Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015"

Transkript

1 Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen 2. november Innledning Denne rapporten beskriver genetiske og statistiske analyser av prøver fra rømt oppdrettslaks innsamlet fra Ørstaelva (vassdragsnummer 095.Z) i Møre og Romsdal i perioden , samt analyse av prøver fra oppdrettslokaliteter i regionen. Rapporten gir en vurdering av muligheten for at den rømte laksen stammer fra disse anleggene, basert på DNA-analysene. Undersøkelsen ble initiert av Fiskeridirektoratet på bakgrunn av opplysninger om fangst av rømt laks i Ørstaelva. Materiale og metode Materiale Rømt oppdrettslaks: Prøver av rømt fisk ble samlet inn av lokale fiskere. Den rømte laksen var relativt homogen i størrelse (med enkelte unntak) og ble samlet inn i et begrenset tidsrom, noe som indikerer at individene kunne ha opphav i en større rømmingsepisode. Prøvene ble analysert av Havforskningsinstituttet i Bergen i oktober Totalt ble det fra ulike lokaliteter i Ørstaelva samlet inn prøver fra 88 laks som var antatt å være rømt oppdrettslaks basert på ytre kjennetegn (Figur 1 og Vedlegg 1). For alle innsamlede individ foreligger det registreringer av lengde og vekt (Vedlegg 1). Gjennomsnittsvekt for de rømte laksene var 2850 g, varierende fra 700 g til 6100 g. Skjellprøver ble også tatt av de fleste individene. Prøvene fikk samlenavn: RF, med individ nr: 1-15RF1 til 1-15RF88. Referanseprøvene (baseline) fra anleggene: Prøver av oppdrettslaks ble samlet inn av Fiskeridirektoratet fra de av anleggene i området som hadde fisk av tilsvarende størrelse som de rømte fiskene (Tabell 1). Det ble til sammen tatt 282 prøver av laks fra 6 merder på 3 anlegg, og alle disse prøvene ble gitt en entydig nummerering (Tabell 1). Hver av disse prøvene bestod av ca. 47 fisk. Disse prøvene refereres til som baselineprøvene og representerer mulige opphav til de rømte fiskene.

2 Figur 1 Kart som viser Ørstaelva, og plassering av oppdrettsanlegg hvor det er tatt prøver til analyse Genotyping (analyse av DNA-markører) DNA analyser ble utført i Molekylærbiologisk laboratorium ved Havforskningsinstituttet i Bergen i tidsrommet DNA ble isolert fra skjellprøver eller fettfinner med Qiagen DNeasy isoleringskit, og 17 DNA markører ble analysert for alle individ. Analysene ble utført i henhold til protokollen for sporing av rømt oppdrettslaks ved Havforskningsinstituttet (Glover et al., 2008). Etter DNA-ekstraksjon og analyse av genetiske markører, ble prøver med dårlige/svake resultater kjørt om igjen opptil 3 ganger slik at brukbare data kunne hentes ut av flest mulig prøver. Etter omkjøringer ble alle prøver med akseptable resultater for mindre enn 11 av de 17 markørene forkastet før videre analyse. Noen få prøver ble også forkastet fordi de var forurenset, dvs. det var spor i prøven av DNA fra mer enn ett individ. Analyser viste også at enkelte av de rømte fiskene (RF) var representert med mer enn én prøve. Totalt ble 20 av de 88 rømte fiskene utelukket fra datasettet av ulike årsaker (forurenset prøve, duplisert prøve, dårlig DNA kvalitet, tom skjellkonvolutt) før videre analyser (Vedlegg 1). En rekke statistiske analyser ble gjennomført på datasettet. Disse analysene er forklart i resultatkapittelet. Disse testene kan ikke utelukke at noen eller alle de undersøkte rømlingene i området teoretisk sett kan ha opphav i ett eller flere anlegg utenfor det

3 undersøkte området, eller i de merdene som det ikke ble tatt prøver fra i forbindelse med denne episoden, og som derfor ikke inngår i baseline-materialet. Resultater og diskusjon Genetisk differensiering mellom prøvene (både baselineprøver og RF) Genetisk forskjell mellom individer, og mellom samleprøver av individ, kan undersøkes ved hjelp av flere ulike statistiske teknikker. Et mye benyttet mål på genetisk differensiering mellom samleprøver av individ (for eksempel mellom populasjoner, eller mellom grupper) er FST. FST er et mål for genetisk distanse, jo høyere verdi, jo større distanse og jo større genetisk forskjell mellom prøvene. I dette prøvematerialet var forskjellene mellom merder innenfor anlegg generelt små. De største forskjellene fant vi mellom prøvene fra anlegg 3 (3A og 3 B) og prøvene fra anlegg 1 (1A) og anlegg 2 (2A, 2B og 2C) (Tabell 2). Dette korresponderer godt med at det er oppgitt at fisken i anlegg 1 og 2 er av Mowi-stamme, men fisken i anlegg 3 er av Aquagen-stamme (Tabell 1). Det er likevel en genetisk forskjell mellom fisken i 1A og 2A-2C selv om alle stammer fra samme genetisk linje (Tabell 2). De minste forskjellene ble observert mellom de to prøvene fra anlegg 3, og mellom prøvene fra anlegg 2 (2A-C). Forskjellen mellom den samlede prøven av rømt fisk (RF) og prøven fra anlegg 1 (1A) var den laveste av alle observerte verdier i denne analysen, og også lavere enn verdiene mellom ulike prøver fra merder innen anlegg 2 og 3 (men marginalt lavere enn verdien observert for 3A vs 3B). Analysen av genetisk diversitet i prøvene (Tabell 3) viste at antall alleler (varianter i de genetiske markørene) var noe lavere i anlegg 1 og 2 sammenliknet med anlegg 3. Den genetiske diversiteten i den samlede prøven av rømt fisk var høyere enn i noen av prøvene fra anleggene. Dette indikerer at prøven av rømt fisk kan være sammensatt av individer fra flere rømmingsepisoder. Et strukturdiagram (Figur 2) viser genetisk likhet mellom prøvene basert på individuelle data (i motsetning til gjennomsnitt mellom prøvene som er illustrert ved FST). Hver genetisk gruppe blir angitt med en farge, og tar høyde for at en samlet prøve evt. kan bestå av fisk av forskjellige opphav (både genetisk blanding dvs. krysninger mellom grupper og fysisk blanding).

4 Figur 2 Strukturdiagram som viser hvordan laks fra anlegg, og rømt laks, fordeler seg i tre ulike genetiske grupper. Resultatene fra strukturanalysen støtter i hovedtrekk resultatene fra FST estimatene som er beskrevet over, men gir samtidig mer detaljert informasjon. Prøvene fra anleggene deler seg i tre grupper og i Figur 2 er disse markert med fargene blått, gult og rødt, som representerer tre ulike genetiske grupperinger. Hvert av de tre anleggene framstår som dominert av en av de tre fargene. Vi ser også at ulike prøver fra samme anlegg har samme farge. Gruppen av rømt fisk framkommer i denne analysen som en blanding av flere farger, men er imidlertid sterkt dominert av blått, med enkelte gule individer og noen få røde. Dette er en klar indikasjon på at hovedmengden av den rømte fisken er av samme genetiske gruppe som fisken i anlegg 1, selv om enkelte individer ser ut til å ha en annen genetisk bakgrunn. Simulering av genetisk tilordning (assignment) mellom prøvene Muligheten for å kunne bruke genetiske metoder for å identifisere opphavet til rømt fisk øker med den genetiske forskjellen mellom baselineprøvene. Genetisk tilordning ble simulert mellom de ulike baselineprøvene fra oppdrettsanleggene, for å teste om det var tilstrekkelig genetisk forskjell mellom baselineprøvene til å kunne identifisere de rømte fiskene. Graden av genetisk differensiering mellom baseline-prøvene (målt som FST verdi) og potensialet for genetisk tilordning er tett koblet. I gjennomsnitt var graden av selv-tilordning (self-assignment) mellom baselineprøvene 67,4%. Dette betyr at 190 av 280 individer fra disse 6 baseline prøvene ville blitt riktig identifisert tilbake sin opprinnelige kilde (merd) ved bruk av genetisk informasjon. Dette er for upresist til å bestemme opphavet til rømt fisk basert på denne typen analyse alene. Men, dataene viser imidlertid at feil-tilordning i hovedsak forekom mellom prøvene gruppevis, og innenfor prøvene fra det samme

5 anlegg. Dersom vi ser på tilordning til anlegg oppnådde vi korrekt resultat for 99.6% av fisken. Dette er fordi det er store genetiske forskjeller mellom anleggene (Figur 2 og Tabell 2), og disse forskjellene er store nok til å differensiere rømt fisk fra disse anleggene. Identifisering av den rømte fisken Strukturanalyse er også en form for genetisk tilordning. Strukturanalysene klassifiserer de rømte individene i forhold til et antall valgte kategorier, med en angitt andel av genomet tilhørende hver av kategoriene (Vedlegg 1). I dette tilfellet er det definert tre kategorier. For de fleste fiskene vil en av de tre kategoriene være dominerende, mens enkelte individ framstår som en blanding mellom ulike kategorier. I Figur 2 vil slike individ være karakterisert ved at søylen som representerer individet består av flere farger. Videre identifisering av opphavet til den rømte fisken ble gjennomført ved to metoder. 1) Direkte tilordning til baselineprøvene, og 2) Ekskludering fra baselineprøver på signifikansnivå 0,01 og 0,05. Direkte tilordning plasserer et individ i den baselineprøven som er genetisk mest lik (uansett absolutt grad av likhet). Figur 3 Direkte tilordning av rømte individer til anlegg (blå søyler), antall fisk som ikke kan ekskluderes fra det anlegget ved sannsynlighetsnivå 0.05 (røde søyler) og sannsynlighetsnivå 0.01 (grønne søyler). Direkte tilordning tar ikke med i betraktningen at ikke alle kilder som teoretisk sett kan ha gitt opphav til rømlingene er representert i datamaterialet, dvs. alle individer tilordnes en av baselineprøvene som er representert i datamaterialet selv om de kan ha sitt opphav i en rømming som har skjedd langt unna. Følgelig er det viktig å få et mål for genetisk likhet mellom den rømte fisken og baselineprøvene. Dette oppnår man

6 ved Eksklusjons basert simulering kalkulert for ulike grader av sannsynlighet. Denne metoden ekskluderer hvert individ i tur og orden fra hver av baselineprøvene ut fra sannsynligheten for at et gitt individ tilhører baselineprøven. Som det framgår av Figur 3, ble den rømte fisken i hovedsak tilordnet anlegg 1 (dvs 48 av de 68 rømte individene). Det var også dette anlegget hvor vi fant høyest antall individer som ikke kan ekskluderes. Noen individer ble også tilordnet anlegg to, som også hadde fisk av Mowistamme, mens svært få individ ble tilordnet anlegg 3. Alle grunnlagsdata for tilordning finnes i Vedlegg 1. Analysen i programmet Structure (Figur 2, Vedlegg 1) tilordner også individene til genetiske grupper, som i dette tilfellet samsvarer godt med de tre ulike anleggene. De statistiske metodene og prinsippene bak tilordning i GeneClass og Structure er forskjellige. I Figur 4 har vi sammenstilt tilordningsresultatene fra de to metodene, med tilordning til anlegg. Som det framgår av figuren er det godt samsvar mellom resultatene fra de to metodene: de fleste rømte individene tilordnes anlegg 1, og det er også indikert at relativt få individer stammer fra anlegg som ikke er representert i analysen. Individer som i strukturanalysen har en tilhørighet på mindre enn 0,75 til noen av anleggene (verdien kan variere mellom 0 og 1) er her definert som til å være av ukjent opphav ( unknown ). Tilsvarende er direkte tilordning og individer som ikke kan utelukkes ved signifikansnivå 0,05 benyttet for å beregne antall individer i de ulike kategoriene utfra Genclass-analysen. Figur 4 Direkte* tilordning av individer til de tre anleggene med to ulike metoder, og individer klassifisert til å være av ukjent opphav. Det er godt samsvar mellom metodene. *= Det er viktig å merke seg at resultatene for Geneclass i denne figuren samsvarer ikke med eksklusjon på P=0,05 i Figur 3 fordi i denne figuren er det også tatt høyde for direkte tilordning.

7 Konklusjoner En kombinasjon av DNA analyser og statistiske metoder demonstrerer stor grad av genetisk likhet mellom 48 (71%) av de rømte fiskene og fisken i anlegg 1. De rømte fiskene ble fanget i begrenset tid og rom, var relativt like i størrelse og relativt homogene genetisk. Selv om en del individer var avvikende og nok har sitt opphav i andre kilder (se punktene under), konkluderes det med at merd 1A er det mest sannsynlige opphavet til de fleste rømte fiskene som er analysert her. Det har likevel skjedd en mindre tilleggsrømming fra minst en annen kilde. 48 av 68 analyserte rømt fisk ble direkte tilordnet prøve 1A (Figur 3). Samtidig kunne ikke 47 av disse fiskene utelukkes fra dette anlegget ved signifikansnivå 0,05. Dette gir et tydelig signal på at 1A er den mest sannsynelige kilden til disse fiskene, og er kilden til de fleste rømlingene i denne saken. Av de 20 rømlingene som ikke ble tilordnet 1A, var de fleste (16) tilordnet anlegg 2 (antallet reduseres til 14 ved signifikans 0,05). Dette indikerer en tilleggsrømming fra dette anlegget, evt. et annet anlegg med fisk fra samme stamme (Mowi). Kun 3 av de rømte fiskene ble direkte tilordnet anlegg 3 ved signifikans 0,05 (Figur 4). Dette anlegget har fisk av Aquagen- stamme som er genetisk svært ulik Mowi-stammen. Anlegg 3 kan dermed utelukkes som kilde til nesten samtlige av de rømte fiskene med høy sannsynelighet.

8 Tabell 1. Oversikt over prøvene samlet inn fra anlegg i området i forbindelse med rømmingsepisode Hver prøve består av ca. 47 fisk fra 1 3 merder HI Nummer Prøve Selskap Lokalitet Merd Innsamlet Vekt Smoltleverandør 1 151A 1A Marine Harvest Dato utsatt/levert brønnbåt Rogninnlegg dato Genetisk linje Rognlevarndør Voldnes MHN Ytre Stadal MHN Tveitevåg Mowi 1 152A 2A Marine Harvest Sandvika MHN Dalsfjorden MHN Tveitevåg Mowi 1 152B 2B Marine Harvest Sandvika MHN Rovde MHN Tveitevåg Mowi 1 152C 2C Marine Harvest Sandvika MHN Dalsfjorden MHN Tveitevåg Mowi 1 153A 3A Aqua Farms Vartdal AS Bjørndal Vartdal Fiskeoppdrett Aquagen Aquagen 1 153B 3B Aqua Farms Vartdal AS Bjørndal Vartdal Fiskeoppdrett Aquagen Aquagen Tabell 2. Genetisk relasjon mellom prøvene. Parvise F ST verdier under diagonalen og P verdier over diagonalen. P verdi <0.05 betyr at prøvene er statistisk signifikant forskjellige til hverandre. 1A 2A 2B 2C 3A 3B RF 1A ***** A ***** B ***** C ***** A ***** B ***** RF *****

9 Tabell 3. Oppsummeringsstatistikk for baselineprøvene og for de rømte fiskene (RF). Prøve Antall individer Alleler AR Ho Avvik HWE (0.05) Avvik LD (0.05) 1A ± A ± B ± C ± A ± B ± RF ± Vedlegg 1. Dokumenter fra Fiskeridirektoratet: Se vedlagt elektronisk fil.

10

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015 Rømming 2-201 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 201 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Innledning Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes,

Detaljer

Rømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013

Rømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013 Rømming 1-214 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 213 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A*. * = kontaktperson Havforskningsinstituttet, Postboks

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Genetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, Nordland

Genetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, Nordland Nr. 20 2014 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N www.imr.no Genetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, Nordland Geir Dahle og Terje van der Meeren ISSN 1893-4536 (online) Genetiske studier

Detaljer

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Standard prøvetakning av laks (Salmo salar)

Standard prøvetakning av laks (Salmo salar) Standard prøvetakning av laks (Salmo salar) Fig. 1: Skjellprøver fra; villaks (t.v.) og oppdrettslaks (t.h.). Foto: Torun Hokseggen Fighten er over, laksen ligger på land ved elvebredden, bilde til årets

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks

Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks Ragnar Nortvedt, Kurt Olav Oppedal, Gudmund Bye, Siri Øvretveit, Turid

Detaljer

På vei inn i produksjonsområdene

På vei inn i produksjonsområdene På vei inn i produksjonsområdene Hvor store er produksjonsområdene? Hvor tett ligger lokalitetene i mitt område? Hvordan har produksjonen vært i årene før etablering? Samsvarte påvirkningen fra lakselus

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun

Detaljer

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Postboks 2350 Sluppen Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 7004 TRONDHEIM Vår referanse: 16/8222 Att: Ellen Malen Myren

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Resistance Board Weir prosjektet Etne, januar 2014 Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Øystein Skaala Litt bakgrunn for fella:

Detaljer

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema Fiskeri- og havbruksnæringens

Detaljer

Genbankbasert Kultivering

Genbankbasert Kultivering Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale* Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Rogaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet av

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker NILU: OR 60/2003 NILU: OR 60/2003 REFERANSE: O-2205 DATO: AUGUST 2003 ISBN: 82-425-1490-9 Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker 1 Innhold

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere? Hvorfor betaler oppdretterne for oppfisking av rømt oppdrettslaks? Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Detaljer

laksi ytre Nordfjord januar 1992

laksi ytre Nordfjord januar 1992 Resuitater fra forsøksfiske etter laksi ytre Nordfjord januar 1992»»,:::::2 :,., LarsP.Hansen RoarA. lund...... NORSKINSTITUIT FOR NATURFORSKNING Resuitater fra forsøksfisketter laks i ytre Nordfjord i

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima, Tromsø 27.11.2012 Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 1 Bakgrunn 27.11.2012 Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen

Detaljer

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. NGU Rapport 2011.036 Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

Detaljer

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug

Detaljer

Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse.

Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse. Populasjonsovervåkning av jerv ved hjelp av ikke-invasiv DNA analyse. Bakgrunn Den skandinaviske populasjonen av jerv er i dag gjennom yngleregistreringer estimert til 595 ± 69 SE individer og må ansees

Detaljer

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen FHF seminar Merking og sporing Gardermoen 19.-20.11.2013 1 Sporing av rømt laks tilbake til lokalitet (TRACES) FHF/NFR prosjekt 542022 (2006 2008) Oppfølging «Merkeutvalget» i FiDir (2004) Så på: DNA mikrosatelitter

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no

Detaljer

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Notat Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

H A V F O R S K N I N G S T E M A

H A V F O R S K N I N G S T E M A 2-2005 H A V F O R S K N I N G S T E M A SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet 1 SIMULERTE RØMMINGER AV LAKS en forsøksserie ved Havforskningsinstituttet Et dyr som skal

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 KLV-notat nr 2 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag.2 Metode...3 Resultat.4 Diskusjon.8 Referanser.10 1 Sammendrag

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009

KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 KYSTTORSK OG SKREI I LOFOTEN 2009 Resultater fra DNA-typing av torsk ved bruk av PCR metode Websaknr. 09/12473 Fiskeridirektoratet region Nordland Fiskerikontoret i Svolvær Mai 2009 Erun Thesen Bioingeniør/Inspektør

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer