Svar til oppgaver i Hartwell
|
|
- Ørnulf Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Svar til oppgaver i Hartwell Kap : Hva er sjansen for at avkommet har den samme fenotype som en av de to foreldrene? a) AaBbCcDd x aabbccdd =P(A-B-C-D-) eller P(aabbccdd) = 1/2*1/2*1/2*1/2 + 1/2*1/2*1/2*1/2=2/16 b) aabbccdd x AABBCCDD = P(aabbccdd) eller P(A-B-C-D-) = 0 +1= 1 c) AaBbCcDd x AaBbCcDd = P(A-B-C-D-) = ¾*3/4*3/4*3/4= 81/256 d) aabbccdd x aabbccdd= P(aabbccdd) = Følgende kart viser resultatene av ulike krysninger mellom piggeple planter som har enten purpur eller hvite blomster og piggete eller glatte frukter. Bestem det dominante allelet for de to egenskaper og forslå genotype til foreldrene for hver av krysningene. Foreldre Purpur Hvit Avkom fenotyper Purpur Hvit pigget pigget glatt glatt A Purpur pigget x purpur pigget B Purpur pigget x purpur glatt C Purpur pigget x hvit pigget D Purpur pigget x hvit pigget E Purpur glatt x purpur glatt F Hvit pigget x hvit pigget Bruker boksstavene P, p om farge og S, s om form. Purpur og piggete er dominat. P = purpur, p = hvit, S = piggete, s = glatt Kort svar: a) PpSs x PpSs b) PPSs x P-ss, eller P-Ss x PPss c) PpSS x ppss eller PpS- x ppss eller PpSS x pps- d) PpSs x PpSs e) PpSs x ppss
2 2.23 a) Recessiv b) Dominant c) Recessiv 2.24 Kall allelene: P=normalt pimenterings allel, p=albino allel Sannsynligheten for pp genotypen er ¼ 2.26 a) Den påvirkede (affiserte) faren kunne enten være homozygot eller heterozygot for Huntingtons sykdom allelet. Dette problemet indikerer at sykdommen er sjelden, derfor er det mest sannsynlig at faren er homozygot (Hh). Fordi sykdommen er dominant, kan sønnen forvente å utvikle symptomer hvis han arver H allelet. Det er en sannsynlighet på ½ for at han arvet dette allelet fra sin far. b) Vi kjenner ikke genotypen til mannen i tyveårene, men han har en sannsynlighet på ½ for å ha arvet Huntington allelet og hans barn har en sannsynlighet på ½ for å arve en av hans to alleler slik at sjansen for at de vil arve sykdoms allelet og utvikle symptomer er ½ x ½ eller ¼. Kap Her er det ufullstendig dominans mellom rødt og hvitt allel. a) rosa x rosa gir 1/4 rød, 1/2 rosa, 1/4 hvit b) hvit x rosa gir 1/2 rosa, 1/2 hvit c) rød x rød gir alle røde d) rød x rosa gir 1/2 rød, 1/2 rosa e) hvit x hvit gir alle hvite f) rød x hvit gir alle rosa 3.6 Notasjon i følge boka: Normalt allel = Hb A, sykt allel = Hb S. Jeg forkorter dette for enkelthetsskyld til A og S. a) Genotype: SS b) Han må være heterozygot, AS c) Hvis hver av foreldrene var heterozygote for ulike alleler, er det fire mulige alleler som kan finnes i fem barn. 3.8 a) Riktig far = BMNRh + b) = 0MNRh +
3 c) = AMRh + d) = 0MRh a) Siden fordelingen i F 2 er nær 9:3:3:1, tenker vi to på to gener og en egenskap, nemlig form på kammen. Valnøtt er den mest tallrike fenotypen i F 2, derfor må denne formen være dominant. Singel er den sjeldneste, den må derfor være dobbelt homozygot med hensyn til det recessive genet. Hvis vi kaller de to genene som er ansvarlig for kamform for A og B, vil genotypene for valnøtt, rose, ert og singel være: A-B-, valnøtt aab-, rose A-bb, ert aabb, singel b) P aabb x AAbb F 1 alle AaBb F 2 Fordelingen vil som i a) med 9:3:3:1 fordeling av valnøtt, rose, ert og singel Når nye fenotyper kommer tilsyne i F 2 og antallet er en variasjon av 9:3:3:1 fordeling, betyr dette at to gener er involvert i å bestemme denne egenskapen. A-B- 9 => 13:3 A-bb 3 aabb 3 aabb 1 Alle 9 A-B-, 3A-bb og 1aabb kan ha den samme fenotypen, så fordelingen ville være 13:3. Dette ville kunne skje dersom det er dominant epistase med det dominante A allelet som skjuler uttrykning av B genotypen. Planter med et A allel har den samme genotypen som plantene med aabb genotype (vanskelig!) a) Fordelingen på 9:7 i F 2 avkommet kommer nødvendigvis fra et dominant allel fra hver av de to genene for å oppnå den røde fargen. Hvit x hvit som gir rød og 9:7 fordeling i F 2 indikerer at mutasjonene som forårsaker hvit genotype er i separate gener. Slik at 1 og 2 er i separate gener akkurat som 1 og 3 og 2 og 3. Derfor må tre gener være involvert. b) Kall genene 1, 2 og 3 og allelene + (dominant rødt allel) eller - (recessivt hvitt allel) for hvert gen: Gen Allel 1 1 +, , , 3 - Genotypene til de hvite mutante sortene er Sort Genotype Hvit Hvit Hvit c) Genotyper av krysninger F 1 avkom F 2 avkom x > > >9/16 røde >3/16 hvite
4 >3/16 hvite >1/16 hvite Gen 3 er villtype i begge sorter så du trenger ikke ta med dette genet i krysningen din. De andre, tredje og fjerde klassene F 2 avkommet er homozygot recessive for enten gen 1 eller 2 og har den samme fenotypen (hvit). Kap Eiketre, 14 kromosomer, mitose a) To datterceller, hver med 14 kromosomer b) 4 datterceller, 7 kromosomer i hver 4.6 Sjekk i boka 4.10 a) meiose I, b) mitose, c) meiose II, d) mitose, e) meiose II. n = a) I = autosomal recessiv, II = X-bundet recessiv, III = autosomal dominant, IV = X-bundet dominant (siden bare jenter får den) b) I-Foreldrene må ha vært heterozygote bærere for denne autosomale recessive egenskapen. Det er derfor 1/4 sjanse for at barnet vil bli aa og ha egenskapen. II- Kvinnen i generasjon I som er bærer for denne X-bundne egenskapen, har 1/2 sannsynlighet for å overføre X-kromosomet med med mutasjonen til sønner hvor det uttrykkes umiddelbart eller til døtre hvor det ikke uttrykkes. (den upåvirkede far bidrar med et normalt X-kromosom) Det er 1/2 sannsynlighet for at moren (II-5) til det eventuelle barnet bærer mutasjonen. Hvis barnet er en gutt, er det en (1/2)(1/2) sannsynlighet for at barnet er påvirket. Dersom barnet er en jente er er det ingen sjanse for at det vil bli påvirket. (Faren er upåvirket og vil ikke bidra med et X som bærer allelet,. III Sjansen er 0,5 uansett kjønn, IV Sjansen er 0 uansett kjønn 4.28 a) P (syk sønn) = P (mor har ett X d kromosom) x (sønnen arver dette) 1/2 x 1/2 = 1/4 eller 0,25 b) P (syk sønn) = P (sønnen arver sykt kromosom fra sin mor som vi vet er bærer) = 1/2 eller 0,5 c) P ( syk sønn) = 0 Kap Chi-kvadrat er 0,60 dvs at med tre frihetsgrader er p >0,05, som betyr at nullhypotesen er akseptert og genenes nedarving er i samsvar med Mendel 5.3 Slanger, brune, orange, svarte og albino a) Genotypen til F 1 slangen var OoBb. b) Vi ville ha forventet: 90 brune, 30 orange, 30 svarte og 10 albino c) Avviket eller chi-kvadrat er 4,97 dette er under grensen på 7,81 som kreves med tre frihetsgrader. Det betyr at nullhypotesen er akseptert, vi tror genene utvelges uavhengig.
5 d) Sannsynligheten er 0,5<p<0,1 for at dette avviket skulle inntre ved tilfeldighet (ganske stort m. a. o.) 5.8 a) Ccdd og ccdd er rekombinanter blant avkommet, det betyr 200/2000 som er 0,1. Avstanden mellom genene C og D er derfor 10 map units. b) Tilbakekrysningen : P: CCdd x ccdd F 1 CcDd F 1 kryss: CcDd x ccdd F 2 0,45 Ccdd 0,45 ccdd 0,05 CcDd 0,05 ccdd 5.12 Mais; blå kjerner A-, gule kjerner aa, glatt kjerne W-, rynkete kjerne ww a) Ja, siden fordelingen i F 1 er så langt fra 9:3:3:1 er de koblet. Avstanden er 355/3312 = 0,107 = 10,7 mu. b) Genotypen til den blå glatte var AaWw,. c) Denne gangen forventer vi 1:1:1:1 fordeling av AaWw, Aaww, aaww og aaww fordi en eventuell rekombinasjon her ikke vil kunne måles Kartlegg de tre loki for gjærgener f-14 mu-alfa/a -29 mu -g 5.22 Prydløvemunn a) Blomsterfarge nedarves som et ufullstendig dominant gen. PP = rød, Pp = rosa, pp = hvit b) Vi ville ha forventet 162,5 røde, 325 rosa og 162,5 hvite c) Støvbærere nedarves som et dominant gen: S- svart, ss = solbrun. Stengellengde nedarves også som et dominant gen: L- = lang, ll = kort Begge følger godt 3:1 fordelingsmønsteret som tilkjennegir dominant arvegang. d) Genotypen til den opprinnelige planten var PpSsLl. e) For å finne ut om disse genene viser uavhengig utvalg må vi sjekke dette for to og to gener. For Stengel lengde og støvbærer farge observerte vi: lang svart = 365 lang solbrun = 122 kort svart = 122 kort solbrun = 41 Dette stemmer veldig godt med 9:3:3:1 fordeling som følger av to dominte ukoblede gener For Stengel lengde og farge kronblad observerte vi: Pp x Pp gir 1:2: 1 fordeling, Ll x Ll gir 3:1 fordeling lang rosa = 243 kort rosa = 81 lang rød = 122 kort rød = 41 lang hvit = 122 kort hvit = 41 Dette stemmer veldig godt med 6:2:3:1:3:1 fordeling som følger av to ukoblede gener
6 hvorav det ene er ufullstendig dominant. For kronblad farge og støvbærer farge observerte vi: rosa svart = 272 rosa solbrun = 53 rød svart = 59 rød solbrun = 104 hvit svart = 156 hvit solbrun = 7 Dette stemmer ikke godt med 6:2:3:1:3:1 fordeling som følger av to ukoblede gener hvorav det ene er ufullstendig dominant. Derfor kan vi si at disse to genene er koblet. Totalt: P og S sitter på samme kromosom, mens L sitter på et annet kromosom. Kap.8 (her stemmer ikke oppgane så godt ) 8,5 Glutamin syre kan være enten GAA eller GAG. I sigdcelleanemi er denne aminosyren forandret til valin ved en enkelt base forandring. Valin er kodet av GUX med X som representant for hvilken som helst av de fire basene. Den andre basen i kodonet er forandret i Hb S allelet. I Hb C er glutamin syre (GAA eller GAG) forandret til lysin (AAA eller AAG). Forandringen her er i den første basen av kodonet. Hb C kommer derfor før Hb S i kartet for β-globin genet. Dette er egentlig repetisjon fra biokjemi kurset. Samme gjelder 8,8 og 8,15 Kap a) 3 x 10 9 /256 = 1,17 x 10 7 (eller omkring fragmenter) b) 3 x 10 9 /4100 = 7,3 x 10 5 ( eller omkring fragmenter) c) 4 8 = Dvs 3 x 10 9 / = 4,6 x 10 4 ( eller omkring fragmenter) 9.6 Har ikke svar på dette enda! 9.8 a) En intakt kopi av hele genet ville være et fragment større enn 140 kb og dette ville derfor måtte klones i en YAK vektor. b) Den totale kodende sekvens er 38,7 kb og kan klones inn i en cosmid vektor dersom man starter med cdna kopi av genet.
7 c) Exoner er vanligvis små nok til å kunne klones inn i plasmider. Hvis dette exonet var mindre enn 15 kb kunne det klones inn i et plasmid a) En vektor som skal være istand til å bli transformert, selektert og opprettholdt i animalske celler og E. coli, må inneholde et gen for seleksjon i E. coli og et gen for seleksjon i animalske celler og replikasjonsorigo for hver celletype. b) For å få uttrykt et humant gen i E. coli bør kloningssetet være ved siden av sekvensene som inneholder de bakterielle transkripsjons og translasjonssignalene slik at proteinet blir uttrykt i E. coli. Kap. 10 Har ikke fått regnet disse enda Kap a) Fordi de tre replika var inkubert ved forskjellige temperaturer. Ved 100 o C bandt ikke proben seg til DNA i det hele tatt, men ved 80 grader var det altfor god binding. Den riktige temperaturen var her 90 o C. b) Genotypen til individene: 1, 5, 6 og 8 var homozygot med hensyn på det normale allelet AA. 2, 7, 9 og 10 var heterozygote 3 og 4 var homozygote med hensyn på det syke allelet, SS Mannen i spor nr 3 må være faren Autosomal recessiv Kap Se facit bak i boka Hfr cys - str s x F - trp - man - his - tyr - thr - str r
8 a) Enkleste medium: MM + cys til Hfr stammen MM + trp + his + tyr + thr til F - stammen. b) Platet ut på MM + his + tyr + thr og str. Forklaring: For å få exkonjuganter må trp + men ikke cys - genet være overført. Før 8 minutter hadde ingen av disse genene blitt overført. c) Selektere Man + exkonjuganter. Bruke Minimalmedium med mannose istedenfor glukose tilsatt cys, trp, his, tyr, thr og str. d) d) e) Det var færrest avkom i krysning 4. Dette må skyldes at det her måtte en firedobbel overkrysning til for å få villtypen. Den rekkefølgen som ved firedobbel overkrysning gir villtype med hensyn på alle tre gener er : man-tyr-thr Det er færrest av Ilv + Mtl + Bgl - og dette må da skyldes en firedobbel overkrysning. En mulig rekkefølge er da mtl bgl ilv a) A-lys-E-his-B-C-(trp,pyr, cys)-d-nic-arg-met- ilv-pab b) Ser at det er færrest av Trp + Pyr + Cys -. Disse må skyldes en firedobbel overkrysning. Trp må sitte i midten. Rekkefølge: pyr-trp-cys Kartdistansen uttrykt som overkrysningsfrekvenser. trp oog pyr = /1000 = 6,5% trp og cys = /1000 = 15%. c) For å isolere en F' trp pyr cys, ville jeg ha valgt HfrC eller HfrB, siden disse har F faktoren integrert nærmest disse genene
9 a) Kap β-gal permease a) K K b) K I c) I I d) - K e) a) β-gal=i, permease= I, acetylase=i b) β-gal=k, permease= K, acetylase=i c) β-gal=-, permease= -, acetylase=- d) β-gal=k, permease= -, acetylase=a e) β-gal=-, permease= K, acetylase=k a) 1 b) 6 c) 2 d) 4 e)5 f)3. Se først etter påfallende monster som kanskje kan indikere hvilken mutasjon det er. For eksempel mutant 6 som viser uttrykning av lac Z, kombinert med de andre mutasjonene. osv. Kap.17, 2, 22, 23, 26 Kap 18 5, 16,20,22
10 Kap a) Hva er genotypefrekvensene G B G B =120/200= 0,6 G B G G =60/200 = 0,3 G G G G = 20/200= 0,1 b) Hva er allelfrekvensene, G B og G G? G B =p= (120+30)/200=0,75 G G =q=(20+30)/200= 0,25 c) Hva er de forventede frekvenser I Hardy-Weinbergs fordeling: G B G B =p 2 =0,75 2 =0,5625 G B G G =2pq=2*0,75*0,25=0,375 G G G G = q 2 =0,25 2 =0, a) Er populasjonen I H-W likevekt med hensyn på de to genene Q og R? Genotypefrekvenser: Q-genet Q F Q F =( )/1480=0,50 Q F Q G =( )/1480=0,25 Q G Q G =( )/1480=0,25 R-genet R C R C =( )/1480=0,273 R C R D =( )/1480=0,503 R D R D =( )/1480=0224 allelfrekvenser: p=f=0,50+1/2(0,25)=0,625 q=g=0,25+1/2(0,25)=0,375 p=c=0,273+1/2(0,503)=0,5245 q=d=0,224+1/2(0,503)=0,4755 Forventet H-W likevekt: Q-genet Q F Q F =p 2 =0,625 2 = 0.391, forventet antall fans 0,391*1480= 578,7 Q F Q G =2pq=2*0,625*0,375=0,468, forventet antall fans: 0,468*1480=692,6 Q G Q G =q 2 =0,375 2 =0,140, forventet anntall fans: 0,140*1480=207,2 sjekker med chi kvadrat testen: χ 2 =
11 Med en frihetsgrad er p<<0,05 og derfor er ikke gruppen H-W likevekt. Sjekker tilsvarende for R genet og finner at det er I likevekt b) Etter en generasjon med tilfeldig parring vil vi ha H-W likevekt. Andel Q F Q F =0,391 c) Etter en generasjon med tilfeldig krysning, andel R C R C =0,275 d) Sjansen for å få en Q F Q G R D R D =1/ Frekvensen av fargeblinde kvinner vil være q 2 =0,08=0, a) Det er en founder (grunnlegger) effekt i etterkommerne som kommer fra et lite antall individer, så de recessive allelene som måtte være tilstede i populasjonen har større sannsynlighet for å bli kombinert. Derfor er frekvensen av noen alleler og genotyper høyere i den populasjonen. Andre alleler trenger ikke å ha vært inkludert i den opprinnelige genpool. b) En fordel med å studere den Finske populasjonen er at det er genetisk homogenitet og sannsynligvis færre gener (mulige modifisergener) som kan påvirke egenskapen slik at dem derved kunne bli dissekert. En ulempe er at noen mutasjoner som er tilstede i den generelle befolkning ikke nødvendigvis vil finnes i denne lille, innavlede populasjon og derfor ikke vil bli identifisert i studier av finner a) 2n+1, der n angir antall gener. b) Det må være 4 gener involvert a) 32 cm representerer den ekstreme fenotype, derfor er andelen planter med denne ekstreme fenotypen 1/44 eller 1/256 eller 0,0039. b) Når frekvensen til allelene til populasjonen ikke er like som det er i a), må man bruke allel frekvensene til å bestemme sannsynlighet for å oppnå en bestemt genotype. Derfor, in poolen av kjønnsceller er en (0,9)(0,9) sannsynlighet for at en AA genotype vill dannes: en (0,9)(0,9) sannsynlighet for en BB genotype; (0,1)(0,1) sannsynlighet for CC genotype; og en (0,5)(0,5) sannsynlighet for DD genotype. For å få 32 cm må alle disse kombinasjonene være tilstede i en plante, slik at den totale sannsynlighet er produktet av alle disse.
Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004
Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ARV
FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv
DetaljerKapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:
Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk
DetaljerMendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)
Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper
DetaljerGRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk
GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 1
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 13. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 MENDELSK GENETIKK 6. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for
DetaljerNedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.
PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i
DetaljerLABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK. Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept
LABØVELSER BIO 1000 H-2003 MENDELSK GENETIKK OG POPULASJONSGENETIKK Tirsdag 2 sept og tirsd 9 sept Labkurslærere: Eli Rueness, Øystein Flagstad, Anna Skog, Johannes Holmen NB! HUSK KALKULATOR 1 Maisgenetikk
DetaljerUNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:
DetaljerFarge avl på spælsau
Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
DetaljerFARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer
FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene
DetaljerFarger og nedarving av fargetyper hos breton
Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 7
Løsningsforslag ST230 Øving 7 Kapittel 2 Complement 9 Noen planter reproduserer med selvbestøvning slik at hvert avkom er resultat av et tilfeldig pollenkorn og et tilfeldig frøemne fra samme plante. Anta
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerBINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)
BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerHfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)
BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 2
Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventet Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer
DetaljerFAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN
g UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 7. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 6
Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene
DetaljerOversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
DetaljerMatematisk evolusjonær genetikk (ST2301)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
Detaljer[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen.
Bi2 «Genetikk» [3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Oppgave 1f V1979 En homozygot høyvokst plante
DetaljerGenkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging
NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 4
Løsningsforslag ST301 Øving 4 Kapittel 1 Complement Anta at det er n allel med samme frekvens. Som funksjon av n, hva er andelen homozygoter og heterozygoter i populasjonen? Har at p 1 p... p n p p i p
DetaljerMatematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 Matematisk evolusjonær genetikk, ST30 Onsdag 5. desember 004 Løsningsforslag Oppgave a) Vi setter først navn på de
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 2
Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventa Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer
DetaljerEksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi
Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Faglig kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.
DetaljerRusseren og genetiske særtrekk
Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster.
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerRepetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8
Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese
DetaljerEksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi
Fakultet for lærar- og tolkeutdanning Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Fagleg kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.
DetaljerVEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER
Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 10
Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Kapittel 5 Exercise 6 Hva er innavlskoeffisienten for individ I i følgende stamtre? Svar: Her er det best å bruke en annen metode enn løkkemetoden. Slektskapskoeffisientmetoden
DetaljerDRONENE BIFOLKETS HANNBIER
DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 9
Løsningsforslag ST30 Øving 9 Kapittel 5 Exercise Hvis vi har et dominant trekk med genfrekvens 0.3, hva er frekvensen av trekket når f = 0? f = 0.? f = 0.5? f =? La A være frekvensen av genet som gir trekket
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerPKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group PKU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av PKU British
DetaljerPrøveeksamen i MAT0100V våren 2016
Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016 Vedlegg: Tabeller over binomialkoeffisienter og standardnormalfordelingsfunksjonen. (Disse tabellene vil også være lagt ved eksamensoppgavene.) OPPGAVE 1 I trekanten
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerOppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.
Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerMMA/PA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MMA/PA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MMA/ PA
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER GENETIKK
FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerHvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF
Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen
DetaljerSvar: Begge er heterozygote (monohybrid krysning)
BIO 1000 Oppgaver til klasseromsundervisning 28.08.03 Mendelsk Genetikk 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i
DetaljerIVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group IVA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av IVA British
DetaljerMSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MSUD BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MSUD British
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Detaljer1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8
OPPGAVER I GENETIKK Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 3.TRANSKRIPSJON 5 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 9. MUTASJONER, REPARASJON
DetaljerTrisomi 13 og 18! for Større Barn!
13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side
DetaljerKAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen
KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom
DetaljerPeriode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen
Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har
DetaljerDet sitter i klisteret
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerArabidopsis thaliana, vårskrinneblom
Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:
DetaljerGA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group GA1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av GA1 British
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerDemodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.
NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +
Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?
DetaljerHvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
Detaljer00:20 2. Arv og avl: Når to blir en
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra
DetaljerHvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?
Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerIntroduction to the Practice of Statistics
David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 4: Probability: The Study of Randomness Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Statistisk inferens
DetaljerGentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke
NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerStatus i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna
Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling
DetaljerSlide 1. Slide 2 Statistisk inferens. Slide 3. Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition
Slide 1 David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 4: Probability: The Study of Randomness 9/22/2010 Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Slide
DetaljerNytt om krysningsprosjektet
Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide
DetaljerTEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt
DetaljerStatistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:
Detaljer10/8/2013. video1. Progressive axonopathy (PA) Diagnostiske tester. Patellar refleks. Plasserings refleks
Progressive axonopathy (PA) en sykdom i nervesystemet som begrensen hundens evne til å kontrollere bevegelsene sine Patellar refleks Diagnostiske tester Plasserings refleks erve konduktivitet (evne til
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerOppgave 3. Det kommer helt sikkert ikke til å skje Det er lite sannsynlig at det skjer Det er veldig sannsynlig at det skjer I E P.
Hjemmelekse i uke 50 Velg minimum 6 oppgaver, vis hvordan du tenker/løser oppgavene. Ikke kun svar! Oppgave 1 Du står i en lang kø. For å ha noe å gjøre, begynner du å telle hvor mange som står i denne
DetaljerProblemer knyttet til seleksjon
Problemer knyttet til seleksjon ( Fra: 'Genetic Entropy & the Mystery of the Genome; Dr. J.C.Sanford; FMS Publications; Ch. 4-slutten) -Tre spesifikke seleksjonsproblemer Vi skal se på en enkel problemstilling
DetaljerAVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER
1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt
DetaljerSnake Expert Scratch PDF
Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerBetinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11
Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 På bakgrunn av materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel
DetaljerLøsningsforslag ST2301 Øving 5
Løsningsforslag ST2301 Øving 5 Kaittel 2 Exercise 6 Har en diloid oulasjon, ser å et locus med to allel A og a. Fitnessene for genotyene er 1 1 + h 0 Hva er likevektsfrekvensen av A som funksjon av h?
Detaljer