DNA - kroppens byggestener

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DNA - kroppens byggestener"

Transkript

1 DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere og optimalisere alle kroppens systemer og funksjoner. De færreste kjenner til hvilket utrolig sinnrikt apparat som arbeider døgnet rundt, nettopp med denne oppgaven. Kari C. Toverud beskriver dette i detalj, hvorav denne artikkelen vil gjengi hovedtrekkene og også trekke inn andre forfattere og referanser som belyser emnet. Siden dette er et svært omfattende og medisinsk komplisert emne, vil artikkelen ikke regnes som representativ for emnet. Alle genene vi har finnes inne i DNA. Det endelige besviset kom i 1952, på at det er DNA og ikke protein som utgjør det genetiske materialet. Det viste seg også at bestemte arveegenskaper var knyttet til bestemte deler av dette molekylet. Året etter ble DNA-molekylets oppbygning kartlagt av den amerikanske biokjemikeren James Dewey Watson og den britiske biofysikeren Francis Harry Compton Crick. Dette skulle vises å være starten på en lang rekke gjennombrudd innen arvelighetslæren og en begynnelse til den moderne genetikken og genteknologien.[1] Oppbygning DNA står for Deoksyribonukleinsyre, det er et kjemisk stoff som finnes i alle celler og i mange virus. Molekylet er oppbygget som lange kjeder som kalles nukleotider. Hvert nukleotid består av tre komponenter: et sukkermolekyl (i DNA deoksyribose, i RNA ribose), som er knytta til en nitrogenbase og, til en fosfatgruppe. Hvert enkelt av nukleotidene er bundet sammen til kjeder på en slik måte at fosfatgruppen i det ene nukleotidet er knytta til deoksyribosemolekylet i det neste nukleotidet. Fosfat og deoksyribose (sukkermolekyl) finnes i alle nukleontidene, men nitrogenbasen varier. Det er 4 ulike nitrogenbaser; adenin, guanin, cytosin og tymin. I RNA er basen Tymin erstattet med Urasil. Disse forkortes gjerne til bokstaver, A, G, C og T, (U). Rekkefølgen av disse nitrogenbasene langs DNA-kjeden bestemmer den gensteiske informasjonen. Det er dette som kalles den genetiske koden. Det er tre og tre nitrogenbaser som følger etter hverandre i nukleotidene, og bestemmer identiteten til en enkelt aminosyre. En slik trio av nitrogensbaser blir kalt for en triplett. Kjernens DNA-molekyler kan sees som kodebånd, hvor rekkefølgen av triplettene fastlegger rekkefølgen av aminosyrene i hvert eneste protein i kroppen.[2]

2 DNA-molekylene kan inneholde mange gener, og i en mennseske celle finnes det tilsammen rundt gener. Genene kan ha ulike størrelser. Det kan være alt fra mindre enn ti til mere enn tusen tripletter. DNA-molekylene kan også være enormt store, så ser man på den samlede lengden av alle DNAmolekylene i en enkelt menneskecelle blir det ca. 1,5 meter. Ser man på den samlede lengden av DNA i alle kroppens celler, blir avstanden 400 ganger avstanden fra jorden til solen! [3] Den genetiske koden Et DNA-molekyl består av to nukleotidkjeder. Disse kjedene kveiler seg ved siden av hverandre i en høyredreidende dobbeltsprial, som kaldes dobbelhelix. Som nevnt over inneholder hvert nukleotid en nitrogenbase. Nukleotidkjedene i den bobbelte heliksen holdes sammen av hydrogenbindinger mellom basene som ligger ovenfor hverandre.det er slik at det er bestemte baser som pares med hverandre, slik at basen Adenin alltid pares med Tymin, og basen Guanin pares alltid med Cytosin. "Det er derfor samsvar mellom rekkefølgen av nitrogenbasene i de to nukleotidkjedene i DNA-heliksen, på en slik måte at kjedene er komlementære til hverandre." "Det genetiske språket benytter de samme prinsippene som et skriftspråk. Ett sett symboler (bokstavene) settes sammen til ord, ordene brukes til å forme setninger, og setningene gir informasjonen." Som nevnt tidligere i artikkelen er det kun fire bokstaver, nitrogenbaser i DNA: A, G, T og C. Ordene som blir laget er like store, de består kun av tre bokstaver (baser). Disse kalles som nevnt tripletter, en enkelt enkelt triplett definerer en bestemt aminosyre. Ordene som er satt sammen av bokstavene, som deretter settes sammen til setninger, og slik blir nukleotidkjedene i DNA-molekylene setningene i det genetiske språket. Triplettene i et gen bestemmer rekkefølgen av aminosyrene i det proteinet som genet koder for. I kroppen brukes det 20 ulike aminosyrer for å lage proteiner, og det er kun halvparten av disse som blir produsert i kroppen. Resten må tilføres gjennom kosten, og kalles essensielle aminosyrer. Med fire forksjellige nitrogenbaser, gir det 64 ulike muligheter å kobinere de i tripletter. Det er derfor mere enn nok kodeord til å definere de 20 aminosyrene som brukes til proteinsyntese. Det har vist seg at 61 tripletter brukes til dette. Det betyr at flere tripletter koder for den samme aminosyren. Akkurat som i vårt daglige språk, så er det flere ord som kan ha samme betydning. Tripletter som ikke er brukes til å definere aminosyrer kan i stedet brukes som stoppsignal, og markere enden av det genetiske budskapet.

3 "Den genetiske koden er et universielt språk som brukes av alle levende celler. Den genetiske kodens universielle utbredelse støtter teorien om at alt liv på jorden har utviklet seg fra et felles fosterstadium." [4] Proteinsyntese I cellekjernen finnes det meste av cellens DNA. I spesielle organeller i cytoplasmaet bygger cellen opp sine proteiner. Proteinsyntesen forgår i ribosomnene. For å få til det, må derfor DNA-instruksene overføres fra kjernen og ut til ribosomene. Det er her RNA(ribonukleinsyre) kommer inn. [5] Disse er på samme måte bygget opp som et DNA-molekyl, men skiller seg ut på tre måter: 1) de består bare av enkelttråder, mens DNA består av to tråder som er kveilet opp om hverander, 2) deoksyribose som er i DNA, er erstattet med ribose, og 3) nitrogenbasen tymin(t) er erstattet med basen uracil (U), og parer på samme måte med Adenin.[6] Porene i kjernemembrnen er ikke store nok til at DNA-molekylene kan passere gjennom. Dette må derfor skje ved en overføring fra av informasjonen fra DNA-molekylet, til proteinsynteseapparatet i cytoplasma. Først overføres informasjonen fra DNA til de mindre RNA-molekylene, som deretter frakter budskapet til cytoplasma. Denne informasjonsoverføringen fra DNA til RNA kalles transkripsjon. [mennske] Transkripsjon gjennomføres ved hjelp av baseparing. Hydrogenbindingene brytes først mellom basene i den delen av DNA-spiralen som koder for proteinet, slik at dobblet-spiralen åpnes. "Deretter vil enzymer sette sammen et RNA-molekyl ved å bruke rekkefølgen i den ene av trådene i DNA-molekylet som «oppskrift». RNA får uracil der DNA har adenin, cytosin der DNA har guanin osv. F.eks. blir et DNA-kodon som TTA transkribert som AAU i RNA-kopien." Det finnes ulike former for RNA. Vi har RNA som overfører et budskap fra kjernen til et ribosom, denne kalles derfor for budbringer RNA eller m-rna (av engelsk <<messenger RNA>>) Dette er vanligvis store molekyler, da de skal romme tre nukleotider for hver aminosyre som inngår i proteinet. trnamolekyler er små RNA molekyler og medvirker ved oppbygningen av proteinet i ribosmet, («t» står for engelsk transfer, 'overføring'). trna har sin plass i cytoplasmaet, og transporterer aminosyrer til ribosomet. "Et gitt trnamolekyl kan bare bindes sammen med én type aminosyre. trna-molekylet er forsynt med et antikodon, en sekvens av tre nukleotider som igjen passer sammen med (er komplementær til) et kodon i mrna-molekylet. På denne måten er det trna molekylene som «leser» oppskriften i mrna, og knytter sammen nukleotidsekvens i mrna med aminosyrerekkefølgen i proteinet. Det finnes ikke like mange forskjellige trna-molekyler som det finnes kodoner, da noen trna molekyler tolererer avvik i posisjon tre i kodonet". Proteinsyntesen foregår mens ribosomet beveger seg langs mrna-molekylet.

4 En etter en blir aminosyrene koblet sammen i riktig rekkefølge, helt etter oppskriften til «kodeordene» i RNA-molekylet.[7] Celledeling Celledeling vil si at en celle deler seg i to nye celler. Celledeling foregår konstant i organismen. Ofte deler de fleste celletypene seg og lager nye celler til en erstaning for de cellene som blir slutt ut og dør. [8] Vekst og formering er en viktig livsprosess som innebærer at organismens celler deler seg. Ved mange studier av celledelinger hos planter og dyr har man kommet fram til at celledeling kan foregår på to måter. Det skilles mellom vekstdeling (mitose) og reduksjonsdeling (meiose). [9] I en vekstdeling (mitose), vil en celle dele seg i to, den cella kalles morcella. Den cella deler seg i to og de kaller vi for datterceller. Det viktigeste i en slik celledeling er at dattercellene blir identiske med morscella, slik at de får nøyaktig det samme arvestoffet som morcella hadde. Det er kromosomene som sikrer at dette skjer. Før celledelinga kan ta til, må hvert av de 46 kromosomnene i cella ha laget en nøyaktig kopi av seg selv. De to vil ikke bli adskilt, men henger sammeni et punkt på midten. Derfor heter det at kromosomene er doble. Helt i starten av en celledeling er det vansklig å få øye på kromosomene som ligger spredt inne i cellekjernen. Etterhvert vil kjernemembranen forsvinne, og samtidig vil da kromosomene bli tydeligere da de blir kortere og tykkere. Deretter vil de doble kromosomene bevege seg mot midten av cella. På det tidspunktet alle kromosomene er samlet midt i cella, splittes hvert doble kromosom i to som vandrer til hver sin ende av cella. Dette vil foregå samtidig for alle kromosomene i cella. Så vil kromosomene bli tynnere igjen, og de blir liggende i de to nye cellekjernene som dannes. Selve celledelingen avsluttes ved at cella snører seg sammen på midten og blir til to celler.[10] En reduksjonsdeling, eller meiose, er en celledeling som gir et halvert kromosomtall i dattercellene, altså 23 kromosom. Selve reduksjonsdelinga forgår når det blir dannet eggceller i eggstokkene og sædceller i testiklene. Når eggcellen og sædcellen smelter sammen til én celle (zygoten), får de tilsammen 46 kromosomer. Reduksjonsdelinga skjer i to etapper. Den første etappen foregår omtrent på samme måte som ved en vanlig celledeling. Den gir to datterceller med 46 kromosomer hver. Forskjellen fra den vanlige celledelinga er at ved reduksjonsdelinga vil dobbeltkromosomene ikke legge seg under hverandre i et plan, men heller ved siden av hverdandre i et plan. Før celledelinga vil de da bli dratt hver til sin side. Når da cella deler seg, vil kopi- og originalkromosomet havne i samme dattercelle. På denne måten vil da to og to kromosom i dattercellene bli helt identiske. Hvem av dobbelt-kromosomene i et kromosompar som går til den ene eller andre siden

5 før celle delinga, er helt tilfeldig. I den andre etappen vil det skje en ny deling i dattercellene som har 23 dobbeltkromosom. I denne delingen, deles dobbeltkromosomene slik at halvdelen (enkeltkromsomene) blir fordelt hver til sin side i cella. Deretter blir cellene delt av til to celler, der begge har 23 kromosomer. Det er disse cellene vi kaller kjønnsceller. [11] Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med en oppgave i Studiofag på Digital Medieproduksjon, 22. september LITTERATURLISTE: [1]Nylenna, Magne et al. (1998): Store medisinske leksikon (s. 279). Oslo: [2] Kari C. Toverud et al. (2001:) Menneskekroppen fysiologi og anatomi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. [3] Kari C. Toverud et al. (2001:) Menneskekroppen fysiologi og anatomi (s. 26). Oslo: Gyldendal Akademisk. [4] Kari C. Toverud et al. (2001:) Menneskekroppen fysiologi og anatomi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. [5] Nylenna, Magne et al. (1998): Store medisinske leksikon (s. 280). Oslo: [6] Brodal, Per et al. (1990): Menneskets anatomi og fysiologi (28) Oslo: Cappelen [7] Nylenna, Magne et al. (1998): Store medisinske leksikon (s. 279). Oslo: [8] Skoglund, Even Jarl et al. (1996): Humanbiologi : grunnkurs helse- og sosialfag (s. 22). Oslo: NKS-forlaget. [9] Bjerketvedt, Dag et al. (1994): Grunnleggende biologi og miljølære (s. 371). No: Landbruksforlaget. [10]Carlson, Astrid et al. (1995): Humanbiologi (s.198). Oslo: Aschehoug [11] Skoglund, Even Jarl (1996): Humanbiologi (Nynorsk). (s.24-25). Oslo: NKS-forlaget

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK

FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER GENETIKK FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

BIOS 2 Biologi... 2...

BIOS 2 Biologi... 2... . BI 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 5: D er arvestoffet Figur s. 132 kromosom D-tråd ett gen vert D-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den Figur delen

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Progeria syndromet Skrevet av Sarah Hyll, 2010

Progeria syndromet Skrevet av Sarah Hyll, 2010 Progeria syndromet Skrevet av Sarah Hyll, 2010 Progeria syndromet som også er kjent som hutchinson Gilford Progeria syndrome, forkortet til HPGS, er en sjelden og dødelig sykdom. Denne sykdommen akselerer

Detaljer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152

Figurer kapittel 6: DNA er arvestoffet Figur s. 152 BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 152 kromosom DN-tråd ett gen vert DN-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den delen av DN-et som inneholder informasjon om en egenskap. BI Figurer

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

... ... ... ... Celler...

... ... ... ... Celler... 2 Celler 25 DU SKAL KUNNE gjøre greie for oppbygging av eukaryote celler og forklare hvilke funksjoner ulike deler i cellene har gjøre greie for oppbygging og formering til bakterier og virus, og relatere

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011 TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Ove Øyås oyas@stud.ntnu.no Sist endret: 5. juni 2011 1 Innhold 1 Hva er bioteknologi? 7 2 Livets tre: Hva kom først? 7 3 Prokaryoter, eukaryoter og virus 8 3.1 Prokaryoter...............................

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Hva er fakta og hva er spekulasjon i forbindelse med moderne genforskning?

Hva er fakta og hva er spekulasjon i forbindelse med moderne genforskning? Hva er fakta og hva er spekulasjon i forbindelse med moderne genforskning? Av Erling Skår, Høgskolen i Volda Sagen kort Man gør ofte meget ud af at mennesket har genmateriale fælles med andre pattedyr,

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Bioteknologi.

Detaljer

Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.12.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.12.2013 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på

Kompendium for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på for termin 1A ved Det Medisinske Fakultet, Trondheim, er skrevet fra november 2004 til april 2005. Teksten er satt sammen av en gruppe på fem personer. Kildene til hvert tema er i all hovedsak fagbøker,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Modul nr. 1786 Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Tilknyttet rom: Newton Larvik 1786 Newton håndbok - Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK?

BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK? BIOINFORMATIKK ET INTERESSANT FORSKNINGSFELT FOR STATIS TIKERE? METTE LANGAAS, NORSK REGNESENTRAL Mette.Langaas@nr.no HVA ER BIOINFORMATIKK? Bioinformatikk er et tverrfaglig forskningsfelt der matematikk,

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen

TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen TBT4170 - Bioteknologi Notater til eksamen Kjetil Sonerud sonerud@stud.ntnu.no 4. juni 2011 1 Innhold I To do 4 II Oversikt over viktige termer 5 1 Basis 5 2 Enzymer 29 3 Membrantransport 34 4 DNA-replikasjon

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. REA3002 Biologi 2. Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 REA3002 Biologi 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saman og skal delast

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy

RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy Da Edward Jenner smittet en liten engelsk gutt med kukopper i 1796 håpet han å bevise at vaksinering virket mot det dødelige

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no

TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater. Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no TBT4170 Bioteknologi Eksamensnotater Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 9. mai 2012 Chapter 1: Basics of biotechology DNA står for deoxyribonucleic acid og er bygget opp av lange kjeder med nukleotider.

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Arv og avl: Når to blir en

Arv og avl: Når to blir en www.bioteknologiskolen.no - tekstutskrifter Arv og avl: Når to blir en TC inn Type Tekst 00:18 Bioteknologiskolen 00:21 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:27 Familien

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1

Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1 Emne GLU1080_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1 Emnekode: GLU1080_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Molekylær karyotypering ved prenatal diagnostikk

Molekylær karyotypering ved prenatal diagnostikk Molekylær karyotypering ved prenatal diagnostikk 5. års oppgave i Stadium IV - medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Tonje Kræmer TROMSØ SEPTEMBER 2010 Veiledere: Valeria Marton, overlege, dr. med

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Hvordan klarer organismer å vedlikeholde arvematerialet?

Hvordan klarer organismer å vedlikeholde arvematerialet? NTVA Julemøte 9. desember 2011 Hvordan klarer organismer å vedlikeholde arvematerialet? Hans E. Krokan Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Det medisinske fakultet, NTNU DNA, vårt arvemateriale,

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

I løpet av cellens. fordobles. Dette skjer i S- (syntese-)fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles. DNA-replikasjon

I løpet av cellens. fordobles. Dette skjer i S- (syntese-)fasen i cellesyklus. Selve prosessen kalles. DNA-replikasjon Geir Slupphaug Inst. For Kreftforskning og Molekylærbiologi Det Medisinske Fakultet DNA-replikasjon I løpet av cellens livssyklus, må DNAinnholdet i cellekjernen fordobles G0 G1 2n Dette skjer i S- (syntese-)fasen

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Replikatologi. Jarl Giske

Replikatologi. Jarl Giske Replikatologi Tenk om livet på Planet X var skapt som tre slags former som hadde evne til å danne kopier av seg selv. Terningene delte seg til to nye terninger annenhver dag. Pyramidene delte seg til tre

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

personlig harald.grevskott@egmonthm.no

personlig harald.grevskott@egmonthm.no personlig harald.grevskott@egmonthm.no fremtiden i sine hender: En ansatt i det spanske firmaet Life Length arbeider på laben i lokalene til det spanske nasjonale forskningssenteret. 54 Nr. 7 2013 Revolusjon

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, metoder med returverdier og innlesing fra fil INF1000, uke4 Geir Kjetil Sandve Repetisjon fra forrige uke: while Syntaks: while (condition) do1; do2;... Eksempel:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle- og molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 - Eksamensdato: 16.1.010

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Er eksistens av liv i konflikt med fysikkens lover?

Er eksistens av liv i konflikt med fysikkens lover? 1 G.T. Einevoll: Liv og bevissthet [Tiende kapittel fra boka Naturens kode har fysikken avslørt naturens hemmeligheter? av Gaute T. Einevoll og Eirik Newth (red.). Utgitt på Gyldendal Akademisk, 2005.]

Detaljer

Genetisk testing for helseformål

Genetisk testing for helseformål Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål

Detaljer

2016 - IAB - MD4011 - eksamen 1 Eksamensdato: 2016-05-25

2016 - IAB - MD4011 - eksamen 1 Eksamensdato: 2016-05-25 2016 - IAB - MD4011 - eksamen 1 Eksamensdato: 2016-05-25 1 Den ene tråden av et DNA-molekyl har følgende basesekvens: 5'ATTGCA3' Hvilket av svaralternativene nedenfor er rett basesekvens i den komplementære

Detaljer

Biologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng

Biologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi grunnkurs Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi 1-1A er et grunnkurs i biologi. Faglig og didaktisk er kurset tilrettelagt for undervisning i biologi på barnetrinnet. Studiet dekker sentrale emne

Detaljer

... Vi bruker ordet epidemi når en smittsom sykdom rammer mange mennesker i samme område. Å bli infisert betyr å få smittestoff inn i kroppen.

... Vi bruker ordet epidemi når en smittsom sykdom rammer mange mennesker i samme område. Å bli infisert betyr å få smittestoff inn i kroppen. Vi bruker ordet epidemi når en smittsom sykdom rammer mange mennesker i samme område. Å bli infisert betyr å få smittestoff inn i kroppen. dråper ut i lufta. I disse vanndråpene og på støvpartikler i lufta

Detaljer

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI

PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI PÅ JAKT ETTER SIGDCELLEANEMI Hensikt Hensikten med forsøket er å utvikle en grunnleggende forståelse av mutasjoner i DNA og hvordan slike mutasjoner kan lede til genetiske sykdommer, samt å se hvordan

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer