Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet"

Bente Dahlen
8 år siden
Visninger:

2 Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet

4 OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme: Jeg pusser tennene. Alt sammen mens hjernen folder seg ut mot et stadig sterkere og mer smertefullt lys: bevisstheten. Den slår til når jeg har sittet i cirka fem minutter ved kjøkkenbordet og drukket kaffe.

reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme: Jeg pusser tennene.

5 I BEGYNNELSEN VAR VANNET. Jorda var øde og tom, mørke lå over dypet. I vannet ble livet til, og det ble værende i vannet. I begynnelsen var vannet, og det gir ikke slipp på oss. Hvert nye liv begynner om igjen i vann. Som at fosteret i morens mage ligner fosteret i et egg. Som at fosteret i et egg ligner fosteret i havet. Eggehviten og fostervannet er begge en etterligning av urhavet vi steg opp av. Etterligningen, det bærbare havet, er en forutsetning for livet på land. Det skulle et visst hell til rett mutasjon til rett tid.

Som at fosteret i morens mage ligner fosteret i et egg. Som at fosteret i et egg ligner fosteret i havet.

6 FORDI DU KYSSA MEG OG SPURTE: Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.

7 JEG SITTER PÅ BIBLIOTEKET OG LESER. Jeg leser om deoksyribonukleinsyre, om hvordan fire baser settes sammen i tripletter. Én triplett koder for én aminosyre. Det finnes tjue aminosyrer. Hele genet koder for ett protein. Det finnes uendelig mange proteiner. Dette er koden alt baserer seg på. Jeg tar mobilen opp av lomma og ser at pappa har ringt. De latinske bokstavene på skjermen koder for navnet hans. Likevel er det andre som identifiserer seg ut fra samme navn, samme kode, i Norge alene er det tretti tusen tre hundre og åttién. For å identifisere pappa helt presist bruker man personnummeret, som i motsetning til navnet ikke er noe man kan identifisere seg med.

Jeg tar mobilen opp av lomma og ser at pappa har ringt. De latinske bokstavene på skjermen koder for navnet hans.

8 DET DER MED FORM OG INNHOLD. Former er ikke faste. En organismes form, funksjon og utseende er ikke fast, samspillet mellom organismene er ikke fast. Men innholdet, cellens hemmelighet, syrestige og basetrinn, det er fast. Innholdet av hemmeligheten, rekkefølgen på koden, er ikke fast. Samspillets form er ikke fast. Men at det er et kontinuerlig samspill, en evig bevegelse, det er fast.

Men innholdet, cellens hemmelighet, syrestige og basetrinn, det er fast.

9 GJØR NOE NYTT HVER DAG! Visse mennesker lever etter denne regelen, visse mennesker klarer å hoppe ut av seg selv og si ja, ja, det der blir jeg med på, visse mennesker er ja-mennesker. Og det viser seg faktisk at hjernen lagrer flere og dypere minner i hjernecellene når vi gjør noe nytt eller intenst, enn når vi gjennomfører en rutine. Vi husker altså nye og uvante ting ikke bare bedre, men også større, enn hverdagen. Og når man husker bedre og større, skyver det på tida, strekker den ut, og den blir lang, som en katt i vinduskarmen. Å gjøre nye ting får minnet til å bli større og tida lengre, altså blir livet på sett og vis også lengre. Man bør kanskje faktisk gjøre noe nytt hver dag, for å forlenge livet nesten, det er noe man skylder seg selv nesten, og ja, kanskje burde jeg gjøre noe nytt. For eksempel slutte å stalke deg på facebook.

Vi husker altså nye og uvante ting ikke bare bedre, men også større, enn hverdagen.

10 STANSER FOR RØDT LYS, setter høyre fot ned på fortauet. En lastebil stopper ved siden av, hvit med blå skrift. «Alle former for rens» står det. Alle former for rens. Også av meg? Sykler videre mot lesesalen, husker den slappe algefisken morgenen etter at akvariet sprakk, jeg var ti. De andre fiskene reddet i en plastbolle av mamma og pappa, svømte rundt på kjøkkenbordet. Algefisken var brun og likte seg best på bunnen, derfor hadde de ikke sett den i mørket. Hvis hjertet mitt var et akvarium, ville man kunne sette algefisken inn der? Ville den spise opp all gammel kjærlighet og alle oppsparte panikkanfall, alle samtaler som endte i stillhet, alle ganger man sto opp om morgenen før den andre og visste man ikke ville ses igjen, ikke på den samme måten. Og hvis algefisken bare kunne spise alt dette og man kunne bli aldeles ren. Og hvis man kunne prøve noe nytt. Og hvis man kunne bli ny.

Algefisken var brun og likte seg best på bunnen, derfor hadde de ikke sett den i mørket. Hvis hjertet mitt var et akvarium, ville man kunne sette algefisken inn der?

Like dokumenter

Inghill + Carla = sant

Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg