Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Transkript

1 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein av enzymtypen Protein som byggestein Oppgaver Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. lt som fyller plassen mellom cellekjernen og cellemembranen. elledel som inneholder enzymer som bryter ned avfallsstoffer (organiske stoffer). Kalles også selvmordsdel, fordi enzymene kan bryte ned cellen når den ikke fungerer lenger. Setter sammen aminosyrer til protein etter oppskrift fra arvestoffet. Her skjer celleåndingen. Mitokondriene kalles ofte cellens kraftverk. Et nettverk av kanaler som sørger for transporten i cellen. Beskytter arvestoffet og regulerer transporten ut og inn. Omfatter kjernemembranen og arvestoffet (DN). Inneholder genene. Styrer alt som skjer i cellen. Oppgave Driver de kjemiske prosessene i cellen (stoffskiftet). Er med og bygger opp celler og vev. Figuren ved siden av viser hvordan en dyrecelle er bygd opp. abellen ovenfor forteller hvilke oppgaver de forskjellige delene av cellen har, og hvilken rolle proteinene spiller. Ikke alle celledeler er tatt med. Pore i kjernemembran Kjernemembran ellemembran ellekjerne Kromosom m/gener Lysosom Endoplasmatisk nettverk Ribosomer ytoplasma rvestoff (DN)

2 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 190 Sukker Base Base Sukker Sukker Sukker Sukker Sukker Sukker Sukker Sukker Sukker Stigebein med sukker og fosfat Hydrogenbinding Figuren viser DN-molekylet samt en detaljtegning av to stigetrinn. Vi ser stigeformen. Stigen er snodd så den danner en spiral. er alltid koplet til, og er alltid koplet til. Det er to hydrogenbindinger mellom og, og tre hydrogenbindinger mellom og.

3 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 191 riplett riplett riplett re og tre baser utgjør en triplett. il hver triplett hører en bestemt aminosyre.

4 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 192 en 1 RN Del som ikke koder for protein rvestoff (DN) en 2 en 3 RN RN Muskelprotein Blodprotein Enzym Den genetiske koden. Informasjonen i DN-et blir kopiert i form av RN. Deretter settes proteinet sammen. RN-molekyl.

5 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 193 Kosmos SF mrn DN Nukleotider Åpnes Lukkes DN-stigen blir åpnet, og deretter lages det en kopi av DN i form av mrn. mrn-et kan så vandre ut av cellekjernen.

6 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 195 en (DN-molekyl), her med 52 tripletter mrn med 52 tripletter Protein med 51 aminosyrer PRODK (insulin) DN riplett 1 (start) riplett 2 riplett 3 riplett 4 riplett 5 RN riplett 1 riplett 2 riplett 3 riplett 4 riplett 5 minosyrekjede minosyre 1 minosyre 2 minosyre 3 minosyre 4 minosyre 5 Protein (insulin) il hvert protein hører en bestemt sammensetning av tripletter i DN-molekylet. Proteinet i dette tilfellet er insulin. riplett 51 Sluttriplett (52) riplett 51 Sluttriplett minosyre 51 DN mrn 2 3 minosyre 1 Protein trn uten aminosyre Ribsomet leser av mrn 1 Starttriplett minosyre 6 mrn trn Proteinsyntesen. Ribosomet beveger seg langs mrn-tråden og leser av en og en triplett. trn med riktig aminosyre fanges så inn og hektes på den forrige aminosyra.

7 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s en som koder for insulin Kromosom 11 er inndelt i nummererte områder. Figuren viser hvor genet for proteinet insulin er plassert Fra mor Fra far Kromosomene 1 22 fins i alle celler i kroppen som par. X- og Y- kromosomene kommer i en særstilling X Y

8 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 198 Vekstdeling (mitose) o like datterceller En morcelle Kromosomkopiering Fire ulike kjønnsceller Reduksjonsdeling (meiose) Figuren viser de to formene for celledeling. Ved vanlig celledeling dannes to datterceller som er identiske med morcellen. Ved reduksjonsdeling dannes fire datterceller med halvert kromosomtall.

9 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 199 Begrep llel Haploid Diploid Dominant gen Recessivt gen Homozygot Heterozygot enotype Fenotype Meiose Mitose Mendels lover Beskrivelse En genutgave (en alternativ utgave av et gen). enet for blå øyefarge og genet for brun øyefarge er to alleler. elle som har ett sett kromosomer (slik som kjønnsceller, dvs. egg- og sædceller). elle som har et dobbelt sett kromosomer (slik som kroppsceller). Et gen som kamuflerer virkningen av et recessivt (vikende) gen. Et recessivt (vikende) gen som blir kamuflert av et dominant gen, og som bare kommer til uttrykk sammen med et allel som er likt. Et individ som har to like alleler av en genutgave i cellene. Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene. Et individs sammensetning av gener. Måten genotypen kommer til uttrykk på i organismens egenskaper. Både arv og miljø bestemmer fenotypen. Reduksjonsdeling. elledeling der antallet kromosomer blir redusert til det halve (slik som ved dannelse av kjønnsceller). Vanlig celledeling. elledeling som skjer slik at dattercellene får samme type og samme antall kromosomer som morcellen. regor Mendel ( ) oppdaget lovene for nedarving av egenskaper gjennom krysningsforsøk.

10 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 201 ss Ss s s S s Ss Ss S Ss Ss S SS Ss s ss ss s Ss ss

11 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 203 Lite vann Vanligste fenotype 1 Seks ulike fenotyper, men samme genotype 4 Kraftig gjødsling Lite næring Lav temperatur 5 Knoppskyting (kloninger) 2 6 Lite lys Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til at de utvikler seg ulikt. 3

12 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 206 MILJØE Stress Omsorg rygghet Stimulerende miljø Sunt kosthold Mosjon Friluftsliv enotypen Disposisjoner for: Psykiske plager Hjertelidelser llergier Infeksjoner Kreft Reumatisme obakk Stråling V-stråling Radon Rusmidler Kjemikalier Medikamenter Løsemidler Mikroorganismer llergiframkallende stoffer Husstøv Pollen Forurensning Helsa avgjøres av samspillet mellom miljøfaktorer og genene våre (genotypen). Her ser du de vanligste positive og negative miljøfaktorene.

13 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 209

14 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 211 b a v Vinkelen finner vi slik: v = sin 1 ( a b )

15 Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s f 15 F 16 f 17 F 18 f 19 F F 2 f 1 F 32 f F f 29