Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi"

Transkript

1 Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo

2 Innhold DNA struktur Genteknologi Genredigering ved CRISPR teknologi Hva kan CRISPR teknologi brukes til Genredigering av planter Genredigering av dyr Medisinsk behandling av mennesker Induserte pluripotente stamceller (ipsc) ipsc og CRISPR i regenerativ medisin Etiske og samfunnsmessige dilemmaer med CRISPR teknologi

3 Genteknologi Definisjon av genteknologi: Teknikker som kan brukes til å kartlegge, isolere, modifisere og ta opp DNA Modifisere DNA: Klone (flytte et gen eller et DNA segment) Redigere (bytte ut en eller flere DNA baser, DNA segment eller gen)

4 Genteknologi - kloning Klippe enzymer = restriksjonsenzymer (finnes i mange typer bakterier) Restriksjonsenzymer: kutter spesifikke gjenkjennings sekvenser (4 basepar eller lengre) et av de viktigste redskapene i genteknologien

5 Genteknologi - genredigering ved CRISPR/Cas CRISPR/Cas er en teknologi der spesielle enzymer og syntetisk RNA brukes til å klippe opp og redigere DNA som har de rette egenskapene CRISPR/Cas er en teknologi som kan lage kutt i en hvilken som helst posisjon i en DNA sekvens (genom) CRISPR/Cas teknologien er adaptert fra bakterier CRISPR/Cas er en viktig del av bakterienes forsvar (immunforsvar) mot virus CRISPR/Cas brukes til å klippe i stykker DNA eller RNA fra virus som angriper bakterien

6 CRISPR/Cas bakteriens immunforsvar CRISPR - Clustered regularly interspaced short palindromic repeats)

7 Hvorfor er CRISPR/Cas banebrytende? Enklere, billigere og hurtigere: Genetiske endringer som før tok måneder eller år å lage, kan nå gjøres i løpet av uker og for en brøkdel av prisen. Forskningen utvikler seg dermed betraktelig hurtigere Mer presis: Tidligere har genmodifisering som oftest blitt gjort ved å tilføre DNA fra fremmede organismer, hvor nye gener har blitt plassert tilfeldig i arvestoffet. Med CRISPR gjøres derimot målrettede endringer i DNA Allsidig: Teknologien kan brukes i alle levende organismer, og dermed deles nyoppdagelser raskt på tvers av fagfelt. Den samme metoden kan gi nye muligheter innen alt fra kreftbehandling og medisinproduksjon til lakseoppdrett og biodrivstoff

8 Genredigering ved CRISPR teknologi grna = guide RNA Cas9 = enzym som binder til grna-dna komplekset og kutter DNA tråden

9 Genredigering i dyr Genredigering blir i økende grad også tatt i bruk på dyr, blant annet for å forebygge sykdommer i dyrebestanden, noe som kan øke både dyrevelferden og lønnsomheten i landbruket. I USA er genredigering brukt for å lage griser som er resistente mot Porcine Respiratory and Reproductive Syndrome (PRRS), en sykdom som tar livet av mange griser i store deler av verden hvert år. I Edinburgh er det laget griser som er motstandsdyktige mot afrikansk svineinfluensa. Grisene har fått endret et gen slik at det tilsvarer en genvariant som finnes i villsvin, og som gir beskyttelse mot viruset I USA har også genredigerte melkekyr kommet til verden. Disse har fått endret et gen slik at de ikke utvikler horn, noe som forekommer naturlig i noen typer storfe. Dette fjerner behovet for avhorning, en prosess som kan medføre smerter for kalvene/kyrne I Norge er ikke genredigering tatt i bruk utenfor forskningslaboratorier, men det gjøres blant annet forsøk på laks ved Havforskningsinstituttet. Der har de lyktes med å lage steril laks uten kjønnsceller ved å fjerne deler av et gen med CRISPR-metoden.

10 Medisinsk behandling av mennesker Det er også mange som utforsker muligheten for å bruke genredigering for å behandle sykdom i mennesker, enten ved å reparere sykdomsgivende genfeil, eller ved å endre gener slik at cellene blir bedre til å motstå eller bekjempe sykdom Eksempeler Forskningsprosjekter i flere land arbeider med å bruke CRISPRteknologien til å endre pasientenes immunceller slik at de blir bedre til å gjenkjenne og drepe kreftceller. Også andre behandlinger kan være nært forestående, blant annet for blindhet og arvelige blodsykdommer. Felles for disse sykdommene er at cellene som skal behandles, for eksempel i blodet eller i øyet, er enkle å hente ut av kroppen.

11 Genterapi på kjønnsceller og embryoer Lenge var det ikke teknisk mulig å gjennomføre genterapi på kjønnsceller, befruktede egg og embryoer, fordi man ikke hadde metoder for å få nye gener inn i disse cellene. Dette endret seg med oppdagelsen av CRISPR/Cas9. Med CRISPR-teknologien har man for første gang muligheten til å endre gener også i kjønnsceller, befruktede egg og embryoer (fosteranlegg). Slik kan man potensielt fjerne alvorlig sykdom før den oppstår Eksempel I et forskningsprosjekt på mus ble genfeilen som gir Duchennes muskeldystrofi reparert med CRISPR allerede mens musene var i embryostadiet. Avkommene ble født helt friske, og viste dermed at det var langt mer effektivt enn å gjøre behandlingen på stamceller fra voksne mus

12 Kan genredigering bidra til en mer nyansert debatt om GMO? Den tradisjonelle debatten om genmodifiserte organismer (GMO) har over tid blitt stadig mer polarisert Bekymring for hvilke konsekvenser det har for helse og miljø når man setter fremmede gener inn i en organisme Bruken av genredigering kan bidra til en mer nyansert og konstruktiv debatt omkring bruken av genteknologi (f. eks matproduksjon og medisin) Teknologien gir blant annet mulighet til å korrigere sykdomsfremkallende variasjoner (mutasjoner). I tillegg kan mange av de dyrene og plantene som utvikles ha egenskaper som bidrar til en mer robust og effektiv matproduksjon

13 Sorteringssamfunn og «designerbabyer»? Kan genredigering lede oss i retning av det såkalte «sorteringssamfunnet»? Én bekymring er at når metodene for å endre på våre egenskaper blir stadig tryggere, billigere og mer tilgjengelige, vil terskelen for å endre på egenskaper som ikke har noe med sykdom å gjøre bli lavere Aktuelle eksempler kan være endring av egenskaper som utseende, intelligens og fysisk prestasjonsevne Noen mener likevel at denne frykten er overdrevet fordi slike egenskaper vil være vanskelige å endre. De påvirkes nemlig ofte av komplekse samspill mellom mange gener, og mellom gener og miljø, på måter vi ikke enda helt forstår Hvor den moralske grensen for hva vi ønsker å tillate, bør gå, er noe samfunnet må diskutere fortløpende etter hvert som teknologien utvikles

14 Lovregulering Lovene som regulerer GMO-mat både i Norge, EU og i andre deler av verden ble utformet i en tid da genteknologien var i sin tidlige barndom og begrenset til å sette inn fremmede gener Genredigering utfordrer derfor prinsippene som ligger til grunn for lovverket. Det er for tiden mye debatt globalt om hvilke regler som bør gjelde, spesielt for organismer hvor det ikke er satt inn fremmed DNA i arvestoffet I USA har myndighetene besluttet at en rekke planter som er endret med genredigering skal unntas fra GMO-regelverket, deriblant en sopp med økt holdbarhet og en mais som vokser raskere I EU er det fortsatt uklart hvilke bestemmelser som skal gjelde. Inntil videre vil sannsynligvis alle genredigerte organismer falle innunder det eksisterende GMO-regelverket, men mange har tatt til orde for at det bør gjøres noen unntak

15 Generering av humane induserte stamceller (ipsc) Bruk av ipsc: Regenerativ medisin (celle basert terapy) Celle spesifikke pasient modeller for å studere sykdomsmekanismer

16 Oppsummering CRISPR/Cas teknologi CRISPR (Clustered regularly interspaced short palindromic repeats) er en ny metode for å gjøre målrettede endringer i arvestoffet DNA. Metoden er hentet fra bakteriers immunforsvar og fungerer som en «gensaks» som kan fjerne, bytte ut og legge til DNA i mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. Det var ikke før CRISPR kom at det var praktisk mulig å gjøre arvelige genetiske endringer. Dermed har et lenge omdiskutert etisk tema gått fra å være tankeeksperiment til virkelighet. Genredigering før fødsel er foreløpig alt for risikabelt til å prøves ut. Likevel mener stadig flere at det kun er et spørsmål om tid før teknologien er god nok. Vil det da være etisk forsvarlig å gjøre arvelige endringer for å forhindre alvorlig sykdom? Vil det være etisk forsvarlig å la være? Takk for oppmerksomheten

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.05.2017 17/00388-2 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp/ Anja Fyksen Lillehaug Til: Styret/ Årsmøtet Kopi: Fagnotat- CRISPR Hva er CRISPR? Tradisjonelle

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer

Detaljer

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig

Detaljer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet

Detaljer

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO CRISPR er en ny genteknologisk metode, kalt genredigering. Den ble lansert for bare 3-4 år siden. Metoden

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene

Detaljer

Et fremtidsrettet GMO-regelverk

Et fremtidsrettet GMO-regelverk Desember 2018 Et fremtidsrettet GMO-regelverk Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet presenterer her sine anbefalinger om hvordan fremtidens GMO-regelverk bør se ut. Genredigering

Detaljer

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte Innspill til Bioteknologirådet i debatten om ny genteknologilov Bioteknologirådet har som ledd i den pågående debatten om fremtidens genteknologilov invitert alle interesserte til å komme med innspill.

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven

Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven Bioteknologirådet Vår ref: PAL Oslo 7. mai 2018 Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven Den raske utviklingen innen genteknologi gir nye muligheter for bedre produkter, mer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

Hvordan ser fremtiden ut?

Hvordan ser fremtiden ut? Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Søknad om klinisk utprøving av GMO-legemiddel FLT190, uttalelse etter bioteknologiloven og genteknologiloven

Søknad om klinisk utprøving av GMO-legemiddel FLT190, uttalelse etter bioteknologiloven og genteknologiloven Helsedirektoratet Pb. 220 Skøyen, 0213 Oslo Miljødirektoratet Pb. 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Kopi: Statens Legemiddelverk, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Vitenskapskomiteen

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven

Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven er en interesseorganisasjon for 17 bondeeide bedrifter. Medlemmene sysselsetter om lag 16 000 mennesker i skog- og matindustrien og har en samlet omsetning

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling

Detaljer

Krever genetiske data særbehandling?

Krever genetiske data særbehandling? Krever genetiske data særbehandling? Heidi Beate Bentzen Senter for rettsinformatikk, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hva er et genom? Hva er et genom? Genom: En organismes komplette sett

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Storresolusjon Bioteknologi

Storresolusjon Bioteknologi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam

Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam 1 av 17 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Akershus Møtedato 07.03.2018 Vår dato: 08.03.2018 Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam Sak 17/00972 Som medlemmer

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

1 GENTEKNOLOGILOVEN INVITASJON TIL OFFENTLIG DEBATT. Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

1 GENTEKNOLOGILOVEN INVITASJON TIL OFFENTLIG DEBATT. Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt 1 GENTEKNOLOGILOVEN INVITASJON TIL OFFENTLIG DEBATT 2017 Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Ansvarlig redaktør: Ole Johan Borge Saksbehandler: Sigrid Bratlie Utgiver: Bioteknologirådet INNHOLD

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov

DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bioteknologirådet Stortingsgata 10 0161 Oslo Dato: 23.04.2018 Vår ref: 18/02169-1 hs772 Deres ref: Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov

Detaljer

Last ned Mendels arv. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mendels arv Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Mendels arv. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mendels arv Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Mendels arv Last ned ISBN: 9788205458185 Antall sider: 435 Format: PDF Filstørrelse:32.59 Mb Høyaktuell utgivelse om genenes rolle i et vidt perspektiv fra matproduksjon til kreftforskning. I

Detaljer

Last ned Mendels arv. Last ned. ISBN: Antall sider: 435 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Last ned Mendels arv. Last ned. ISBN: Antall sider: 435 Format: PDF Filstørrelse: Mb Last ned Mendels arv Last ned ISBN: 9788205458185 Antall sider: 435 Format: PDF Filstørrelse: 14.03 Mb Høyaktuell utgivelse om genenes rolle i et vidt perspektiv fra matproduksjon til kreftforskning. I

Detaljer

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999 Statens næringsmiddeltilsyn Postboks 8187 Dep. 0034 Oslo Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/125 003/sr/31 Dato: 7.september 1999 Utkast til forskrift om forbud mot produksjon, import og frambud av

Detaljer

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2016/ 53 Deres ref.: Dato: 21.10.2016 Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Immunterapi er lovende behandling for mange sykdommer.

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Hun$ngtons sykdom hva skjer på forskningsfronten?

Hun$ngtons sykdom hva skjer på forskningsfronten? Hun$ngtons sykdom hva skjer på forskningsfronten? Lasse Pihlstrøm LHS åpen fagdag, april 2018 Disposisjon Bakgrunn: Gene$kk og sykdomsmekanismen ved Hun$ngtons sykdom Hun$ng$n- reduserende terapi med an$sense

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Målrettet genmodifisering av kjønnsceller og overtallige befruktede egg i forskning og genterapi

Målrettet genmodifisering av kjønnsceller og overtallige befruktede egg i forskning og genterapi Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/82 Deres ref.: 14/1708 Dato: 21.12.2015 Målrettet genmodifisering av kjønnsceller og overtallige befruktede egg i forskning og

Detaljer

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet Stamceller Kroppens superceller Muligheter og utfordringer Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet De første stamcellene dannes rett etter befruktning Flere ulike type stamceller

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Legemiddelindustrien. Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? Karita Bekkemellem

Legemiddelindustrien. Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? Karita Bekkemellem Legemiddelindustrien Hva skal til for å lykkes og hvor er vi om 5 år? 10.01.2017 Karita Bekkemellem Hvem er legemiddelindustrien i dag? Bransjeorganisasjon for 60 medlemmer Både internasjonale «Big Pharma»

Detaljer