Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152
|
|
|
- Petra Mathisen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 152 kromosom DN-tråd ett gen vert DN-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den delen av DN-et som inneholder informasjon om en egenskap.
2 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 154 DN-et er vridd til en struktur som kalles en dobbeltspiral. tigebeina består av to slags molekyler: annethvert sukker og annethvert fosfat. tigetrinnene består av fire forskjellige baser. Det er ett basepar i hvert trinn. tigebein av sukker og fosfat tigetrinn av 4 baser: denin ymin uanin ytosin N 2 N 2 N N denin N N N N 2 N uanin N N N N ymin 3 N N ytosin trukturen til de fire basene adenin og guanin (puriner) og tymin og cytosin (pyrimidiner).
3 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 155 Fosfat ukkeret deoksyribose Nukleotid Base 2 Nukleinsyrer er bygd opp av nukleotider. Et nukleotid består av sukker, fosfat og en base. Basen er koplet til sukkeret. Fosfat ukkeret deoksyribose 2 Base Fosfat 5' 2 Base 4' 1' 3' 2' Karbonatomene i sukkeret som inngår i et nukleotid, blir nummerert. ukkeret er en pentose, dvs. det har fem karbonatomer.
4 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s '-ende 5' 2 4' 1' 3' 2' 5' 2 4' 1' 3' 2' 5' 2 4' 1' 3' 2' 3'-ende Nytt nykleotid fester seg her DN er retningsbestemt. Det forlenges ved at frie nukleotider bindes til 3 -enden av DN-tråden.
5 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 156 ydrogenbindinger 2 nm denin uanin ymin ytosin denin ymin Nukleotid Basepar uanin ytosin Baseparene og og og gir jevn diameter på DN-dobbelttråden. Basene er skjematisk tegnet. Dannelse av basepar mellom og og mellom og. Baseparene og kalles komplementære.
6 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 157 Ny tråd ammel tråd Nukleotid Under dannelsen av nytt DN vil en gammel dobbelttråd gi opphav til to tråder som består av en gammel og en ny enkelttråd.
7 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 158 Replikasjonsgafler tartpunkt Replikasjonsboble Nydannet DN-enkelttråd ammel DN-enkelttråd Replikasjonsbobler oppstår flere steder på eukaryote kromosomer. En replikasjonsboble består av to replikasjonsgafler med DN imellom. ilene viser hvilken retning DN-et blir åpnet i.
8 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 159 DN-polymerase 3' 5' 3' DN åpnes Retning for dannelse av nytt DN 5' RN-primer DN-polymerasen må bindes til en RN-primer, en komplementær RN-tråd, før DN-polymerasen kan sette i gang dannelse, syntese, av DN. Dette skjer i startpunktet der dobbelttråden åpnes.
9 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s ' 3' 3' 5' 2 DN-polymerase 1 3' 5' 5' 3' DN åpnes Retning for dannelse av DN 3' ' Dannelse av ledertråd og lagtråd når DN blir kopiert. Ledertråden blir laget sammenhengende i 5 3 -retning. Lagtråden blir dannet stykkevis, deretter blir bitene koplet sammen. 1. Det dannes en kort RN-primer (blå). 2. DN-polymerasen fester seg til RN-primeren og danner en ny DN-enkelttråd kontinuerlig i samme retning som DN-dobbelttråden åpnes. Denne nye tråden kalles ledertråden. 3. Det dannes en RN-primer nær replikasjonsgaffelen. DN-polymerasen fester seg til RNprimeren og danner en kort bit med enkelttrådet DN. 4. RN-primeren løsner fra DN. DN-polymerasen kopierer den manglende DN-sekvensen. 5. Enzymet ligase limer sammen DN-bitene til en ny sammenhengende enkelttråd. Denne nye tråden kalles lagtråden.
10 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 162 DN-kopiering Interfase * Vekst Mitose eller meiose * Delingsfase Faser i cellesyklusen hos en planterotcelle. Ved kontrollpunkter i syklusen (merket*) sjekker cellen seg selv. Dersom noe er gått galt i cellesyklusen, kan cellen gå ut av syklusen og slutte å dele seg.
11 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 163 Kromosom 700 nm Kromosom iston Nukleosom, 10 nm entromer 2 nm DN østerkromatider Før celledelingen blir kromosomene pakket slik at de blir korte og tykke. Når et kromosom er kopiert og deretter pakket, ser det ut som bokstaven X og består av to identiske DN-molekyler som vi kaller søsterkromatidene. Kromatidene er festet sammen i sentromeren.
12 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 165 rofase rometafase Metafase Kopierte kromosomer blir pakket. Det dannes en spindel av proteintråder ved polene. Kromosomene er fortsatt inne i cellekjernen. nafase Kjernemembranen går i oppløsning. pindelen fester seg i sentromeren i hvert kromosom. elofase pindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan midt i cellen. Metafasen er det lengste stadiet i mitosen og varer ca. 20 minutter. elledeling Kromosomene blir delt ved at spindelen trekker identiske søsterkromatider mot hver sin pol. Ved anafasens slutt har hver ende av cellen et fullstendig sett med kromosomer der hvert kromosom består av en kromatide. pindelen forsvinner. Det dannes en ny membran rundt de to kjernene. Kromosomene blir mindre tett pakket. ellen deler seg i to og gir to diploide datterceller med to sett kromosomer der hvert sett består av en kromatide. De to cellene kan starte på en ny cellesyklus. Mitosen vist for to homologe kromosompar. Røde og blå kromosomer viser ulik foreldreopphav.
13 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 166 elledeling rofase 1 Metafase 1 nafase 1 elofase 1 Kopierte kromosomer Kromosomene blir pakket. Det dannes en legger seg i et plan spindel av proteintråder midt i cellen. som trekker homologe kromosomer mot midten av cellen slik at de danner en tett forbindelse. Det skjer en overkrysning mellom de homologe kromosomene. Kjernemembranen brytes ned. Denne fasen utgjør mer enn 90 % av den totale tiden meiosen tar. Kromosomene i hvert par trekkes av spindelen til hver sin pol. pindelen forsvinner. Det dannes en ny membran rundt de to kjernene. ellene deler seg og gir to haploide datterceller der hvert kromosom består av to søsterkromatider. rofase II Metafase II nafase II elofase II elledeling Det dannes en spindel som fester seg i sentromeren i hvert kromosom. pindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan midt i cellen. Kromosomene blir delt ved at spindelen trekker identiske kromatider mot hver sin pol. pindelen forsvinner. Det dannes ny membran rundt de to kjernene. Kromosomene bli mindre tett pakket. Begge cellene deler seg i to og gir fire haploide datterceller med ett sett kromosomer der hvert kromosom består av en kromatide. Meiosen vist for to homo-loge kromosompar. Røde og blå kromosomer viser ulikt foreldreopphav.
14 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 167 Mulig kombinasjoner i meiosen Uavhengig fordeling av homologe kromosomer i meiosen. Røde og blå kromosomer viser ulikt foreldreopphav. De homologe kromosomene er like store. o homologe kromosompar kan fordeles på fire forskjellige måter. Resultatet er kjønnsceller med ulik genetisk informasjon
15 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 168 U U RN består av sukker fosfat sukker fosfat osv. koplet etter hverandre. Basene er koplet til sukkeret. RN er en enkeltstreng, og er byttet ut med U. N N Uracil trukturformel for uracil.
16 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 169 Fosfat ukkeret ribose Nukleotid Base 2 Fosfat ukkeret ribose 2 Base Fosfat RN inneholder sukkeret ribose.
17 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 170 DN mrn RN-polymerase Kjernemembran ranskripsjon. RN-polymerase fester seg til DN og åpner dobbelttråden. Det dannes en mrn-tråd som er komplementær til DN-templattråden. Bindingen mellom DN og mrn er midlertidig.
18 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 170 Ekson Intron Ekson Intron Ekson Intron Ekson pre-mrn Bearbeidet ende Introner fjernes Ferdig mrn pre-mrn blir forandret i hver ende før intronene skjæres ut, og eksonene limes sammen til et ferdig mrn som kan oversettes til protein.
19 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 172 De 20 aminosyrene De 20 aminosyrene som er byggesteinene i proteiner. lle aminosyrene har et sentralt karbonatom som binder sammen en aminogruppe, en karboksylgruppe og et hydrogenatom. entralatomet er i tillegg festet til en gruppe atomer som er forskjellig fra aminosyre til aminosyre. Det er denne variable gruppen (markert med blå bakgrunn) som gir aminosyrene ulike egenskaper og dermed ulike egenskaper til de proteinene som aminosyrene er byggesteinene til N 2 N 2 N 2 N 2 N glysin alanin valin serin treonin N 2 N 2 N 2 N 2 N leucin isoleucin prolin cystein tyrosin 3 N 2 N N N 2 N 2 N 2 N 2 N metionin fenylalanin tryptofan asparagin glutamin N N 3 N 2 + N 2 2 N 2 2 N N 2 N 2 N 2 N 2 N asparaginsyre glutaninsyre histidin lysin arginin
20 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 174 redimensjonal modell av trn formet som en L. Den viser at hydrogenbindinger mellom basene danner løkkestrukturer. I en av løkkene ligger trns antikodon. Festepunktet for aminosyren er vist. 5' 3' Festepunkt for aminosyre ydrogenbinding Festepunkt for aminosyre redimensjonal løkkestruktur ntikodon ntikodon Forenklet modell eptidbinding Ribosomet har et sete der mrn kan binde seg og i tillegg tre seter der trn kan binde seg. ete for tomt trn ete med trn som bærer polypeptidkjeden ete med trn som leverer neste aminosyre mrn ripletter, kodon Ribosomets store del Ribosomets lille del
21 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 175 ete ntikoden U mrn tartkodon U tartkodon U eptidbinding mellom aminosyrene ripletter, kodon rotein som fester seg til stoppkodonet toppkodon ranslasjonsmaskineriet med mrn, tre trn og et ribosom. olypeptidkjeden vokser ved at den stadig binder seg til den nye aminosyren på det sist ankomne trn-et.
22 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 176 Jern Fire polypeptidkjeder kveiles sammen, jernatomer er kofaktorer. emoglobinmolekylet er et protein der fire polypeptidkjeder er kveilet slik at hemoglobinet blir tilnærmet kuleformet. ksygen kan bli bundet til kofaktorene.
23 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 180 ignal Kjernemembran ellemembran ettpakkete gener blir ikke transkribert ranskripsjonsfaktorer kontrollerer transkripsjon av et gen en Ekson Intron Nedbrytning av mrn reguleres RN-spleising reguleres mrn versetting til protein reguleres roteinaktivitet reguleres Nedbrytning reguleres enregulering kan foregå på mange trinn i eukaryote celler.
24 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 181 mrn blir ødelagt RN roteinkompleks Mikro-RN mrn Ribosom Ribosomet blir hindret i å flytte seg langs mrn enregulering ved mikro-rn. Mikro-RN fester seg til mrn og kan hindre oversettingen eller gjøre at mrn blir ødelagt.
25 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 182 romoter DN en en B en en D mrn tartkodon toppkodon B ranskripsjon til mrn D I et operon ligger flere gener med liknende funksjoner etter hverandre og blir transkribert som et sammenhengende mrn.
26 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 183 ormon Målcelle Reseptor ormonproduserende celle Blodåre Målcelle Kommunikasjon over lang avstand. ormoner lages i spesialiserte celler og fraktes med blodet til målceller i andre deler av kroppen. ignalmolekyl Reseptor ignal Kommunikasjon over kort avstand. eller kan ha direkte cellekontakt via overflatereseptorer og på den måten kommunisere med hverandre.
27 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 184 ignal Reseptor i cellemembranen Inaktivt protein ktivt protein ktivt protein DN mrn ktivt protein Inaktivt protein enaktivering som svar på signaler utenfra cellen. Reseptorer i cellemembranen mottar et signal som overføres videre inn i cellen ved aktivering av proteiner i en kjedereaksjon. Det siste proteinet i kjeden binder seg til DN og setter i gang transkripsjon og produksjon av aktive proteiner.
28 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 187
29 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 190 DN mrn Ribosom minosyrer
Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
Flervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
Flervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT
Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
BIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel
versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
Grunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene
Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
Stigebein med sukker og fosfat. Hydrogenbinding A T G C T A
7: ra gen il egenskap igur side 207 osa Sukker Base Base Sukker osa osa Sukker Sukker osa osa Sukker Sukker osa osa Sukker Sukker osa osa Sukker Sukker osa Sigebein med sukker og osa Hydrogenbinding iguren
Proteiner og proteinstrukturer
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-COOH)
Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
BI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2a Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave
Kjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider. Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
Proteiner og proteinstrukturer
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Proteiner og proteinstrukturer Alle proteiner er bygd opp av aminosyrer. Dette er en gruppe organiske molekyler som inneholder både en karboksylsyregruppe (-) og
BIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
BI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
Proteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Basepar i DNA. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:
TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 3 Innleveringsfrist, gruppe 1: 07.05. gruppe 2: 09.05. Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder
Basepar i DNA. TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 13 Molekylfysikk
TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 13 Molekylfysikk Basepar i DNA. Innledning DNA, deoxyribonucleic acid er molekylene som inneholder biologiske cellers genetiske informasjon. DNA er en såkalt biopolymer
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.
Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5
Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel
ML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate
Aminosyreomsetning og urea-syklus. Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM
Aminosyreomsetning og urea-syklus Medisinstudiet semester 1A Asbjørn Nilsen, IKM Aminosyreomsetning og ureasyklus Aminosyrer generelt Syntese av ikke-essensielle aminosyrer Nedbrytning av aminosyrer Utskilling
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret
Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret Innholdet i fôret Næringsstoff Omgrepet næringsstoff blir brukt om de stoffene maten er satt sammen av. Disse kan deles inn i to grupper: energigivende næringsstoff
Sykdomstilstander hos barn hvor den orale eller enterale næringstilførsel er utilstrekkelig eller ikke gjennomførbar.
1. LEGEMIDLETS NAVN Vaminolac infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Vaminolac infusjonsvæske inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Cystein/cystin Glutaminsyre
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 25. mai
Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
BIOS 2 Biologi
. BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv
Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 03.12.2013 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 - Eksamensdato: 16.1.010
Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på
for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,
FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer
FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene
Flervalgsoppgaver: Enzymer
Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90
Kjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DNA replikasjon. Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler. Dannelse av primere og Okazaki-fragment
1 DNA replikasjon, Stadium IC, 2012, Tonje Strømmen Steigedal 2 Vil bli gjennomgått: Hovedvekt på prosesser i eukaryote celler Initiering av replikasjonen Dannelse av primere og Okazaki-fragment Koordinering
Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no
Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie
SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.
Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
Proteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.
Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger
Flervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 Eksamensdato: 14. desember
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi Norwegian University of Science and Technology Department of Biology EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi - Faglig kontakt
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA
Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:
Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 8: Biokjemi. Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym.
Figur s. 177 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:
EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
Vcu. ( K"nto ev-e<ne* - fil, H-oS) UNIVERSITETET I OSLO. Det matemati sk-n aturviten skapelige fakultet. Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi
Vcu UNIVERSITETET I OSLO ( K"nto ev-e
EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 19. mai
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
Ulike former for DNA-replikasjon. DNA er selv templat for replikasjon. Meselson og Stahls eksperiment (1958) I løpet av cellens
DNA-replikasjon Ulike former for DNA-replikasjon I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles Dette skjer i S- (syntese-) fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles DNA-replikasjon
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)
GENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
UNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader: