HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl"

Transkript

1 HAVBRUK en næring i vekst Genetikk og avl

2 Avl for fryktløs oppdrettsfisk Tale Marie Karlsson Drangsholt, Børge Damsgård, Ingrid Olesen For å utvikle en mer robust fisk og sikre fiskevelferden er det viktig å forstå atferd og stressrespons hos oppdrettsfisk. Hensikten med denne studien var å undersøke arvelig variasjon i atferd knyttet til stressrespons hos oppdrettstorsk (Gadus morhua L). Materialet bestod av 320 fisk (avkom etter 15 hunner og 14 hanner) fra Nasjonalt avlsprogram for torsk. Automatiserte videoopptak av enkeltfisk ble foretatt før og etter en to minutters periode med lett stress (flakkende lys). Egenskapene som ble registret for hver enkelt fisk før og etter stressperioden var prosentandelen av tid brukt i den midtre sonen av tanken og svømmehastighet. Den estimerte arvegraden for tid i den midtre sonen var moderat før (0,21 ± 0,10) og etter stressperioden (0,31 ± 0,13), og indikerer at det er arvelig variasjon i adferden. Lignende arvegrader ble funnet for svømmehastighet før (0,37 ± 0,15) og etter stressperioden (0,21 ± 0,11), selv om sistnevnte ikke var signifikant. De genetiske korrelasjonene mellom registeringer før og etter stressperioden var sterk (0,90-0,92) for begge egenskapene, noe som indikerer at familier rangeres likt før og etter stressperioden med hensyn til tidsbruk i midtre sone og svømmehastighet. Resultater fra en smittetest med vibriose med de samme familiene viste en signifikant negativ korrelasjon for estimerte avlsverdier for sykdomsresistens og tidsbruk i midtre sone før stressperioden og med svømmehastighet før og etter stressperioden (henholdsvis -0,14, -0,12 og -0,17) og indikerer at sykdomsresistens kan være koplet til adferd og stressrespons. Denne pilotstudien viser at automatisk atferds-screening kan brukes i genetiske analyser av atferd relatert til stressmestring. Selv om materialet og antall familier her var begrenset, tyder resultatene på at det er potensiale for avl for bedre stressmestring i oppdrettsfisk. Prosjektnummer: GB MARWEL, no Prosjektleder: Hilde Toften Prosjektansvarlig institusjon: Nofima Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: Nofima, internprosjekt. MARWEL Fish welfare and environmental biology 33

3 Laksens evne til å produsere EPA og DHA kan forbedres ved genetisk seleksjon og tilpasset fôr Gerd Marit Berge 1, Tone-Kari Østbye 1, Anna Sonesson 1, Marte A. Kjær 1, Matthew Baranski 1, Homan Moghadam 1, Magny Thomassen 2, Galia Zamaratskaia 3, Håvard Bakke 4, Trygve Sigholt 5, Bente Ruyter 1 1 Nofima 2 UMB 3 SLU 4 SalmoBreed AS 5 BioMar AS Begrenset tilgang på fiskeolje og omega-3-fettsyrene EPA og DHA er en stor utfordring for oppdrettsnæringen. I dag blir en økende andel av fiskeolje i fôr erstattet med planteoljer, med det resultat at nivået av EPA og DHA i fiskemuskelen reduseres. I dette prosjektet ønsket vi å teste om laksens egen evne til å produsere og EPA og DHA kan økes ved hjelp av genetisk seleksjon og optimalisering av fôrets fettsyresammensetning. Fra et SalmoBreed familiemateriale ble laks med ulik genetisk bakgrunn, 1000 individer fra 100 familier, analysert for uttrykk av genet 6 desaturase ( 6fad_b), et gen som koder for et enzym i omdannelsen av 18:3 n-3 til EPA og DHA. 6fad_b genuttrykk viste en arvegrad på 0,1. Laks fra familier med høyt eller lavt genuttrykk av 6fad_b ble videre valgt som foreldre til produksjon av «Høy»- og «Lav»-desaturase familiegrupper. Total RNA sekvensering viste ca. 300 gener forbundet med lipidmetabolisme og ca 400 gener involvert i immunforsvaret med høyere uttrykk i «Høy»-desaturase familiene enn i «Lav» -desaturase familiene. Det ble gjennomført et fôringsforsøk med fisk fra «Høy»- og «Lav»-desaturase gruppene for å se om EPA og DHA produksjonen kunne påvirkes av samspill mellom genetisk bakgrunn og nivå av planteolje i fôr. Triplikate kar med laks (95g) fra 6 ulike familiegrupper ble gitt fôr med synkende andel fiskeolje og økende andel rapsolje fram til en sluttstørrelse på 480 gram. I fôringsforsøket var det ingen forskjell i tilvekst på grunn av fôr, men «Lav»-desaturase gruppene hadde lavere tilvekst, kondisjonsfaktor og fettinnhold enn «Høy»-desaturase gruppene. Korrigert for fettinnhold, hadde «Høy»-desaturase gruppene høyest nivå av EPA og DHA i hel fisk. Deponeringsgrad for DHA var høyest i «Høy»-desaturase gruppene, særlig i gruppen med mest rapsolje. Prosjektnummer: Forskningsrådet /E40, FHF Prosjektleder: Gerd Marit Berge Prosjektansvarlig institusjon: Nofima Samarbeidende institusjoner: Universitet for Miljø- og biovitenskap, Sveriges Lantbruksuniversitet, Salmo Breed AS, BioMar AS Program/finansieringskilde: Norges Forskningsråd 34

4 Kortare generasjonsintervall hos laks Bjarne Gjerde, Trygve Gjedrem og Ingunn Thorland Dersom generasjonsintervallet hos laks kan reduserast frå fire til tre år vil den genetiske framgangen per år auke med 33% gitt elles like forhold. Hos laks kan dette oppnåast ved produksjon av 0+ haustsmolt i staden for 1+ vårsmolt. I dette prosjektet testa vi totalt 493 SalmoBreed familiar frå to årsklassar (2006, 2009) sett ut både som 0+ smolt og 1+ smolt for tilvekst og kjønnsmodning. For 0+ smolt var prosent kjønnsmoden fisk etter to vintrar i sjøen og tre års alder (nkjm0+) jamt over lågare enn for 1+ smolt etter to vintrar i sjøen og fire års alder (nkjm1+). For 1+ smolt var prosent kjønnsmoden fisk etter ein vinter i sjøen (tkjm1+) låg. Det vart funne ein betydeleg arveleg variasjon for nkjm0+, medan den genetiske variasjonen for tkjm1+ var vesentleg lågare. Den genetiske korrelasjonen mellom nkjm0+ og tkjm1+ var nær null i begge årsklassane (0.21±0.18 og -0.02±0.10 i dei to årsklassane). Det betyr at dersom ein vel å redusere generasjonsintervallet til tre år ved bruk av 0+ fisk som stamfisk vil ikkje det føre til større del tkjm1+. Men dersom ein samtidig ynskjer å redusere del tkjm1+ må 1+ smolt frå dei same familiane testast for tkjm1+. Problemet er at desse tkjm1+ data først er tilgjengeleg i juli etter eitt år i sjøen og difor to til tre månader etter pre-seleksjonen av foreldra til ein ny generasjon 0+ smolt. Difor må ein for å oppnå genetisk framgang også for tkjm1+ velje ut stamfisk frå mange familiar slik at utvalet mot tkjm1+ kan gjerast rett før eller ved stryking av dei tre år gamle foreldra i oktober/november. Den genetiske korrelasjonen mellom tilvekst hos fisk sett ut som 0+ og 1+ smolt var høg (0.78±0.07 og 0.76±0.05 i dei to årsklassane). Det gjer at utval for tilvekst hos fisk sett ut som 0+ smolt også vil gi ein betydeleg genetisk framgang for tilvekst hos fisk sett ut som 1+ smolt. Prosjektnummer: Forskningsrådet Prosjektleder: Bjarne Gjerde Prosjektansvarleg institusjon: Erfjord Stamfisk AS Samarbeidande institusjonar: Nofima, HI, SalmoBreed AS, Akvaforsk Genetics Center Program/finansiering: Havbruk, brukarstyrt 35

5 Økt smoltkvalitet ved tidlig seleksjon av robusthetsegenskaper Sven Martin Jørgensen 1, Gerrit Timmerhaus 1, Katja Anttila 2, Matthew Casselman 2, Aleksei Krasnov 1, Tony Farrell 2, Guy Claireaux 3, Harald Takle 1 Dårlig smoltkvalitet er en betydelig årsaksfaktor for redusert vekstprestasjon og overlevelse i sjøfasen, med store økonomiske og velferdsmessige konsekvenser for oppdrettsnæringen. I dette prosjektet har vi undersøkt hvorvidt tidlig seleksjon for oppsvømmingstidspunkt (yngel) og svømmekapasitet (parr) er forbundet med ulike robusthetsegenskaper gjennom smoltproduksjonen og i tidlig sjøfase, og således kan benyttes som seleksjonskriterier for tidlig utvelgelse av smoltgrupper med økt robusthet og prestasjon. Metodikk for seleksjon av tidlige og sene oppsvømmingsgrupper samt gode og dårlige svømmere ble etablert, og resultater fra målinger av vekstutvikling, organindeks, velferdsscore, hjertefysiologiske og respirometriske analyser, samt sykdomsmotstand for disse gruppene ved ulike perioder fra parr til post-smolt, vil bli presentert og diskutert i lys av dagens og fremtidens smoltproduksjon. Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Harald Takle, Prosjektansvarlig institusjon: Nofima Samarbeidende institusjoner: University of British Columbia, Canada; 3 University of Brest, Frankrike;NIVA Program/finansieringskilde: Havbruk/ Norges Forskningsråd og FHF 36

6 Genomisk seleksjon for en av flere egenskaper i avlsmålet Anna K. Sonesson Ved genomisk seleksjon selekteres foreldre på sin genotype, slik at både seleksjonskandidater og informanter (søsken) må genotypes for egenskaper som ikke kan måles på seleksjonskandidatene, for eksempel sykdomsresistens eller filetkvalitetsegenskaper. En preseleksjon av de familiene som mest sannsynlig kommer til å bli selektert til neste generasjon kan redusere både genotype- og fenotype-registreringskostnadene. Simulering av avlsprogram med seleksjonskandidater, to egenskaper som måles på kandidatene (TILVEKST, arvbarhet 0.25) eller søsken til kandidatene (RESISTENS, arvbarhet 0.25 eller 0.1) ble gjennomført her for å vise potensialet for denne pre-seleksjonen. Genomiske avlsverdier ble beregnet innen-familie. Ved å pre-selektere 60 av 200 familier for TILVEKST, var innavlsraten og genetisk fremgang for de to egenskapene lik programmene uten pre-seleksjon. Sammenlignet med et konvensjonelt familie-basert avlsprogram, minsket innavlsraten med ~50% mens genetisk fremgang økte 4% for TILVEKST og 15% for RESISTENS med en størrelse på søskengruppen på 50 individer per familie. Med søsken-grupper på 25 eller 100 individer, økte genetisk fremgang for RESISTENS med 7 eller 21%. Også med en lavere arvbarhet på RESISTENS på 0.1 var pre-seleksjon av 60 familier lik program uten preseleksjon. Resultatene viser at pre-seleksjon av familier er en effektiv måte å redusere kostnader, og at store søsken-grupper er fordelaktig for innen-familie genomisk seleksjon. Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Anna Sonesson Prosjektansvarlig institusjon: Nofima Samarbeidende institusjoner: UMB Program/finansieringskilde: HAVBRUK 37

7 Design av avlsprogram for innen-familie genomisk seleksjon Kahsay Nirea, Theo Meuwissen, Ana Sonesson og Marie Lillehammer Genomisk seleksjon er en metode for å øke genetisk framgang gjennom økt sikkerhet på seleksjon. Innen akvakultur vil tradisjonell implementering av genomisk seleksjon bli dyrt på grunn av et stort antall seleksjonskandidater, i forhold til hos andre arter. Innen-familie genomisk seleksjon er en kostnadseffektiv implementeringsstrategi spesielt tilpasset for akvakultur. Denne studien simulerte en typisk fiskeavlspopulasjon med 2000, 4000, 8000, eller individer ved å lage 100 familier på 20, 40, 80, 100 eller 160 individer pr familie. Paringsstrukturen varierte mellom 1:1, 1:2, 2:2, 1:10 eller 10:10. Populasjonen ble delt i to grupper; 500 kandidater og resten test-dyr. Kandidat-gruppen ble dannet ved å velge 5 tilfeldige individer fra hver familie. Alle individene i datasettet ble antatt genotypet og testgruppen hadde i tillegg fenotype for en egenskap med arvegrad 0,01. Avlsverdier for kandidatene ble estimert enten ved hjelp av innen-familie genomiske avlsverdier eller ved klassisk BLUP avlsverdiberegning. Innen familie genomisk seleksjon ga økt sikkerhet for alle scenarier. Sikkerheten var høyest ved 10:10 paring, etterfulgt av 2:2, for begge estimeringsmetodene. Økningen i sikkerhet samsvarte med antallet fullsøsken og halvsøsken som ble produsert, siden det økte slektskapet innen og mellom test- og kandidat-dyr. For alle scenarier økte sikkerheten med økt familiestørrelse. For å redusere kostnadene ved avlsprogrammet kan det likevel være hensiktsmessig å begrense familiestørrelsen til individer, siden økningen i sikkerhet ved større familier enn dette var moderat. Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Vidar Lund Prosjektansvarlig institusjon: RAUMA STAMFISK Samarbeidende institusjoner: RAUMA, SalmoBreed, Marine Harvest, NOFIMA og NMBU Program/Finansieringskilde: HAVBRUK 38

8 Nestegenerasjons SNP-chip for mer effektivt avlsarbeide i Atlantisk laks Thomas Moen, Jørgen Ødegård, Sigbjørn Lien Markørassistert seleksjon (MAS) har for alvor gjort sitt inntog i norsk lakseoppdrett, ført an av AquaGen sin satsing på MAS for økt IPN-resistens. Den positive virkningen av denne satsingen - som har resultert i en betydelig nedgang i antall IPN-utbrudd på landsbasis - skyldes delvis at IPN-resistens i stor grad forklares av ett enkelt gen. Mer komplekse egenskaper krever andre tilnærmingsmåter, skal man kunne forvente en tilsvarende genetisk framgang for disse egenskapene. AquaGen har, sammen med Centre for Integrative Genetics (CIGENE) og Affymetrix, utviklet en såkalt SNP-chip som gjør det mulig å bestemme enkeltdyrs genotyper for SNPer (enkeltbasemutasjoner) på en og samme tid. Med dette redskapet har forskere for første gang en mulighet til å kartlegge en stor andel av den samlede genetiske variasjonen som finnes i Atlantisk laks. Vi har anvendt SNP-chipen til kartlegging av Quantitative Trait Loci (QTL) for viktige produksjonsegenskaper, og resultatene viser at denne tilnærmingsmåten gjør det mulig å identifisere, uten omveier, de mest diagnostiske (og potensielt kausale) SNPene for disse egenskapene. Vi har også benyttet disse SNP-dataene i Genomisk Seleksjon (GS), en videreføring av MAS hvor man selekterer for summen av et stort antall SNP-effekter spredt utover genomet. Resultatene indikerer at sikkerheten i avlsverdiberegning økte med 10-20%, selv basert på et begrenset søskenmateriale. I større datasett skal en forvente enda større effekter. SNP-chipen er også blitt brukt til å korrigere og forbedre genomsekvensen til Atlantisk laks. De første resultatene som SNP-chipen har avstedkommet vil bli implementert i AquaGen sin rognproduksjon fra og med Prosjektnummer: Prosjektleder: Prosjektansvarlig institusjon: Samarbeidende institusjoner: Program/finansieringskilde: 39

9 Mikrosatellitt DNA basert sporing av rømt oppdrettslaks Matthew Baranski a*, Céleste Jacq a, Sten Karlsson b, Ben Hayes c, Robbert Blonk d a Nofima, Norway. b NINA, Norway. c DPIWE, Australia., d Imares, The Netherlands * Laks som rømmer er ansett som en miljømessig trusselfaktor overfor ville bestander av laksefisk. Derfor er det viktig at man kan både skille mellom vill- og oppdrettslaks i naturen og spore rømt oppdrettslaks tilbake til eieren. Registrering av distribusjon av rogn fra bestemte foreldrepar til matfiskprodusentene, og deretter sporing av rømt fisk tilbake til sine foreldre og derfor eieren med bruk av DNA markører er en måte å oppnå dette. Optimalisert sett av svært robust mikrosatellitt DNA-markører er mye brukt for sporing i rettsmedisinske tester, og i dette prosjektet vi benyttet laksens genomsekvens for finne mikrosatellitt markører som kunne lages til en test som er like effektiv og robust i laks. Over mikrosatellitt sekvenser ble oppdaget i genomet og basert på strenge kvalitetskriterier, 81 primerpar ble testet. 12 markører ble til slutt valgt ut og lagt til en PCR optimalisert multipleks. Hittil har totalt 236 alleler blitt observert for de 12 markørene med en gjennomsnittlig heterozygositet på 0,80. Både simuleringer og empiriske tester ble gjennomført i prøver av kjent stamtavle for å teste tilordningspotensiale. Simuleringer viser til entydig tilordning som nærmer seg 100% og de empiriske resultatene viser en 99.8% riktig tilordning av avkom til minst en riktig foreldrefisk. Dessuten, ingen villfisk ble feiltilordnet til kjent oppdrettsforeldre. Optimalisering av vevsprøver innsamling protokoller og DNA ekstrahering ble også gjennomført i prosjektet. Med bruk av optimalisert labprotokoller ink. Q5 PCR enzym (New England Biolabs) i kombinasjon med en hurtig 40 minutters PCR, kan vi enkelt generer genotyper fra vevsprøver i så lite som fire timer. Selv om logistikken rundt implementering av DNA-basert sporing over hele næringen er en utfordring, sporing av rømt oppdrettslaks med mikrosatellitt DNA markører virker lovende. Prosjektnummer: (FHF) Prosjektleder: Matthew Baranski Prosjektansvarlig institusjon: Nofima Samarbeidende institusjoner: Norsk institutt for naturforvaltning (NINA); Victorian Department of Primary Industries Water and Environment (DPIWE), Australia; IMARES- Wageningen University, The Netherlands Program/finansieringskilde: FHF 40

10 Transgenerasjonelle transkripsjons effekter av fiskefôr? K. H. Skjærven, J. A. Dahl, M, Moren, og P. A. Olsvik. Tilgjengeligheten av marine fôr-råvarer til bruk i oppdrettsnæringen er avtagende, og opp til 90% av de marine fôringrediensene er nå erstattet av plantebaserte råvarer. Dette kan ha negative konsekvenser for vekst og kvalitet hos fisken hvis endringer i næringsstoff sammensetning ikke korrigeres. Plantebasert fôr har blant annet lavere nivå av B-vitaminer (1-C forbindelser) enn fôr basert på marine råvarer. B-vitaminer er nødvendig for utnyttelsen av byggestoffene og energien fra hovednæringstoffene, men i tillegg er vitamin B6, vitamin B12 og folat viktige for riktig regulering av genavlesing gjennom epigenetisk regulering. Disse vitaminene er sentrale i metyleringsreaksjoner i cellene, hvor metylgrupper bindes til cytosin i DNA sekvensen. Dette fører til endringer i tilgjengeligheten for genavlesning selv om selve sekvensen av nukleotider i DNA ikke er endret. Metyleringen av DNA som kan arves fra mor og far til neste generasjon er sensitiv for miljøfaktorer som ernæring og stress gjennom individets livssyklus. Det til nå ingen studier som beskriver om fôret til fisken påvirker den epigenetiske reguleringen av DNA. Hypotesen i dette prosjektet er at nivået av 1-C forbindelser i fôret påvirker genuttrykk gjennom DNA-metylering. Vi har designet plantebaserte dietter med enten høye eller lave nivåer av 1-C forbindelser, som fôres til sebrafisk (modellorganisme) og Atlantisk laks (samarbeid med EU-prosjektet ARRAINA). Resultatene fra sebrafiskforsøket viser at dietten med lavt innhold av 1-C forbindelser påvirker vekst, folat konsentrasjon, blodhelse, overlevelse og fruktbarhet hos første generasjon (F 0 ). Denne fisken er krysset for å frembringe 2. og 3. generasjon og vi planlegger å få frem 4. generasjon senere. Foreløpige resultater viser at genutrykket som koder for essensielle proteiner i 1-C syklusen er påvirket av F 0 dietten. Videre skal vi måle om fôret har påvirket DNA metylering i første generasjon (F 0 ) og om dette nedarves til de neste generasjonene (F 1-3 ). Prosjektnummer: (Forskningsrådet) Prosjektleder: Kaja Helvik Skjærven Prosjektansvarlig institusjon: NIFES Samarbeidende institusjoner: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Program/finansieringskilde: Havbruk 41

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde Avl mot lus - ein effektiv teknologi for å redusere luseproplemet hos laks Sikkerheita i utvalet av foreldre til ny

Detaljer

Kortare generasjonsintervall hos laks

Kortare generasjonsintervall hos laks Rapport 48/2013 Utgitt november 2013 Kortare generasjonsintervall hos laks Bjarne Gjerde, Trygve Gjedrem og Ingunn Thorland Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING EW GROUP Familieeid holdingselskap Selskaper innen genetikk, helse og ernæring over hele verden Avlsselskap i EW GROUP

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger, 16.-18. april 2012 Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Paul R. Berga, Bastiaan Stara,

Detaljer

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk

Detaljer

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Hva kan vi gjøre for settefisk? Hva kan vi gjøre for settefisk? EW GROUP VÅRE EIERE Layers Broilers Turkeys Fish AquaGen AS er 100% eid av EW GROUP GmbH VÅR HISTORIE AquaGens avlsprogrammer er fortsettelsen av pionèrarbeidet til professorene

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA)

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks

Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks Rapport 1/2015 Utgitt september 2015 Stamfiskforvaltning og avlsstrategier for rognkjeks (Cyclopterus lumpus) Arbeidspakke 5 i strategisk institutt satsing (SIS) prosjektet om rognkjeks Tale Marie Karlsson

Detaljer

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best

Detaljer

Smoltkonferansen 2013

Smoltkonferansen 2013 600 millioner QTL rogn fra AquaGen til nå! Hvor går vi videre? Smoltkonferansen 2013 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa AAKVIK 2% EIDSFJORD 3% ST STAMFISK 3% Historikk CERMAQ 12% ANDRE 8%

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen FHF seminar Merking og sporing Gardermoen 19.-20.11.2013 1 Sporing av rømt laks tilbake til lokalitet (TRACES) FHF/NFR prosjekt 542022 (2006 2008) Oppfølging «Merkeutvalget» i FiDir (2004) Så på: DNA mikrosatelitter

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Avl for økt fiskevelferd i akvakultur (BREEDWELL)

Avl for økt fiskevelferd i akvakultur (BREEDWELL) Rapport 50/2014 Utgitt desember 2014 Avl for økt fiskevelferd i akvakultur (BREEDWELL) Hanne Marie Nielsen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks Hovudmål Meir kunnskap om genetisk variasjon i motstandskraft mot laskelus hos laks og korleis denne kunnskapen kan brukast i avlsprogram for å gjere

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai 2013 Akademia som partner Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS Kort om Aqua Gen Verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks. Etablert i 1971 1974 Base populasjonen

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse

Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse Optimalisering av trening for å styrke laksens robusthet, vekst og helse Harald Takle TrenFisk og FitnessFish er finansiert av FHF og NFR Næringens fokus Laksenæringen har et kontinuerlig fokus på å redusere

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Aqua Gen Fagseminar Trondheim 16-17. august 2011 Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS GENETISK

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Overordnet målsetning FHF skal skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet

Detaljer

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema Fiskeri- og havbruksnæringens

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer

RAPPORT fra prosjektet. «Konseptbevis genetisk sporing av rømt laks»

RAPPORT fra prosjektet. «Konseptbevis genetisk sporing av rømt laks» RAPPORT fra prosjektet HELSE: LANDBRUK: Helsetjenester og helserelaterte Landbruksbasert næringer matog biomasseproduksjon «Konseptbevis genetisk sporing av rømt laks» 25. januar-2013 Innhold 1. Sammendrag

Detaljer

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker Fuglehundavl indekser Jørgen Ødegård Avlsforsker Tema for foredraget Arv og miljø i fuglehundavlen Bruk av data i indeksberegning Jaktprøvedata HD-data Fremtidens avlsarbeid Hva er potensialet for avlsarbeid?

Detaljer

Sterilisering av oppdrettslaks

Sterilisering av oppdrettslaks Sterilisering av oppdrettslaks KLV seminar Namsos 07.05.2014 Arne Storset, AquaGen AS AquaGen AS Verdens første moderne avlsprogram for Atlantisk laks Etablert 1971-1974 av Skjærvold og Gjedrem ved Landbrukshøyskolen

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB) Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB) Presentere og diskutere ulike spørsmål og etiske dilemma for økologisk akvakultur Økologisk akvakultur Same prinsipp

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Bjørn Skjævestad Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Med hjelp fra Bente Ruyter, AKVAFORSK Høyere omega 3 innhold Lavere miljøgifter Større volum Lavere og lavere omega 3 innhold Høyere

Detaljer

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Smitteforsøk for å avklare effekten av blodcelleinfeksjon med piscine orthoreovirus (PRV) på laksens robusthet for smoltifisering, oksygenforhold,

Detaljer