Stigebein med sukker og fosfat. Hydrogenbinding A T G C T A

Transkript

1 7: ra gen il egenskap igur side 207 osa Sukker Base Base Sukker osa osa Sukker Sukker osa osa Sukker Sukker osa osa Sukker Sukker osa osa Sukker Sukker osa Sigebein med sukker og osa Hydrogenbinding iguren viser DN-molekyle og en dealjegning av o sigerinn. Vi ser sigeormen. Sigen er snodd så den danner en spiral. er allid kople il, og er allid kople il. De er o hydrogenbindinger mellom og og re hydrogenbindinger mellom og.

2 7: ra gen il egenskap igur side 208 riple riple riple re og re baser ugjør en riple. il hver riple hører en besem aminosyre

3 7: ra gen il egenskap igur side 209 elledel Oppgaver Molekyl Oppgaver ellemembran Holder cyoplasmae på plass. Regulerer ransporen inn i og u av cellen Proein av enzymypen Driver de kjemiske prosessene i cellen (soskie). og har konak med naboceller. yoplasma l som yller plassen mellom cellekjernen og cellemembranen. Proein som byggesein Er med og bygger opp celler og vev. Lysosom elledel som inneholder enzymer som bryer ned avallssoer (organiske soer). Kalles også selvmordsdel, ordi enzymene kan brye ned cellen når den ikke ungerer Ribosom lenger. Seer sammen aminosyrer il proein eer oppskri ra arvesoe. Pore i kjernemembran Kjernemembran rveso (DN) Miokondrie Her skjer celleåndingen. ellemembran Miokondriene kalles oe cellens kraverk. ellekjerne Kanalneverk (endoplasmaisk neverk) Kjernemembran E neverk av kanaler som sørger or ransporen i cellen. Beskyer arvesoe og regulerer ransporen u og inn. Kromosom m/ gener Lysosom Endoplasmaisk neverk Ribosomer yoplasma ellekjerne Omaer kjernemembranen og arvesoe (DN). rveso (= DN) Inneholder genene. Syrer al som skjer i cellen.

4 7: ra gen il egenskap igur side 210 en 1 RN Del som ikke koder or proein rveso (DN) en 2 en 3 RN RN Muskelproein Blodproein Enzym Den geneiske koden. Inormasjonen i DN-e blir kopier i orm av RN som kan vandre u av cellekjernen. Dereer sees proeine sammen. RN RN-molekyl

5 7: ra gen il egenskap igur side 211 rvesoes kjemi en oversik Begrep Nirogenbase (eller base) orklaring Ringorme molekyl som har re karbonaomer i ringen og o nirogenaomer. Molekyle reagerer basisk.,,, og Nirogenbasene: = adenin, = ymin, = cyosin, = guanin, = uracil Hydrogenbinding osa Sukkere ribose Sukkere deoksyribose Binding mellom molekyler som inneholder hydrogen. Denne bindingen er ikke så serk som bindingen inni molekyler. osa er e molekyl (e ion) som besår av e osoraom (P) og ire oksygenaomer (O), kjemisk ormel PO Ribose er e ringorme molekyl som har em karbonaomer i ringen. ins i RN. Deoksyribose er bygd som ribose, men deoksyribosen har e oksygenaom mindre. ins i DN. DN DN sår or deoksyribonukleinsyre, ra engelsk deoxyribonucleic acid. Har o sigebein. Omaer lere gener. RN RN sår or ribonukleinsyre, ra engelsk ribonucleic acid. Har e sigebein. Omaer e gen. lere yper, blan anne mrn og RN.

6 7: ra gen il egenskap igur side 212 mrn DN Åpnes Lukkes Nukleoider DN-e blir åpne, og dereer lages de en kopi av DN i orm av mrn. mrn-e kan så vandre u av cellekjernen.

7 KOSMOS 7: ra gen il egenskap igur side 213 DN mrn minosyre Proein 2 om -RN Ribsome leser av mrn 1 Sarriple minosyre 6 mrn -RN Proeinsynesen. Ribosome beveger seg langs mrn-råden og leser av én og én riple. RN med rikig aminosyre eser seg il ribosome og hekes på den orrige aminosyra.

8 7: ra gen il egenskap igur side 214 en (DN-molekyl), her med 52 ripleer mrn med 52 ripleer Proein med 51 aminosyrer PRODK (insulin) DN RN minosyrekjede Proein (insulin) riple 1 (sar) riple 2 riple 3 riple 4 riple 5 riple 1 riple 2 riple 3 riple 4 riple 5 minosyre 1 minosyre 2 minosyre 3 minosyre 4 minosyre 5 riple 51 Sluriple (52) riple 51 Sluriple minosyre 51 il hver proein hører en besem sammensening av ripleer i gene. Proeine i dee ilelle er insulin.

9 7: ra gen il egenskap igur side 216 ra mor ra ar X Y Kromosomene 1 22 ins i alle celler i kroppen som par. X- og Y-kromosomene kommer i en særsilling. igur 10.6

10 7: ra gen il egenskap igur side 217 = Kromosompar 1 = Kromosompar 2 Vanlig celledeling o like daerceller En morcelle Kromosomkopiering Reduksjonsdeling ire ulike daerceller med halver kromosomall iguren viser de o ormene or celledeling i en celle med o kromosompar. Ved vanlig celledeling dannes o daerceller som er ideniske med morcellen. Ved reduksjonsdeling dannes ire daerceller med halver kromosomall.

11 7: ra gen il egenskap igur side 219 Vikige begreper i arvelære I arvelæren, som begynner nedenor, år vi bruk or mange agurykk. De vikigse sår i denne abellen. Begrep llel Haploid Diploid Dominan gen Recessiv gen Homozygo Heerozygo enoype enoype Reduksjonsdeling (kalles også meiose) Vanlig celledeling (kalles også miose) Mendels lover Beskrivelse En genugave (en alernaiv ugave av e gen). ene or svar og gene or hvi pelsarge hos roer er alleler. elle som har e se med enkelvise kromosomer (slik som kjønnsceller, de vil si egg- og sædceller). elle som har e dobbel se med parvise kromosomer (slik som kroppsceller). E gen som kamulerer virkningen av e recessiv (vikende) gen. Skrives med sor boksav (.eks. ). E recessiv (vikende) gen som blir kamuler av e dominan gen, og som bare kommer il urykk sammen med e allel som er lik. Skrives med lien boksav (.eks. a). E individ som har o like alleler av en genugave i cellene (.eks. og aa). E individ som har o ulike alleler av en genugave i cellene (.eks. a). E individs sammensening av gener. Måen genoypen kommer il urykk på i egenskapene hos organismen. Både arv og miljø er med og besemmer enoypen. elledeling der analle kromosomer blir reduser il de halve, slik a de dannes kjønnsceller. elledeling som skjer slik a daercellene år samme ype og samme anall kromosomer som morcellen. regor Mendel ( ) oppdage lovene or nedarving av egenskaper gjennom krysningsorsøk.

12 7: ra gen il egenskap igur side 221 ss Ss s s S s Ss Ss S Ss Ss S SS Ss s ss ss s Ss ss Nedarving av evnen il å rulle unga. o oreldre med genkombinasjonene og vil kun å barn som kan rulle unga.

13 7: ra gen il egenskap igur side 223 Kvinnelig bærer Mann med normal syn X Kjønnsceller (eggceller) X X X X X Kjønnsceller (sædceller) X Y Jene med normal syn X Y u med normal syn Jene som er bærer X Y argeblind gu

14 7: ra gen il egenskap igur side 225 Lie vann Vanligse enoype 1 Seks ulike enoyper, men samme genoype 4 Kraig gjødsling Lie næring Lav emperaur 5 Knoppskying (kloninger) 2 6 Lie lys 3 Disse planene er geneisk ideniske (kloninger), men miljøe gjør a de uvikler seg ulik.

15 7: ra gen il egenskap igur side 229 MILJØE Sress Omsorg rygghe Simulerende miljø Sun koshold Mosjon rilusliv enoypen Disposisjoner or: Psykiske plager Hjerelidelser llergier Ineksjoner Kre Reumaisme obakk Sråling V-sråling Radon Rusmidler Kjemikalier Medikamener Løsemidler Mikroorganismer llergiramkallende soer Hussøv Pollen orurensning Helsa avgjøres av samspille mellom miljøakorer og genene våre (genoypen). Noen miljø akorer år en geneisk disposisjon il å komme il urykk, mens andre miljøakorer år den il å orbli inakiv.

16 7: ra gen il egenskap igur side 233 abrikken har ølgende elemener:. dminisrasjonssener (ledelse) B. Produksjonsoppskri (byggeplan or produk). Kopi av produksjonsoppskrien or bruk i produksjonshallen ellen har: 1. m-rn 2. Ribosom 3. minosyrer D. Produksjonshall 4. ellekjerne E. Indusrirobo 5. DN. Råvarer (byggeelemener) 6. Proein. Samlebånd/produksjonslinje or monering av produk 7. Ribosom som seer sammen aminosyrer il proein H. erdig produk 8. yoplasma

17 7: ra gen il egenskap igur side 234

18 7: ra gen il egenskap igur side 236 h H Ø h H ø h H ø h H Ø S s