Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II"

Transkript

1 Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II

2 Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer transport inn/ut Kontrollsentral Inneholder den I Animalsk celle Nukleolus ER genetiske informasjonen Syntese, transport, modifikasjon Organeller Golgi Lysosomer Modifikasjon, sortering Nedbrytning Peroksysomer Mitokondrier Fettomsetning mm. Energifabrikker II Cytoplasma Cytosol Cytoskjelettet Ribosomer Mekanisk struktur, bevegelse Proteinsyntese Molekyler Div. metabolske reaksjoner

3 Endoplasmatisk retikulum ER er cellens største organell, og kan utgjøre ca 10% av hele celleinnholdet Det er et kontinuerlig membrannettverk bestående av rør og utposninger (cisternae), hvor innsiden av systemet kalles lumen En viktig funksjon i SER (smooth ER) er syntese av lipider og steroider En hovedoppgave til RER (Rough ER) er å importere proteiner som lages på ribosomene på overflaten, og å modifisere disse og sende videre til Golgi-komplekset Denne forsendelsen foregår fra såkalte transitional elements hvor det dannes transportvesikler.

4 Golgi-komplekset Proteiner fra RER transporteres i små vesikler over til Golgi-komplekset Her tømmes innholdet, og proteinene modifiseres videre, sorteres, og sendes ut i vesikler til sine endelige bestemmelsested, f. eks. ut av cellen, til plasmamembranen, eller til lysosomer I tillegg syntetiseres bestemte lipider, som sphingolipider, i Golgi Eksokrine celler fra bukspyttkjertel har vært viktige i kartleggingen av transportmekanismene

5 Lysosomer Lysosomer finnes kun i animalske celler, og er cellenes nedbrytningssentraler. Materiale som blir nedbrutt omfatter makromolekyler som DNA, RNA, proteiner, lipider, karbohydrater. I tillegg kan interne organeller, samt bakterier og annet som er tatt opp utenfra, brytes ned

6 Lysosomer dannes ved avsnøring av vesikler fra Golgi-apparatet, og er omsluttet av en membran Disse vesiklene er fylt med nedbrytningsenzymer Inne i vesiklene er ph lav (ph ~5), og enzymene virker bare ved lav ph. Ellers i cellen er ph Hvis lysosomene skulle bli ødelagt, vil derfor enzymene ikke begynne å bryte ned cellen ukontrollert

7 Molekyler kan tas opp i cellen som vesikler ved endocytose Disse vesiklene smelter sammen og kalles endosomer Vesikler fra Golgi fylt med nedbrytningsenzymer smelter sammen med endosomene, og tømmer innholdet sitt i disse. Resultatet kalles en lysosom Overgangen mellom early /late endosomer/lysosomer er glidende. Organellene skilles ofte fra hverandre i mikroskopet ved å farge med ulike antistoff mot proteiner som er karakteristiske for hver fase Lysosomer (Cathepsin) Tidlige endosomer (LDL/transport)

8 Hele cellulære organeller kan også brytes med på denne måten, noe som kalles autofagi (viktig krisemekanisme ved lav næringstilgang) Tilsvarende kan hele bakterier tas opp ved fagocytose Lysosomer som bryter ned slike store strukturer er betydelig større enn andre lysosomer, og kalles autofagosomer August 2010: Norske forskere oppdager første direkte link mellom autofagi, og induksjon av apoptose (programmert celledød) 4 trinn i autofagi

9 Mange sykdommer skyldes defekter i lysosomale nedbrytningsenzymer Lysosomer inneholder ca 50 ulike nedbrytningsenzym, som virker på ulike molekyler. Svikt i ett av disse enzymene (som kan skyldes en arvelig mutasjon), kan føre til en rekke ulike lysosomale lagringssykdommer En slik sykdom er Gaucher s sykdom, hvor en enzym som bryter ned glykolipider, er defekt. De fleste pasientene utvikler tidlig skader i lever og milt 1 av 100 er bærere av denne gendefekten, og sykdommen rammer ca 1 av (US)

10 Peroksysomer De fleste humane celler inneholder ca. 500 peroksysomer. Disse er membranomsluttede organeller som inneholder >50 ulike enzymer. Peroksysomene deltar i en rekke metabolske prosesser, deriblant nedbrytning av fettsyrer, syntese av lipider og kolesterol. Mange av enzymene utfører oksydative reaksjoner bla. detoksifiseringsreaksjoner De kan formeres ved deling, men også nydannes ved knoppskyting fra ER En rekke sykdommer er forbundet med defekter i peroksysomale enzymer (bl. Refsums sykdom)

11 Mitokondrier Mitokondriene er cellenes energifabrikker. I celler som forbruker mye energi, kan derfor mitokondriene utgjøre hele 25% av volumet i cytoplasma. Som kjernen, er mitokondriene omsluttet av en dobbelmembran (hver med et fosfolipid-dobbellag). Den ytre, membranen består av ca 50% lipid og 50% protein, mens den indre membranen inneholder 20% lipid og hele 80% protein! Den indre membranen inneholder også mange folder, kalt christae, som gir den en stor overflate

12 Etter hvert som næringsmolekyler brytes ned i cellen, føres mellomprodukter inn i mitokondriene for å brytes helt ned til karbondioksyd og vann. Denne prosessen krever oksygen Energien som frigjøres i denne prosessen frigjøres i form av ATP, som kan brukes til å utføre arbeid og syntesereaksjoner i cellen ATP O 2

13 Mitokondriene inneholder også sitt eget genom. Dette er et sirkulært DNA-molekyl, som er mye mindre (20 000x) enn genomet i cellekjernen Dette arvematerialet koder for noen av proteinene og mange av RNA-molekylene som brukes i mitokondriene Resten av proteinene (>1000 ulike) må importeres fra cytosol) Det er kjent en rekke arvelige sykdommer som skyldes mutasjoner i mitokondrie-dna. Siden mitokondriene under befruktningen, kun overføres til avkommet via eggcellen, er slike sykdommer arvet via mor

14 Cytoskjelettet Cytoskjelettet består av et nettverk av proteinfilamenter som strekker seg ut over hele cellen Det utgjør et strukturelt rammeverk som avgjør cellens form og bevegelse, og spiller i tillegg en viktig rolle for bevegelse av molekyler og organeller i cellen Proteiner som inngår i cytoskjelettet danner også mer spesialiserte strukturer I cellen, som centrioler, som er med på å organisere spindelnettverket som trekker på kromosomene under celledelingen Eukaryote celler inneholder 3 typer proteinfilamenter I cytoskjelettet: Mikrofilamenter: 8-9 nm diameter. Polymer av aktinenheter Mikrotubuli: Hule rør, 24 nm diameter. Polymer av α- ogβ-tubulinenheter Intermediærfilamenter: Tau-like filamenter med 10 nm diameter. Kan være sammensatt av ulike proteinsubenheter I ulike kroppsvev. I overflateceller (epitelceller), f. eks i huden, består mange av disse filamentene av keratin

15

16 Centrosomer Mikrotubuli starter å vokse ut fra centrosomer, som er organisert like ved cellekjernen. Centrosomen inneholder to centrioler, som separeres like før celledelingen, og er med på å organisere spindelnettverket

17 Cytosol I tillegg til ribosomer og cytoskjelett-filamenter, består cytosol av en tyktflytende grunnsubstans som har en høy konsentrasjon av ulike ioner, små molekyler og makromolekyler Tettheten av disse molekylene er svært høy, spesielt proteiner, som kan ha en konsentrasjon på mg/ml. Ved slike konsentrasjoner har proteinene en tendens til å danne aggregater og funksjonelle proteinkompleks Vann og ioner Metabolitter

18 En har i de senere år identifisert en rekke sykdommer hvor unormal aggregering av proteiner inne i cellene fører til celleskade og celledød Mange av disse sykdommene har også arvelige komponenter. Eksempler på slike sykdommer er Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom Aggregering av cellulære proteiner kan også skyldes såkalte prioner, og er årsaken til såkalt kugalskap ogcreuzfeld-jacobs sykdom.

19 Cellebiologisk forskning har gjennomgått en revolusjonerende utvikling de siste 20 år. Dette skyldes en rekke tekniske fremskritt innen flere områder Betydningen disse fremskrittene vil ha for medisinsk diagnose og behandling er enorm, og kan ikke overvurderes Mikroskopi (nye visualiseringsteknikker, høyere oppløsning) Genteknologi (genisolering, sekvensbestemmelse, rekombinant DNA mm) Cellefraksjonering (renisolering av ulike typer celler, celler i bestemte stadier i cellesyklus, og ulike celleorganeller) Strukturbiologi (tredimensjonal analyse av blant annet proteiner, røntgenkrystallografi, NMR) Enzymologi/proteinidentifikasjon (massespektrometri mm) Bioinformatikk (raskere computere, nye programmer, store databaser) Immunologi (tilgang på tusenvis av kommersielt tilgjengelige antistoff mm) Celledyrking in vitro Osv Cellebiologiske metoder

20 Mikroskopi Konvensjonell lysmikroskopi Fluorescensmikroskopi

21 Laser- Konfokalmikroskopi Elektronmikroskopi

22 Celledyrking På 50-tallet greide en for første gang å dyrke humane celler utenfor kroppen, i flasker med et næringsmedium som inneholdt en rekke næringsstoffer, salter og vekstfaktorer (hormoner etc). I dag har en utviklet spesialmedia for dyrking av en lang rekke ulike humane celler. Normale humane celler vil bare dele seg et visst antall ganger, før kulturen aldres og dør. Kreftceller vil imidlertid kunne dyrkes i flaske i det uendelige Celler som vokser på bunnen i dyrkingsflaske

23 Cellesortering Ved elektrostatisk cellesortering farges ulike celler i en blanding med ulike farger. Deretter sprøytes de ut gjennom en vibrerende spiss slik at det dannes dråper med én celle i hver. Alt etter fargen, får cellene en ladning. Deretter passerer cellene et elektrisk felt, hvor de separeres

24 Organellfraksjonerin g Hvis en vil studere egenskaper ved bestemte cellulære organeller, kan disse renses opp ved sentrifugering, etter at cellene først er åpnet ved homogenisering Organeller har forskjellig størrelse og tetthet, og disse kan skilles ved sentrifugering ved stadig økende hastigheter

25 Genteknologiske metoder En rekke ulike genteknologiske metoder er i daglig bruk i cellebiologisk forskning. En hyppig brukt metode for å visualisere hvordan ulike proteiner transporteres i cellen, er å modifisere selve genet som koder for detaktuelleproteinet, slikat proteinetsomlagesblir fluorescerende. Gen 1 YFP Gen 1 limes sammen med gen som koder for gult fluorescerende protein Gen 2 BFP Gen 2 limes sammen med gen som koder for blått fluorescerende protein Begge genene settes inn i levende celler, og de tilsvarende proteinene blir produsert (uttrykt) Cellene belyses med UV-lys og observeres i mikroskop

26 Hva er stamceller? De fleste cellene i kroppen vår er differensierte. Det vil si at de har nådd en høy grad av spesialisering, og kan ikke utvikle seg til noen andre typer celler. Stamceller er imidlertid ikke spesialiserte, og kan utvikle seg til mange celletyper (de er pluripotente).

27 Flere sykdommer kan behandles ved erstatning av døde kroppsceller med tilsvarende celler dyrket i laboratoriet. For å unngå immunologisk avstøtning bør disse ideellt stamme fra pasienten selv eller nær slektning (f. eks søsken) En mulighet er å bruke embryonale stamceller (ES-celler). Disse kan isoleres fra tidlige embryo dannet ved befruktning med kjønnsceller fra pasienten selv På grunn av de etiske spørmål dette reiser, pågår det derfor en intens forskning for å kunne isolere stamceller fra voksne personer Flere firma har rapportert at de har isolert stamceller fra beinmarg, som kan utvikle seg til hjerteceller. Hvis dette viser seg riktig, kan det bety en revolusjon innen behandling etter hjerteattakk. Andre mener at voksne stamceller må identifiseres og isoleres fra organet det eventuelt skal brukes i

28

29

30 Celledød, apoptose I løpet av et år, mister mennesket celler tilsvarende sin egen kroppsvekt, via en prosess som kalles apoptose Dette er en normal, og strengt regulert prosess som ender opp med fragmentering av cellene Fragmenteringen tiltrekker eteceller (makrofager) som tar opp cellefragmentene via fagocytose Normal celle Apoptotisk celle

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma

Detaljer

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel

Detaljer

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle

Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle En oversikt over plantecellen er vist i Fig. 5-43 (under). Merk forskjeller mellom de dyre- og plantecelletyper ; i planten finnes

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231

Detaljer

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.08.2016 1 CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier

Detaljer

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Foto: Terje Heiestad Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 90 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 12 sider og består av 30 flervalgsoppgaver Hver oppgave

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

BI Celle- og molekylærbiologi

BI Celle- og molekylærbiologi BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Samling 1 Cellebiologi

Samling 1 Cellebiologi Samling 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi 1 Læringsutbyttebeskrivelser Cellebiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytoplasma

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Samling 1 Cellebiologi

Samling 1 Cellebiologi Samling 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi Læringsutbyttebeskrivelser Cellebiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytplasma

Detaljer

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Kurs 1 Cellebiologi. Soneterapi og massasjeterapi

Kurs 1 Cellebiologi. Soneterapi og massasjeterapi Kurs 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi Faget anatomi/fysiologi Pensum: Repeter: Anatomi & fysiologi Tilleggslitteratur: Menneskekroppen (mer utfyllende) Presentasjonene ligger på «Oppslagstavlen»

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

2 Cellers ultrastruktur og funksjon

2 Cellers ultrastruktur og funksjon 2 Cellers ultrastruktur og funksjon N år man skal beskjeftige seg med pasientproblemer som oppstår i den pre- og postoperative fase, så krever dette innsikt i forskjellige aspekter av human medisin. Mange

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic

Detaljer

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2012 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C/D Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Dannelse

Detaljer

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11

Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Sensorveiledning Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive

Detaljer

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens

DNA-replikasjon. DNA-replikasjon. Viktige punkt (repetisjon) Replikasjon foregår i replikasjonsfabrikker. Vil bli gjennomgått: I løpet av cellens , 1C Geir Slupphaug, IKM Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 Initiering av replikasjonen Dannelse

Detaljer

Norsk Biologiolympiade

Norsk Biologiolympiade Oppgavesett runde 1 Norsk Biologiolympiade skoleåret 2018/2019 Dag: valgfri dag i uke 40-42 Maksimal poengsum: 30 poeng Varighet: 45 min Hver oppgave gir maksimalt ett poeng Oppgavesettet er på 10 sider

Detaljer

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008

Detaljer

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:

Detaljer