Svar til oppgaver i Hartwell

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar til oppgaver i Hartwell"

Transkript

1 Svar til oppgaver i Hartwell Kap : Hva er sjansen for at avkommet har den samme fenotype som en av de to foreldrene? a) AaBbCcDd x aabbccdd =P(A-B-C-D-) eller P(aabbccdd) = 1/2*1/2*1/2*1/2 + 1/2*1/2*1/2*1/2=2/16 b) aabbccdd x AABBCCDD = P(aabbccdd) eller P(A-B-C-D-) = 0 +1= 1 c) AaBbCcDd x AaBbCcDd = P(A-B-C-D-) = ¾*3/4*3/4*3/4= 81/256 d) aabbccdd x aabbccdd= P(aabbccdd) = Følgende kart viser resultatene av ulike krysninger mellom piggeple planter som har enten purpur eller hvite blomster og piggete eller glatte frukter. Bestem det dominante allelet for de to egenskaper og forslå genotype til foreldrene for hver av krysningene. Foreldre Purpur Hvit Avkom fenotyper Purpur Hvit pigget pigget glatt glatt A Purpur pigget x purpur pigget B Purpur pigget x purpur glatt C Purpur pigget x hvit pigget D Purpur pigget x hvit pigget E Purpur glatt x purpur glatt F Hvit pigget x hvit pigget Bruker boksstavene P, p om farge og S, s om form. Purpur og piggete er dominat. P = purpur, p = hvit, S = piggete, s = glatt Kort svar: a) PpSs x PpSs b) PPSs x P-ss, eller P-Ss x PPss c) PpSS x ppss eller PpS- x ppss eller PpSS x pps- d) PpSs x PpSs e) PpSs x ppss

2 2.23 a) Recessiv b) Dominant c) Recessiv 2.24 Kall allelene: P=normalt pimenterings allel, p=albino allel Sannsynligheten for pp genotypen er ¼ 2.26 a) Den påvirkede (affiserte) faren kunne enten være homozygot eller heterozygot for Huntingtons sykdom allelet. Dette problemet indikerer at sykdommen er sjelden, derfor er det mest sannsynlig at faren er homozygot (Hh). Fordi sykdommen er dominant, kan sønnen forvente å utvikle symptomer hvis han arver H allelet. Det er en sannsynlighet på ½ for at han arvet dette allelet fra sin far. b) Vi kjenner ikke genotypen til mannen i tyveårene, men han har en sannsynlighet på ½ for å ha arvet Huntington allelet og hans barn har en sannsynlighet på ½ for å arve en av hans to alleler slik at sjansen for at de vil arve sykdoms allelet og utvikle symptomer er ½ x ½ eller ¼. Kap Her er det ufullstendig dominans mellom rødt og hvitt allel. a) rosa x rosa gir 1/4 rød, 1/2 rosa, 1/4 hvit b) hvit x rosa gir 1/2 rosa, 1/2 hvit c) rød x rød gir alle røde d) rød x rosa gir 1/2 rød, 1/2 rosa e) hvit x hvit gir alle hvite f) rød x hvit gir alle rosa 3.6 Notasjon i følge boka: Normalt allel = Hb A, sykt allel = Hb S. Jeg forkorter dette for enkelthetsskyld til A og S. a) Genotype: SS b) Han må være heterozygot, AS c) Hvis hver av foreldrene var heterozygote for ulike alleler, er det fire mulige alleler som kan finnes i fem barn. 3.8 a) Riktig far = BMNRh + b) = 0MNRh +

3 c) = AMRh + d) = 0MRh a) Siden fordelingen i F 2 er nær 9:3:3:1, tenker vi to på to gener og en egenskap, nemlig form på kammen. Valnøtt er den mest tallrike fenotypen i F 2, derfor må denne formen være dominant. Singel er den sjeldneste, den må derfor være dobbelt homozygot med hensyn til det recessive genet. Hvis vi kaller de to genene som er ansvarlig for kamform for A og B, vil genotypene for valnøtt, rose, ert og singel være: A-B-, valnøtt aab-, rose A-bb, ert aabb, singel b) P aabb x AAbb F 1 alle AaBb F 2 Fordelingen vil som i a) med 9:3:3:1 fordeling av valnøtt, rose, ert og singel Når nye fenotyper kommer tilsyne i F 2 og antallet er en variasjon av 9:3:3:1 fordeling, betyr dette at to gener er involvert i å bestemme denne egenskapen. A-B- 9 => 13:3 A-bb 3 aabb 3 aabb 1 Alle 9 A-B-, 3A-bb og 1aabb kan ha den samme fenotypen, så fordelingen ville være 13:3. Dette ville kunne skje dersom det er dominant epistase med det dominante A allelet som skjuler uttrykning av B genotypen. Planter med et A allel har den samme genotypen som plantene med aabb genotype (vanskelig!) a) Fordelingen på 9:7 i F 2 avkommet kommer nødvendigvis fra et dominant allel fra hver av de to genene for å oppnå den røde fargen. Hvit x hvit som gir rød og 9:7 fordeling i F 2 indikerer at mutasjonene som forårsaker hvit genotype er i separate gener. Slik at 1 og 2 er i separate gener akkurat som 1 og 3 og 2 og 3. Derfor må tre gener være involvert. b) Kall genene 1, 2 og 3 og allelene + (dominant rødt allel) eller - (recessivt hvitt allel) for hvert gen: Gen Allel 1 1 +, , , 3 - Genotypene til de hvite mutante sortene er Sort Genotype Hvit Hvit Hvit c) Genotyper av krysninger F 1 avkom F 2 avkom x > > >9/16 røde >3/16 hvite

4 >3/16 hvite >1/16 hvite Gen 3 er villtype i begge sorter så du trenger ikke ta med dette genet i krysningen din. De andre, tredje og fjerde klassene F 2 avkommet er homozygot recessive for enten gen 1 eller 2 og har den samme fenotypen (hvit). Kap Eiketre, 14 kromosomer, mitose a) To datterceller, hver med 14 kromosomer b) 4 datterceller, 7 kromosomer i hver 4.6 Sjekk i boka 4.10 a) meiose I, b) mitose, c) meiose II, d) mitose, e) meiose II. n = a) I = autosomal recessiv, II = X-bundet recessiv, III = autosomal dominant, IV = X-bundet dominant (siden bare jenter får den) b) I-Foreldrene må ha vært heterozygote bærere for denne autosomale recessive egenskapen. Det er derfor 1/4 sjanse for at barnet vil bli aa og ha egenskapen. II- Kvinnen i generasjon I som er bærer for denne X-bundne egenskapen, har 1/2 sannsynlighet for å overføre X-kromosomet med med mutasjonen til sønner hvor det uttrykkes umiddelbart eller til døtre hvor det ikke uttrykkes. (den upåvirkede far bidrar med et normalt X-kromosom) Det er 1/2 sannsynlighet for at moren (II-5) til det eventuelle barnet bærer mutasjonen. Hvis barnet er en gutt, er det en (1/2)(1/2) sannsynlighet for at barnet er påvirket. Dersom barnet er en jente er er det ingen sjanse for at det vil bli påvirket. (Faren er upåvirket og vil ikke bidra med et X som bærer allelet,. III Sjansen er 0,5 uansett kjønn, IV Sjansen er 0 uansett kjønn 4.28 a) P (syk sønn) = P (mor har ett X d kromosom) x (sønnen arver dette) 1/2 x 1/2 = 1/4 eller 0,25 b) P (syk sønn) = P (sønnen arver sykt kromosom fra sin mor som vi vet er bærer) = 1/2 eller 0,5 c) P ( syk sønn) = 0 Kap Chi-kvadrat er 0,60 dvs at med tre frihetsgrader er p >0,05, som betyr at nullhypotesen er akseptert og genenes nedarving er i samsvar med Mendel 5.3 Slanger, brune, orange, svarte og albino a) Genotypen til F 1 slangen var OoBb. b) Vi ville ha forventet: 90 brune, 30 orange, 30 svarte og 10 albino c) Avviket eller chi-kvadrat er 4,97 dette er under grensen på 7,81 som kreves med tre frihetsgrader. Det betyr at nullhypotesen er akseptert, vi tror genene utvelges uavhengig.

5 d) Sannsynligheten er 0,5<p<0,1 for at dette avviket skulle inntre ved tilfeldighet (ganske stort m. a. o.) 5.8 a) Ccdd og ccdd er rekombinanter blant avkommet, det betyr 200/2000 som er 0,1. Avstanden mellom genene C og D er derfor 10 map units. b) Tilbakekrysningen : P: CCdd x ccdd F 1 CcDd F 1 kryss: CcDd x ccdd F 2 0,45 Ccdd 0,45 ccdd 0,05 CcDd 0,05 ccdd 5.12 Mais; blå kjerner A-, gule kjerner aa, glatt kjerne W-, rynkete kjerne ww a) Ja, siden fordelingen i F 1 er så langt fra 9:3:3:1 er de koblet. Avstanden er 355/3312 = 0,107 = 10,7 mu. b) Genotypen til den blå glatte var AaWw,. c) Denne gangen forventer vi 1:1:1:1 fordeling av AaWw, Aaww, aaww og aaww fordi en eventuell rekombinasjon her ikke vil kunne måles Kartlegg de tre loki for gjærgener f-14 mu-alfa/a -29 mu -g 5.22 Prydløvemunn a) Blomsterfarge nedarves som et ufullstendig dominant gen. PP = rød, Pp = rosa, pp = hvit b) Vi ville ha forventet 162,5 røde, 325 rosa og 162,5 hvite c) Støvbærere nedarves som et dominant gen: S- svart, ss = solbrun. Stengellengde nedarves også som et dominant gen: L- = lang, ll = kort Begge følger godt 3:1 fordelingsmønsteret som tilkjennegir dominant arvegang. d) Genotypen til den opprinnelige planten var PpSsLl. e) For å finne ut om disse genene viser uavhengig utvalg må vi sjekke dette for to og to gener. For Stengel lengde og støvbærer farge observerte vi: lang svart = 365 lang solbrun = 122 kort svart = 122 kort solbrun = 41 Dette stemmer veldig godt med 9:3:3:1 fordeling som følger av to dominte ukoblede gener For Stengel lengde og farge kronblad observerte vi: Pp x Pp gir 1:2: 1 fordeling, Ll x Ll gir 3:1 fordeling lang rosa = 243 kort rosa = 81 lang rød = 122 kort rød = 41 lang hvit = 122 kort hvit = 41 Dette stemmer veldig godt med 6:2:3:1:3:1 fordeling som følger av to ukoblede gener

6 hvorav det ene er ufullstendig dominant. For kronblad farge og støvbærer farge observerte vi: rosa svart = 272 rosa solbrun = 53 rød svart = 59 rød solbrun = 104 hvit svart = 156 hvit solbrun = 7 Dette stemmer ikke godt med 6:2:3:1:3:1 fordeling som følger av to ukoblede gener hvorav det ene er ufullstendig dominant. Derfor kan vi si at disse to genene er koblet. Totalt: P og S sitter på samme kromosom, mens L sitter på et annet kromosom. Kap.8 (her stemmer ikke oppgane så godt ) 8,5 Glutamin syre kan være enten GAA eller GAG. I sigdcelleanemi er denne aminosyren forandret til valin ved en enkelt base forandring. Valin er kodet av GUX med X som representant for hvilken som helst av de fire basene. Den andre basen i kodonet er forandret i Hb S allelet. I Hb C er glutamin syre (GAA eller GAG) forandret til lysin (AAA eller AAG). Forandringen her er i den første basen av kodonet. Hb C kommer derfor før Hb S i kartet for β-globin genet. Dette er egentlig repetisjon fra biokjemi kurset. Samme gjelder 8,8 og 8,15 Kap a) 3 x 10 9 /256 = 1,17 x 10 7 (eller omkring fragmenter) b) 3 x 10 9 /4100 = 7,3 x 10 5 ( eller omkring fragmenter) c) 4 8 = Dvs 3 x 10 9 / = 4,6 x 10 4 ( eller omkring fragmenter) 9.6 Har ikke svar på dette enda! 9.8 a) En intakt kopi av hele genet ville være et fragment større enn 140 kb og dette ville derfor måtte klones i en YAK vektor. b) Den totale kodende sekvens er 38,7 kb og kan klones inn i en cosmid vektor dersom man starter med cdna kopi av genet.

7 c) Exoner er vanligvis små nok til å kunne klones inn i plasmider. Hvis dette exonet var mindre enn 15 kb kunne det klones inn i et plasmid a) En vektor som skal være istand til å bli transformert, selektert og opprettholdt i animalske celler og E. coli, må inneholde et gen for seleksjon i E. coli og et gen for seleksjon i animalske celler og replikasjonsorigo for hver celletype. b) For å få uttrykt et humant gen i E. coli bør kloningssetet være ved siden av sekvensene som inneholder de bakterielle transkripsjons og translasjonssignalene slik at proteinet blir uttrykt i E. coli. Kap. 10 Har ikke fått regnet disse enda Kap a) Fordi de tre replika var inkubert ved forskjellige temperaturer. Ved 100 o C bandt ikke proben seg til DNA i det hele tatt, men ved 80 grader var det altfor god binding. Den riktige temperaturen var her 90 o C. b) Genotypen til individene: 1, 5, 6 og 8 var homozygot med hensyn på det normale allelet AA. 2, 7, 9 og 10 var heterozygote 3 og 4 var homozygote med hensyn på det syke allelet, SS Mannen i spor nr 3 må være faren Autosomal recessiv Kap Se facit bak i boka Hfr cys - str s x F - trp - man - his - tyr - thr - str r

8 a) Enkleste medium: MM + cys til Hfr stammen MM + trp + his + tyr + thr til F - stammen. b) Platet ut på MM + his + tyr + thr og str. Forklaring: For å få exkonjuganter må trp + men ikke cys - genet være overført. Før 8 minutter hadde ingen av disse genene blitt overført. c) Selektere Man + exkonjuganter. Bruke Minimalmedium med mannose istedenfor glukose tilsatt cys, trp, his, tyr, thr og str. d) d) e) Det var færrest avkom i krysning 4. Dette må skyldes at det her måtte en firedobbel overkrysning til for å få villtypen. Den rekkefølgen som ved firedobbel overkrysning gir villtype med hensyn på alle tre gener er : man-tyr-thr Det er færrest av Ilv + Mtl + Bgl - og dette må da skyldes en firedobbel overkrysning. En mulig rekkefølge er da mtl bgl ilv a) A-lys-E-his-B-C-(trp,pyr, cys)-d-nic-arg-met- ilv-pab b) Ser at det er færrest av Trp + Pyr + Cys -. Disse må skyldes en firedobbel overkrysning. Trp må sitte i midten. Rekkefølge: pyr-trp-cys Kartdistansen uttrykt som overkrysningsfrekvenser. trp oog pyr = /1000 = 6,5% trp og cys = /1000 = 15%. c) For å isolere en F' trp pyr cys, ville jeg ha valgt HfrC eller HfrB, siden disse har F faktoren integrert nærmest disse genene

9 a) Kap β-gal permease a) K K b) K I c) I I d) - K e) a) β-gal=i, permease= I, acetylase=i b) β-gal=k, permease= K, acetylase=i c) β-gal=-, permease= -, acetylase=- d) β-gal=k, permease= -, acetylase=a e) β-gal=-, permease= K, acetylase=k a) 1 b) 6 c) 2 d) 4 e)5 f)3. Se først etter påfallende monster som kanskje kan indikere hvilken mutasjon det er. For eksempel mutant 6 som viser uttrykning av lac Z, kombinert med de andre mutasjonene. osv. Kap.17, 2, 22, 23, 26 Kap 18 5, 16,20,22

10 Kap a) Hva er genotypefrekvensene G B G B =120/200= 0,6 G B G G =60/200 = 0,3 G G G G = 20/200= 0,1 b) Hva er allelfrekvensene, G B og G G? G B =p= (120+30)/200=0,75 G G =q=(20+30)/200= 0,25 c) Hva er de forventede frekvenser I Hardy-Weinbergs fordeling: G B G B =p 2 =0,75 2 =0,5625 G B G G =2pq=2*0,75*0,25=0,375 G G G G = q 2 =0,25 2 =0, a) Er populasjonen I H-W likevekt med hensyn på de to genene Q og R? Genotypefrekvenser: Q-genet Q F Q F =( )/1480=0,50 Q F Q G =( )/1480=0,25 Q G Q G =( )/1480=0,25 R-genet R C R C =( )/1480=0,273 R C R D =( )/1480=0,503 R D R D =( )/1480=0224 allelfrekvenser: p=f=0,50+1/2(0,25)=0,625 q=g=0,25+1/2(0,25)=0,375 p=c=0,273+1/2(0,503)=0,5245 q=d=0,224+1/2(0,503)=0,4755 Forventet H-W likevekt: Q-genet Q F Q F =p 2 =0,625 2 = 0.391, forventet antall fans 0,391*1480= 578,7 Q F Q G =2pq=2*0,625*0,375=0,468, forventet antall fans: 0,468*1480=692,6 Q G Q G =q 2 =0,375 2 =0,140, forventet anntall fans: 0,140*1480=207,2 sjekker med chi kvadrat testen: χ 2 =

11 Med en frihetsgrad er p<<0,05 og derfor er ikke gruppen H-W likevekt. Sjekker tilsvarende for R genet og finner at det er I likevekt b) Etter en generasjon med tilfeldig parring vil vi ha H-W likevekt. Andel Q F Q F =0,391 c) Etter en generasjon med tilfeldig krysning, andel R C R C =0,275 d) Sjansen for å få en Q F Q G R D R D =1/ Frekvensen av fargeblinde kvinner vil være q 2 =0,08=0, a) Det er en founder (grunnlegger) effekt i etterkommerne som kommer fra et lite antall individer, så de recessive allelene som måtte være tilstede i populasjonen har større sannsynlighet for å bli kombinert. Derfor er frekvensen av noen alleler og genotyper høyere i den populasjonen. Andre alleler trenger ikke å ha vært inkludert i den opprinnelige genpool. b) En fordel med å studere den Finske populasjonen er at det er genetisk homogenitet og sannsynligvis færre gener (mulige modifisergener) som kan påvirke egenskapen slik at dem derved kunne bli dissekert. En ulempe er at noen mutasjoner som er tilstede i den generelle befolkning ikke nødvendigvis vil finnes i denne lille, innavlede populasjon og derfor ikke vil bli identifisert i studier av finner a) 2n+1, der n angir antall gener. b) Det må være 4 gener involvert a) 32 cm representerer den ekstreme fenotype, derfor er andelen planter med denne ekstreme fenotypen 1/44 eller 1/256 eller 0,0039. b) Når frekvensen til allelene til populasjonen ikke er like som det er i a), må man bruke allel frekvensene til å bestemme sannsynlighet for å oppnå en bestemt genotype. Derfor, in poolen av kjønnsceller er en (0,9)(0,9) sannsynlighet for at en AA genotype vill dannes: en (0,9)(0,9) sannsynlighet for en BB genotype; (0,1)(0,1) sannsynlighet for CC genotype; og en (0,5)(0,5) sannsynlighet for DD genotype. For å få 32 cm må alle disse kombinasjonene være tilstede i en plante, slik at den totale sannsynlighet er produktet av alle disse.

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004

Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 Obligatorisk innlevering 3kb vår 2004 1 I marsvin er mørk pels farge (F) dominant over albino (f), og hår (K) dominant over langt hår (k). Genene for disse to egenskapene følger prinsippet om uavhengig

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 13. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 1 MENDELSK GENETIKK 6. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein

Detaljer

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 27. September 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 2 Populasjonsgenetikk 20. september 2005 Faglig ansvarlig: Eli K. Rueness Hovedansvarlig for

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Farge avl på spælsau

Farge avl på spælsau Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN g UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 7. mai 2012 Varighet: 4 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

BIOS 2 Biologi... 2...

BIOS 2 Biologi... 2... Figue kapittel 6: ven Figu s. 174 Egenskape Blomstefage Dominant egenskap Lilla ecessiv egenskap Hvit Noen av de egenskapene Mendel testet, va blomstefage, føfage og føfom. På side 279 finne du en ovesikt

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventet Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer

Detaljer

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

Farger og nedarving av fargetyper hos breton Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Figurer kapittel 7: Arven Figur s. 194

Figurer kapittel 7: Arven Figur s. 194 Figue kapittel 7: ven Figu s. 194 Egenskape Dominant egenskap ecessiv egenskap Blomstefage Pupu Hvit Føfage ul ønn Føfom und Kantete Noen av de egenskapene Mendel testet, va blomstefage, føfage og føfom.

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 4

Løsningsforslag ST2301 Øving 4 Løsningsforslag ST301 Øving 4 Kapittel 1 Complement Anta at det er n allel med samme frekvens. Som funksjon av n, hva er andelen homozygoter og heterozygoter i populasjonen? Har at p 1 p... p n p p i p

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 Matematisk evolusjonær genetikk, ST30 Onsdag 5. desember 004 Løsningsforslag Oppgave a) Vi setter først navn på de

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 2

Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Løsningsforslag ST2301 Øving 2 Kapittel 1 Exercise 6 Har et utvalg på 200 individer, fra en populasjon med forventa Hardy-Weinbergandeler for et locus med tre alleler, A 1, A 2 og A 3. Antall individer

Detaljer

Russeren og genetiske særtrekk

Russeren og genetiske særtrekk Russeren og genetiske særtrekk Denne artikkelen gir en kort innføring i grunnleggende genetikk, og forklarer tre konsepter som er viktige for rasen Russian Blue, nemlig dilusjon, hårlengde og maskemønster.

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen.

[3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Bi2 «Genetikk» [3D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne setje opp og teste hypotesar for kjønnsbunden og dihybrid arvegang med og utan kopling av gen. Oppgave 1f V1979 En homozygot høyvokst plante

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Faglig kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi Fakultet for lærar- og tolkeutdanning Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10, Emne 1 Biologi Fagleg kontakt under eksamen: Ragnhild Lyngved Staberg Tlf.: 73 55 98 70 / 997 44 855 Eksamensdato: 28.

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 10

Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Løsningsforslag ST2301 Øving 10 Kapittel 5 Exercise 6 Hva er innavlskoeffisienten for individ I i følgende stamtre? Svar: Her er det best å bruke en annen metode enn løkkemetoden. Slektskapskoeffisientmetoden

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016

Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016 Prøveeksamen i MAT0100V våren 2016 Vedlegg: Tabeller over binomialkoeffisienter og standardnormalfordelingsfunksjonen. (Disse tabellene vil også være lagt ved eksamensoppgavene.) OPPGAVE 1 I trekanten

Detaljer

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8

1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 OPPGAVER I GENETIKK Innholdsfortegnelse 1. INNLEDENDE GENETIKK 2 2. DNA - RNA 4 3.TRANSKRIPSJON 5 5. TRANSLASJON 6 6. REGULERING AV GENER 6 7. EUKARYOTE GENER 8 8. DNA REPLIKASJON, 8 9. MUTASJONER, REPARASJON

Detaljer

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom

Detaljer

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom

Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Svar: Begge er heterozygote (monohybrid krysning)

Svar: Begge er heterozygote (monohybrid krysning) BIO 1000 Oppgaver til klasseromsundervisning 28.08.03 Mendelsk Genetikk 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose. NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 4: Probability: The Study of Randomness Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Statistisk inferens

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

10/8/2013. video1. Progressive axonopathy (PA) Diagnostiske tester. Patellar refleks. Plasserings refleks

10/8/2013. video1. Progressive axonopathy (PA) Diagnostiske tester. Patellar refleks. Plasserings refleks Progressive axonopathy (PA) en sykdom i nervesystemet som begrensen hundens evne til å kontrollere bevegelsene sine Patellar refleks Diagnostiske tester Plasserings refleks erve konduktivitet (evne til

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER 1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt

Detaljer

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige

Detaljer

Slide 1. Slide 2 Statistisk inferens. Slide 3. Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition

Slide 1. Slide 2 Statistisk inferens. Slide 3. Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Slide 1 David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 4: Probability: The Study of Randomness 9/22/2010 Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Slide

Detaljer

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier

Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Oversikt over kapittel 14 Generell oversikt over bakterier Variasjon i størrelser Metabolsk aktivitet Hvordan dyrke dem for å studere dem Det

Detaljer

Problemer knyttet til seleksjon

Problemer knyttet til seleksjon Problemer knyttet til seleksjon ( Fra: 'Genetic Entropy & the Mystery of the Genome; Dr. J.C.Sanford; FMS Publications; Ch. 4-slutten) -Tre spesifikke seleksjonsproblemer Vi skal se på en enkel problemstilling

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 10 Anta at tre genotyper har tnesser A 1 A 1 A 1 A 2 A 2 A 2 4 0 3 1. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke

Detaljer

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11 På bakgrunn av materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Vi vil først ved hjelp av et eksempel

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Løsningsforslag ST2301 Øving 11 Løsningsforslag ST230 Øving Kapittel 6 Exercise I en diploid populasjon i Wright-Fisher-modellen, hvor mange generasjoner tar det før 90% av heterozygotene er tapt? Antar at det er N individer i populasjonen

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Undersøkelse av biologiske spor

Undersøkelse av biologiske spor Undersøkelse av biologiske spor Bente Mevåg Avd.dir. Avdeling for biologiske spor Divisjon for rettsmedisinske fag Rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk, er bruk av biomedisinsk fagkunnskap i rettssamfunnets

Detaljer

CAG repetisjoner og gråsonen

CAG repetisjoner og gråsonen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Hvor lang er for lang? Nye tanker om "gråsonen" ved Huntington sykdom Kan et middels

Detaljer

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

Kromosomer, gener og DNA

Kromosomer, gener og DNA Kromosomer, gener og DNA Hva er det, og hvordan undersøker vi det Olaug Kristin Rødningen Dr.scient, overingeniør Avdeling for medisinsk genetikk, OUS Et menneske består av ulike organsystem Organsystemene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 11.06.09. Sensur faller innen 02.07.09. BOKMÅL Resultatet

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Nina Øyen Senter for medisinsk gene?kk og molekylærmedisin, Haukeland universitetssykehus & Ins?tuE for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer