Åsa Larsson & Ingela Korsell

Transkript

1

2 Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal

3 KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med en gang. Tid for å stå opp og utføre et vitenskapelig eksperiment. Viggo har nemlig hørt at hvis man dypper fingrene til noen i vann mens de sover, så tisser de på seg. Når man hører sånt, må man jo bare finne ut om det stemmer. Og Viggo har en storebror som egner seg veldig godt som forsøksobjekt. Alrik sover i senga ved siden av. Viggo ligger stille og lytter. Nei, Alrik våknet ikke av pipingen. Bra. Viggo har forberedt seg. Under senga står vannskåla til Freja. Han lister seg bort til Alrik med vannskåla. Alrik ligger på ryggen. Den ene armen henger utenfor senga, ned mot gulvet. Perfekt. Viggo holder vannskåla under hånda til Alrik sånn at fingrene kommer nedi vannet. Dette er den farlige delen av eksperimentet. Hvis forsøksobjektet våkner, kommer forsøksobjektet antagelig til å drepe Viggo. Men det er en risiko man må ta når man brenner for vitenskapen.

4 Viggo venter. Pusten til Alrik blir litt ujevn, men han våkner ikke. Og ikke tisser han på seg heller. Viggo løfter på dyna og sjekker. Han venter enda litt. Fingrene til Alrik er fortsatt i vannet. Alrik drømmer. Urolige varseldrømmer. Drømmen begynner med at han holder på å drukne. Han må ha luft. Svømmer oppover. Idet han bryter gjennom vannflaten, kommer han til et helt annet sted. Nå svever han under taket i et mørkt, kaldt rom. En person, eller snarere en skygge, står midt i rommet. Skyggefiguren vikler en liten beinbit inn i garn og tøyfiller. Vikler og vikler. Til slutt ser det ut som et lite garnnøste. Nå legger skyggefiguren nøstet i en skoeske og mumler noe. Ord på bortglemte språk. Besvergelser.

5 Hva er det som ligger i kartongen? I drømmen svever Alrik nærmere. Men i skoesken ligger det bare en bunt med garntråder og tøyfiller. Alrik strekker fram hånda

6 for å ta på sammensuriet, men stopper. Nei, han tør ikke! Den lille bunten ligger helt stille. Men Alrik merker at den har forandret seg. Han vet at den ser ham. Selv om den ikke har øyne. Han vet at den er levende. Selv om den ikke har noe hjerte. Den ligger og iakttar Alrik. Som et rovdyr som lurer på et bytte. Den er helt nyfødt. Men den er et ondskapsfullt lite vesen. Og det virker som om den vet hvem han er. Alrik kjenner et stikk av redsel. Plutselig er han et annet sted igjen. Sånn som ofte skjer i drømmer. Nå står han på taket. Derfra ser han hundrevis av mus som forsvinner fra huset. Som om de rømmer fra et synkende skip. De er redde, tenker Alrik. De vet hva den lille bunten er for noe. Og nå rømmer de i panikk. Alrik skjønner at han også må rømme. Han må vekk. Men armene og beina lystrer ikke. Han kommer ikke av flekken. Viggo betrakter Alrik. Det virker som om han har mareritt. Øyelokkene dirrer, og det rykker i beina. Kanskje han drømmer at han blir jaget av noe.

7 Plutselig hiver Alrik etter pusten og setter seg rett opp i senga. Han griper tak i trøya til Viggo og stirrer på ham, vill i blikket.

8 Shit altså, hva drømte du? spør Viggo og dytter vannskåla forsiktig innunder senga med foten. Alrik tenker etter. Marerittet er forsvunnet. Og det som nettopp var så tydelig. Men nå er det borte. Nå føler han bare et krypende ubehag som får nakkehårene til å reise seg. Jeg jeg husker ikke, svarer han. Men det var ekkelt. Skal jeg legge meg hos deg? spør Viggo. Alrik nikker. Viggo henter sin egen pute og kryper ned ved siden av broren. Litt etter sovner Viggo, men Alrik har vanskelig for å falle til ro. Det var så nifst det han drømte. Og hvorfor er han våt på fingrene? Han suger vel ikke på tommelen i søvne? I så fall tør han aldri overnatte hos venner.

9 KAPITTEL 2 Jeg tror jeg er dødssyk Alrik og Viggo sitter ved frokostbordet. Utenfor er himmelen grå og kald. Men på kjøkkenbordet er det tent stearinlys. Anders har lagd grøt med eplemos og kanel. Laylah drikker kaffe. Alrik trekker inn duftene. Kanel, levende lys og lukten av morgenavis. Det er så utrolig deilig. Han skulle så veldig gjerne vært hjemme fra skolen i dag. Men i dag er det friluftsdag på skolen. Jeg vil heller i fengsel enn å ha friluftsdag, sier Viggo. Kan du ikke ringe og si at jeg er syk, Laylah? Jeg tror jeg er dødssyk. Han legger panna mot bordet. Jeg tror også at jeg er dødssyk, sier Alrik og legger panna mot bordet, han også. Takk for den tiden vi fikk være sammen, Anders og Laylah. Dere skal spille golf, ler Laylah og rufser Alrik i

10 håret. Er ikke det morsomt, da? Morsomt? Viggo setter seg brått opp. Golf? Morsomt? Den eneste grunnen til at vi skal spille golf, er at nesten ingen har valgt det, sier Alrik. Alle de andre hadde valgt før vi begynte på skolen her, så det var bare det kjedelige igjen til oss. Det er så himla urettferdig, sier Viggo. Jeg ville ha klatring. Hva som helst annet enn golf. Seriøst, Laylah, jeg kan bli med deg på jobben i dag. Du kan få bore i tennene mine. Uten bedøvelse. Heller det enn golf. Anders ler. Jeg skifter heller bæsjebleier enn å spille golf, sier Alrik. JEG skifter heller bæsjebleier på GAMLINGER, roper Viggo. Og pusser gebissene deres! Slapp av litt, da, sier Anders. Nå spiser vi frokost, og magen min tåler ikke Jeg pusser heller gebissene til gamlingene OG drikker opp tannbørstevannet, sier Alrik. Bare ikke golf! HOLD OPP! roper Laylah og ler. Anders blir kvalm! Ring og si at jeg er syk, sier Anders og legger panna mot bordet. Dødssyk, til og med. Ja, nå døde Anders, sier Viggo alvorlig. Det er din skyld, Laylah. Hvis du hadde vært litt streng med oss, hadde dette aldri skjedd. Vi skulle gjerne støttet deg i denne tunge stunden, sier Alrik og reiser seg. Men dessverre må vi spille en runde golf. Fordi du ikke vil ringe til skolen og si at vi er syke! Stakkars dere, sier Laylah og smiler. Men nå som