den gren av biokjemien som beskjeftiger seg med de mekanismene som organismene bruker for å skaffe den energien de trenger for å holde livsprosessene
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær
TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
Glukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer og proteiner 2.1.1.8 beskrive nedbrytingen
Glukoneogenese og glykogensyntese
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 3 Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Glukoneogenese
Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose
Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange
Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015
1 Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.3 beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer,
... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
Flervalgsoppgaver: Enzymer
Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI
Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal
1 Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
Krebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016
1 Krebs syklus og Oksidativ fosforylering Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer
l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t
UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor
Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering
1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater,
Grunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)
Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser
Velkommen til kjemikurs juni Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3
Velkommen til kjemikurs juni 2008 Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg3 Program for dagen Presentasjon av Kjemien stemmer for kjemi 2 ved Vivi Ringnes Forsøk for kjemi 2 med utradisjonelt
EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 10. desember 2010 kl
NRGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR BITEKNLGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIKJEMI I 10.
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
Flervalgsoppgaver: fotosyntese
Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt
~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme).
EKSAMENSOPPGAVER uke 3 og 4 fra 2007 til 2001. Noen oppgaver kan gå over i pensum fra uke 13 (integrert metabolisme). Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl.
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005
FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: Endokrint vev i pancreas
REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: egil.lien@umassmed.edu Innhold: Viktige hormoner som regulerer karbohydratstoffskiftet: insulin, glukagon,
EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS. 29. november 2007 kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Kjell M. Vårum, tlf. 93324 (mob. 930 22165) EKSAMEN
Klassifisering av enzymer. Litt historikk. Generell mekanisme for enzymkatalyse:
Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner
Bioinformatisk analyse og genetisk modifisering av karbohydratmetabolismen i Pseudomonas fluorescens, med fokus på alginatsyntese fra glukose
Mali Mærk Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for bioteknologi Bioinformatisk analyse og genetisk modifisering av karbohydratmetabolismen
Flervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
Enzymer og enzymkinetikk
1, IA 2013 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.17 forklare enzymers hovedfunksjon, og definere begrepene K m og V max 2.1.1.18 forklare hvordan enzymers aktivitet kan reguleres i cellene Relevant studiemateriell:
Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
PENSUMLISTE OG LÆRINGSMÅL MBV1030 GENERELL BIOKJEMI
1 PENSUMLISTE OG LÆRINGSMÅL MBV1030 GENERELL BIOKJEMI LÆREBOK: David L Nelson og Michael M Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY, 4. utgave ISBN 0-7167-4339-6 2 MBV1030 Pensumliste og læringsmål Forord
Kapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen
Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner
Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
Kapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
C Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Vcl C Ko^1. oc) UNIVERSITBTET I OSI,O Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBVI030 Generell biokjemi Eksamensdag: 12. januar 2W7 Tid for eksamen: 14.3O-17.30 Oppgavesettet er pi 8 side(r)
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
Proteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
Protein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
Proteiner og proteinstrukturer
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)
Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
EKSAMENSOPPGAVE. - Ett A4 ark med selvskrevne notater (begge sider) - Kalkulator. - Molekylbyggesett. Rute
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6004 Fysikalsk og uorganisk kjemi for lærere Dato: Fredag 08.06.2018 Klokkeslett: 09:00 til 13:00 Sted: TEO-1. Plan 3 Tillatte hjelpemidler:
Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse
Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse 2019-2020 DIGITAL PRØVE Innhold Cellebiologi 7 Cellens oppbygning 9 Metabolisme 12 Cellemembranen og membranproteiner 14 Nerveledning 16
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
BIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.
Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave
EKSAMENSOPPGAVE. Enkel lommeregner. Rute. Prof. Richard Engh. NB! Det er ikke tillatt å levere inn kladd sammen med besvarelsen
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1005 Grunnleggende Fysikalsk Kjemi Dato: Fredag 03. juni 2016 Klokkeslett: 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD
Side 15 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Del 1: OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Vann Cellenes hovedbestanddel
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Vann Cellenes hovedbestanddel Vann er kroppens dominerende bestanddel Elementene i kroppen Oksygen og hydrogen utgjør nesten 75% av kroppsvekten, og av dette er ca
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
Regulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5