Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet."

Transkript

1 Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke

2 Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

3 Avlsmål: Tilvekst: Bedre tilvekst i ferskvann fram til smoltifisering Bedre tilvekst i sjøvann fra smoltifisering til slakting (indirekte: forutnytting)

4 Avlsmål: Sykdomsresistens Bedre overlevelse fra klekking til slakting Økt robusthet = økt utbytte. På familiematerialet registreres all dødelighet på individnivå fra merking til utvalg som stamfisk. Denne informasjonen er med på å definere kva som er sterke og svake familier. Bedre motstandsevne mot IPN PD ILA Lus (parasitt) Ny teknologi som QTL IPN ses 2010/2011 PD ses 2011/

5 FAMILIEHOLD MOTOREN I SALMOBREED Ca 300 nye familiar kvart år Elektroniske merke pit tag SalmoBreed merker mellom og fisk pr år

6 Hvorfor familieavl Egenskaper som ikke kan måles på dyret selv (slaktekvalitet) Egenskaper med lav arvegrad (sykdomsresistens) Vi måler slike egenskaper på slektninger for å få informasjon om den genetiske verdien til avlsdyret. Data fra flere kilder gir større sikkerhet.

7 Nye verktøy i avlsarbeidet Smittemodeller for flere sykdommer. (Viktig grunnlag også for bruk av QTL) Ny metodikk for registrering av egenskaper (for eksempel måle fett og farge på hel/levende fisk) Kartlegging av slektskap med DNA teknologi Genetiske markører (QTL) Kartlegging av heile genomet (alle gener)

8 Genom Hele arvestoffet, genomet, til en organisme er delt opp i enheter som kalles kromosomer. Ordet kromosomer betyr fargelegemer. De har fått navnet fordi man ved å tilsette farge til cellen kan se kromosomene i mikroskop under celledelingen. Hvert kromosom består av et langt DNA-molekyl. Hos mennesket består hele arvestoffet, det humane genom, av 46 kromosomer eller 23 kromosompar. Vi har nemlig to utgaver av hvert kromosom. I hvert kromosompar har vi arvet ett kromosom fra far og ett fra mor. Det 23. kromosomparet er kjønnskromosomene som avgjør om man blir gutt eller jente. Jenter har to kopier av X- kromosomet, mens gutter har ett X- og ett Y-kromosom. Det humane genom består av 3,2 milliarder basepar i hvert kromosomsett. Laks har 58 kromosom. Regnbue ørret 60

9 Arvestoffet DNA Alle levende organismer har arvestoff som består av DNA. DNA er lange, trådformede molekyler. Et DNA-molekyl består av to DNA-tråder som er tvunnet om hverandre og danner en dobbelspiral, en DNA-dobbelheliks. Trådene er bygget opp av fi re byggesteiner: basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T). Hver av basene på den ene tråden er koblet til en base på den andre tråden og danner et basepar (se fi gur 4). Det er alltid slik at C og G danner basepar sammen, og A og T danner basepar sammen. Baseparing gjør DNA-molekylet til et stabilt molekyl. Den gjør det også mulig for cellen å reparere skader i arvestoffet og lage to identiske kopier av arvestoffet før celledeling slik at de to dattercellene får hver sin kopi av morcellens arvestoff. Dette er viktig både fordi DNA-et er arvematerialet som overføres fra generasjon til generasjon, og fordi vi bærer det med oss gjennom hele livet.

10 Kartlegging av slektskap med DNA teknologi og bruk i avl. Kontroll av innavl for individselektert fisk Fastlegge slektskap (familier) for fisk fra mange foreldre som går i samme kar (må merkes når prøven tas) Ulempe i avlsarbeid: vil bli svært ulikt antall pr familie (sporing av rømt fisk)

11 MAS. Markørassistert Seleksjon. Quantitative Trait Loci (QTL). (locus = plassering av et eller flere gen på kromosomet. Loci er flertall av locus) Identifisere DNA-markør som ligger nær, og er kopla til et eller flere gen som har stor effekt på en produksjonsegenskap. Hvorfor QTL: Gir mulighet for utvalg av gode individ innen familie. Øker sikkerhet i utvalg og dermed raskere genetisk framgang.

12 MAS. Markørassistert Seleksjon. Quantitative Trait Loci (QTL).

13 Pooling design Susceptible progeny Resistant progeny 3 subpools, equal contribution from each family Each pool typed on two chips

14 QTL i praksis IPN-QTL i bruk frå Landcatch, Aquagen, SalmoBreed PD. Cigene/Nofima Identifisert QTL i SalmoBreed tar i bruk PD-QTL sesongen ILA. NFR prosjekt, Nofima/Salmobreed, Identifisert fleire men svake markørar. Ikkje tatt i bruk LUS. Indikasjon på mulig QTL. Nytt prosjekt i CMS, HSMB, osv..

15

16 PD Smittetest frå Dette gav grunnlag for å starta leiting etter QTL. Prosjekt 2011 med Cigene, Nofima og AFGC. Identifisert relativt sterk QTL i mai. Basert på materiale frå smittetestar. Vevsprøver av stamfisk kandidatar tatt i juli DNA analyse august september. Berekna avlsverdiar for PD-QTL i september Brukar ++ hannar til rognproduksjon

17 Baranski: Genotype combinations for most significant SNP # of survived sorted by most significant SNP % survived sorted by most significant SNP GG GG AG AG AA AA AA AG GG Survived Dead % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % AA AG GG Survived Dead

18 Overleving i PD-test, % Rogn fra PD-sterke familier. Basert på smittetest av 300 familier. Variasjon i overleving i test fra 0 100% mellom familier. Velger hannfisk (fedre) fra 10% beste familier i PD test. Hunfisk velges fra Helse-linje. Gjennomsnittlig økt overlevelse for PD hos avkom er beregnet til 16 %. Det beregnes at avkom vil ha omlag flg. framgang: 100 PD L09 Motstand mot PD + 16 % Slaktevekt % IPN, ILA og furunkulose 5 15 % Kjønnsmodning ca. 50 % Små endringer for andre egenskaper Alle egenskaper målt mot gjennomsnitt av foreldregenerasjonen Familie

19 Stamfisk selektert for QTL som gir stor motstandsevne mot PD. En relativ sterk QTL for PD resistens er nylig påvist i Salmobreed-stammen. Denne nye QTLen vil i kombinasjon med smittetest bli brukt for første gang i utvalg av stamfisk for produksjon av PD-QTL rogn sesongen Hannfisk med positiv QTL-genotype brukes som fedre. Hunfisk (mødre) er stamfisk fra SalmoBreed sin Helse-linje. Rogn (avkom) vil ha god beskyttelse mot PD viruset. Det blir også tatt hensyn til andre egenskaper ved utvalg av stamfisk, slik at rognen også vil ha framgang på viktige egenskaper som tilvekst og resistens mot andre sykdommer.

20 Kartlegging av hele genomet (alle gener) Ut fra kartlegging av gener på alle kromosomer sammen med kunnskap om effekten av genene vil vi (i teorien) kunne finne de genetisk beste individer med 100% sikkerhet Arbeidet med kartlegging av lakse-genomet er i gang i Canada. Et spleiseprosjekt mellom flere land, offentlig og private bidragsytere. Tilnærmet fullstendig kartlegging skal være ferdig i 2012.

21 Applying MAS Genomic selection A variant of MAS where markers covering the whole genome are used to predict breeding values Three steps: 1. Use the markers to deduce the genotype of each animal at each QTL 2. Estimate the effects of each QTL genotype on the trait 3. Sum all the QTL effects for selection candidates to obtain their genomic EBV (GEBV)

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Smoltkonferansen 2013

Smoltkonferansen 2013 600 millioner QTL rogn fra AquaGen til nå! Hvor går vi videre? Smoltkonferansen 2013 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa AAKVIK 2% EIDSFJORD 3% ST STAMFISK 3% Historikk CERMAQ 12% ANDRE 8%

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA)

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Aqua Gen Fagseminar Trondheim 16-17. august 2011 Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS GENETISK

Detaljer

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING EW GROUP Familieeid holdingselskap Selskaper innen genetikk, helse og ernæring over hele verden Avlsselskap i EW GROUP

Detaljer

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks Hovudmål Meir kunnskap om genetisk variasjon i motstandskraft mot laskelus hos laks og korleis denne kunnskapen kan brukast i avlsprogram for å gjere

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl

HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl HAVBRUK en næring i vekst Genetikk og avl Avl for fryktløs oppdrettsfisk Tale Marie Karlsson Drangsholt, Børge Damsgård, Ingrid Olesen For å utvikle en mer robust fisk og sikre fiskevelferden er det viktig

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet

Flervalgsoppgaver: Arvestoffet Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger, 16.-18. april 2012 Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Paul R. Berga, Bastiaan Stara,

Detaljer

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai 2013 Akademia som partner Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS Kort om Aqua Gen Verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks. Etablert i 1971 1974 Base populasjonen

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Arnfinn Aunsmo, Biologi og ernæringssjef SalMar ASA TEKMAR 07.12.2011 The cost of disease (tap) Direct effects (costs) Indirect effects (hidden

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

PRODUKTKATALOG. Lakserogn 2015/2016 Regnbueørretrogn 2016

PRODUKTKATALOG. Lakserogn 2015/2016 Regnbueørretrogn 2016 PRODUKTKATALOG Lakserogn 215/216 Regnbueørretrogn 216 AquaGen produktkatalog Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: Lakserogn 215/216 - Startmateriale med de beste forutsetninger for vekst, overlevelse

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed

Detaljer

Arv og avl: Når to blir en

Arv og avl: Når to blir en www.bioteknologiskolen.no - tekstutskrifter Arv og avl: Når to blir en TC inn Type Tekst 00:18 Bioteknologiskolen 00:21 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:27 Familien

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose. NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige

Detaljer

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,

Detaljer

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVER/ EXAM QUESTIONS: BI3010 Populasjonsgenetikk / Population Genetics

EKSAMENSOPPGAVER/ EXAM QUESTIONS: BI3010 Populasjonsgenetikk / Population Genetics Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVER/ EXAM QUESTIONS: BI3010 Populasjonsgenetikk / Population Genetics - Faglig kontakt under eksamen / Contact person during

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt. Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno

Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt. Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno Bioteknologi og primærnæringene Et kjempestort tema! Gjødsel, Planter, Husdyr, Veterinærmedisin, Næringsmiddelindustrien,

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker Fuglehundavl indekser Jørgen Ødegård Avlsforsker Tema for foredraget Arv og miljø i fuglehundavlen Bruk av data i indeksberegning Jaktprøvedata HD-data Fremtidens avlsarbeid Hva er potensialet for avlsarbeid?

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Farge avl på spælsau

Farge avl på spælsau Farge avl på spælsau Hva er genetikk? Genetikk (av greskt genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener Læren om arveegenskaper Fargegenetikk = læren om arv av farger Den vanskelige

Detaljer

Genetiske studier av mastitt

Genetiske studier av mastitt Genetiske studier av mastitt SIGBJØRN LIEN 1, AYMAN SABRY 1, LUIS GOMEZ-RAYA 2, DAG INGE VÅGE 1, INGRID OLSAKER 3, GUNNAR KLEMETSDAL 1, BJØRG HERINGSTAD 1, JOHN RUANE 4, KNUT RØNNINGEN 2 OG HELGE KLUNGLAND

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 9 Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301) Tirsdag 19. mai 2009 Løsningsforslag (For flere av oppgavene finnes det

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks Rapport 1/2015 Utgitt september 2015 Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks Tale Marie Karlsson

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer