Klassifisering av enzymer. Litt historikk. Generell mekanisme for enzymkatalyse:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassifisering av enzymer. Litt historikk. Generell mekanisme for enzymkatalyse:"

Transkript

1 Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner som foregår spontant, vil normalt være enzymkatalyserte I menneskekroppen finnes det sannsynligvis rundt primære proteiner (post-translasjonelle modifikasjoner ikke medregnet), og en tror rundt 30-40% av disse er enzymer Enzymene er som regel globulære proteiner, og varierer kraftig i størrelse (mellom ca aminosyrer) 1

2 Generell mekanisme for enzymkatalyse: Kan øke reaksjonshastigheten (tid til likevekt innstilles) fra flere millioner år, til noen få millisekunder Litt historikk Frem til 1800-tallet trodde en at gjærings- og syrningsprosesser bare kunne skje ved hjelp av levende organismer Diastase (sukkernedbrytning) delvis renset i Pepsin (proteinnedbrytning) funnet noe senere Buchner viste i 1897 at cellefritt ekstrakt fra gjær kunne utføre gjæring av sukker Første enzym (urease) renset og krystallisert i 1926 Enzymer har idag enorm betydning som forskningsverktøy, innen industrielle prosesser, i medisin og i vår hverdag Eduard Buchner Klassifisering av enzymer Opprinnelig ble enzymer navngitt ved å føye endelsen -ase til substratet enzymet virket på (eks: lipase, amylase, protease osv). Denne endelsen brukes enda, men nå angir navnet i tillegg typen reaksjon enzymet katalyserer. Enzymkommisjonen (EC) i den internasjonale biokjemi-unionen (IUB) har delt enzymene inn i 6 hovedklasser: 1. Oksydoreduktaser Oksydasjons- og reduksjonsreaksjoner 2. Transferaser Overføring av et atom eller en kjemisk gruppe mellom to molekyler (sålenge reaksjonen ikke faller inn under en annen gruppe) 3. Hydrolaser Hydrolytiske spaltingsreaksjoner (reaksjon med vann) 4. Lyaser Fjerning av en kjemisk gruppe fra et substrat ved annen mekanisme enn hydrolyse eller oksydasjon 5. Isomeraser Isomeriseringsreaksjoner 6. Ligaser Kovalent binding av to molekyler (oftest koblet til spalting av ATP) 2

3 Til daglig benyttes som regel andre klassifiseringer av enzymer, selv om disse alltid faller i en av de 6 hovedgruppene. Eks: Nukleaser Bryter ned nukleinsyrer Syntaser Syntetiserer molekyler i anabole reaksjoner ved kondensasjon av to mindre molekyler Polymeraser Katalyserer polymeriseringsreaksjoner som f. eks. dannelsen av DNA og RNA Kinaser Katalyserer overføring av en fosfatgruppe til et annet molekyl. Protein kinaser er en svært viktig gruppe Fosfataser Fjerner en fosfatgruppe fra et molekyl ATPase Hydrolyse av ATP. Mange enzymer har en slik aktivitet som en del av sin funksjon, (f. eks motorproteiner eller ionepumper) Enzymer virker ved å senke aktiveringsenergien i kjemiske reaksjoner For at en kjemisk reaksjon mellom to molekyler skal skje, må først molekylene treffe hverandre. Dernest må det en bestemt energi til for å bryte kjemiske bindinger og danne nye Reaksjonshastigheten påvirkes derfor av konsentrasjonen av reaktantene, og bevegelsesenergien de har i kollisjonsøyeblikket I enzymkatalyserte reaksjoner må substratmolekylene først treffe enzymet, dernest må de binde til enzymet på riktig måte. Derfor vil enzymkatalyserte reaksjoner også være avhengige av substratkonsentrasjonen Enzymets bidrag er å stabilisere overgangstilstanden i den kjemiske reaksjonen. Derved senkes aktiveringsenergien, og reaksjonshastigheten økes a b c a b c Fri energi, G Fri energi, G Fri energi, G S S S ES ES G* P G* P G* P 3

4 Stabilisering av overgangstilstanden kan oppnås på ulike måter (a) Optimal orientering av reaktantene (b) Dannelse av partielle ladninger (c) Induksjon av stress i molekylstrukturen Det aktive setet Bare en liten del av enzymmolekylet deltar i bindingen til substratet og til selve katalysen. Sistnevnte kalles det aktive setet, og sitter ofte i en liten fordypning på enzymets overflate Her sitter som regel kritiske aminosyrer som ofte er konserverte når en sammenlikner samme enzym fra ulike arter. Svært ofte er dette ladde eller polare aminosyrer som kan indusere ladningsforandringer i substratet Det aktive setet i UNG Eks: Hydrolyse av oligosakkarid med lysozym (Finnes i blant annet tårer, spytt og brystmelk. Bryter ned celleveggen i mange bakterier) Kofaktorer Mange enzymer krever et ekstra molekyl i eller nær det aktive setet for å kunne ha katalytisk aktivitet. Dette kalles en kofaktor Enzym Aktivt enzym Inaktivt protein + Kofaktor (apoenzym) Organisk molekyl Metallion Enzymet induserer konformasjonsendring som gjør sukkerbindingen tilgjengelig for protonering Den ustabile overgangstilstanden stabiliseres både av konformasjons stresset og av den negative ladningen på Asp52 Addisjon av et vannmolekyl fullfører hydrolysen og regenererer Glu35 Det varierer hvor sterkt kofaktorer er bundet til ulike enzymer. En sterkt bundet kofaktor kalles en prostetisk gruppe, mens en løst bundet kofaktor kalles koenzym. Kofaktorer tar ofte del i den kjemiske reaksjonen, og betraktes derfor ofte også som et kosubstrat. Mange vannløselige vitaminer er eksempler på livsnødvendige koenzymer 4

5 Eks: Kofaktorer i pyrovat dehydrogenase Noen koenzymer som bidrar til overføring av bestemte atomer eller kjemiske grupper i enzymreaksjoner: Koenzym Gruppe overført Prekursor Tiamin pyrofosfat Aldehyder Tiamin (B 1 ) Flavin adenin dinukleotid Elektroner Riboflavin (B 2 ) Nikotinamid adenin dinukl. Hydridioner Nikotinsyre (B 3 ) Coenzym A Acylgrupper Pantotensyre (B 5 ) Pyridoksalfosfat Aminogrupper Pyridoksin(B 6 ) Biocytin CO 2 Biotin (H) Pyruvat dehydrogenase er et stort enzymkompleks som omdanner pyruvat til Acetyl-CoA Det inneholder flere prostetiske grupper/koenzymer Enzymers spesifisitet En karakteristisk egenskap hos enzymer er at de bare virker på en bestemt type substrat. Enkelte enzymer kan virke på ulike, men beslektede substrat, og kalles gruppespesifikke (eks: alkohol dehydrogenase). Andre enzymer er absolutt spesifikke, og virker bare på ett bestemt substrat. Dette gjelder også stereokjemisk spesifisitet. Enzyme engineering Det foregår også betydelig forskning for å designe kunstige enzym som kan katalysere kjemiske modifikajsjoner av ikkenaturlige substrat Eks: glukose oksydase + O 2 O + H 2 O 2 -D-glukose Ikke substrat -D-glukose Substrat D-glukonolakton I tillegg til at enzymer er substratspesifikke, er de også produktspesifikke Science,

6 Ved å kartlegge den 3-dimensjonale strukturen av det aktive setet i enzymer, samt den katalytiske mekanismen, kan også forandre eksisterende enzymer til å oppnå endret spesifisitet Forhold som påvirker enzymers aktivitet Endringer i selve proteinet: Spesifikke genmutasjoner kan føre til ulike endringer i proteinproduktet: Trunkert (forkortet) enzym - oftest inaktivt Tap, endring eller insersjon av aminosyrer - tap av aktivitet eller endret aktivitet. Aktivitetsendringen helt avhengig av hvor i proteinet mutasjonen har skjedd. I enkelte tilfeller kan også enzymets spesifisitet endres. Mutasjonen kan også påvirke den intracellulære transporten av enzymet eller transport over cellemembranen Feil folding av proteinet: Slike produkt blir oftest raskt nedbrutt i cellen NB! Innen medisin og industri blir ofte endringer i enzymer foretatt med vilje for å oppnå endrede egenskaper Eks: subtilisin i vaskemidler. Temperatur Generelt vil hastigheten i enzymkatalysen øke med økende temperatur. Bevegelsen av molekylene øker, og kollisjoner mellom enzym og substrat skjer oftere. Ved en bestemt temperatur vil imidlertid enzymets konformasjon endres (denatureres), og aktiviteten faller raskt. Selv små endringer i temperatur (f. eks ved feber) kan gjøre store utslag i enzymkatalyserte reaksjonsprosesser ph ph vil påvirke ladningen til de ioniserbare aminosyrene. Dette vil påvirke både løseligheten, konformasjonen og aktiviteten til enzymet Enzymer har ofest et phoptimum som er tilpasset det miljøet de er bestemt å virke i Influensa-virus-hemaggutinin (HA) hjelper virus inn i cellene. Her transporterer cellene viruset inn i endosomer, for å bryte ned HA. Når endosomene fylles med syre endrer imidl HA struktur og får virusmembranen til å fusjonere med cellulære membraner. Resultatet er at virus-rna frigjøres i cellen 6

7 Substratkonsentrasjon Enzymer reagerer helt distinkt på endringer i substratkonsentrasjonen S. Når substratet øker, øker også kollisjonene mellom enzym og substrat. Reaksjonshastigheten, V, vil øke inntil alle enzymmolekylene til enhver tid er opptatt. Da vil ikke en ytterligere økning av substratkonsentrasjonen øke reaksjonshastigheten. Vi sier da at reaksjonen har nådd sin maksimale hastighet, V max. Dette kan illustreres ved et såkalt Michaelis-Menten plot. Reaksjonshastighet (V) K m V max Substratkonsentrasjon (S) 1/2V max Inhibering av enzymaktivitet Irreversibel inhibering Mange stoffer kan inhibere aktiviteten til bestemte enzym irreversibelt. Slike inhibitorer reduserer antallet aktive enzymmolekyler i en løsning, mens de friske enzymene vil virke normalt. Ofte binder inhibitorene kovalent til bestemte aminosyrer i enzymets aktive sete, f. eks. Hg 2 -ioner, som kan binde til sulfhydrylgruppen i cysteiner Reversibel inhibering Mange forbindelser kan lett fjernes fra enzymet, og enzymet gjenvinner sin normale aktivitet. Vi skiller mellom to hovedtyper av reversible inhibitorer - kompetitive og non-konpetitive inhibitorer Kompetitiv inhibering Molekyler som strukturelt ligner på substratet kan være i stand til å binde i det aktive setet og derved forhindre at substratet binder. Virkningen av slike inhibitorer kan overvinnes ved å øke substratkonsentrasjonen Dette betyr at enzymets Km vil øke i nærvær av kompetitive inhibitorer, mens Vmax ikke vil påvirkes Non-kompetitiv inhibering Endel inhibitorer vil binde på et annet sted på enzymet enn det aktive setet, men vil likevel nedsette reaksjonshastigheten. Dette kan ikke motvirkes vesentlig ved å øke substratkonsentrasjonen. Ved slik inhibering vil derfor Km forbli uendret, mens Vmax nedsettes V max En rekke legemidler er kompetitive inhibitorer, f. eks. AraC (cytosar) og AZT mot AIDS. AraC er en deoksycytidinanalog som inhiberer DNA polymerase. Dette vil virke mest cytotoksisk på ulike kreftceller, som har høyere vekstrate enn normale celler Reaksjonshastighet (V) Uten inhibitor K m uten K m med inhibitor inhibitor Med kompetitive inhibitor V max 1/2V max Substratkonsentrasjon (S) Reaksjonshastighet (V) Uten inhibitor K m forblir uforandret 1/2V max Med nonkompetitive inhibitor Substratkonsentrasjon (S) 7

8 Måling av enzymkinetiske parametre Å bestemme hvordan enzymatiske reaksjoner forløper ved ulike substratkonsentrasjoner, gir oss viktig informasjon om enzymets affinitet (Km) for ulike substrat, samt effekten av ulike inhibitorer Ulike enzymer vil ha ulike verdier for K m og V max, og som en grov regel vil enzymets Km ligge innenfor de konsentrasjoner av substratet som normalt finnes i cellene. Under slike forhold vil hastigheten i enzymreaksjonene lett kunne endres som respons på substratkonsentrasjonen i cellene Både V max og K m kan måles eksperimentelt ved å holde enzymkonsentrasjonen konstant, og måle reaksjonshastigheten ved ulike substratkonsentrasjoner. I slike forsøk er det viktig å måle hastigheten i en tidlig fase av enzymreaksjonen, før såpass mye av substratet er oppbrukt at det påvirker hastigheten. Hastigheter som måles tidlig i forløpet kaller vi V 0 Lineweaver-Burk plot Å måle Km og Vmax ut fra et Michaelis menten plot er ikke særlig nøyaktig. Vi kan imidlertid plotte måleresultatene som 1/V 0 mot 1/S som vist under Den matamatiske sammenhengen mellom K m, S, V max og V o for en enzymkatalysert reaksjon med ett substrat er gitt ved Michaelis-Menten likningen: V o = V max S K m +S -1/K m 1/V 0 Non-kompetitiv Kompetitiv 1/V max Ikke-inhibert 1/S Regulering av enzymaktivitet En skiller mellom tre hovedmekanismer cellene benytter for å regulere hastigheten i enzymkatalyserte reaksjoner 1 Endring av mengden av det aktuelle enzymet 2 Endring av mengden av andre reaktanter i reaksjonen (substrat, produkt, koenzymer) 3 Endring av den katalytiske aktiviteten til enzymet 1 Regulering av enzymmengden kan skje på mange ulike nivå, hvorav de viktigste er: Regulering av transkripsjonshastigheten eller mrna levetid Inducere eller repressorer påvirker sammensetningen og aktiviteten til transkripsjonskomplekset Regulering av translasjonshastigheten Regulering av intracellulær transport eller sekresjon til målområdet Regulering av nedbrytningen av det aktuelle enzymet Spesifikke proteaser degraderer enzymer etter et nøye fastlagt skjema. Ofte blir enzymene merket for degradering ved at et lite protein - ubiquitin - bindes kovalent til enzymet. Deretter transporteres det til proteasomer, som er proteinenes søppelkasse i cellene. 8

9 Eks: Feil i reguleringen av den intracellulære transporten av et enzym kan lede til sykdom Human uracil-dna glykosylase (UNG2) er involvert i modning av antistoffer (switch fra IgM til IgG). Defekt UNG2 er derfor assosiert med HIGM-syndrom Vi fant nylig en pasient med normal cellulær UNG2-aktivitet. Nærmere studier av pasienten viste imidlertid en mutasjon i UNG2-genet (F251S) som ikke førte til endring i enzymaktiviteten, men derimot forstyrret den normale transporten av enzymet til cellekjernen. WT og mutant overuttrykt i samme celler 2Endring av mengden av andre reaktanter Enzymer endrer bare hastigheten i kjemiske reaksjoner, og påvirker ikke den kjemiske likevekten. Selv om likevekten ligger i retning mot substrat, kan dannelsen av produkt likevel foregå med høy hastighet hvis produktet tas unna av en påfølgende reaksjon Eks: Trinn 6 i glykolysen. Fosforylering av glyceraldehydfosfat til 1,3-difosfoglycerat katalyseres av enzymet glyceraldehyd - 3-fosfat dehydrogenase. G for denne reaksjone kan uttrykkes: G = G0 + RTln [1,3-difosfoglycerat][NADH] [glyceraldehyd-3-fosfat][p i ][NAD + ] WT UNG2 går til cellekjernen Mutant UNG2 går til mitokondriene Sum Selv om G0 for denne reaksjone er 6.3 kj/mol, vil vi i praksis få en negativ G her fordi produktet, 1,3-difosfoglycerat, omsettes raskt i neste trinn. Reaksjonen vil derfor gå mot høyre. 3 Endring av katalytisk aktivitet A Mange enzymer dannes først som inaktive proezym, som aktiveres via proteolytisk spalting. Dette gjelder mange av enzymene som inngår i fordøyelsen og blodkoagulasjonen En ny type prosessering av proteiner er også nylig oppdaget, nemlig selvspleising. Denne prosessen foregår helt uten hjelp av andre enzymer Protease Substrat Proenzym Modent enzym Flere sykdommer skyldes mutasjoner som gjør enzymene resistente mot proteasespalting. Eks HemofiliB - Arg145Cys-mutasjon i faktor IX. 9

10 B Enzymaktiviteten kan også påvirkes ved at nye kjemiske grupper bindes kovalent til enzymet. Noen vanlige modifikasjoner er fosforylering, acetylering fettsyre-acylering og glykosylering Acetylering er addisjon av en acetylgruppe (CH 3 CO) til den N-terminale aminogruppen i enzymet. Dette er svært vanlig, og enzymer som ikke er acetylert blir ofte raskt nedbrutt Fettsyre-acylering skjer også ved enzymers N-terminale aminogruppe, og sørger for at enzymet kan forankres i cellemembraner Fosforylering/defosforylering av bestemte aminosyrer (vanl. S, T og Y) i enzymer er en svært vanlig måte å regulere enzymaktiviteten. Dette er et av de raskest voksende foskningsfeltene inne medisin, og en lang rekke sykdommer er forbundet med feil i fosforyleringsreaksjoner. C Regulering ved allosteriske effektorer Allosteriske effektorer er molekyler som kan binde på et annet sted på enzymet enn det aktive setet, og kan enten stimulere eller inhibere aktiviteten (non-kompetitiv inhibering) Et typisk eksempel på dette er feedback inhibering, hvor endeproduktet i en reaksjonsvei inhiberer et enzym lenger opp i den samme reaksjonsveien D Regulering ved dannelse av enzymkompleks Mange enzym foreligger som oligomerer av like eller ulike underenheter, eller som enzymkompleks hvor flere ulike enzym katalyserer ulike trinn i en reaksjonsprosess I slike proteinkompleks kan blant annet koordinerte konformasjonsendringer induseres ved energi fra f. eks. ATP-hydrolyse Enzymer kan også repareres Enzymer (og andre proteiner) kan utsettes for skadelige prosesser i cellene. De kan f. eks. oksyderes, metyleres eller miste strukturen og derved aggregeres. Cellene har imidlertid reparasjonsenzym som kan korrigere disse skadene Functional native protein Folding (chaperones)? Methionine sulfoxide Cis-proline Isoaspartyl Other? Translation Covalently damaged/ denatured protein Proteolysis Free amino acids 10

De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen

De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner

Detaljer

Enzymer og enzymkinetikk

Enzymer og enzymkinetikk 1, IA 2013 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.17 forklare enzymers hovedfunksjon, og definere begrepene K m og V max 2.1.1.18 forklare hvordan enzymers aktivitet kan reguleres i cellene Relevant studiemateriell:

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS

4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS 1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

Pyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene

Pyruvat dehydrogenase er et multienzymkompleks. Oksydativ nebrytning av pyrodruesyre skjer i mitokondriene Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-

Detaljer

Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus

Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Medisin, stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Sitronsyresyklus Når cellene har tilstrekkelig tilgang på oksygen, vil ikke pyruvat dannet i glykolysen omdannes til laktat, men vil i stedet omdannes til Acetyl-

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.

Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene. Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave

Detaljer

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4

~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4 høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

ENZYMOLOGI. Geir Slupphaug. Stadium 1A Det Medisinske Fakultet NTNU

ENZYMOLOGI. Geir Slupphaug. Stadium 1A Det Medisinske Fakultet NTNU ENZYMOLOGI Geir Slupphaug Stadium 1A Det Medisinske Fakultet NTNU 1 FORORD Uten enzymer ville livet på jorden slik vi kjenner det, være umulig. Enzymer er biologiske nøkkelmolekyler som katalyserer og

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Biokjemiske reaksjonsruter

Biokjemiske reaksjonsruter Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,

Detaljer

Cellular Energetics- Kap. 16

Cellular Energetics- Kap. 16 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

b) Beregn varmemengden som blir frigitt hvis metangassen fra a) forbrennes. Anta at reakjonen går isotermt og isobart ved 1 atm og 298K: (5p) Figur 1

b) Beregn varmemengden som blir frigitt hvis metangassen fra a) forbrennes. Anta at reakjonen går isotermt og isobart ved 1 atm og 298K: (5p) Figur 1 1 Oppgave 1 (30%) Den 20. april 2010 inntraff en eksplosjon på boreriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen, hvorpå riggen sank. Om årsaken sa ledelsen at et «unormalt høyt trykk» bygde seg opp på bunnen

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Biokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi

Biokjemiske reaksjonsruter. Glykolyse. Nedbrytning av glukose til cellulær energi Forelesning i glykolyse. Medisin stadium 1A, Geir Slupphaug, IKM Biokjemiske reaksjonsruter Kan virke svært forvirrende ved første øyekast. Slike oversikter er imidlertid ikke annet enn en form for kart,

Detaljer

Ha oversikt og forståelse for hvordan enzymer katalyserer biokjemiske reaksjoner (inkl. enzymkinetikk)

Ha oversikt og forståelse for hvordan enzymer katalyserer biokjemiske reaksjoner (inkl. enzymkinetikk) Ha oversikt og forståelse for hvordan enzymer katalyserer biokjemiske reaksjoner (inkl. enzymkinetikk) Ha oversikt og forståelse for hvordan proteiners aktivitet reguleres via fosforyleringer Aktuell litteratur:

Detaljer

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal, IKM 2 Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak 1 3 Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose.

Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose. Oppgaver Oppgave 1 Ved hydrolyse kan disakkaridet sukrose bli spaltet til monosakkaridene glukose og fruktose. Reaksjonslikning: Uten katalysator går hydrolysen svært langsomt. En 5 % sukroseløsning ble

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Proteiner og proteinstrukturer

Proteiner og proteinstrukturer Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner

Detaljer

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange

Detaljer

Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase

Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase TBT412 Biokjemi 2 Oppgave 3: Enzymkinetikk for β-galaktosidase Gruppe 2 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 29. februar 212 Innhold Sammendrag 3 1. Teori 3 1.1. β-galaktosidase................................

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær

Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær TBT4107 Biokjemi 2 Oppgave 4: Fermentering av karbohydrater og identifisering av disakkaridhydrolaser i gjær Gruppe 20 Katrine Bringe, Lene Brattsti Dypås og Ove Øyås NTNU, 15. mars 2012 Innhold Sammendrag

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering. Bioenergetikk, IA 2015 1 Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.3 beskrive den generelle strukturen til karbohydrater, lipider, aminosyrer og nukleinsyrer,

Detaljer

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører

Detaljer

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005

FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 FASIT TIL BIOKJEMIEKSAMEN 30. MAI 2005 Oppgave 1 a) Obligat aerobe bakterier må ha oksygen. De utfører aerob respirasjon hvor den endelige elektronakseptoren er oksygen. Fakultativt anaerobe bakterier

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering. Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 1 Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. - Ett A4 ark med selvskrevne notater (begge sider) - Kalkulator. - Molekylbyggesett. Rute

EKSAMENSOPPGAVE. - Ett A4 ark med selvskrevne notater (begge sider) - Kalkulator. - Molekylbyggesett. Rute Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6004 Fysikalsk og uorganisk kjemi for lærere Dato: Fredag 08.06.2018 Klokkeslett: 09:00 til 13:00 Sted: TEO-1. Plan 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering

Sitronsyresyklus (TCA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering 1 Sitronsyresyklus (TA), elektrontransportkjeden og oksidativ fosforylering Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 SIR HANS KREBS and OTTO WARBURG Lindau, 1966 Nobel Prize Awards SIR HANS KREBS Professor

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.

2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon. Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Krebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016

Krebs syklus og Oksidativ fosforylering. Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 1 Krebs syklus og Oksidativ fosforylering Krebs syklus og oksidativ fosforylering, IA 2016 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.6 gjøre rede for hovedfunksjonene til karbohydrater, lipider, nukleinsyrer

Detaljer

GA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

GA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group GA1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av GA1 British

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Vil det bli gått oppklaringsrunde i eksamenslokalet? Svar: JA Hvis JA: ca. kl. 10:00 og kl. 12:30

EKSAMENSOPPGAVE. Vil det bli gått oppklaringsrunde i eksamenslokalet? Svar: JA Hvis JA: ca. kl. 10:00 og kl. 12:30 Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1005 Grunnleggende Fysikalsk Kjemi Dato: Fredag 01. juni 2018 Klokkeslett: 09:00-14:00 Sted: KRAFT I og II Hall del 3 Kraft sportssenter

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer