Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Transkript

1 Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

2 Presentere og diskutere ulike spørsmål og etiske dilemma for økologisk akvakultur

3 Økologisk akvakultur Same prinsipp som for landbruk: Berekraftige produksjonsmetodar som vernar naturlege miljø og økosystem. Bruk av økologisk fôr, ikkje GMO. Dyr skal kunne leve naturleg liv og sikrast god velferd. Sjukdomar skal førebyggast, men medisinsk behandling av dyr når det er nødvendig Mediedebatt om sertifisering av økologisk sjømat Er det i det heile mogleg å sertifisere akvakulturprodukt som økologisk? Er dagens økologiske akvakultur svært forskjellig fra eller betre med omsyn til fiskevelferd og miljø enn konvensjonell fiskeoppdrett?

4 Miljøverknaden av landbruk

5 Miljøverknaden av landbruk mindre enn av akvakultur?

6

7

8 Prinsipielle spørsmål og dilemma Er fiskeoppdrett I samsvar med øko-sentrisk etikk i økologisk landbruk når ein føreset domestisering av nye artar? Kan oppdrett av vandrande artar, som laksefisk, tilby dyra eit naturleg liv? Stor og alvorleg risiko for miljøveknader, f.eks. genetisk verknad på ville populasjonar og risiko for spreiing av sjukdom og parasittar til villfisk.

9 Prinsipielle spørsmål og dilemma Er fiskeoppdrett I samsvar med øko-sentrisk etikk i økologisk landbruk når ein føreset domestisering av nye artar? Kan oppdrett av vandrande artar, som laksefisk, tilby dyra eit naturleg liv? Stor og alvorleg risiko for miljøverknader, e.g. genetisk verknad på ville populasjonar og risiko for spreiing av sjukdom og parasittar til villfisk. Er det mogleg å utvikle meir robuste produksjonssystem, med f.eks. polykulturar?

10 Regelverk- Spørsmål og dilemma Manglande kunnskap om f.eks. fysiologi, åtferd og andre velferdsbehov til fisken Treng dyrevennlege merdar og miljø som tillet dyra å utøve artspesifikk åtferd i fangenskap Høveleg fôr ved hjelp av: -Villfanga fisk frå trua stammar? -Planteprotein og feitt for kjøtetande artar? -Biprodukt frå kannibalske artar for den same arten?

11 Regelverk- Spørsmål og dilemma Førebygging og behandling av sjukdom og parasittar ved hjelp av - leppefisk mot lakselus økologisk men må sikre velferd til leppefisken også - vaksinering og biverknader (deformitetar, samanveksinger) - GMO-produserte vaksinar ikkje lovleg - avl for sjukdomsresistens ved hjelp av smertefulle smittetestar?

12 Variasjon i regelverk Pigmentering i fiskefôr (gjær, bakteriar, rekeskal) Kunstig lysregulering for å hindre tidleg kjønnsmodning i torsk Harmonisering av regelverk trengst og er nå starta i EU and Europa

13 Framtidige moglegheiter Lovande marknadspotensiale Forvirra forbrukarar økologisk, naturleg og villfisk Forskjellig kvalitet (farge) Høgare betalingsvilje (WTP; 16 kr per kg fillet) for økologisk laks dersom same farge, men lågare WTP dersom bleikare filletar

14 Framtidige moglegheiter Produksjonsvoluma må aukast for å få merksemd blant forbrukarar, koma inn i hovud-distrubusjonskanalane og redusere produksjons- og distribusjonskostnader Omlegging til økologisk fiskeoppdrett lang, kostbar og risikofull prosess for oppdrettarar Trengst meir kunnskap, dokumentasjon av økonomi- og miljøverknader og FoU

15 Konklusjonar Den store variasjonen i og debatten om regelverk, mange ubesvarte spørsmål, manglande kunnskap og forsking på økologisk akvakultur skaper store utfordringar for vidare utvikling og høver til å møte den aukande etterspørselen økologisk sjømat. Meir kunnskap og dokumentert erfaring med økologisk akvakultur og verknadene på akvatisk dyrevelferd, miljø og økonomi trengst. For å kunne utnytte det store marknadspotensialet, så må produksjonsvoluma aukast

16 Takk til Vonne Lund (Veterinærinstituttet) og Jan-Widar Finden (Debio) for verdfulle bidrag i arbeidet Takk for merksemda! Foto: Vidar Vassvik