Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Vann Cellenes hovedbestanddel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Vann Cellenes hovedbestanddel"

Transkript

1 Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Vann Cellenes hovedbestanddel

2 Vann er kroppens dominerende bestanddel Elementene i kroppen Oksygen og hydrogen utgjør nesten 75% av kroppsvekten, og av dette er ca 90 % vann (totalt ca 65%). Vanninnholdet varierer med alder (fra ca 75% hos nyfødte, helt ned til 50% hos eldre). Vanninnholdet varierer også mellom ulike vev, fra ca 85% i hjernen, til ca 10% i fettvev

3 Vannets fysisk- kjemiske- egenskaper Struktur δ o δ + H H δ - δ - O I vannmolekylet har hydrogenatomene en liten, positiv overskuddsladning, mens oksygenatomet bærer en tilsvarende negativ overskuddsladning. Disse ladningene danner en dipol. Slike forbindelser kalles polare.

4 Hydrogenbindinger Dipolmomentet gjør at svake, men tallrike bindinger vil oppstå mellom oksygenatomet på ett vannmolekyl, og et hydrogenatom på et annet. Disse kalles hydrogenbindinger, og gir vannet helt spesielle egenskaper Vannmolekyler Hydrogenbindinger

5 Vann har en høy h y overflatespenning Ved vannoverflaten vil hydrogenbindingene nedsette fordampingen, og danner en hinne. Denne sk.overflatespenningen hindrer f. eks. støvpartikler å berøre øyets overflate. Overflatespenningen gjør at vannoverflaten alltid vil anta det minst mulige areal, noe som f. eks. får vanndråper til å anta en sfærisk form. Den indre overflaten i lungene er dekket av en tynn væskehinne. Hvis denne hadde hatt overflatespenningen til rent vann, ville lungene øyeblikkelig ha kollapset. Dette unngås ved at lunge-celler utskiller bl. a fosfolipider som reduserer overflatespenningen.

6 Vann har høy h y varmekapasitet Hydrogenbindinger absorberer varme når de brytes, og frigjør varme når de dannes. De tallrike hydrogenbindingene gir derfor vannet en uvanlig høy varmekapasitet (evne til å holde på varme). Siden kroppen hovedsakelig består av vann, bidrar dette til å holde kroppstemperaturen konstant. Et stoffs spesifikke varmekapasitet er mengden energi som kreves for å varme opp 1 gram av stoffet 1 o C For vann er dette ca 1.00 cal/g/ o C, (4.18 J/g/ o C) (varierer litt med temperatur)

7 Vann har høy h y fordampingsvarme Siden svært mange hydrogenbindinger må brytes for at vann skal fordampe, kreves mye varmeenergi, Dette er viktig for å kunne regulere kroppstemperaturen (via refleksiv svetting fra kroppsoverflaten og fordamping fra lungene Den høye fordampingsvarmen bidrar også til å holde vann flytende over et stort temperaturområde Et stoffs fordampingsvarme er energien stoffet tar opp idet det går fra flytende til gassform. For vann er denne 2452 J/g (586 cal/g)

8 Vann har høy h y termisk ledningsevne Blodplasmaet kan derfor transportere og redistribuere store mengder varme i kroppen, f. eks for å varme opp kroppsoverflaten. Dette fører også til at kroppen blir mye raskere avkjølt av kaldt vann enn av luft av samme temperatur.

9 Vann er et godt smøremiddel Det er liten friksjon mellom vannmolekyler. Når to overflater er separert med et tynt vannlag, vil derfor friksjonen bli sterkt redusert Dette er spesielt viktig hvor benoverflater møtes (leddvæske), og mellom ulike kroppsrom og indre organer (f. eks. hjerte og lunger)

10 ..ogs også på det molekylære planet PCNA er et sirkelformet protein som inngår i DNAmetabolismen. Proteinet er negativt, men har en positivt ladd innside. Mellom PCNA og det negativt ladde DNAet, er det akkurat plass til et isolerende lag vannmolekyler, slik at PCNA kan gli langs DNA-heliksen DNA Vann PCNA

11 Vann er et godt løsningsmiddell Molekyler med mange polare bindinger (f.eks. ionebindinger i uorganiske salter) vil ha en høy løselighet i vann Vannmolekylene vil danne sk. hydratiseringsskjell rundt molekylene eller ionene, slik at de dissosierer Dette kan også innebære et problem da vannet vil hindre at polare molekyler kontakter hverandre og kan reagere. Hydratiserings-sfære Dette er løst ved at det finnes vannfattige mikromiljø inne i cellene δ - Negativ pol δ + δ + Positiv pol

12 Viktige elektolytter som dissosierer i kroppsvæskene skene NaCl natriumklorid Na + + Cl - KCl kaliumklorid K + + Cl - CaCl 2 kalsiumklorid Ca Cl NaHCO 3 natrium bikarbonat Na HCO 3 MgCl 2 magnesiumklorid Mg Cl - Na 2 HPO 4 dinatriumhydrogenfosfat 2 Na HPO 4 Na 2 SO 4 natriumsulfat 2 Na SO 4 Disse elektrolyttene gjør at strøm kan ledes gjennom kroppsvæskene, og muliggjør f. eks overføring av nerveimpulser. Små endringer i elektrolyttbalansen kan gi svært alvorlige utslag. Konsentrasjonen av elektrolytter i kroppsvæskene reguleres av utskillelse via nyrene, opptak fra tarmen og lagring/frigivelse fra skjelettet

13 Upolare eller hydrofobe forbindelser vil klumpe seg sammen i vann, og vil derfor løses dårlig. Slike hydrofobe interaksjoner er imidlertid grunnlaget for oppbygningen av cellemembranene Disse er hovedsakelig bygd opp av molekyler som har en hydrofil (polar) og en hydrofob (upolar) del. Fettsyrer (eks. palmitinsyre Fosfolipider (eks. sphingomyelin) Kolesterol

14 Den hydrofobe delen ( halen ) i disse molekylene vil orientere seg mot hverandre, mens det hydrofile hodet vil vende ut mot vannet. Slik dannes det som i elektronmikroskopet sees som en dobbeltmembran Glykolipider Ekstracellulær væske Fosfolipid bilag Integralt protein m. kanal Integrale glykoproteiner Fettsyrehaler Kolesterol Perifere proteiner Cytoskjelett Cytoplasma

15 Kolloider og suspensjoner Større molekyler, som f. eks. proteiner, vil også kunne holdes i løsning ved interaksjon mellom vann og polare grupper på molekylenes overflate. Slik kan det dannes danne tyktflytende, geleaktige væsker kalt kolloider Enda større partikler vil sedimentere hvis væsken holdes i ro. Dette kalles suspensjoner (f eks. blod)

16 Mål l og enheter for konsentrasjon Fysiologiske konsentrasjoner av spesifikke molekyler angis ofte i mmol/l (=mm) (ett mol er antall molekyler som har samme vekt i gram som molekylvekten, og inneholder x molekyler = Avogadros tall) Når det gjelder blandinger av molekyler (f. eks. ulike aminosyrer), brukes ofte mg/dl eller g/dl. Antall ladninger pr l angis som meq/l.

17 Hydroniumioner (H 3 O + ) i løsninger, ph Både vannet selv og mange andre forbindelser kan miste hydrogen i form av et proton (H + ). Protoner vil igjen reagere med andre vannmolekyler, og danne hydroniumioner (H 3 O + ). Hydroniumioner er ekstremt reaktive, og konsentrasjonen i kroppsvæsker er nøye regulert I rent vann har vi likevektsreaksjonen: Som gir: 2H 2 O H 3 O + + OH - [H 3 O + ] = 1 x 10-7 mol/l ph = 7 (nøytral) ph er den negative logaritmen til hydroniumionkonsentrasjonen målt i mol/l For å endre ph fra ph 7 til ph 6 må vi altså tidoble hydroniumionkonsentrasjonen

18 Opptak av vann Vann tas opp gjennom både tynntarmen og tykktarmen. Mye av transporten er passiv, og skjer ved osmose Osmose er diffusjon av vann fra et område med høy vannkonsentrasjon til et område med lav vann-konsentrasjon Ulikheter i vannkonsentrasjon oppsår når ulike partikler løses i vannet. Målet for hvor mange slike partikler som er løst kalles osmolaritet Osmolaritet = antall løste partikler/l

19 Osmolaritet vs.osmotisk trykk Væskenivå i røret Osmotisk trykk: mottrykket som må utøves for å presse væskenivået tilbake til det opprinnelige Semipermeabel membran Sukrose Vannmolekyler Det osmotiske trykket i en løsning er trykket som utøves når vann diffunderer over en membran som separerer løsningen fra rent vann P osm = krtc osm

20 Antall partikler som dannes når et stoff løses i vann varierer. Polare ikkeelektrolytter dissosierer ikke, slik at osmolariteten i f. eks. en 100 mm glukoseløsning vil være 100 mosm. CaCl 2 vil imidlertid dissosiere i ett Ca 2+ - ion og to Cl - -ioner, og vil gi tre ganger så høy osmolaritet (merk at CaCl 2 vil gi 4 ekvivalenter (4 ladninger)).

21 Hyperton Isoton Hypoton Økende osmolaritet i ekstracellulær væske Ved enkelte sykelige tilstander kan det bli unormalt høye verdier av urea, glukose og endel andre stoffer ekstracellulært. Dette kan ha svært alvorlige konsekvenser, da vann vil trekkes ut av cellene og disse uttørres

22 Selv ved isotone forhold vil cellene kunne få problemer med å opprettholde normalt volum. Cellene inneholder ladde makromolekyler og metabolitter som tiltrekker ioner med motsatt ladning. I tillegg er det en viss lekkasje av Na + og Cl - inn i cellene med konsentrasjonsgradienten I cellemembranen I alle animalske celler finnes derfor en Na/K-pumpe, som opprettholder ionebalansen og det osmotiske trykket Na/K-pumpe i cellemembranen Na + aktivt ut K + inn Na/K-pumpingen er meget energikrevende, og krever opptil 40% av energien produsert i en levende celle

23 Vanntransportproteiner Drevet av det osmotiske trykket kan vann transporteres direkte gjennom fosfolipidmembranene. Denne transporten er imidlertid langsom. Siden cellene reagerer svært forskjellig på forandringer I det ytre osmotiske trykket, mente en at det måtte finnes tilleggsmekanismer for å øke vanntransporten. Dette førte til oppdagelsen av akvaporiner, som er store kanalproteiner som traverserer cellemembranen Akvaporiner finnes særlig i celler hvor det trengs en stor bulktransport av vann, for eksempel ved reabsorbsjon av vann i nyrene

24 Det finnes mange ulike typer akvaproteiner, som til nå har fått betegnelsen AQP1-7 Ulike akvaporiner I nyrene

25 Forstørret bilde av selve vannkanalen gjennom et akvaporin-proteinmolekyl Proteinet benytter flere ulike teknikker for å transportere vannet gjennom kanalen

26 Andre vanntransportmekanismer I tynntarmen har en ikke funnet akvaporiner. Likevel blir det her tatt opp ca 8 l vann hver dag. Dette er mer enn hva som kan forklares ut fra ren osmose En har lenge visst at vannopptaket i tynntarmen kan økes kraftig når en samtidig gir glukose, noe som ofte benyttes for å behandle diaré Det har I det siste kommet flere holdepunkter som tyder på at mye av vanntransporten er koblet til en Na+/glukosekotransportkanal som finnes i tynntarmen.

27 Modell: Binding av Na+ forårsaker en konformasjonsendring I kanalproteinet, slik at glukose kan bindes. Denne lommen er imidlertid stor nok til at store mengder vann bindes samtidig. Bindingen forårsaker nok en konformasjonsendring, slik at Na+, glukose og vann eksponeres mot innsiden av cellen, og frigjøres

28 Hydrostatisk trykk og strømningshastighet Hydrostatisk trykk er den potensielle energien som oppstår når en ytre kraft virker på en innesluttet væske

29 I blodet bidrar både hjertets kontraksjoner og tyngdekraften til det hydrostatiske trykket, mens friksjon mot blodåreveggen vil redusere trykket

30 Det parakapillære re kretsløpet Fordelingen av vann mellom interstitiet og det vaskulære rommet reguleres av det osmotiske og det hydrostatiske trykket. Plasmaproteiner skaper høyt vaskulært osmotisk trykk, og vann diffunderer inn fra interstitiet til venene, hvor det hydrostatiske mottrykket er lavt. På den arterielle siden av kapillærene er det hydrostatiske mottrykket høyt, og vann diffunderer ut til interstitiet. Slik skapes en konstant sirkulasjon av vann med løste stoffer mellom interstitiet og blodet. Denne væskestrømmen går på utsiden av og langs med kapillærene, og kalles det parakapillære kretsløp

31 Daglig tilførsel og tap av vann Tilførsel: Vann 1500 ml Føde 700 ml Vann fra forbrenningen 250 ml Tap: Lunger/hud Nyrer Feces 800 ml ml 200 ml Indre sekreter (nesten alt reabsorberes): Spytt Magesaft Galle Bukspytt Tarmsekreter 800 ml 2500 ml 500 ml 700 ml 3000 ml

32 Fordeling og bevegelse av vann Ca 2/3 av kroppens vann befinner seg inne i cellene, mens 1/3 er ekstracellulært. Osmolaliteten i og utenfor cellene er alltid like når systemet er i likevekt Intracellulær 30 l Ekstracellulær Interstitiet Plasma l 3.75 l Fordeling: P Osm = 300 mosm/l P Osm = 300 mosm/l

33 Tørste/vannbalanse Når kroppen taper vann, blir blodet mer salt, og cellene krymper. Bestemte celler (osmoreseptorceller) i hypotalamus sender da et tørstesignal til hjernen. Samtidig skiller hypofysen ut antidiuretisk hormon (ADH), som øker reopptak av vann fra urinen Ved stort tap av vann (f. eks blodtap), vil også to andre hormoner produseres. Angiotensin (fra nyrene) trekker blodårene sammen for å redusere volum, og aldosteron (fra binyrene) reduserer tap av salter. Ved enkelte sykelige tilstander med forstyrrelser i sentralnervesystemet (potomania) eller forgiftning/rusmidler (extasy) kan også overdreven tørst oppleves Dette kan føre til inntak av opptil 10 liter vann daglig, og er skadelig!

34 Vann deltar i mange kjemiske reaksjoner Vann inngår i svært mange kjemiske reaksjoner i kroppen, spesielt katabolske (nedbrytningsreaksjoner) Under fordøyelsen brytes f. eks mange makromolekyler ned til mindre komponenter ved at vann adderes Eks: Spalting av sukrose: H HO H 2 O H HO CH 2 OH H OH H Hydrolyse CH 2 OH H OH H O H HOCH O 2 H H OH O H OH H OH Glukose Sukrose O HOCH 2 HO H OH H OH O HO H HO H H 2 O CH 2 OH Dehydratisering Fruktose H CH 2 OH

35 Måling av vann og elektrolyttstatus i klinikken I tillegg til pasientens sykehistorie og fysisk eksaminasjon, gjøres følgende målinger: Serum elektrolytter: Na +, K +, bikarbonat, urea, kreatinin Blodets syre-basestatus: ph, pco 2, po 2 Serum albumin og osmolalitet Urinvolum og osmolalitet For pasienter som er innlagt med vann- og elektrolyttforstyrrelser gjøres i tillegg målinger av daglig opptak/tap av vann

Vann Cellenes hovedbestanddel

Vann Cellenes hovedbestanddel Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Vann er kroppens dominerende bestanddel Elementene i kroppen Vann Cellenes hovedbestanddel ksygen og hydrogen utgjør nesten 75% av kroppsvekten, og av dette er ca

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner

Detaljer

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Livsviktig vann. Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark. rolf.olaf.larsen@hydro.com

Livsviktig vann. Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark. rolf.olaf.larsen@hydro.com Livsviktig vann Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark rolf.olaf.larsen@hydro.com 1 Water chemistry in the big picture 2 Vannets kjemiske struktur Ikke-lineært, molekyl med tre atomer Polarisert molekyl

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Membrantransport - Kap. 15 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59 60 87 PBS`s

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

PREPARATOMTALE. 154 mmol/l 154 mmol/l

PREPARATOMTALE. 154 mmol/l 154 mmol/l PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Natriumklorid Braun 9 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml infusjonsvæske inneholder: Natriumklorid Elektrolyttinnhold:

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Syre-base status Respirasjon Elektrolytter Metabolitter Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil situasjon Heparinisert

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring

Detaljer

Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 0,5 mmol/ml konsentrat til infusjonsvæske

Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 0,5 mmol/ml konsentrat til infusjonsvæske PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 0,5 mmol/ml konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Natriumhydrogenkarbonat Elektrolyttinnhold:

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater

WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater Kjell D. Josefsen WP3: Process and technological improvements. Prosjektresultater SINTEF Materialer og kjemi 1 Prosjektresultater SINTEF rapport modellering av salting og saltdiffusjon i muskel (in prep,

Detaljer

Natriumbehov [mmol] = (ønsket nåværende serumnatrium) total kroppsvæske [liter]

Natriumbehov [mmol] = (ønsket nåværende serumnatrium) total kroppsvæske [liter] PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Natriumklorid B. Braun 1 mmol/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml konsentrat til infusjonsvæske inneholder:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser

Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Aktiv transport og ATP-pumper (Del 15.5- forts.) V-klasse proton ATPaser Alle V-klasse ATPaser pumper kun protoner dvs. er H + - ionepumper. Har som oppgave å holde lav ph ved hydrolyse av ATP i lysosomer,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

Doseringen er individuell. Dersom ikke annet er foreskrevet, skal legemidlet doseres i henhold til serum ionogrammet og syre-base nivået.

Doseringen er individuell. Dersom ikke annet er foreskrevet, skal legemidlet doseres i henhold til serum ionogrammet og syre-base nivået. 1. LEGEMIDLETS NAVN Addex -Natriumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Natriumklorid 58,44 mg (1 mmol) Elektrolyttinnhold pr. ml:

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Ioneselektive elektroder

Ioneselektive elektroder Ioneselektive elektroder Hva kan måles med ioneselektive elektroder? Arbeidsprinsipp Direkte / Indirekte måling Fordeler / Ulemper analytisk (direkte/indirekte) Klinisk problematikk Prøvetaking Hva kan

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.

1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Støkiometri (mengdeforhold)

Støkiometri (mengdeforhold) Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.

Detaljer

Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 167 mmol/l infusjonsvæske, oppløsning. Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 500 mmol/l infusjonsvæske, oppløsning

Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 167 mmol/l infusjonsvæske, oppløsning. Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 500 mmol/l infusjonsvæske, oppløsning PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 167 mmol/l infusjonsvæske, oppløsning Natriumhydrogenkarbonat B. Braun 500 mmol/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110305 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 20130 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen

Detaljer