Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse

Transkript

1 e øv Di gi ta l pr Kompendium i anatomi og fysiologi med læringsutbyttebeskrivelse

2 4. opplag, august 2018 All tekst og alle illustrasjoner i dette kompendiet er beskyttet av opphavsretten. Kopi og reproduksjon fra dette kompendiet er ikke tillatt uten spesiell avtale med SykepleiePluss. Læringsutbyttebeskrivelsen er hentet fra NOKUTs "Læringsutbytte og fagbeskrivelse for grunnutdanningen i sykepleiestudiet": Dette kompendiet kan bestilles fra SykepleiePluss.no Stor takk til Ingunn Sæther og Ingunn Berling Fridheim for konstruktive innspill og korrektur Medisin Pluss AS

3 Dette kompendiet er et supplement til forelesningene i anatomi og fysiologi på SykepleiePluss.no. Kompendiet kan benyttes av alle helsefaglige studieretninger, men er spesielt tilpasset bachelorutdanning i sykepleie fordi læringsutbyttebeskrivelsen for anatomi, fysiologi og biokjemi for er integrert i de ulike emnene. Dette kompendiet er laget etter ønske fra og med god hjelp av sykepleierstudenter. Her vil du finne tekst og illustrasjoner som du kan kjenne igjen fra forelesningene, og det er satt av god plass til at du kan lage egne notater organisert etter tema. Samtidig kan du fortløpende kontrollere at du har nådd de konkrete læringsmålene. Ved å fylle dette kompendiet med dine egne notater lager du et flott verktøy for repetisjon rett før eksamen! Lykke til!

4 Innhold Cellebiologi 7 Cellens oppbygning 9 Metabolisme 12 Cellemembranen og membranproteiner 14 Nerveledning 16 Cellemembranen og membranproteiner 17 Hørselssansen 73 Balanse 74 Øyets anatomi 76 Syn 78 Langsyn og nærsyn 80 Akkomodasjon 81 Cytoplasma og cytoskjelettet 18 Cellekommunikasjon 20 Genetikk og arv 21 DNA - den genetiske koden 22 Proteinsyntesen - fra DNA til protein 23 Celledeling 26 Genetikk og arv 28 Vev og organer 31 Hud 34 Nervesystemet 37 Nervesystemets hovedtrekk og hovedoppgaver 40 Nervevev 41 Nerveledning 44 Hjerneanatomi 50 Ryggmargens anatomi 54 Reflekser 55 Sirkulasjonssystemet 83 Det store og det lille kretsløpet 86 Hjertets grunnleggende anatomi 88 Hjertets elektriske aktivitet 91 Blodårer og lymfekar 92 Sirkulasjonsregulering 96 Regulering av total perifer motstand 98 Blodtrykksregulering og blodtrykksrefleks 100 Respirasjonssystemet 101 Respirasjonssystemets oppgaver og anatomi 104 Øvre luftveiers anatomi 105 Nedre luftveier og mediastinum 106 Aksjonspotensialet 46 Respirasjonsmuskler og ventilasjon 111 Synapser 47 Lungevolumene 114 Nervesystemets overordnede organisering 48 Gassutveksling 116 Gasstransport og hemoglobinets metningskurve 117 Respirasjonsregulering 120 Det autonome nervesystemets oppbygning 58 Det autonome nervesystemets funksjon 61 Nyrene og urinveiene 123 Nyrenes hovedfunksjoner og anatomi 126 Urinveienes hovedfunksjon og anatomi 127 Sansene 63 Perifere reseptorer 66 Signaloverføring 67 Lukt og smak 68 Ørets anatomi 70 Hørsel 72 Nefronet 128 Grunnleggende nyrefysiologi 129 Urinproduksjon 134 Nyrenes endokrine funksjoner 135 Nyrenes regulering av blodtrykk, salt- og væskebalanse 138 Nyrenes rolle i syre-base-reguleringen Medisin Pluss AS

5 Fordøyelsessystemet 143 Fordøyelsessystemets anatomi og fysiologi 146 Fordøyelseskanalens anatomi 149 Kjertelorganenes anatomi 152 Bukhinnene og fordøyelsessystemets blodforsyning 154 Fordøyelseskanalens fysiologi 156 Kjertelorganenes fysiologi 158 Immunsystemet 203 Oversikt over hele immunsystemet 205 Det uspesifikke immunforsvaret 206 Betennelsesreaksjonen 208 Det spesifikke immunforsvaret 209 Immunologiske organer og strukturer 212 Immunsystemets reaksjonshastighet 213 Fordøyelsessystemets regulering 162 Opptak av karbohydrater, proteiner og fett 166 Opptak av væske, salt, vitaminer og sporstoffer 170 Stoffomsetningen 172 Endokrinologi 175 Hormonsystemets hovedtrekk og hovedoppgaver 178 Hypothalamus 179 Hypofysen 180 Thyreoidea og parathyreoidea 182 Binyrene 183 Negativ feedback 190 Andre hormoner 191 Temperaturreguleringen 215 Normal kroppstemperatur og varmebalanse 217 Regulering av kroppstemperatur og feber 219 Reproduksjon 221 Mannens anatomi 223 Mannens fysiologi 225 Kvinnens anatomi 227 Kvinnens fysiologi 229 Svangerskap og fødsel 233 Endokrine pancreas 184 Fosterets utvikling 234 Insulin og blodsukker 185 Fødsel 235 Regulering av blodsukkeret 186 Melkeproduksjon og amming 236 Gonader og kjønnshormoner 188 Veksthormon 189 Bevegelsesapparatet 237 Viktige anatomiske begreper 238 Skjelettanatomi 243 Ledd 246 Blodet 193 Blodets oppgaver og bestanddeler 195 Produksjon og utvikling av blodceller 196 ABO- og rhesussystemet 198 Hemostase 200 Muskelanatomi 249 Skjelettmuskelens oppbygning 252 Muskelproteinene 253 Motoriske enheter 254 Muskelfysiologi 255 Muskelkontraksjon 257 Medisin Pluss AS 5

6 6 Medisin Pluss AS

7 Cellebiologi I dette kapittelet vil du få en introduksjon til cellen og en oversikt over hvordan en celle er bygd opp, og hvilke arbeidsoppgaver de ulike organellene har. Du får også et innblikk i hvordan cellens arvestoff er oppbygd, og hvordan informasjonen derfra brukes i cellen, og overføres til nye generasjoner. Hjelp til å komme i gang? Følg oss på Instagram SykepleiePluss Medisin Pluss AS 7

8 Læringsmål Biokjemi Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan nevne hva som menes med: o atom, molekyl, ion o elektroner, protoner, nøytroner o grunnstoff kan nevne hva som menes med en molekylformel og hvordan en molekylformel skrives kan nevne hvordan et ions ladning uttrykkes kan nevne de kjemiske tegnene for følgende grunnstoffer i kroppen: karbon (C), hydrogen (H), oksygen (O), fosfor (P), nitrogen (N), natrium (Na), klor (Cl), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), jern (Fe) kan nevne hvilke av disse grunnstoffene som inngår i næringsstoffer og makromolekyler som karbohydrater, lipider, proteiner og nukleinsyrer kan beskrive inndeling til karbohydrater som monosakkarider, disakkarider og polysakkarider kan beskrive inndeling av lipider som triglyserider, fosfolipider og steroider kan beskrive at proteiner er bygd opp av aminosyrer, og at aminosyrerekkefølgen bestemmer proteinets egenskaper kan beskrive funksjon til enzymer; at de er proteiner som kan katalysere kjemiske prosesser i kroppen kan beskrive oppbygning av DNA (deoksyribonukleinsyre); at det er bygd opp av nukleotider bestående av en fosfatgruppe, en sukkergruppe (deoksyribose), og en nitrogenbase (adenin, guanin, cytosin eller tymin) kan definere syre og base kan forklare ph-begrepet Celler Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan beskrive oppbygning og struktur av cellen, og navngi dens tilhørende celleorganeller kan beskrive følgende celleorganellers funksjon: o mitokondrier o ribosomer o lysosomer o endoplasmatisk retikulum glatt og kornet o golgiapparatet o celleskjelettet o cellekjernen kan beskrive mitokondrienes funksjon; at de er hovedansvarlig for cellens energiomsetning og er cellens kraftverk som frigjør energien i næringsstoffene ved å danne ATP (adenosintrifosfat) kan beskrive oppbygning og struktur til DNA molekylet; at det er en dobbelt helix struktur der rekkefølgen av nukleotidene i DNA fungerer som oppskrifter på proteiner i cellen kan beskrive at et gen utgjør et område av DNA med oppskriften på et bestemt protein kan nevne at proteiner produseres på ribosomene ut fra «oppskriftene» i genene kan beskrive trinnene i proteinsyntese med transkripsjon og translasjon: o kan beskrive transkripsjon med dannelse av et mrna-molekyl (messenger-rna) som en «kopi» av et gen og en budbringer for genetisk informasjon fra DNA-molekylet til ribosomene for translasjon til ferdig protein o kan beskrive translasjon på ribosomer hvor baserekkefølgen i mrna- molekylet bestemmer aminosyrerekkefølgen til et protein, hvis egenskaper bestemmes av aminosyrerekkefølgen kan nevne ulike ioner i intracellulærvæske og ekstracellulærvæske: Na +, Cl -, K +, Mg 2+, Ca 2+, H + -, HCO 3 kan nevne at Na + dominerer ekstracellulært (også i plasma), og at K + dominerer intracellulært kan definere begrepet homeostase og forklare homeostatiske mekanismer og deres betydning kan forklare cellemembranen sin oppbygning og funksjon ut fra følgende momenter: o skiller mellom intracellulær og ekstracellulær væske o består av to lag fosfolipider som gir en hydrofil (vannelskende) utside og hydrofob (vannavvisende) innside o har membranproteiner reseptorer, ionekanaler, enzymer, ionepumper og antigener o regulerer transport inn og ut av cellen o kommunikasjon med omgivelsene kan nevne hva som menes med aktiv og passiv transport over cellemembranen kan forklare diffusjon av gasser og andre stoffer i væsker og over membraner kan beskrive hva som menes med osmose kan beskrive hva som menes med osmolaritet kan beskrive hvordan ionekanaler og transportproteiner er med på å regulere passasje av ioner og molekyler gjennom cellemembranen kan beskrive natrium-kalium-pumpen sin funksjon og hvordan den bidrar til å opprettholde membranpotensialet kan beskrive hva som menes med membranpotensialet; at det er en spenningsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellemembranen kan beskrive eksocytose og endocytose over cellemembranen og hvilke funksjoner disse aktive transportformene har i cellen kan beskrive at fagocytose er en form for endocytose som noen hvite blodceller benytter for å fjerne mikroorganismer, vevsrester og fremmed materiale kan nevne oppbygning av ATP (adenosintrifosfat); at ATP er satt sammen av én sukkergruppe (ribose), én nitrogenbase (adenin) og tre fosfatgrupper kan forklare cellens energiomsetning ut fra følgende momenter: o hvilke næringsstoffer cellen kan benytte i energiomsetningen o aerob og anaerob metabolisme o glukosemetabolisme anaerob metabolisme (glykolyse) og aerob metabolisme (sitronsyresyklus og oksydativ fosforylering) hvor i cellen hver av disse prosessene foregår hvor mye ATP som dannes ved hver av prosessene o fettsyremetabolisme aerob prosess som produserer store mengder ATP o aminosyremetabolisme aerob prosess som under normale forhold ikke er vesentlig for energiproduksjonmedfører dannelse av urea o hvordan cellens aerobe metabolisme medfører danning av CO 2 og H 2 O o funksjonen til ATP o at ved glukosemangel i cellene må energi skaffes ved økt nedbryting av fettsyrer, som kan overbelaste mitokondriene i lever slik at det dannes ketonlegemer (ketoacidose) 8 Medisin Pluss AS

9 Cellens oppbygning Cellemembran «Fabrikkgjerdet» Ribosomer «Arbeidere» Cellekjernen «Sjefen» Endoplasmatisk retikulum «Fabrikken» Golgiapparat «Postsentral» Lysosomer «Securitas» Mitokondrier «Kraftverk» Cellekjernen ("Sjefen") Ribosomer ("Arbeidere") Lysosom ("Securitas") Inneholder den genetiske koden, eller "oppskriften", som styrer alle funksjoner i cellen. Arvestoffet kalles oftest bare DNA (deoksyribonukleinsyre). Et DNA-molekyl er 1,5-2 meter langt. Totalt inneholder kjernen 22 kromosompar + 2 kjønnskromosomer. Ribosomer er "arbeidere" som bruker en kopi av "oppskriften" fra kjernen (mrna) til å bygge proteiner ved å sette sammen aminosyrer. Spesielle vesikler som inneholder kraftige fordøyelsesenzymer (hydrolaser) som dreper utslitte organeller og fremmede inntrengere. Autofagi: Nedbrytning av cellens egne bestanddeler. Fagocytose: Nedbrytning av fremmede stoffer og skadet vev. Bilde: Medisin Pluss AS Medisin Pluss AS 9

10 Cellens oppbygning Ru ER ("Fabrikken") Endoplasmatisk retikulum (ER) + ribosomer kalles for ru ER. ER er forbundet med kjernen og har ribosomer bundet til overflaten. Ru ER fungerer som en "fabrikk" hvor ribosomene effektivt kan bygge proteiner etter instruksjon fra kjernen. Ru ER sørger også for at de ferdigproduserte proteinene brettes i riktig form og fasong (viktig for proteinenes funksjon). Glatt ER Glatt ER har i motsetning til ru ER ikke bundet ribosomer i overflaten, og har derfor fått betegnelsen glatt. Golgiapparatet ("Postsentralen") Høy forekomst av glatt ER i testikler, eggstokker og svettekjertler. Ansvarlig for fettsyntese og syntese av steroider. I muskelceller kalles glatt ER for sarkoplasmatisk retikulum, og er ansvarlig for lagring og regulering av kalsiumkonsentrasjonen i muskelcellen. Består av tett i tett med lange og flatklemte vesikler (blærer). Mottar, modifiserer, merker og videretransporterer proteiner som blir produsert i ER. Proteiner kan: 1 Sendes internt i cellen 2 Sendes ut av cellen 3 Integreres i cellemembranen Golgiapparatet er også involvert i transport av fett i kroppen. 10 Medisin Pluss AS

11 Cellens oppbygning Mitokondrier ("Kraftverk") Cellenes energiproduserende "kraftverk". Består av en ytre og en indre membran. Inneholder også eget arvestoff fra mor som er annerledes enn det som finnes i cellekjernen. Ytre rom Indre rom (matriks) Ytre membran Indre membran Produserer energi (ATP) via celleånding, som består av tre deler: 1 Sitronsyresyklusen 2 Elektrontransportkjeden 3 Oksidativ fosforylering I disse prosessene vil næringsstoffer og oksygen omgjøres til karbondioksid, vann og ATP (adenosintrifosfat). Medisin Pluss AS 11

12 MetabolisMe Metabolisme Metabolisme er en fellesbetegnelse for alle kjemiske prosesser i kroppen der næringsstoffer enten brytes ned (katabolisme), eller brukes til å bygges opp større molekyler (anabolisme). Katabolisme Energifrigjørende prosesser Kjemiske reaksjoner Anabolisme Energikrevende prosesser Nedbrytning og forbruk Aerob og anaerob metabolisme Aerob metabolisme er energiproduksjon, hovedsakelig som ATP, når O 2 er til stede. Oppbygging, lagring og vedlikehold Anaerob metabolisme er energiproduksjon uten tilstrekkelig tilførsel av O 2. Dette medfører mindre effektiv energiproduksjon og opphoping av laktat (melkesyre). Aerob metabolisme av glukose Glukose brytes ned til pyrodruesyre. Oksygen er til stede for celleåndingen, som da består av tre trinn: - Sitronsyresyklus (Krebs' syklus) - Elektrontransportkjeden - Oksidativ fosforylering med frigjøring av ATP Resultat: 1 glukosemolekyl " 38 ATP-molekyler. Anaerob metabolisme av glukose Glukose brytes ned til pyrodruesyre. Det er ikke tilstrekkelig oksygen til stede for sitronsyresyklus. Pyrodruesyre omdannes da direkte til melkesyre, og man får frigjøring av ATP. Resultat: 1 glukosemolekyl " 2 ATP-molekyler. 12 Medisin Pluss AS

13 MetabolisMe Energikrevende prosess i kroppen ADP ATP Adenosin Fosfat Fosfat Fosfat ATP er kroppens viktigste energibærer - ATP = Adenosin-tri-fosfat - ADP =Adenosin-di-fosfat Adenosintrifosfat (ATP) er kroppens viktigste molekyl for overføring av energi, og kan på mange måter sammenlignes med et batteri Består av adenosin og tre fosfatgrupper - Hvis én fosfatgruppe fjernes, dannes molekylet ADP - Hvis to fosfatgrupper fjernes, dannes molekylet AMP Mellom de to ytterste fosfatgruppene er det såkalte høyenergibindinger - Elektronene i bindingen er i en høyenergitilstand - Dersom bindingen brytes, vil det frigjøres energi ATP brukes i kroppen til f.eks: Næringsstoffer + Oksygen Varme (70 %) Energi 100% ADP ATP Basalmetabolisme ATP (30 %) Bevegelse Energi «på batteri» CO2 + H2O Mitokondrie - Bevegelse * Muskelkontraksjon * Bevegelse av flimmerhår * Transport langs motorproteiner - Vekst * ATP er nødvendig for vekst og vedlikehold av kroppens vev - Metabolisme * ATP er nødvendig som energibærer i flere livsviktige kjemiske reaksjoner i kroppen Kjemiske reaksjoner Mitokondrier Bilde av batteri: 2007 Nuno Pinheiro & David Vignoni & David Miller & Johann Ollivier Lapeyre & Kenneth Wimer & Riccardo Iaconelli / KDE / LGPL 3 Bilde: Medisin Pluss AS og enkeltelementer bearbeidet fra OpenStax Colleges/ Wikimedia Commons/CC-BY-3.0 Medisin Pluss AS 13

14 CelleMeMbranen og MeMbranproteiner Cellemembranen og membranproteiner Cellemembranen består av: Et dobbelt fosfolipidlag (med hydrofilt hode og hydrofobe haler) 2. Kolesterol (gir styrke til membranen) 3. Ulike proteiner: - Transportproteiner (aktive og passive) FOSFAT + GLYSEROL - Proteiner som virker som enzymer Hydrofobe haler ER - Forankringsproteiner (knytter naboceller sammen) Hydrofilt hode (LIKER VANN) FETTSYR LIPID - Reseptorproteiner (mottar informasjon fra andre celler) FOSFO 1. øv e Kolesterol gi ta l pr Membranproteiner Di Cellemembranens hovedfunksjoner 1. Avgrenser cellens cytoplasma fra ekstracellulærvæsken. 2. Regulerer passasjen av stoffer inn og ut av cellen. 3. Har reseptorer på overflaten som kan være mottakere for hormoner. 4. Sanseceller kan ha membranreseptorer i overflaten som påvirkes av ulike sansestimuli. 5. Noen membranproteiner er enzymer som kan katalysere kjemiske reaksjoner (øke hastigheten). 6. Naboceller kan bindes sammen av proteiner i membranen. 7. Membranen er en forutsetning for å kunne skape kjemiske og elektriske gradienter, som for eksempel er helt nødvendig for å kunne sende nervesignaler. Bilde cellemembranen: Ladyofhats/Public Domain/ Wikimedia Commons og Medisin Pluss AS 14 Medisin Pluss AS (HATER VANN)

15 CelleMeMbranen og MeMbranproteiner Konsentrasjonsforskjeller over cellemembranen Det er store forskjeller mellom konsentrasjonene av ulike ioner på inn- og utsiden av cellen. Disse konsentrasjonsforskjellene benyttes av en rekke prosesser i cellen. Konsentrasjonsforskjellene må holdes relativt stabile, og derfor har cellen ionepumper som kompenserer for lekkasje inn og ut av cellen. Natrium-kalium-pumpen (Na + K + -pumpen) Den viktigste ionepumpen i cellemembranen krever energi, og kalles Na + K + -pumpen. - Pumper tre Na + -ioner ut og to K + -ioner inn for hvert ATP-molekyl som forbrukes. - Dette medfører at det blir mye Na + på utsiden av cellen (ekstracellulært) og mye K + inne i cellen (intracellulært). - Det vil oppstå en balansetilstand mellom membranens totale pumpeaktivitet og lekkasje som vi kaller hvilemembranpotensialet, og denne verdien vil variere mellom ulike celletyper. Medisin Pluss AS 15

16 CelleMeMbranen og MeMbranproteiner Transport over cellemembranen Aktiv transport - Krever ATP (energi) 1. Primæraktiv transport: 1) Primær aktiv transport Bruker ATP for å frakte stoffer Bruker over ATP membranen. direkte Ekstracellulært Intracellulært Na + Na+ Na + Na + /K + - pumpe ATP Passiv transport - Krever ikke ATP 1. Direkte diffusjon Fettløselige molekyler kan diffundere direkte gjennom cellemembranen helt uavhengig av kanaler. Gassmolekyler (O 2 og CO 2 ), og delvis også vannmolekyler, er så små at de kan snike seg gjennom fosfolipidlagene. ADP K + K + 2. Ionekanaler Diffusjon av ioner gjennom vannfylte kanaler. Transport av små vannløselige molekyler og ioner. 2. Sekundæraktiv transport: 2) Sekundær aktiv transport Bruker konsentrasjonsforskjeller Bruker ATP indirekte fra primæraktiv transport som energikilde (bruker ATP indirekte). Na + Glukose Na + Symport Antiport H + 3. Transportproteiner Transport av større molekyler gjennom binding til transportmolekyler. Bindingen forandrer transportmolekylets form. [Na + ] [K + ] Kapasiteten er begrenset, og det må derfor konkurreres om plassene. Bilde: Medisin Pluss AS 16 Medisin Pluss AS

17 CelleMeMbranen og MeMbranproteiner Transport over cellemembranen Blæretransport - Transport i vesikler 1. Eksocytose (transport ut av cellen) - Transport av stoffer fra cytoplasma til cellens utside. - Transport av nytt materiale til cellemembranen. 2. Endocytose (transport inn i cellen) - Opptak av stoffer som ikke kan fraktes gjennom cellemembranen på annen måte. Diffusjon Defineres som spredning av partikler fra et område med høy konsentrasjon, til et område med lav konsentrasjon i væske eller gass. Diffusjon er et resultat av alle molekylers tilfeldige egenbevegelser (termisk bevegelse). Eksempel: gassutveksling mellom kapillærer i lunge og alveoler. Osmose Defineres som diffusjon av vann gjennom en semipermeabel membran, hvilket fører til at konsentrasjonsforskjellene mellom to løsninger vil utlignes. Eksempel: reabsorpsjon av væske i nyrene. Diffusjon Bevegelse av partikler Osmose Bevegelse av vann Semipermeabel membran: En membran som tillater passasje av vann, men som holder tilbake oppløste stoffer. Osmotisk trykk: Et mål på trykket som trengs for å hindre at vann beveger seg over til løsningen med høyest konsentrasjon. Isotone løsninger - To løsninger med samme partikkeltetthet kalles for isotone løsninger. - Dersom det er ulik partikkeltetthet i to løsninger, gjelder følgende begreper: - Hyperton løsning: Løsningen med høyest partikkeltetthet (høy osmolaritet). - Hypoton løsning: Løsningen med lavest partikkeltetthet (lav osmolaritet). Bilde blæretransport: Medisin Pluss AS Bilder diffusjon/osmose: OpenStax College/ Wikimedia Commons / CC-BY-3.0 Medisin Pluss AS 17

18 CytoplasMa og Cytoskjelettet Cytoplasma En betegnelse på alt innholdet i en celle, med unntak av cellekjernen. Består av cytosol (væsken) og organeller (unntatt cellekjernen). Cytoskjelettet Funksjoner: Opprettholde cellens form, volum og styrke. Holde organellene på plass. Endre form ved behov (f.eks. muskelkontraksjon). Transport av kromosomer under celledeling. Intracellulær transport. Bevegelse av flageller og cilier. Respondere på miljøet utenfor cellen. Cytoskjelettets oppbygning 3 hovedtyper proteinfilamenter: Mikrotubuli - Bygget opp av tubulinenheter (kan endre seg raskt). - Fungerer som "togskinner" for motorproteiner (kinesin og dynein). - Spesielt viktig for transport i nerveceller, bevegelse av flimmerhår og ved celledeling. Intermediærfilamenter - Gir styrke og struktur i cellene. - Høy tetthet i celler som utsettes for hard belastning (f.eks. hud, sener og muskler). Mikrofilamenter (aktin) - Har et eget motorprotein (myosin). - Viktig for den klassiske muskelkontraksjonen. - Knyttet til cellemembranen (gjør at celler er i stand til å endre form og bevege seg). 18 Medisin Pluss AS

19 CytoplasMa og Cytoskjelettet Celleforbindelser Celler kan kobles sammen på tre ulike hovedmåter: Desmosomer Kalles også ankerforbindelser. Hindrer at cellene slites fra hverandre (danner sterke sammenkoblinger). Finnes i både muskelceller, plate- og sylinderepitel. Tight junctions Tette celleforbindelser som danner en sterk barriere. Finnes på steder hvor lekkasje mellom cellene ikke kan tillates. Spesielt viktig for blod-hjerne-barrieren. Gap junctions Celleforbindelsene skal bidra til lekkasje mellom celler via lekkasjekanaler. Tillater signaloverføring via diffusjon til naboceller. Viktig for hjertets kontraksjon, hvor lekkasjekanalene bidrar til at kontraksjonen brer seg fra celle til celle. Bilde: Boumphreyfr/ Wikimedia Commons / CC-BY-SA-3.0 Medisin Pluss AS 19

20 CellekoMMunikasjon Cellekommunikasjon Kroppen har to hovedsystemer for kommunikasjon: 1. Det endokrine systemet: Relativt langsom overføring via hormoner i blodet. 2. Nervesystemet: Relativt rask overføring via nevrotransmittere mellom nerveceller og målceller. Disse har svært ulik oppbygning, men har flere viktige fellestrekk: Begge virker på målorganer som kan ligge langt unna. Informasjonen styres med bakgrunn i tilbakemelding fra målorganene. Samordning av aktivitetene i det endokrine systemet og nervesystemet styres i hjernen (hypothalamus). Nervestyrt regulering: Endokrin regulering: Autokrin regulering: Parakrin regulering: Nevroendokrin regulering: Relativt rask signaloverføring Nevrotransmittere frigjøres fra nerveendene og ender på målceller. Relativt langsom overføring. Hormonene transporteres via blodet til sine målceller. Virker på seg selv. Mest relevant i immunsystemet. Diffusjon i ekstracellulærvæsken. Mest relevant i immunsystemet. Kombinasjon av nervestyrt og endokrin regulering. 20 Medisin Pluss AS

21 genetikk og arv Læringsmål Genetikk og arv Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan beskrive forskjellen på mitose og meiose og hvor i kroppen disse prosessene foregår kan beskrive en diploid celle; at den består av 46 kromosomer, hvor 23 kromosomer er fra mor og 23 kromosomer er fra far kan beskrive en haploid celle; at den består av 23 kromosomer, og at den er et resultat av meiose kan nevne at sædceller og eggceller er haploide celler kan beskrive en zygote; at den er et resultat av at en sædcelle og en eggcelle forenes (smelter sammen) til en ny diploid celle med 46 kromosomer kan beskrive et kromosom; at det blant annet består av et DNA-molekyl som inneholder mange gener kan beskrive et gen; at det er et område av DNA som koder for et bestemt protein Genetikk, arv og arvemønster Mennesket har 46 kromosomer som inneholder DNA. Kromosomene er ordnet i 23 par: - 22 av disse kalles autosomale. - Det siste paret er kjønnskromosomer. Gutter har kombinasjonen XY og jenter har XX. kan beskrive et kromosompar; at det er tilsvarende (homologe) kromosomer hvor det ene kromosomet har opprinnelse fra mor og det andre kromosomet har opprinnelse fra far kan nevne at det er to utgaver av hvert gen, ett gen fra mor og ett gen fra far kan nevne at et allel er en variant (en utgave) av et gen kan beskrive at genotype er en særegen kombinasjon av alleler som gir opphav til en bestemt fenotype kan beskrive at fenotype er et særegent utrykk for en arvelig egenskap kan beskrive at kjønnskromosomene X og Y inneholder gener som styrer kjønnsutvikling kan beskrive at arv i genetisk sammenheng er overføring av gener fra foreldre til barn kan forklare at recessiv arvegang er knyttet til fenotype som kommer til uttrykk ved homozygot genotype kan forklare at dominant arvegang er knyttet til fenotype som kommer til uttrykk både ved homozygot og heterozygot genotype Mennesket har to utgaver av alle kromosomer, et kromosom fra far og et kromosom fra mor. Hver genkopi/variant kalles for et allel. Man har to alleler av hvert gen (ett fra mor og ett fra far). Genene kalles i fellesskap for genotype. De egenskapene som kommer til uttrykk hos hvert menneske kalles fenotype. Et allel kan være dominant eller recessivt, dvs. ha evnen til å henholdsvis dominere eller underkaste seg det andre allelet. Noen alleler kan "samarbeide" om barnets egenskaper slik at fenotypen blir en mellomting av de to genotypene. Definisjoner: Gen Spesiell rekkefølge av baser, med bestemt lokalisering på kromosomet, som koder for spesielle proteiner. Kodon En basetriplett (3 bestemte baser på rad) som koder for en spesifikk aminosyre. Alleler To eller flere varianter av et gen med bestemt plassering på et kromosom. Genotype Genene man bærer på. Fenotype Egenskapene som kommer til uttrykk. Ekson DNA-sekvenser som koder for proteiner. Intron DNA-sekvenser som etter transkripsjon (kopiering) blir fjernet fra DNA-tråden før den spleises sammen igjen. Enhancere og silencere Områder i DNA som ved aktivering regulerer hvor ofte et gitt gen blir transkribert. Kromosom DNA-tråden "kveiles" og pakkes sammen i kromosomer Medisin Pluss AS 21

22 Base Base Base Dna - Den genetiske koden DNA - deoksyribonukleinsyre DNA er snurret rundt i en dobbeltheliks. Sukker og fosfat danner ryggraden i DNA. Kromosom Kveilet DNA Inne i dobbeltheliksen, koblet til ryggraden, finner man 4 baser som er grunnlaget for den genetiske koden. Alle celler (unntatt kjønnsceller) inneholder alt DNA, men kun korte og relevante deler av arvestoffet er i bruk, avhengig av cellens funksjon. DNA dobbeltheliks DNA - Grunnenheten Nukleotider er byggesteiner i både DNA og RNA, og et nukleotid består av: 1. Ett sukkermolekyl - Deoksyribose i DNA og ribose i RNA. 2. Én fosfatgruppe. 3. Én av disse nitrogenholdige basene: - Adenin - Thymin - Guanin - Cytosin - Uracil erstatter thymin i RNA. Adenin Thymin Guanin Cytosin Baser - Adenin og thymin - Guanin og cytosin De fire basene Sukker og fosfat kobles etter hverandre og lager en lang rekke bortover (danner ryggraden i DNA). To baser kan kobles sammen hvis de er komplementære, dvs. at de passer sammen. Tallene på figuren under beskriver retningen på DNA-trådene. - 3' = en ulinket kjemisk OH-gruppe. - 5' = en fosfatgruppe. Komplementære baser Det er kun bestemte basepar som kan kobles sammen. Disse kalles for komplementære baser: - Adenin (A) og thymin (T). I RNA byttes thymin ut med uracil (U). - Guanin (G) og cytosin (C). 5 3 A G Sukker-fosfat grunnenhet T C Fosfat Deoksyribose Fosfat Deoksyribose Fosfat Deoksyribose Base Base Base Deoksyribose Fosfat Deoksyribose Fosfat Deoksyribose Fosfat Medisin Pluss AS Bilde: Medisin Pluss AS

23 proteinsyntesen - fra Dna til protein Transkripsjon - Fra DNA til mrna Ved transkripsjon lages det en kopi av en bestemt del av DNA-molekylet. Cellenes DNA er originalversjonen av arvestoffet og kan derfor ikke sendes ut av cellekjernen. - Isteden kopieres de gener som er nødvendig for å produsere proteinene som trengs i den bestemte celletypen. "Kopimaskinen" for genene på DNA kalles RNA-polymerase. RNA-polymerase kopierer basene i DNA-tråden og lager en ny tråd som kalles pre-mrna (messenger-rna). DNA ➊ pre-mrna ekson intron ➌ ➋ Etter transkripsjon fjernes intronene fra DNA-sekvensen, slik at bare eksonene sitter igjen (splicing). Eksonene lappes så sammen, og danner mrna (dette kalles for posttranskripsjonell modifikasjon). Den ferdige kopien (mrna) fraktes så ut av cellekjernen, hvor mrna avleses av ribosomer som produserer proteiner fra de kopierte genene. Transkripsjonsprosessen Aminosyrekjede Ribosom 1. Enzymet RNA-polymerase finner en startkode (promotorregion) for kopiering av et gen fra DNA. 2. Deretter transkriberes det aktuelle genet (det lages en kopi med komplementære baser). 3. Kopien som dannes kalles pre-mrna. ➎ ➍ mrna Protein 4. Tråden med pre-mrna vokser helt til RNA-polymerase treffer en stoppkode som avslutter transkripsjonen av det aktuelle genet. DNA RNA-polymerase pre-mrna Bilde: Medisin Pluss AS RNA-Polymerase: bearbeidet fra : OpenStax College/ Wikimedia Commons / CC-BY-3.0 Medisin Pluss AS 23

24 RNA-polymerase Ribosomer proteinsyntesen - fra Dna til protein Translasjon - Fra mrna til protein I cytosol finnes ulike trna-molekyler (transport-rna) med tre baser (antikodon) og en bestemt aminosyre. Ribosomene leser av baserekkefølgen på mrna (kodon), og kobler disse mot et passende trna (antikodon). Ribosomene bidrar til at det oppstår bindinger mellom aminosyrene på de ulike trna-molekylene, og slik produseres proteiner ved at det blir koblet sammen aminosyrer som perler på en snor. Translasjonen fortsetter helt til ribosomet kommer til en stoppkode som gjør at prosessen avsluttes og den ferdige aminosyrekjeden kobles fri. Voksende aminosyrekjede (protein) Ribosom Kodon Aminosyre Antikodon trna mrna Antikodon Kodon Kodon Kodon Kodon Transkripsjon «Kopiering» Translasjon «Oversetting» «Basespråk» «Basespråk» «Aminosyrespråk» DNA mrna Protein «Kode» «Kopi» «Produkt» Bilder: Medisin Pluss AS 24 Medisin Pluss AS

25 proteinsyntesen - fra Dna til protein Proteinstrukturer Proteiner består av én eller flere aminosyrekjeder som er brettet til en tredimensjonal struktur. Denne kompleksiteten er nødvendig for at proteinene skal kunne utføre alle de ulike oppgavene de er satt til. Primærstruktur: Sekundærstruktur: Tertiærstruktur: Kvartærstruktur: Selve rekkefølgen på aminosyrene i proteinet. Peptidbindinger holder aminosyrene sammen. Aminosyrekjeden snurres til en spiral som kalles alfaheliks. Hydrogenbindinger sørger for spiralform. Alfaheliksen kan igjen foldes på bestemte måter. Intramolekylære bindinger gjør proteinet stabilt. Dersom flere aminosyrekjeder kobles sammen. Samme type bindinger som for tertiærstrukturen. Bilde bearbeidet fra: OpenStax College/ Wikimedia Commons / CC-BY-3.0 Medisin Pluss AS 25

26 CelleDeling Celledeling Menneskekroppen utvikles fra en befruktet eggcelle, og normalutviklingen av barnet avhenger av celledeling, cellevekst og differensiering. Celledeling varer livet ut og det finnes to typer celledeling: mitose og meiose. Mitose Normal celledeling Vanlig vedlikehold av vev med produksjon av nye celler. Datterceller inneholder nøyaktig de samme kromosomene som morcellen og kalles diploide. Før mitosen må alt DNA kopieres, og deretter fordeles arvestoffet likt på de to dattercellene. Uten mitose ville normal vekst og vedlikehold av ulike typer vev være umulig. Meiose Reduksjonsdeling Produksjon av kjønnsceller (eggceller og sædceller). Datterceller inneholder kun halvparten av kromosomene og kalles haploide celler. Totalt to delinger, hvor den første er spesiell fordi det er her arvematerialet halveres, og det er mulighet for overkryssing mellom deler av kromosomparene. Mangel på kontroll av deling kan resultere i ulike typer kreft. Ett tilfeldig kromosompar. I mitosen legger kromosomene seg på linje i midten av cellen Mitosedeling Cellens arvestoff (kromosomene) er fortsatt uendret. De identiske kromosomene trekkes fra hverandre, og fordeles på hver sin dattercelle. Mitose Diploide celler (hel) De to dattercellene får like mye arvestoff fra både mor og far. DNA-replikasjon Ved DNA-replikasjon kopieres DNA-molekylene slik at DNA-mengden dobles, men man har fortsatt like mange kromosomer. Meiose Haploide celler (halv) Forsatt ett tilfeldig kromosompar etter replikasjonen, men nå en dobbeltkopi av begge DNA-trådene. I meiosen legger kromosomene seg ved siden av hverandre. Første meiotiske deling Det kan skje overkryssing mellom mor og fars kromosomer (bidrar til utvikling i arvestoffet) før kromosomparene skilles. Andre meiotiske deling Kromosomkopiene splittes tilbake i enkelttråder (på samme måte som ved mitosedeling). Diploide celler innebærer at cellen øverst i mitosedelingen er helt lik dattercellene, noe som er selve poenget med mitosen: skape nye celler med identisk form og funksjon. Dette er er helt nødvendig for å vedlikeholde alle kroppens vev. Haploide celler innebærer at man nå har halvert arvestoffet. Man halverer antall kromosomer. Bilder: Public Domain/ wikimedia commons 26 Medisin Pluss AS

27 CelleDeling Mutasjoner Punktmutasjoner betyr at det oppstår en varig endring i baserekkefølgen i DNA. Dette medfører endring i triplettene som koder for spesifikke aminosyrer. Mutasjoner er ikke alltid negative. Evolusjonen er avhengig av mutasjon for å få nye egenskaper. Forandringer oppstår regelmessig i DNA, men rettes som regel opp av cellene. De er dermed ikke varige og oppfyller derfor ikke kriteriene for å kalles mutasjon. Tre hovedtyper punktmutasjoner Stille: Får ingen praktisk konsekvens. Det oppstår en endring i baserekkefølgen, men ikke i aminosyre-rekkefølgen. Dette er mulig fordi flere basetripletter på mrna kan kode for samme aminosyre. Mutasjoner kan også skje i introner som klippes vekk slik at mutasjonen ikke påvirker translasjonen. Nonsens: Missens: Kromosomfeil Fører til at en basetriplett i DNA omdannes til en stoppkode, som så kopieres over til mrna. Dette resulterer i at ribosomene avslutter koblingen av aminosyrer for tidlig, slik at proteinet blir for kort til å fungere normalt. Endrer proteinenes egenskaper, hvilket ofte resulterer i sykdom. Den faktiske rekkefølgen på aminosyrene blir endret på grunn av mutasjon i baserekkefølgen. Konservativ mutasjon: Gir som regel ikke store konsekvenser fordi den resulterende aminosyrekjeden ligner på den opprinnelige. Ikke-konservativ mutasjon: Gir store endringer og er årsak til mange sykdommer. Endringer i antall kromosomer. - Downs syndrom - Klinefelters syndrom - Turners syndrom Strukturelle endringer i bestemte kromosomer. Dette kan for eksempel dreie seg om biter av kromosomer som flytter seg eller snus opp ned. Medisin Pluss AS 27

28 genetikk og arv Genetikk og arv Ettersom vi har to utgaver av alle kromosomer, ett fra far og ett fra mor, har vi også dobbelt opp av alle gener. En genkopi eller genvariant kalles allel, og man har to alleler av hvert gen (ett fra mor og ett fra far). Genene vi bærer på har fellesbetegnelsen genotype. Hvilke egenskaper som kommer til uttrykk hos barnet kalles fenotype. - Et allel kan være dominant (A) eller recessivt (a), altså ha evnen til å henholdsvis dominere eller underkaste seg det andre allelet. - Noen alleler kan også samarbeide om egenskaper, slik at fenotypen blir en mellomting av de to genotypene. Ved monogen arv er kombinasjonen av allelene til ett enkelt gen avgjørende for fenotypen (uttrykk). Ulike typer arvemønstre for sykdom Autosomal Kjønnsbundet Andre Polygen Recessiv Recessiv (komplisert) Dominant Dominant Mitokondriell Definisjoner: Homozygot: De to allelene er identiske. Heterozygot: Allelene er forskjellige. Fenotypen avhenger av hvilket allel som er dominant. Figur: Medisin Pluss AS 28 Medisin Pluss AS

29 Autosomal recessiv arvegang Ved recessiv arvegang trenger barnet to sykdomsalleler for å utvikle sykdom. Det betyr at begge foreldrene må være bærere av sykdommen for at det skal slå ut hos barnet. FAR A a genetikk og arv MOR A a Hvis kun én av foreldrene har sykdommen, vil barnet kunne bli bærer av sykdommen, men ikke selv bli syk. Typiske trekk: - Rammer både kvinner og menn - Relativt lav risiko, tendens til å hoppe over generasjoner - Kan overføres fra far til sønn AA Aa aa aa 25 % risiko for hvert barn Eksempler: - Cystisk fibrose - Sigdcellesykdom - Fenylketonuri - Hemokromatose Autosomal dominant arvegang Dominant arvegang betyr at kun ett sykdomsallel er nok til å gi sykdom. Det innebærer at hvis kun én av foreldrene er syke, vil det være 50 % risiko for at barnet arver et sykdomsallel og blir sykt. Typiske trekk: - Rammer både kvinner og menn - Rammer alle generasjoner - Kan overføres fra far til sønn Eksempler: - Familliær hyperkolesterolemi - Huntingtons sykdom - Marfans syndrom - vwf sykdom (type 1 og 2) FAR A a MOR a a Aa Aa aa aa 50 % risiko for hvert barn Bilde: Medisin Pluss AS Medisin Pluss AS 29

30 genetikk og arv Kjønnsbundet recessiv arvegang Ved kjønnsbundet arvegang er ett recessivt sykdomsallel nok til at gutter får sykdommen, fordi gutter kun har ett X-kromosom. Ved denne arvegangen vil derfor kun menn bli syke, mens kvinner stort sett blir bærere fordi de har to X-kromosomer. X X X Y Typiske trekk: - Kun menn rammes - Kvinner er bærere - Ikke mulig med overføring fra far til sønn XX X X Y X X Bærer Y Syk Eksempler: - Fargeblindhet - Hemofili - Duchennes muskeldystrofi - Glukose-6-fosfat-dehydrogenasemangel Mitokondriell arvegang Mitokondriene arves utelukkende fra mor, og arvegangen ved mitokondriesykdom skiller seg derfor fra klassisk autosomal og kjønnsbundet arvegang. Typiske trekk: - Alle barna (både gutter og jenter) kan få sykdommen - Kun jentene kan bringe den videre Eksempler: - Sjeldne degenerative sykdommer preget av muskel- og nervesymptomer Spørsmål for å avgjøre arvemønster hos barn: JA NEI 1. Rammer sykdommen alle generasjoner? Autosomal dominant Autosomal/kjønnsbundet recessiv 2. Rammer sykdommen både kvinner og menn? Autosomal Kjønnsbundet recessiv 3. Rammes kun menn? (Men kvinnelige bærere) Kjønnsbundet recessiv - 4. Tydelig arvemønster fra mødre til alle barn? Mitokondriell arvegang - Bilde: Medisin Pluss AS 30 Medisin Pluss AS

31 vev og organer Læringsmål Histologi - vev Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan beskrive epitelvev: o består av celler som ligger tett inntil hverandre og danner en sammenhengende vevsstruktur o kler overflater kan beskrive enlaget epitel: o tillater diffusjon av enkle kjemiske forbindelser er viktig for gassutveksling har liten mekanisk styrke kan nevne at enlaget epitel på innsiden av kroppens blodårer heter endotel kan beskrive flerlaget plateepitel: o utgjør kroppens utvendige overflate (huden) o har stor mekanisk styrke kan beskrive sylinderepitel: o kan skille ut (sekrere) og ta opp (absorbere) forbindelser o finnes i tarmen, luftveiene, endokrine og eksokrine kjertler kan beskrive sylinderepitel i tarmen: o har mikrovilli mot tarmens lumen som er med på å øke tarmens absorbsjonsoverflate kan beskrive sylinderepitel i luftveiene (respiratorisk epitel): o har slimproduserende celler; slimet fanger opp små partikler som er kommet ned i luftveiene o har flimmerhår (cilier) som kan bevege seg og børste partikler ut av luftveiene, opp mot svelget kan beskrive ulike sekretoriske epitelceller: o enkeltstående celler (i fordøyelseskanalen) o en gruppe av celler som utgjør en endokrin kjertel (ofte hormonproduserende) o en gruppe av celler som utgjør en eksokrin kjertel med utførselsgang på epiteloverflaten kan beskrive støttevev: o omfatter bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev o har støtte- og sammenbindingsfunksjon i kroppen o bidrar til å gi organer ulik form og mekanisk styrke kan beskrive bindevev: o løst bindevev (for eksempel under slimhinner) har liten mekanisk styrke o fast bindevev har stor mekanisk styrke (i sener og leddbånd) kan beskrive bruskvev: o inneholder ikke blodårer o er slitesterkt, elastisk og har stor mekanisk styrke (i ledd) kan beskrive beinvev: o inneholder blodårer som sørger for tilførsel av oksygen og næring o er under stadig remodellering ved at osteoblaster bidrar til nydanning av beinvev, mens osteoklaster bryter ned beinvev o er hardt og har stor mekanisk styrke som følge av mineralisering av bindevev (kollagene fibre) med kalsiumioner (Ca ) og fosfationer (PO 4 ) kan beskrive fettvev: o inneholder fettceller (adipocytter) som er spesialiserte på intracellulær lagring av lipider og er et viktig energilager o virker støtdempende og isolerende kan beskrive kontraktilt vev: o omfatter glatt muskulatur, skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur o har evne til sammentrekning og kan utføre mekanisk arbeid kan beskrive glatt muskelvev: o finnes hovedsakelig i indre organer og blodårer o utfører ikke-viljestyrte muskelsammentrekninger og påvirkes av det autonome nervesystemet kan beskrive skjelettmuskelvev: o har et tverrstripet utseende o finnes hovedsakelig i bevegelsesapparatet og er oftest festet til skjelettet o utfører viljestyrte muskelsammentrekninger og påvirkes av det motoriske nervesystemet kan beskrive hjertemuskelvev: o har et tverrstripet utseende o finnes kun i hjertet o utfører ikke-viljestyrte muskelsammentrekninger og påvirkes av det autonome nervesystemet Medisin Pluss AS 31

32 vev og organer Fra celle til vev Stamcelle CELLEMODNING OG DIFFERENSIERING Hudcelle Bindevevscelle Muskelcelle Nervecelle Blodcelle CELLETYPER På latin betyr "cella" et lite kammer. Kroppen består av ca. 200 ulike celletyper. En celle er den minste biologiske enheten som kan opprettholde et selvstendig stoffskifte. VEV CELLER MED SAMME STRUKTUR OG FUNKSJON ORGAN FUNKSJONELL SAMMENSETNING AV ULIKE TYPER VEV 32 Medisin Pluss AS

33 vev og organer Fem hovedtyper vev Nervevev Kontraktilt vev (muskelvev) Nevroner Nerveceller som sender signaler Gliaceller Støtteceller med en rekke ulike funksjoner Tverrstripet Viljestyrt Skjelettmuskulatur Glatt Ikke viljestyrt Indre organer Hjertemuskel Kun i hjertet Epitelvev Støttevev Plateepitel Sylinderepitel Dekker og beskytter Transporterer næring og avfall Blodet Regnes som et flytende vev Se eget kapittel Nervevev Gjør kroppen i stand til å sende nervesignaler 1. Nevroner (nerveceller) 2. Støtteceller (myelin) Støttevev Mekanisk støtte og styrke 1. Bindevev - Løst bindevev: Mye elastin. - Fast bindevev: Mye kollagen fra fibroblaster. 2. Bruskvev - Trykkavlastning og form. 3. Beinvev - Mekanisk styrke og reisverk. 4. Fettvev - Isolasjon, støtdemping og lagring av energi. Bein Reisverk og styrke Epitelvev Dekker overflater 1. Plateepitel Bindevev Styrke og støtte Kontraktilt vev (muskulatur) Brusk Trykkavlastning og form Fett Energilagring, støtdemping og isolasjon 1. Tverrstripet muskulatur - Karakterisert av store og parallelle muskelfibre. - Finnes i all viljestyrt muskulatur. 2. Glatt muskulatur - Karakterisert av mindre muskelfibre som til dels ligger på kryss og tvers. 3. Hjertemuskulatur - Ser ut som en blanding av tverrstripet og glatt muskulatur. - Finnes kun i hjertet. - Enlaget: Muliggjør diffusjon i lunger og kapillærer. - Flerlaget: Mekanisk beskyttelse (slitasjedeler, som f.eks. hud). Dermis består av flerlaget plateepitel, men epitelvev er ikke det samme som hud. Blodet Flytende vev (Se eget kapittel om blodet) 2. Sylinderepitel - Transport av næringsstoffer, slim, avfall osv. - Har ofte villi (utvekster) og cilier (flimmerhår). Bilde bearbeidet fra: OpenStax College/ Wikimedia Commons / CC-BY-3.0 Medisin Pluss AS 33

34 HuD Læringsmål Huden Etter gjennomført emne forventes det at studenten: kan beskrive hudens anatomiske oppbygning: o overhud/epidermis med flerlaget plateepitel (bestående av keratinocytter), melanocytter og hornlag (med keratin) o lærhud/dermis med bindevev (kollagene fibrer, elastiske fibrer), blodårer, lymfeårer, nervefibrer, sansereseptorer, hårsekker, talgkjertler og svettekjertler o underhud/subcutis 1 med fettvev og løst fibret bindevev kan beskrive at normalt fungerende hel hud er nødvendig for å hindre tap av væske kan beskrive hudens barrierefunksjon: o epidermis består av flerlaget plateepitel med et hornlag som danner et slitesterkt og vannavstøtende ytre lag o epidermis hindrer fremmede stoffer og mikroorganismer i å trenge gjennom huden o epidermis sin barrierefunksjon forsterkes av hudens talgproduksjon 1 Huden kan også betraktes som bestående av to lag, epidermis og dermis, med subcutis som et lag under huden. Vi velger her å regne subcutis med som en del av huden. o hudoverflaten har lav ph, noe som beskytter mot de fleste patogene mikroorganismer o hudens normalflora utkonkurrerer patogene mikroorganismer kan nevne at fettlaget i subcutis tar av for støt, beskytter mot trykk og isolerer kan beskrive funksjonene til talg- og svettekjertler kan nevne at melanocytter produserer pigmentet melanin som beskytter mot ultrafiolette stråler (UV-stråler) kan nevne at keratinocytter produserer keratin, som finnes i hornlaget kan nevne at vitamin D dannes i huden fra kolesterol kan beskrive hvordan huden registrerer sanseinformasjon: o ulike reseptorer som kan registrere berøring, trykk, smerte og temperatur kan forklare hudens rolle i temperatur-reguleringen ut fra følgende momenter: o regulering av blodgjennomstrømning i huden o sekresjon fra svettekjertlene (se «Temperaturreguleringen») EPIDERMIS (Overhud) DERMIS (Lærhud) SUBCUTIS (Underhud) Bilde: OpenStax College/ Wikimedia Commons / CC-BY Medisin Pluss AS

35 HuD EPIDERMIS (Overhud) Funksjon: Beskyttelse Hindre væsketap Kommunikasjon Dermis Sanseorgan HUD Blodlager Temperaturregulering Energilager Vitamin D Keratinocytt Melanocytt Sansecelle Bilde: OpenStax College/ Wikimedia Commons / CC-BY-3.0 Medisin Pluss AS 35

36 A aa. carotis 52 aa. vertebralis 52 Abduksjon 241 ABO-systemet 198 Abscess 214 Absorpsjon 146 Absorpsjonsfasen 172 A. Cerebri anterior 52 A. Cerebri media 52 A Cerebri posterior 52 Adaptasjon 67 Adduksjon 241 Adenin 22 Adenosintrifosfat 11, 15, 16 ADP 256 Adrenalin 62, 183, 187 Adrenokortikotropt hormon 181 Akkomodasjon. Se Akkomodasjonsrefleksen Akkomodasjonsrefleksen 81 Aksjonspotensial 41, 44, 46, 67 Akson 41 Aktin 256 Aktinfilamenter 254 Aktiv transport 16 Akuttfaseproteiner 207 Albumin 195 Aldosteron 183 Alfa-reseptorer 62 Allel 21, 28 Alveolær ventilasjon 115 Alveolene 109 Amming 236 Amylase 156, 158 Analsfinkterne 157 Anatomiske bevegelser 241 Anatomiske plan 239 Anatomiske retningsangivelser 240 Androgener 183 Ankerforbindelser 19 Antidiuretisk hormon 181 Antigen 214 Antigenepitop 214 Antigenreseptorer 209 Antistoff 214 Antrum 149 Anulus fibrosus 91 Aorta 87 Aortaklaffen 89 Appendiks 151 Arachnoidea 52 Arterier 92, 93 Arteriolediameteren 98 Arterioler 92, 93 Arv 21 Astrocytter 42 ATP 11. Se Adenosintrifosfat Atrialt natriuretisk peptid 191 Atrioventrikulærklaffene 89 Atrioventrikulærknuten 91 Autofagi 9 Autokrin regulering 20 Autonome nervesystemet 40, 48, 58 Autonom kontroll av hjertet 91 Autonom signaloverføring 60 Autosomal dominant arvegang 29 Autosomal recessiv arvegang 29 AV-klaffene 89 AV-knuten 91 B Barriereforsvar 206 Basalganglier 50 Basalmembranen 71 Base 158 Basilarmembranen 72 B-celler 210, 211 Begerceller 108 Beinmarg 195 Beinvev 33, 245 Beta 1-reseptorer 62 Beta 2-reseptorer 62 Betennelsesreaksjon 208 Bihulene 105 Bikuspidalklaffen 87 Bindevev 33 Binyrebarken 183 Binyremargen 183 Binyrene 178, 183 Biotilgjengelighet 155 Bitestiklene 223 Blæretransport 17 Blindtarm 151 Blod 33 Blodceller 196 Blodet 193 Blod-hjerne-barrieren 19, 42 Blodplater 196 Blodstrøm gjennom organer 98 Blodsukker 185 Blodtransfusjon 199 Blodtrykk 99 Blodtrykksrefleksen 100 Blodtrykksreguleringen 100 Broca 51 Bruskforbindelser 247 Bruskvev 33 Brystmelk 228 Brystmuskler 251 Buegangene 74 Bukspytt 156 Bukspyttkjertelen 153, 160 Bulbus olfactorius 68 Bursae 248 C Canales semicirculares 70 Capsula interna 52, 55 Celleånding 11 Celledeling 26 Celleforbindelser 19 Cellekjerne 9 Cellekommunikasjon 180, 20 Cellemembranen 14 Cerebrospinalvæske 52, 53 Choroidea. Se Årehinna Chymotrypsin 160 Circumflexus 88 CNS 40. Se Sentralnervesystemet Cochlea 70. Se Sneglehuset Cøkum 151 Colon 151, 157 Corpus cilliare. Se Strålelegemet Cortex cerebri. Se Hjernebarken CSF. Se Cerebrospinalvæske Cupula 74 Cytokiner 211 Cytoplasma 18 Cytosin 22 Cytoskjelettet 18 Cytosol 18, 24 Cytotoksiske celler 211 D D-dimer 202 Defekasjonsprosessen 157 Den blinde flekk 78 Dendritter 41, 44 Den gule flekken 78 Deoksyribonukleinsyre 22 Depolarisering 46 Dermatom 54 Desmosomer 19 Det cortiske organ 73 Diafragma 112 Diapedese 214 Diastole 89 Diffusjon 17 Diploide celler 26 Disakkarider. Se Karbohydrater DNA 22, 23 Dødvolum 115 Dopamin 181 Ductus semicirculares 74 Duodenum 150, 151 Dura mater 52 E EDV. Se Endediastolisk volum Effektor 56 Eksentrisk arbeid 259 Eksitatoriske synapser 44, 47 Ekskresjon 146 Eksocytose 17 Ekson 21, 23 Ekspirasjon 111 Ekspiratorisk reservevolum 114 Ekstensjon 241 Eksterna 93 Elektriske gradient 45 Elektronøytralt 45 Elektrontransportkjeden 11 Emulgator 159 Endediastolisk volum 97 Endesystolisk volum 97 Endetarm 157 Endocytose 17 Endokard 88 Endokrine celler 156 Endokrine pancreas 184 Endokrine system 20 Endokrin regulering 20 Endolymfe 73 Endomysium 253 Enhancere 21 Enteriske nervesystemet 58, 164 Ependymceller 42, 53 Epigastriet 149 Epiglottis 107, 149 Epimysium 253 Epitelvev 33 Erytrocytter 197 Erytropoietin 197 ESV. Se Endesystolisk volum 260 Medisin Pluss AS

37 F Fagocytose 9, 210, 214 Fagocytter 196, 206, 214 Fenotype 21, 28 Fett 166, 168, 174 Fettvev 33 FEV. Se Forsert ekspiratorisk volum Fibrinolyse 202 Fibrøse forbindelser 247 Fjernsans 68 Fleksjon 241 Flerumettet fett. Se Fett Follikkelstimulerende hormon 181, 225 Forankringsproteiner 14 Fordøyelseskanalen 154 Forlengede marg 50 Forsert ekspiratorisk volum 114 Førstepassasjemetabolisme 154 Fosfolipider. Se Fett Fotoner 77 Frank-Starlings hjertelov. Se Starlingmekanismen Frontalbark 51 Frontallappen 51 Fundus 149 Fyllingsgrad 97 G Galle 156, 159 Galleblæra 153 Gallesalter 159 Ganglier 58 Gap junctions 19 Gassutveksling 116 Gastrin 191 Genetikk 21 Genotype 21 Ghrelin 191 Glatt muskulatur 33, 93 Gliaceller 41, 42 Glideledd. Se Synovialledd Globin 118 Glottis 107 Glukagon 186, 187 Glukose 185 GLUT4 185 Glykogenolyse 186 Gonadene 178 Gonader 188 Grå substans 43 Guanin 22 H Haploide celler 26 Haustraene 151 HCG 191 Hemoglobin 118, 197 Hemoglobinets metningskurve 119 Hemostase 200 Hengsleledd. Se Synovialledd Hennemans prinsipp 255 Heterozygot 28 Hilus-området 41, 44, 46 Hippocampus 51 His bunt 91 Hjernebarken 50 Hjernebjelken 50 Hjernebroen 50 Hjernehalvdeler 51 Hjernenehinnene 52 Hjernenervene 49 Hjernens blodforsyning 52 Hjernestammen 50, 52 Hjertekontraksjon 91 Hjertekontraksjonen 91 Hjertemuskulatur 33 Hjertet 87 Hjertets egenfrekvens 62 Hjertets elektriske ledningssystem 91 Hjertets hvilerytme 62 Homøostase 40, 58, 86 Homozygot 28 Hormonell regulering 162 Hormonsystemet 178 Hornhinnen 76 Hørselsansen 72 Hukommelse 51 Hukommelsesceller 210 Hvilemembranpotensialet 45 Hvite blodceller. Se Leukocytter Hvit substans 43 Hydrolaser 9 Hyperpolaring 46 Hypertermi. Se Feber Hyperton løsning 17 Hypofysen 178, 180 Hypothalamus 178, 179 Hypoton løsning 17 I Ileum 150 Immunisering 210 Immunitet 213 Indre øret 70, 72 Infeksjon 214 Inflammasjon 208 Inhibitoriske synapser 47 Inspirasjon 111 Inspiratorisk reservevolum 114 Insulin 185, 186, 187 Interferoner 207 Interleukiner 214 Intermediærfilamenter 18 Intima 93 Intron 21 Ionekanaler 47 Iris. Se Regnbuehinnen Isometrisk arbeid 259 Isotone løsninger 17 J Jern 171 K Kalsitriol 191 Kapillærer 92, 94 Karbohydrater 166, 168, 174 Kardia 149 Karkontraksjon 200 Kjemiske gradienten 45 Kjemokiner 214 Kjemotakse 214 Kjønnsbundet recessiv arvegang 30 Kjønnsceller 26 Kjønnshormoner 188, 225 Klitoris 227 Kneleddet 248 Knokler 244 Koagulasjon 201 Kodon 21 Kolecystokinin 191 KOLS 121 Komplementære baser 22 Komplementfaktorer 214 Komplementsystemet 207 Kondylledd. Se Synovialledd Konjugering 154 Konsentrisk arbeid 259 Kontraksjon 255 Kontraktilitet 97 Kontraktilt vev 33 Koronararteriene 88 Korpus 149 Kortisol 183, 187 Kromosom 21 Kromosomfeil 27 Krøs 154 Kuleledd. Se Synovialledd Kvinnebrystet. Se Mamma Kvinnelige kjønnshormoner 231 L LAD. Se Left Anterior Descending Langerhanske øyceller 178, 184 Langsyn 80 Larynx 105, 106, 107 LCX. Se Circumflexus Ledd 247 Leddbrusk 245, 248 Leddkapsel 248 Leddspalte 248 Left Anterior Descending 88 Lemniscus medialis 55 Leptin 191 Leukocytter 195, 196, 214 Lever 152, 158 Likevektsorganene 74 Likevektsreseptorer 74 Likevektssans 74 Likevektssansen 66 Lillehjernen 50, 52 Lipase 156 Lipolyse 186 Luktecelle 68 Luktehår 68 Luktekolben 68 Luktenerven 68 Luktesansen 68 Lungekapasitet 114 Lungekretsløpet 86 Lungene 109 Lungevolum 114 Luteiniserende hormon 225 Luteiniserende hormon 181 Lymfatiske organer 95 Lymfekar 95 Lymfeknuter 95, 212 Lymfesystemet 95, 212 Lymfocytter 196, 214 Lymfoide organer 212 Lymfoid rekke 196 Lysozym 158 Medisin Pluss AS 261