Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Transkript

1 Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

2 Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!?

3 Klasser Funksjonelle klasser Strukturelle klasser Skille mellom disse Vi forholder oftest til den funksjonelle klassen Sannsynlighet for fremvisning Prediksjon og kontroll

4 Problemet Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Locus of control Den finnes ikke når den ikke brukes - likevel sier vi at den selekteres av sine omgivelser Finnes plasseres i relasjonen mellom organismen og omgivelsene

5 Rom Der hvor alt eksisterer System av lengde, bredde, høyde (spatiale dimensjoner) Sammen med tid (temporal dimensjon) utgjør det virkeligheten (i naturvitenskaplig forstand). Ting- i denne sammenhengen responser, må altså ha spatiotemporale dimensjoner for at vi skal si at de eksisterer. Konklusjon: responser eksister når de fremvises og ikke ellers.

6 Tid den fjerde dimensjon Hvis tiden ikke hadde eksistert ville alt skjedd samtidig Noe endres, som forutsetter bevegelse Atferdsanalysen forholder seg til tiden relativistisk- som gjør at tid må sees i sammenheng med rom (relativt til fart og tyngdekraft)

7 Naturlig seleksjon Seleksjon innebærer en prosess hvor egenskaper hos enheter selekteres fra en generasjon til den neste. Nye fenomener oppstår som et resultat av samspill mellom disse prosessene og fenomener som allerede eksisterer (Jablonka og Lamb, 2005; Pierce og Cheney, 2012). Interaksjon med omgivelsene sammen med replikasjon og variasjon må være tilstede i en generell redegjørelse for seleksjon og ingen av begrepene er tilstrekkelig uten de andre for å få helhetlig forståelse.

8 Interaksjon Interaksjon med omgivelsene må nødvendigvis være årsak til differensiel replikasjon. Eksakt hvordan denne interaksjonen påvirker genene er fortsatt ikke tilstrekkelig klarlagt (Hull, Langman og Glenn, 2001).

9 Replikasjon Replikasjon må nødvendigvis innebære at noe kopieres Når denne kopieringen er differensiel (ikke alle selekteres i populasjonen), innebærer det at informasjon om genotypen blir overført til neste generasjon. Dette har gitt noen kontroverser knyttet til om det overføres informasjon om strukturelle forhold vedrørende genotypen.

10 Replikasjon og problemet med retensjon av informasjon Problemet med informasjon er at man ikke har teknologien til å skille den strukturen som er relevant for seleksjonsprosesser fra den som ikke er det. Dette åpner for dilemma med henblikk på analyser som impliserer at informasjon blir lagret og hentet mellom generasjonene (Hull, Langman og Glenn, 2001). Dette ligner det konseptuelle dilemmaet man har i atferdsanalytiske redegjørelser for begrepet læringshistorie.

11 Epigenetisk arv Egenskaper overføres via interaksjon som kan foregå mellom en mor og hennes avkom, via sosial interaksjon og via symbolsk kommunikasjon. På cellenivå overføres egenskaper fra morcelle til avkom som ikke er et resultat av endringer i DNA (Jablonka og Lamb, 2005). Dette innebærer at det Lamarckistiske utgangspunktet er aktualisert og at parallellen til seleksjon på kulturelt nivå antydes innen flere studiefelt (Mesoudi, Whiten og Laland, 2005)

12 Fenotypisk Preging (imprinting) En form for læring ved at individet i en spesiell tidsperiode i utviklingen er spesielt mottagelig for bestemte stimuli. Eks: Andunger som i en viss alder begynner å følge sin mor Fenomenet betinger retensjon av informasjon i organismen

13 Genotypisk preging En prosess som endrer genuttrykket, ikke selve genet Epigenetiske tags eller kjemiske markører skrur genet av eller på En form for genetisk informasjon som ikke følger Mendels arvelover DNA er instruksjoner til cellen Histoner og DNA utgjør kromatin og styrer hvor tett pakket DNA`et er Opphav til Prader Willy / Angelmanns

14 Utviklingsbasert genetikk; implikasjoner Strukturelle modeller indikerer at antisosial atferd forekommer over generasjoner. Fenomenet er at barn som blir utsatt for vold, selv viser voldelig atferd. Den ledende forklaringen for dette frem til nå har vært sosioemosjonell påvirkning.

15 forts I en studie hvor man tok en del prøver fant man at et gen for enzymet som påvirker nevrotransmitterdynamikk i hjernen monoamino oxidase A (MAOA) var påvirket (lavere) Av de som bar en allele som ledet til lavere nivå av MAOA hadde en 85% blitt utsatt for (grov) omsorgssvikt i barndommen (Zahn-Waxler, 1996) Andre studier har vist at effekten av stress / belastning også varierer i relasjon til arvet variasjon i gener som kontrollerer dynamikken i nevrotransmitteren serotonin.

16 Gener og psykologi Fagområdene epigenetisk regulering av gener, genetisk preging og fenomenet X-inaktivering er potensielt sentrale for å forklare sammenheng mellom medfødte egenskaper og sannsynlighet for atferd (aktualiserer setting events?) Fenomenet ser ut til å følge systemdynamiske prinsipper.

17 Relevant for ontogenese Prosessen med utvikling er påvirket av cellenes genetiske uttrykk og disse kan stabilt endres som resultat av påvirkning fra omgivelsene og muliggjør derved tilpasning. Cellene blir ikke bare spesialisert som resultat av påvirkningen, men når de er differensiering kan de også endre funksjonen under organismens levetid. (White et al., 1999; Francis et al., 1999)

18 Oppsummering Responsen finnes ikke når vi ikke bruker den hvis vi definerer det strengt Det er ting som tyder på at informasjon lagres i kroppen og brukes i forbindelse med interaksjon med omgivelsene Diskriminasjon av operanter forutsetter lagring? Vi leter i spenning